Økologisk dyrking av grønnsaker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økologisk dyrking av grønnsaker"

Transkript

1 Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn

2 Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har vi et grønnsaksmiljø, men produksjonen drives konvensjonelt. Det har vært liten interesse bland til konvensjonelle grønnsaksdyrkerne, fram til nå, til å legge om til økologisk. I Aust-Agder vil det sannsynligvis bli satt i gang et prosjekt i kommunene Grimstad og Arendal, Økoløft. Vårt prosjekt vil være et bra bidrag for å oppnå målene her. Vårt prosjekt går primært ut på å få i gang produksjon av økologiske grønnsaker. Prosjektmål Legge grunnlaget for å få i gang økologisk grønnsaksdyrking i Aust-Agder. Tidsrom Dette vil bli gjennomført i Organisering Prosjektansvarlig er Aust-Agder Forsøksring. Prosjektleder er Astrid Gissinger. Prosjektgruppa består av Astrid Gissinger, Oddbjørn Bakke og Inger Slogedal. Astrid Gissinger er ringleder innen Hagebruk i Aust-Agder Forsøksring. Inger Slågedal er økologisk ringleder i Forsøksringen Agder. Hun vil bli brukt når vi søker kompetanse på økologisk dyrkning, generelt. Ellers vil vi søke kunnskap, der den er å finne. Gjennomføring Dyrkerne i prosjektet, Hanne og Jan Oddbjørn Bakke, var interessert i å starte opp med økologisk produksjon. De dyrket rødbeter, purre, hodekål, selleri til industriproduksjon samt, samt korn konvensjonelt. De har lagt om noen skifter med eng, som da har fått karensår i For å øke kompetansen på dyrking av økologiske grønnsaker, har vi gjennomført et storskala forsøk. Dette feltet ble anlagt på konvensjonell jord heime hos dyrkeren, som i 2008 var 1. karensår. Vi har sådd gulrøtter og rødbeter på feltet. Vi har sett på ugrasarbeid, dekking mot insekter, sorter, utprøving av maskiner, såtetthet, såtid m.m. Dyrkeren har fått en tett oppfølging av forsøksringen. Feltet ble høstpløyd. Den 28. april ble det kjørt på 3 tonn grisegjødsel og harvet. Den 8. mai ble det igjen harvet og bedfreset. Vi gjennomførte da falsk såbedd. Første såtid var 24. mai. Det ble sådd 3 ulike gulrotsorter: Amsterdamse Bak 2-Sweetheart, Amsterdamse Bak 2- ABK og Mokum F1. Alle sorter ble sådd i to ulike tettheter. Det ble også sådd rødbeter: Sort: Bolero. Like før oppspiring ble det gjennomført termisk bekjemping. Denne var vellykket og bekjempet det ugraset som hadde spirt. Det ble satt opp gule limfeller, i starten av juni da gulrota spirte, for å ha kontroll på når gulrotflua kom. Den 7. juni ble det sådd gulrot igjen, samme opplegg som ved første såtid. I midten av juni var det fangst av gulrotflua og hele feltet ble dekket. Det ble brukt både fiberduk og insektsnett. Som sagt gjennomførte vi falsk såbedd og termisk bekjemping før oppspiring. Dette fungerte bra, og førte til at gulrota fikk Limfelle i feltet et lite overtak på ugraset. Det viste seg at feltet hadde en stor frøbank, med et bredt spekter av ugrasarter. Det ble brukt hjulhakke i starten og etter hvert også traktormontert radrenske utstyr. I såraden ble det luket for hand. Det var uhyre viktig å luke

3 Div grønnsakshage Div grønnsakshage Div grønnsakshage ugraset på et tidlig stadium, hvis man var 2 dager eller mer for seint ute, var handlukinga mye mer tidkrevende å gjennomføre. Vi erfarte også at det var best å handluke før man kjørte det traktormonterte radrenskeutstyret. Det var nødvendig å gå overfeltet jevnlig med 7-14 dagers mellomrom. (Dette er avhengig av klimaforhold og frøbank). Men det er viktig å ta en titt under duken hver uke, i varmt fuktig vær, vokser ugraset fort! Den 28. og 29. august ble feltet høstet. Feltkart: Dekking: Insektsnett 50 meter lang, resten av raden fiberduk Insektsnett 50 meter lang, resten av raden fiberduk Insektsnett Såtid: 1. såtid 1 såtid 2. såtid Resultater: Ugrasreinhold: Det ble gjennomført falsk såbedd og termisk bekjemping før oppspiring. Dette fungerte bra, og førte til at gulrota fikk et lite overtak på ugraset. Det viste seg at feltet hadde en stor frøbank, med et bredt spekter av ugrasarter. Det ble brukt hjulhakke i starten og etter hvert også traktormontert radrenske utstyr. I såraden ble det luket jevnlig for hand. Det var uhyre viktig å luke ugraset på et tidlig stadium, hvis man var 2 dager eller mer for seint ute, var handlukinga mye mer tidkrevende å gjennomføre. Vi erfarte også at det var best å handluke før man kjørte det traktormonterte radrenskeutstyret. Det var nødvendig å gå overfeltet jevnlig med 7-14 dagers mellomrom. Dette er avhengig av klimaforhold og frøbank. Men det er viktig å ta en titt under duken jevnlig, i varmt fuktig vær, vokser ugraset fort! Konklusjonen på ugrasreinholdet var at det fungerte greit, men at vi kunne gjort ugrasreinholdet, men ennå kortere intervaller og at det er lurt å gjøre det på en fast dag i uka, slik at det ikke blir utsatt (med vær forbehold). Rødbetene fikk samme ugrasbehandling som gulrøttene, til samme tid. Men de konkurrerte mye bedre med ugraset, noe som gjorde særlig handlukinga mye mindre tidkrevende. Feltvert med utstyret vi lånte fra Bioforsk til å utføre termisk bekjemping før spiring av gulrota, såtid 2. juni

4 Dekking: Det ble dekket med fiberduk og insektsnett. Begge duktyper fungerte bra. Men insektsnettet var enklere å håndtere og ikke fullt så stor ugrasveks, dette tyder på at temperaturen holdt seg lavere under insektsnettet enn duken. Duken hadde også en bedre kvalitet, så den revna ikke slik som fiberduken gjorde. Insektsnettet var også enklere å håndtere når den ble blaut. Dekket fungerte bra om insektsangrep, bortsett fra at vi fikk angrep av jordfly. Det var like mye angrep midt under duken som på kanten, så det tyder på at den ikke har kommet til etter at duken ble lagt på. Angrepet var likt under begge duktyper. Noe som tyder på at det allerede var jordfly på feltet, eller at duken ble lagt på for seint. Duken ble tatt av hver gang under insektsnettet det ble utført ugrasreinhold. Det finnes mange forskjellige typer insektsnett på markedet, og det hadde vært interessant å sett på flere forskjellige typer.

5 Sorter gulrot: Det ble prøvd ut tre ulike gulrotsorter i feltet. Alle tre var ok sorter, men de fungerte ikke optimalt til formålet som var å få små, spiseklare gulrøtter. Så det må sees videre for å finne en mer optimal sort. ABK: Var små og slanke, og de som lignet mest på en knaskerot. Hadde best smak. Mokum: Var ganske lange, men brede. Swetheart: Var lange og for tykke, og ingen typisk knaskerot. Det var ingen ulikheter med tanke på såtid på sortene. Når det gjelder såtetthet, så ble alle sortene tyngre ved ikke så tett såing, og ABK og Mokum ble kortere når de ble sådd tett, mens lengdeveksten til Sweetheard ikke ble merkbart påvirket. Fra høyre sortene: Sweethart, ABK og Mokum Såtid: Det ble sådd med ca 14 dagers mellomrom, men høstet samtidlig. Røttene var like lange fra begge såtider, ved høsting. Men sein såtid hadde ikke lagt like mye som røttene som var sådd tidligere. Graset på røttene som var sådd seinest var noe friskere enn det som ble sådd tidligst. : Rødbetene trivdes bra i det økologiske feltet og sorten Bolero fungerte bra. Eneste problem var noe jordfly angrep. Rødbetene konkurrerte bedre mot ugraset enn gulrota, noe som gjorde ugraskampen en del enklere. Deltakelse på markdag: Oddbjørn Bakke og Astrid Gissinger deltok på markdag i Vestfold den 29. mai. Der var temaet mekanisk ugrasarbeid. Og det ble demonsterte ulike maskiner for å bekjempe ugraset mekanisk.

6 Konklusjon: Gulrøtter; Her er ugras bekjempingen hovedutfordringen når man skal dyrker økologiske gulrøtter. Det opplegget vi har gjennomført her, fungerer bra, men det er viktig å være tidlig nok ute når man setter inn innsatsen. Man bør nok videreutvikle bekjempingenstiltakene, slik at man det blir mindre bruk for manuall ugrasluking. Det er nødvendig å dekke, men den må legges på tidlig, både med tanke på gulrotflue og jordfly. Siden duken må av og på hver gang det skal bekjempe ugraset er insektsnett det beste alternativet, siden den tåler mest. Det fines ulike innsektsnett på markedet og vi prøve ut kun en type. Vi hadde ikke problemer med sopp på feltet. Vi prøvde ut tre ulike gulrotsorter, ingen av sortene var optimal for formålet, så her bør det prøves ut mer. Det er kun nødvendig med ulike såtider, hvis man skal høste over lang tid. Skal man lykkes med dyrking av knaskerøtter bør det såes tett, men det bør prøves ut mer, for å få optimal tetthet på plantene. er en forholdsvis grei vekst å dyrke økologisk. Men det må dekkes med duk tidligere enn midten av juni, hvis det er fare for jordfly angrep. Vi hadde ikke utprøving av gjødsel i dette forsøket, men så at det ble litt lite gjødsel på deler av feltet. Så det er behov for å utvide kunnskapen om optimal gjødsling

7 Økologisk gulrotfelt Feltvert: Oddbjørn Bakke Sorter Hovedsorter (tidlig) Namdal (seint) Tidlig Skreening av sorter ca 7 meter rad Hovedsort Blanding Blandet Ble harvet opp (/natalje Fiberduk Natalje Naopli Natalje Napoli 10 meter Seint: Nominator Natalje Trifon Negovia Negovia Natalje Nominator Triflon Såtid Såing 1. såtid: 19. april Såing 2. såtid: 27. mai Gjødsling Såtid 2 og med sorten Natalja Uten Marihøne (5N)

8 o uten overgjødsling o overgjødsling marihøne (3N) Beinmjøl (5N) o uten overgjødsling o overgjødsling benmjøl (3N) Kontroll 2. Marihøne 5 Kg N 3. Marihøne 5 kg, N, overgjødsling 3 kg N 4. Beinmjøl 5 kg N 5. Beinmjøl 5 kg N, overgjødsling 3 kg N 1. gjødsling: 19. mai 2. gjødsling: 24. juli Dekke Såtid 1 Klimaduk og fiberduk Kun fiberduk Kun klimaduk Tok av dette og dekka med insektsnett 27. mai. Konklusjon: Det var ikke så stor forskjell om man dekket med fiberduk eller klimafolie. Men stor forskjell på om det var enkeltdekke eller dobbeldekke. Under dobbeldekke var røttene ca 14 dager tidligere. Så om ønskelig kan man ha en såtid og dekke med et eller to lag, slik at man for to ulike høstetider. Vi hadde en kald vår, men med mye sol, så 2010 har vi virkelig hatt igjen for å dekke gulrøttene. Såtid 2 Alt dekkes med insektsnett Feller Setter opp limfeller for å ha litt kontroll på når gulrotflua svermer. Konklusjon: Det har vært lite gulrotflue i år, men har funnet noen få fluer på fella. Sette opp feller for jordfly. Ble satt på 4. juli. Og det kom på jordfly med en gang og sverminga varte ut juni og til slutten av juli. Dette var første året vi prøve ut disse fellene Konklusjon fellene fungert fint, men vi kunne satt de opp enda tidligere. Ugras strategi Vi er sådd på bed og med to rader mellom trakorhjula. Fra 2008 har vi god erfaring med termiske bekjempelse før gulerota spirer på bed. Dette ble ikke gjennomført på første såtid og det ført til en arbeidsom ugrasluking etter spiringa av gulrota. På 2. såtid ble det gjennomført falsk såbedd og termisk bekjempelse før spiringa av gulrota, med god virking.det er sjølsagt viktig å få gjennomført termisk bekjempelse på rett tidspunkt, og det ble gjort. Når gulrota ble større ble det brukt hjulhakke, seinere traktormontert utstyr og gulrota ble da hyppet, slik at den nå står på drill. Denne ugrasstrategien har fungert fint.

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte

Detaljer

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Rotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett

Detaljer

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying

Detaljer

i forkant av vekstsesongen

i forkant av vekstsesongen Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA

Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA Dekking med duk og nett i gulrot Torgeir Tajet, GA-FA Hvorfor dekke gulrot? Suger/ tege Rasker, jevner oppspiring Redusere fare for tilslemming/ skorpedanning Redusere fare for vinderosjon/ slitasje av

Detaljer

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et

Detaljer

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode 2004-2008 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon

Detaljer

Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker Ugras i gulrot NLR Viken v/ Torgeir Tajet Hønsehirse-Echinochloa crus-galli Åkerkanter slåmaskin/ beitepusser Grasugras Kveke Fokus Ultra best, Agil god Tunrapp

Detaljer

Tuppråte. Ragnhild Nærstad og Vinh Hong Le

Tuppråte. Ragnhild Nærstad og Vinh Hong Le Tuppråte Ragnhild Nærstad og Vinh Hong Le Samarbeidspartnere i prosjektet Hovedprosjekt finansiert av Statens landbruksforvaltning Bioforsk Plantehelse leder prosjektet. Prosjektleder er Ragnhild Nærstad.

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

TEMA Nr 4 februar 2015

TEMA Nr 4 februar 2015 TEMA Nr 4 februar 2015 Økologisk gulrotproduksjon agronomi og økonomi Kirsty McKinnon, Matthias Koesling, Martha Ebbesvik, Bioforsk, Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgivning Viken Økologisk gulrot er etterspurt

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt

Detaljer

AKTIVITET: SFO DYRKING OG RE-DYRKING

AKTIVITET: SFO DYRKING OG RE-DYRKING AKTIVITET: SFO DYRKING OG RE-DYRKING Det er lett å bli fascinert av å se noe vokse og gro, bare ut ifra et lite frø. Her er to aktiviteter som gir barna en bedre forståelse for hvor maten kommer fra og

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Tidsbruk dyrking: ca 2 timer Tidsbruk re-dyrking: ca 45 minutter

Tidsbruk dyrking: ca 2 timer Tidsbruk re-dyrking: ca 45 minutter SF O T: AK T IV IT E DYRKING OG RE-DYRKING Det er lett å bli fascinert av å se noe vokse og gro, bare ut ifra et lite frø. Her er to aktiviteter som gir barna en bedre forståelse for hvor maten kommer

Detaljer

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016 Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Nøkkelfaktorer Gode frø er viktig Jord til oppal Karsetest Gjødsel Pluggstørrelse Lys og temperatur Vanning

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling

Detaljer

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker

Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker Forebyggende uhgrasregulering følg med i morgen! Hovedregel at rotugraset må være borte før man har grønnsaker

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke

Detaljer

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 120 2016 Per J. Møllerhagen NIBIO Apelsvoll TITTEL/TITLE Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Referat fra kompetanseoverføringsdag

Referat fra kompetanseoverføringsdag Referat fra kompetanseoverføringsdag 24.08.2010 Fagkoordinator arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske til konvensjonelle rådgivere 24.08.2010. Dagen ble støttet med midler fra Økologisk

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

Gulrøtter Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Gulrøtter Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Gulrøtter Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Målet Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Jordbearbeiding Drill eller flat bed? Ugras før såing Såing Ugras etter såing Gulrotflue

Detaljer

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR») Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte

Detaljer

Økologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder. Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker

Økologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder. Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker Økologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker Oversikt ü Historie ü Tekniske forutsetninger ü Dyrkingsmedium/jord ü Gjødsel ü Oppal

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Gulrot. Biologi. Jord. Gjødsling

Gulrot. Biologi. Jord. Gjødsling Gulrot Gulrot hører til skjermplantefamilien, sammen med persille, selleri, pastinakk, fennikel, dill og karve. Økologisk produsert gulrot er en suksesshistorie for økologisk produksjon og omsetting. Av

Detaljer

Nytt om korn, frø og grovfôr

Nytt om korn, frø og grovfôr Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

Reetablering etter vinterskader

Reetablering etter vinterskader Gresskurset 2013, Lykia Links, Tyrkia Reetablering etter vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Bakgrunn Store vinterskader vanlig i Skandinavia Stor økonomisk betydning Reetablering

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Dyrkningveiledning krydder i veksthus

Dyrkningveiledning krydder i veksthus Dyrkningveiledning krydder i veksthus Helårsproduksjon i veksthus av økologisk krydder i potter er en ung produksjon i Norge. Per i dag er det 17 mål med økologisk krydderproduksjon i Norge. Produksjon

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

Fjorårets jordbærsesong

Fjorårets jordbærsesong Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Produksjonsøkonomi Poteter og grønnsaker på friland. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Produksjonsøkonomi Poteter og grønnsaker på friland. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Produksjonsøkonomi Poteter og grønnsaker på friland Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Omsetning og markedet Målet med å dyrke økologisk Kostnadsforskjell øko konvensjonell Hovedfaktorer

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster VOL 4 - NR. 3 - FEBRUAR 2018 Etablering av våroljevekster En rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster; jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til

Detaljer

REKO-ring for økologiske grønnsaker

REKO-ring for økologiske grønnsaker Page 1 of 6 Dette innholdet er hentet fra www.agropub.no Mari Sandsund har 70 lykkelige og supertamme høner som flytter rundt i de «grønne enger». Foto: Anita Land REKO-ring for økologiske grønnsaker Publisert:

Detaljer

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling

Detaljer

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

«Økologiske bringebær»

«Økologiske bringebær» Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Arktisk potet og grønnsaker

Arktisk potet og grønnsaker Arktisk potet og grønnsaker FMLA - Arktisk landbrukskonferanse Tromsø 23.-24. september 2014 Kristin Sørensen, rådgiver, Tromspotet AS Silsand, 69 breddegrad. (Nordkapp 71 breddegrad) Tromspotet AS og

Detaljer

Rask reetablering etter vinterskade

Rask reetablering etter vinterskade Rask reetablering etter vinterskade NGF Anleggseminar 20.november 2009 Agnar Kvalbein, Bioforsk Norwegian Turfgrass Research Group Disposisjon Utfordringer ved reetablering Ferdigplen noen observasjoner

Detaljer

Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, 27. 29. april 2008

Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, 27. 29. april 2008 Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, 27. 29. april 2008 Tema: Ugraskontroll i grønnsaksvekster uten bruk av kjemiske hjelpemidler Deltakere: Tor H. Viken, Stjørdal & omegn, Ellen Olberg,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Vokser kornet forskjellig når det får ulik gjødsling? Klasse: 1. - 4. Skole: Tverlandet (leirfjord, Nordland) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 22.04.2009 Side

Detaljer