Korn - Sorter. Kinakålsorter detaljert utprøving til lagring

Transkript

1 1 Kinakålsorter detaljert utprøving til lagring Dyrkningsteknikk Fem aktuelle kinakål-lagersorter ble prøvd i forsøk i Lier og Sylling; Kiseki, Bazuko, Suzuko og Pacifico. Bilko ble brukt som referansesort. Utgangspunktet for sortsprøvingen var å finne sorter med bedre lagringsevner og farge enn Bilko. Etter årets forsøk ser det ut som Kiseki og Suzuko er to sorter som utfyller hverandre godt på lagerholdet. Det er planlagt at forsøkene skal gjennomføres en sesong til. Forsøkene er finansiert av frøpenger fra norske kinakåldyrkere. Feltvert lierforsøket: Gilhus gård, Lier Plantedato: 4/8 Høstedato: Jordart: Silt og Feltvert syllingforsøket: Holsfjord Produkter Plantedato: 2/8 Høstedato: Jordart: Sandig morene og Bakgrunn for sortsforsøket: Kinakålprodusenter i Lierområdet har i samarbeid med frøfirmaer og NLR Viken i flere år prøvd ut nytt aktuelt sortsmateriale for å imøtegå varemottagernes ønsker om bl. annet bedre fargekvalitet på norsk lagerkinakål. Flere av sortene har lagret tålig bra og fargen har holdt seg ut lagerperioden. Noen har tatt i bruk de nye sortene i større målestokk, men Bilko utgjør fortsatt en god andel av kinakålen på langtidslager. Dette kan være grunnen til at Bama tidligere meddelte at de ikke ønsker norsk kinakål etter uke 4, da til fordel for importert kinakål. Tidligere hadde norske dyrkere levering frem til uke 7. Målet er å ta tilbake disse ukene gjennom nytt sortsvalg til lager. Forsøkene ble gjennomført likt hos to produsenter med forskjellige vekstforhold. Forsøket plantet 4.aug. på Linnesvollen i Lier har siltig jord og litt varmere klima enn forsøket plantet 2.aug. i Sylling med mer sandig morenejord. Begge forsøkene ble behandlet som åkeren for øvrig av feltvert. Fra planting skiller Kiseki seg ut som en litt slengete plante i starten, men senere og nærmere høsting skiller den seg ut positivt ved at den er sterk mot sykdomsangrep og ser strøken ut på feltet. Ved høsting av forsøkene i første halvdel av oktober ble alle hodene høstet og satt på lager uavhengig av størrelse. Ved lageruttak den 25.januar 2018 ser man at dette slo hardt ut på vrakprosenten hos de seneste sortene på grunn av stor andel understørrelse. Se tabell 1.

2 2 Resultater Registrerte sortsegenskaper, Sylling- og Lierforsøket (t.h.) Suzuko Pacifico Kiseki Bilko Bazuko Styrke mot råteangrep på lager Styrke mot brune karstrenger Styrke mot gråskimmel Utvendig farge etter puss Innvendig farge Ribbestørrelse 1-9, 9=små ribber Smak Jamnhet Tetthet Plantevekst 1-9 Dekking 1-9 Hodestr 1-9 1,0 5,0 9,0 1,0 5,0 9,0 Diagram 1. Registrerte sortegenskaper for alle 5 sortene i syllingforsøket (t.v.) og lierforsøket (t.h.). Gradert fra 1-9, der 9 er gunstigst. I begge forsøkene, spesielt i Sylling burde Bazuko og spesielt Kiseki stått lenger på feltet mtp hodevekt og tetthet, men det ble valgt å høste pga fare for frost.

3 3 Bilde 1: Lierforsøkets fem sorter ved lageruttak. Farge-, fylling og størrelsesforskjeller er tydelige. I syllingforsøket var sortene noe mindre i størrelse og fylling. Tabell 1: Andelen vrak av totalavling pr rute (også for små hoder ble høstet og lagt på lager). Andelen ble registrert ved uttak fra KA-lageret i Lier den Vekstdøgn for Bazuko og Kiseki burde vært lenger i begge felt. Vrak; lav vekt Vrak; råte Vrak; brune Vekstdøgn karstrenger Fra 2/8 Fra 4/8 Sylling Lier Sylling Lier Sylling Lier Sylling Lier Bilko 20 % 30 % 7 % 0 % 7 % 2 % Pacifico 42 % 23 % 0 % 3 % 0 % 2 % Suzuko 42 % 20 % 0 % 6 % 0 % 0 % Bazuko 58 % 33 % 10 % 5 % 2 % 2 % Kiseki 64 % 18 % 2 % 4 % 0 % 0 % 72 70

4 4 Vrak pga lav vekt var spesielt fremtredende for Bazuko og Kiseki. Disse sortene burde stått lenger på feltet i begge forsøkene, men de ble høstet for tidlig pga fare for frost. Bazuko ble ved en feiltagelse høstet for tidlig i Lier. Bilde 2: NLR Viken arrangerte lagervandring for kinakålprodusentene, frøfirmaene og Bamarepresentanter. Vrakprosenten er høy først og fremsttidligheten til de forskjellige sortene fordeler seg litt ulikt når man sammenligner forsøkene. Generelt for begge forsøkene kan man si at Bilko og Pacifiko er de tidligste sortene blant disse fem. Suzuko er i mellomsjiktet. Bazuko ligger i mellom Suzuko og Kiseki, mens Kiseki er den seneste sorten. Fra tidligste til seneste sort skiller det 8 dager i disse forsøkene, men dersom det ikke hadde kommet frost burde Kiseki og Bazuko stått opp imot en uke lenger. I praksis skiller det da 15 vekstdøgn fra tidligste til seneste av disse fem sortene på høsten. Diskusjon og konklusjon En generell regel er at fysiologisk alder ved høsting er avgjørende for holdbarheten uavhengig av sortsvalg. Et hode som høstes sent i modningsfasen lagrer som oftest dårligere enn et yngre hode. I år ble det meste høstet som fysiologisk ungt materiale pga fare for frost, noe som har gitt god lagring, men mye utsortering pga understørrelse. Ved lageruttak var det kun små forskjeller i utvendig farge etter pussing og det var generelt lite råteangrep blant sortene, men Suzuko var sorten som kom best ut - spesielt i Lierforsøket der den var akkurat passe moden ved høsting. Den hadde imidlertid noe gråskimmelangrep, men ikke mye. Kiseki er ganske

5 5 lik Suzuko, men får vanligvis litt større hode, litt grøvre ribber og opp imot en uke lengre veksttid. Bazuko er en langstrakt sort som scorer dårlig på spesielt indre farge og fylling i år. Bazukos innvendige farge er noe bedre enn brodersorten Bilko som har desidert dårligst innvendig farge blant sortene. Bazuko og Bilko er også de sortene som scorer dårligst på generelt råteangrep i år. Sortene er prøvd til lagring i flere år og lagerevnen ser ut til å variere fra år til år. Fysiologisk alder ved høsting og temperatur og vær i høsteperioden spiller inn på lagerresultatet. Det anbefales derfor å fordele lagerholdet på flere sorter med ulik veksttid. Etter årets forsøk ser det ut som Kiseki og Suzuko er to sorter som utfyller hverandre godt på lagerholdet.

6 6 "Bedre matjord" utprøving av nye strategier for effektiv bedring av jordhelse og heving av humusinnhold i matjord Utbalansering av næringstoffer etter Albrechts jordanalyser, etablering av mellomvekster og vintergrønne fangvekster og overflatekompostering av disse er metoder for å effektivt heve moldinnhold i jord. Dette prøves nå i storskala demoforsøk hos Anders Hørthe i Sylling, blant andre i NLR Vikens region. Bedre matjord er et flerårig prosjekt finansiert av utrednings og tilretteleggingsmidler (UT-midler) fra Fylkesmannen i Buskerud. Overflatekompostering er et tiltak for å bedre blant annet mikroliv og moldprosent/humusinnhold i matjorda. Dette er et forholdsvis nytt og lite utprøvd tiltak både i Norge, ellers i Europa og i verden for øvrig. I det siste har dette blitt mye omtalt på ulike kurs om jordhelse som et effektivt tiltak spesielt for å heve humusinnhold i jord. Dette er da et aktuelt tiltak siden en økende andel av våre jordbruksarealer har svært lavt humusinnhold, noe som viser seg å være en av de store avlingsbegrensende faktorene i moderne landbruk. Overflatekompostering er en del av en større tankegang for bedre jordhelse populært kalt 5-trinns metoden. I denne metoden inngår flere tiltak, bl. annet: Næringsstoffutbalansering på grunnlag av Albrechts jordanalyse for å sikre optimal næringstilgang for både plantevekst og jordorganismer. Grønt plantedekke (mellomvekst og vintergrønn fangvekst) året rundt med stort artsmangfold. Hensikten er blant annet å pumpe organisk materiale ned i jorda, samt stimulere til et stort artsmangfold også blant jordorganismene. Plantevitalisering av mellomvekster med kompost-te, melkesyreferment eller andre tiltrengte næringsstoffer etter analyse for å øke tilføringen av roteksudater til jordsmonnet en jordlivs- og humusbyggende prosess. Selve overflatekomposteringen blir gjort ved innfresing av en mellomvekst i de 2-3 øverste cm i jordlaget. I denne operasjonen sprøytes samtidig ca 20l/daa melkesyreferment rett foran fresen slik at dette blir blandet godt sammen med jorda og bladmassen. Se bilde 1-7. Dette kan gjentas med ca en ukes mellomrom og litt dypere i runde to for å sikre at plantekulturen ikke gjenetablerer seg. Melkesyrefermentet skal vri jordprosessene til å bli reduktive i stedet for oksidative for å sikre innbygging og lagring av organisk materiale i stedet for nedbryting/forbrenning og omdanning til CO2. Utprøvinger og registreringer av avling og jordparametere fortsetter i 2018 og I 2018 blir det fokus på plantevitalisering i tillegg til tilpassing av mellomvekster og videre finpussing på overflatekomposteringen. På de påfølgende sidene omtales flere av "Bedre matjordprosjektet".

7 7 Bilde 1-7 ovenfor. Overflatekompostering av mellomvekst med vertikalfres med L-kniver. Melkesyreferment tilføres gjennom dyser påmontert fres fra 1000l palletank på frontlaster. Fresedybde er typisk 2-3 cm første gang og litt dypere ca 1 uke senere. Hensikten er å lage en luftig blanding av bladmasse, jord og ferment som komposteres på jordoverflaten, men samtidig passe på å frese tilstrekkelig dypt slik at av plantekulturen ikke overlever.

8 8 "Bedre matjord" biokull i selleri og squash I et demoforsøk hos Ihla samdrift i Lier ble 2 kubikk biokull pr daa prøvd i konvensjonell dyrking av knollselleri og squash. Avlingsrespons ble registrert. Tilføringen av en så stor mengde biokull ser ut til å ha gitt avlingsøkning i begge kulturene, men dette var kun et demoforsøk uten muligheter for å si noe sikkert om virkningen. Forsøket er en del av prosjektet "Bedre matjord" finansiert av Fylkesmannen i Buskerud (UT-midler). Feltvert: Ihla samdrift, Lier Høstedato squash: Gjødsling: Normalgjødsling til Høstedato hver kultur. selleri: 12/8- Jordart 17/9 squash: 4/10 Jordart knollselleri: Siltig finsand Siltig lettleire Biokull er et forkullet organisk materiale som lages ved pyrolyse (varmebehandling med begrenset lufttilgang). Pyrolysen gjør karbonet mer motstandsdyktig mot nedbrytning. Etter behandlingen blir det derfor i liten grad omdannet og frigitt til luft som CO2. I landbruket kan biokullet fungere som et jordforbedrende middel med antatte effekter som; forbedret struktur, mindre næringsavrenning og erosjon, mindre avrenning av plantevernmidler og økt vannhusholdning. I disse forsøkene ble biokullet prøvd ut i 10x10 meters rute i knollselleri og i squash hos Ihla samdrift i Lier. Det ble spredd ut 2 kubikk/daa før planting for hånd og rakt utover med jernrive. Rett ved siden av ble det målt ut 10x10m kontrollrute uten biokull. Begge rutene og jordene for øvrig ble spadd med spademaskin før planting og gjødslet/sprøytet på konvensjonelt vis som resten av åkeren gjennom sesongen. Underveis i sesongen ble det imidlertid lagt merke til dårligere vekst i området der kontrollruta i knollselleri var anlagt. Dette gjenspeiles i avlingsresultatet for knollselleri og må anses som en feilkilde. Resultater Tabell 1. Resultater fra ulike måleparametere i biokullutprøvingen. Knollselleri Squash m/biokull u/biokull m/biokull u/biokull Mengde biokull tilført før planting 2m 3 /daa - 2m 3 /daa - Nitrat i jord 12.juli 2,5 kg/daa 1,0 kg/daa 5 kg/daa 5 kg/daa Aggregatstabilitet 0,6-2 mm 16,34 17,71 5,98 3,14 Aggregatstabilitet 2-6 mm 4,86 4,43 7,29 3,68 Aggreg.størrelsesfordeling 0,6-6mm 7 % 7 % 45 % 61 % Avling (kg/daa) 3676 kg 3029 kg 5462 kg 5184 kg

9 BIOKULLUTPRØVING (2T/DAA) I GRØNNSAKSDYRKING m/biokull KNOLLSELLERIAVLING (KG/DAA) u/biokull SQUASHAVLING (KG/DAA) Figur 1. Avlingsresponsen ved tilføring av 2 kubikk biokull/daa i knollselleri og squash. Dette er ikke et forsøk, men en demonstrasjonsutprøving uten gjentak. I knollselleriforsøket var kontrollbehandlingen (u/biokull) uheldig plassert over en leirkul. Dette er noe av årsaken til avlingsforskjellen mellom behandlingene. Squashforsøket er høstet 37 ganger fra 12.aug til 17 sept avlingen ble veid hver gang. 9 Aggregatstørrelsesfordeling er en parameter som f.eks forteller noe om kvaliteten til et såbed. Mye grov klump eller for mye findelt materiale er ikke gunstig. Minimum 50 % av aggregatene bør være i området 0,5-5 mm. I knollselleriforsøket ser vi at det er lav andel (7%) i dette området. I dette tilfellet er det ingen forskjell mellom behandlingen, men det er behov for jordforbedrende tiltak. I squash er det forskjell i negativ favør for arealet som har fått biokull. Dette skyldes antagelig mer måleusikkerhet enn effekt av behandling. Aggregatstabilitet sier noe om hvor utsatt jorda er for blant annet erosjon og pakking. Aggregatstabiliteten er øker med økt moldinnhold opptil 6%. I disse biokullforsøkene er det ikke store forskjeller mellom behandlingene, men i squashforsøket ser det ut til at biokullet har økt aggregatstabiliteten noe. Det er størst økning i aggregatstørrelsesområdet 2-6 mm. Nitratutviklingen viser ingen betydelige forskjeller. I knollselleriforsøket er nitrattallet høyest på arealet med biokull sammenlignet med arealet der det ikke er tilført biokull. Dette er motsatt av hva man kan forvente ettersom biokull skal hindre utvasking ved å binde til seg nitratet. Konklusjon Denne utprøvingen er gjort kun med et enkelt forsøksoppsett uten gjentak. Man kan derfor ikke si noe sikkert om effekten av biokull, men siden man ser positive resultater på avling i både knollselleri og i squash kan man kanskje si at biokull øker avlingen noe. Mengden som er brukt, 2 kubikk/daa, er imidlertid svært høy og er brukt for å fremprovosere en effekt. Det er usikkert om man oppnår samme effekt ved mengder som egner seg mer i praktisk dyrking. Biokullinnblanding i kompost som skal spres er mest aktuelle tilføringsmetode.

10 10 "Bedre matjord" oppal av planter med vermikompost og biostimulanter Det er trygt å bruke 1/3 vermikompost i pluggplanter, men gjødslinga bør korrigeres noe i forhold til bruk av rein torv. Dette var tydeligst der det samtidig var brukt Biovin. Forsøket er en del av prosjektet Bedre Matjord, finansiert av UT-midler fra Fylkesmannen i Buskerud. Feltvert: Ihla Samdrift, Lier Sådato: 9/3 Torv: Kalka, mikro, noe leire Gjødsling: Kristalon Indigo og Planta: 3/5 Pl/beh.: 12 *160 pl. Resistim, lt 1,6-1,7 Det er ønskelig å redusere bruken av torv i hagebruket, dette kan blant annet gjøres med kompost. Vi ønsket også å prøve noen biostimulanter. Begge deler kan påvirke plantenes utvikling og vekst positivt og bidra til at plantene blir sterkere mot skadegjørere. Målet vårt var kompakte, friske planter av knollselleri til videre dyrking på friland. Dyrkeren bestemte vanning og gjødsling. Før utplanting er plantene gjødsla godt opp gjennom vanningsvannet. Produktene og tilføringsmetode var diskutert med leverandørene. Beh. Hva Hvordan 1 Torv 2 Torv, 33% Vermi Vermi = meitemark-kompost fra Lindum. Deklarasjon ph 7,7, lt 90, 100 l torv, 50 l Vermi 3 Torv, 33% Vermi, Biovin 4 Torv, Biovin 5 Torv, Biovin, Acadian generelt næringsrik Biovin = fermentert druerest, inneholder mikroorganismer, sopp, auxin, org. næring mm. Svart pulver. Acadian = tangekstrakt, inneholder polysakkarider, fettsyrer, vitaminer, fytohormoner og mineralnæring. Flytende. 3 kg Biovin/m3 vekstmedium 2-3 ml Acadian/l vann (3,5 ml 28/3 og 21/4, 2 ml 3/5) Ledetall og ph ble målt i pressvann minimum 4 timer etter vanning, som er normal praksis. Vi telte spirer, ugrasspirer, undersøkte plantene visuelt og veide brettene før planting. Utplanting skjedde uten gjentak. En registrering ble gjort ute 2/6 ved å telle blader, måle lengde og se på røttene, også uten jord. 11/10 ble 2 like store ruter (ca 50 knoller) i hver behandling høsta.

11 11 Beh. 28/3 21/4 3/5 Uspirte Seint spirte ph 1 Torv 6,8 6,7 5, Torv, 33% Vermi 7,1 7,0 6, Torv, 33% Vermi, 7,0 7,1 6,5 4 5 Biovin 4 Torv, Biovin 6,8 6, Torv, Biovin, Acadian 6,3 5, lt 1 Torv 0,6 0,7 1,2 2 Torv, 33% Vermi 0,9 1,0 0,8 3 Torv, 33% Vermi, 1,0 0,9 0,5 Biovin 4 Torv, Biovin 1,0 0,3 5 Torv, Biovin, Acadian 1,7 0,3 Det var 2-5 ugras per 12 brett (1920 plugger) med Vermi. Ingen i andre brett. 21/4 (bilde) var planter i rein torv fine, men var litt mindre grønne enn andre og hadde ikke de største røttene. Vermi + Biovin så veldig bra ut over og under

12 12 jorda. Vermi + Biovin hadde noe mer rotvolum enn kontrollen og Vermi aleine. Antall spirer var også høyest i denne, selv om forskjellene er små, se tabellen over. Biovin aleine og Vermi aleine var ganske like i utseendet, de var grønne og fine, og Biovin best av de to. Biovin + Acadian hadde litt kortere planter og var ikke så grønne, men røttene var ikke vesentlig dårligere. Tabellen over viser at ledetallet var høyere i Biovin + Acadian enn i andre. Vi reduserte derfor dosen med Acadian ved siste påføring og det gikk ned. Bilde. Når vi vaska av jorda 21/4, var det lettere å se etter forskjeller i rotvolum og -vekst Siste sjekk av plantene i veksthuset 2/5-3/5 viste at alle plantene var litt lengre enn ønsket, dette på grunn av noe utsatt planting. Røttene på kontrollen var hvite og fine, men de lå litt mer langs kantene i pluggen enn der det var brukt Vermi. Plantene var generelt fine å se til. Vermi aleine og Biovin aleine ga tilsynelatende noe mindre røtter enn Vermi + Biovin, som hadde bra med røtter i en større del av pluggen. Den kombinasjonen ga også blader med mørk grønnfarge. Det var små forskjeller på lengden av plantene, men Vermi aleine hadde marginalt kortere planter. Pluggene som hadde fått Biovin, og var uten Vermi, hadde nå mindre jord enn andre plugger. De brettene veide også mindre. Det kunne se ut til at Biovin hadde gjort at litt av jorda hadde blitt brukt opp. Samtidig målte vi mye lavere ledetall i Biovinbehandlede brett. Tabellen over viser lt 0,3. På dette tidspunktet viste kontrollen lt 1,2 i pressvannet og det var mye høyere enn selv Vermi ga. Det ser ut til at bruk av Vermi har gitt stabilt ledetall gjennom oppalet, og ligger midt mellom kontrollen og Biovinbehandling ved siste avlesing. ph er også mer stabilt med Vermi og faller minst gjennom oppalet. Også Biovin ser ut til å ha noe stabiliserende virkning på ph. Kontrollen derimot viste et fall på over én ph-enhet mot slutten, ned til ph 5,5 som er i laveste laget. Målingene viser at torv aleine bufrer dårlig og viser en økning i ledetall etter den/de siste gjødslingene gjennom vanningsbommen, mens organisk materiale, slik som vermikompost er, bufrer bedre. Kontrollen ute på felt 2/6 viste ingen synlige forskjeller på røtter, og det var minimale forskjeller i planteveksten over bakken. Alle plantene hadde kommet godt i gang under fiberduken. Det var ikke sjukdom eller annet som skilte de

13 13 ulike behandlingene fra hverandre. Veiing ved høsting viste ingen forskjeller, noe vi heller ikke hadde forventa, med 5 måneder lang vekstsesong ute. Gjennomsnittlig knollvekt (uvaska) lå på 1,12 kg.