TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås"

Transkript

1 TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

2 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger: - Lang forhistorie med engbasert jordbruk med husdyr - Kjølig klima som har bevart organisk materiale i jorda Naturgitte utfordringer: - Sterkt varierende kvalitet på opphavsmaterialet som påvirker jordas surhetsgrad og næringstilstand (brunjord/podsol mv.) - Skrinn matjord, tett undergrunn, krevende topografi, kaldt klima Menneskeskapte trusler: - Tunge maskiner jordpakking: Varige skader i undergrunnen - Intensiv jordarbeiding, særlig om høsten: Økt erosjonsrisiko - Nedbygging av den mest fruktbare jorda: Vanskelig å erstatte - Ensidige driftsformer: Nedgang i jordas moldinnhold 2

3 Hva mener vi med god jordfruktbarhet? Fri for fysiske veksthindringer (tette sjikt osv.) Rik på plantenæring (N P K Ca Mg S + mikrostoff) Uten toksiske stoff (tungmetaller osv.) Kjemisk bufret ved et passende ph-nivå Tilstrekkelig med plantetilgjengelig vann Biologisk aktiv (nedbryting, sjukdomskontroll mv.) Aerobe forhold (forhindrer skadelige gasser mv.) Resistent mot ytre påkjenninger (erosjon mv.) 3

4 Hva betyr moldinnholdet i jorda? Fordeler ved å ha et høyt innhold: Forsyner planteernæring Øker kationombyttingskapasitet Immobiliserer toksiske kjemikalier Gir bedre grynstruktur og laglighet Øker vannlagringsevne og luftveksling Reduserer trekkraftsbehovet ved jordarbeiding Øker jordstabilitet og infiltrasjon (mindre erosjon) Øker absorpsjon av solstråling (raskere oppvarming) Utgjør et sluk for atmosfærisk CO 2 (C-binding) Ulemper ved å ha et høyt moldinnhold: Nedsetter bæreevnen på noen jordarter Fører til kladding på veltefjølen under pløying 4

5 Eksempel på betydningen av moldinnhold for lagring av plantetilgjengelig vann og aggregatstabilitet Virkningen på tilgjengelighet er spesielt stor på leirjord Aggregatstabiliteten øker opp til ca. 6% moldnnhold (Etter Riley 1983) 5

6 Hva betyr økning i plantetilgjengelig vannmengde for plantene? (målinger på lettleire i dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll) Tilgjengelig vann % Moldinnhold % Forskjellen i vann% mellom 3 og 5% mold utgjør ca. 6 vol% vann I et 25 cm matjordsjikt betyr dette at jorda kan forsyne plantene med 15 mm mer vann Dekker plantebehovet for transpirasjon i ca dager og utsetter behovet for vanning (etter Riley & Eltun 1996) 6

7 Jordas moldinnhold endrer seg over tid Overgang til åker Tilbake til eng Lettomsettelig - halveringstid 0,5-2 år Langsomt omsettelig - halveringstid år Stabilt humus - halveringstid ca 800 år Åpenåkerarealet i SØ Norge har økt betydelig siden 1950 (etter Breland 1992) 7

8 Endringer i karbon ved ulik andeler korn og eng i omløpet (fra et langvarig forsøk på leirjord på Ås) Moldet økte i omløp med 2/3 eng + husdyrgj., stabil uten husdyrgjødsel Moldet gikk noe ned med 1/3 eng, i litt mindre grad med husdyrgjødsel Moldet gikk ned i et rent kornomløp, selv når halmen ble pløyd ned (etter Uhlen 1991) 8

9 Nedgangen i jordas moldinnhold ved Kise f.gård , og målinger i ulike distrikt på Østlandet : Nedgangen pr.år jfr.nivå ved start: Balansepnkt ved ~3% Konklusjon: Moldinnholdet går fortsatt ned i norsk åkerjord, mest på jord med høyt innhold ved start. Det kan likevel ta mange år for å nå et kritisk lavt nivå. (etter Riley & Bakkegard 2006) 9

10 Effekt av pløying på jordas moldinnhold og jordtetthet: 4-8 cm 4-8 cm Pløyd Upløyd 4-8 c m 4-8 c m Pløyd Harvet Direktesådd cm cm c m c m cm cm c m c m Moldinnhold (%) 1 1,2 1,4 1,6 Jordtetthet (kg/liter) Moldinnhold (%) 1,0 1,2 1,4 1,6 Jordtetthet (kg/l) Morenejordsfelt målt etter 28 år Leirjordsfelt målt etter 21 år Redusert jordarbeiding øker mold i det øvre jordsjiktet, og reduserer det i dypere sjikt. For jordtetthet skjer det motsatte. I hele matjordsjiktet blir det samme totale mengde. Redusert jordarbeiding øker aggregatstabiliteten betydelig. Reduserer erosjon! Grunn vårpløying gir høyere stabilitet enn høstpløying Morenejord: målt e. 32 år: Ulike jordarter: målt e. 3 år (Etter Riley 2014, Seehusen mfl og upublisert) 10

11 Moldendringer i dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll: 5,0 Mold % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 Minst nedgang i eng med husdyr Størst nedgang i pløyd åker uten eng og husdyr Referanse åker (0% eng, høstpløyd) Optimalisert åker (75% fangvekst, vårharvet) Økologisk åker (25% gr.gjødsel, vårpløyd) Konvensjonell husdyr (50% eng) Økologisk husdyr (50% eng) Økologisk husdyr (75% eng) 2, Høstpløyd åker uten eng har grovest jordstruktur og lavest stabilitet (Etter Riley mfl 2008, og upubliserte resultat fra 2016) 11

12 Moldendringer i langvarig forsøk med mineralgjødsel/husdyrgjødsel 1,2 Økning i moldinnhold (%) 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Møystad-forsøket: Startår 1922 Bruk av husdyrgjødsel øker moldinnholdet og det gjør også bruk av mineralgjødsel 0, Lite ettervirkning av mineralgjødsel på avlingene Ettervirkning av husdyrgjødsel varer lenge Uten bruk av gjødsel siden 1922 Tidligere bruk av mineralgjødsel Tidligere bruk av 2 tonn HDG Tidligere bruk av 4 tonn HDG Tidligere bruk av 6 tonn HDG Fortsatt bruk av mineralgjødsel Avlingsøkning i prosent av ugjødslet kontroll Ettervirkninger etter bruk av husdyrgjødsel fram til 2003 på Møystad Tørrstoffavling , kg pr. dekar og år (Etter Riley mfl 2008, og upubliserte resultat fra 2016 ) 12

13 Effekten av ulike tiltak for å endre moldinnholdet: Resultat fra et dansk 30-årig forsøk på jord med ulik moldinnhold Moldrik lettleire Moldfattig sand Helbrakk, uten gjødsel Bare radvekster (s.bete, potet mv.) Ensidig korn, halmen fjernet Allsidig omløp, uten husdyrgjødsel Kløvereng/rotvekster i 3:1 forhold Ensidig korn, halmen nedpløyd Allsidig omløp, med husdyrgjødsel -2-1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 Nedgang eller økning i mold% etter 30 år Alle tiltak gav nedgang på moldrik jord men økte moldinnholdet på moldfattig jord Minst gunstig var helbrakking av jorda, radvekster og ensidig korn uten halmnedmolding Mest gunstig var bruk av et allsidig omløp med husdyrgjødsel, og korn med nedmolding (Etter Christensen 1990) 13

14 Kort varighet av organiske tilførsler? Mengde kloakkslam gjenfunnet i jorda over tid: Mengde som gjenstår: etter 5 år: 60% eter 10 år: 35% etter 15 år: 20% etter 25 år: 7%* *lik resultatet av Uhlen (1991) for halm-derivert karbon i jord Konklusjon: Best å bruke lite om gangen, men relativt ofte?? (Etter Ekeberg 2000) 14

15 Konklusjoner: Moldinnholdet i norsk åkerjord viser fortsatt nedgang over tid, spesielt i områder med et høyt startnivå Den mest effektive måten å øke nivået på er å ha eng i omløpet (selv om dette ofte er upraktisk/ulønnsomt) Organiske tilsetninger er kostbare, de har kortsiktig effekt og er ofte ikke tilgjengelig på riktig sted Redusert jordarbeiding fører trolig ikke til økt karbonlagring, med det gir mer mold ved overflaten (og dette øker jordas stabilitet og reduserer erosjonsrisikoen) 15

BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad

BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad 29.11.2016 Hva betyr moldinnholdet i jorda? Fordeler ved å ha et høyt innhold: Forsyner planteernæring Øker kationombyttingskapasitet

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Mold i jord. Skjer det noe med jordas moldinnhold og i så fall hva betyr det? Innledning. Hva skjer med jordas moldinnhold?

Mold i jord. Skjer det noe med jordas moldinnhold og i så fall hva betyr det? Innledning. Hva skjer med jordas moldinnhold? Mold i jord Skjer det noe med jordas moldinnhold og i så fall hva betyr det? Hugh Riley, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise, 35 Nes på Hedmark hugh.riley@planteforsk.no Innledning Få ord

Detaljer

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll 112 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll 1988-2003 Hugh Riley 1), Ragnar Eltun 2), Audun Korsæth

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Oppsummering jordmøtet 29.nov 2016

Oppsummering jordmøtet 29.nov 2016 Oppsummering jordmøtet 29.nov 2016 Det var godt oppmøte på NLR Viken sitt fagmøte om jord på Gjennestad Gartnerskole, 29.nov. 2016. Hugh Riley fra Nibio, har lang fartstid med forskning innen jord og andre

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO

Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO Hva skal jeg snakke om? Langvarig grasmark hva og hvor?

Detaljer

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» «Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

KARBONLAGRING I JORD

KARBONLAGRING I JORD KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass

Detaljer

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år 20 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra 1998 2004, sammenlignet med tidligere år Hugh Riley 1), Svein Selnes 1) & Per Ove Lindemark

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Jordarbeidingsstrategier

Jordarbeidingsstrategier Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University

Detaljer

Levende Matjord Matjorda en levende organisme

Levende Matjord Matjorda en levende organisme Matjorda en levende organisme Kompetansesamling 25. mars 2015 Fylkesmannen i Vestfold Det er beregnet at omlag 95 % av den maten vi spiser kommer direkte eller indirekte fra matjorda. Matjorda må ha en

Detaljer

Dyrkingssystem. Foto: Audun Korsæth

Dyrkingssystem. Foto: Audun Korsæth Dyrkingssystem Småruteforsøk er gode verktøy når en skal forklare hva som skjer om en endrer en eller faktorer, for å finne forskjellen for eksempel mellom ulike sorter og gjødseltrinn. Planteproduksjonen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009 Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår

Detaljer

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

FOKUS PÅ FOSFOR. Om fosfor i jord og vann Gjødsling og jordarbeiding

FOKUS PÅ FOSFOR. Om fosfor i jord og vann Gjødsling og jordarbeiding FOKUS PÅ FOSFOR Om fosfor i jord og vann Gjødsling og jordarbeiding Fosfor og algevekst Det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann er fosfor. Begrensning av fosforavrenning fra landbruket er

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL

Detaljer

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT Eksempler fra matproduksjonen i landbruket Arne Grønlund MATPRODUKSJONEN I LANDBRUKET SÅRBAR MOT ATOMHENDELSER Produksjonen

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Steinmel i et agroøkologisk perspektiv Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Introduksjon Salg av kunstgjødsel Planteernæring og jorda Steinmel som gjødsel Forsøksresultater Muligheter

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Redusert jordarbeiding og jordpakking i

Redusert jordarbeiding og jordpakking i Redusert jordarbeiding og jordpakking i Till Seehusen (Bioforsk) korndyrking under norske forhold Bakgrunn: Økende kostnader på innsatsfaktorer og ønske om å øke avlingene fører til et behov for effektivisering

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Adam O Toole / Bioforsk FOKUS 7 (1) Bruk av biokull til jordforbedring og karbonlagring Adam O Toole Bioforsk Jord og Miljø

Detaljer

Levende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen

Levende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november 2015. Alexandra Hotell, Loen Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk Det er beregnet at omlag 95 % av den maten

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Erstatte? Økt fosfortap? 1 Slam i jordbruket Slam brukes først og fremst som jordforbedringsmiddel i korndistriktene

Detaljer

Levende Matjord Matjorda en del av oss alle

Levende Matjord Matjorda en del av oss alle Matjorda en del av oss alle Biologisk mangfold seminar 1. september OIKOS Litteraturhuset, Oslo Du og jeg en del av Livsveven LIVSVEVEN Hvordan ser vi på matjorda? Mekanisk Organisk HVA ER VI EGENTLIG?

Detaljer

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært

Detaljer

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide

Detaljer

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord?

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? Grøntfaglig konferanse Planlegging og utføring av vedlikehold, Fagforbundet,Oslo, 22.mars 2012 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning NILF-rapport 2010-2 utarbeidet av NILF og Bioforsk Asbjørn Veidal Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning SLF - Fagsamling

Detaljer

Vanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen

Vanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen Vanning i bær Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst Hugh Riley Bioforsk Lars Møller Gartnerirådgivningen 17.03.2011 Dan H. Christensen 1 Bakgrunn FBØ har i 2010 hatt et liten prosjekt

Detaljer

Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise: Resultater sammenlignet med tidligere år

Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise: Resultater sammenlignet med tidligere år 26 Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise: Resultater 2005-2009 sammenlignet med tidligere år Hugh Riley Bioforsk Øst Apelsvoll hugh.riley@bioforsk.no Innledning I Norge ligger i dag 45-50

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer