Økologisk dyrking av grønnsaker
|
|
- Tor Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn
2 Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har vi et grønnsaksmiljø, men produksjonen drives konvensjonelt. Det har vært liten interesse bland til konvensjonelle grønnsaksdyrkerne, fram til nå, til å legge om til økologisk. I Aust-Agder vil det sannsynligvis bli satt i gang et prosjekt i kommunene Grimstad og Arendal, Økoløft. Vårt prosjekt vil være et bra bidrag for å oppnå målene her. Vårt prosjekt går primært ut på å få i gang produksjon av økologiske grønnsaker. Prosjektmål Legge grunnlaget for å få i gang økologisk grønnsaksdyrking i Aust-Agder. Tidsrom Dette vil bli gjennomført i Organisering Prosjektansvarlig er Aust-Agder Forsøksring. Prosjektleder er Astrid Gissinger. Prosjektgruppa består av Astrid Gissinger, Oddbjørn Bakke og Inger Slogedal. Astrid Gissinger er ringleder innen Hagebruk i Aust-Agder Forsøksring. Inger Slågedal er økologisk ringleder i Forsøksringen Agder. Hun vil bli brukt når vi søker kompetanse på økologisk dyrkning, generelt. Ellers vil vi søke kunnskap, der den er å finne. Gjennomføring Dyrkerne i prosjektet, Hanne og Jan Oddbjørn Bakke, var interessert i å starte opp med økologisk produksjon. De dyrket rødbeter, purre, hodekål, selleri til industriproduksjon samt, samt korn konvensjonelt. De har lagt om noen skifter med eng, som da har fått karensår i For å øke kompetansen på dyrking av økologiske grønnsaker, har vi gjennomført et storskala forsøk. Dette feltet ble anlagt på konvensjonell jord heime hos dyrkeren, som i 2008 var 1. karensår. Vi har sådd gulrøtter og rødbeter på feltet. Vi har sett på ugrasarbeid, dekking mot insekter, sorter, utprøving av maskiner, såtetthet, såtid m.m. Dyrkeren har fått en tett oppfølging av forsøksringen. Feltet ble høstpløyd. Den 28. april ble det kjørt på 3 tonn grisegjødsel og harvet. Den 8. mai ble det igjen harvet og bedfreset. Vi gjennomførte da falsk såbedd. Første såtid var 24. mai. Det ble sådd 3 ulike gulrotsorter: Amsterdamse Bak 2-Sweetheart, Amsterdamse Bak 2- ABK og Mokum F1. Alle sorter ble sådd i to ulike tettheter. Det ble også sådd rødbeter: Sort: Bolero. Like før oppspiring ble det gjennomført termisk bekjemping. Denne var vellykket og bekjempet det ugraset som hadde spirt. Det ble satt opp gule limfeller, i starten av juni da gulrota spirte, for å ha kontroll på når gulrotflua kom. Den 7. juni ble det sådd gulrot igjen, samme opplegg som ved første såtid. I midten av juni var det fangst av gulrotflua og hele feltet ble dekket. Det ble brukt både fiberduk og insektsnett. Som sagt gjennomførte vi falsk såbedd og termisk bekjemping før oppspiring. Dette fungerte bra, og førte til at gulrota fikk Limfelle i feltet et lite overtak på ugraset. Det viste seg at feltet hadde en stor frøbank, med et bredt spekter av ugrasarter. Det ble brukt hjulhakke i starten og etter hvert også traktormontert radrenske utstyr. I såraden ble det luket for hand. Det var uhyre viktig å luke
3 Div grønnsakshage Div grønnsakshage Div grønnsakshage ugraset på et tidlig stadium, hvis man var 2 dager eller mer for seint ute, var handlukinga mye mer tidkrevende å gjennomføre. Vi erfarte også at det var best å handluke før man kjørte det traktormonterte radrenskeutstyret. Det var nødvendig å gå overfeltet jevnlig med 7-14 dagers mellomrom. (Dette er avhengig av klimaforhold og frøbank). Men det er viktig å ta en titt under duken hver uke, i varmt fuktig vær, vokser ugraset fort! Den 28. og 29. august ble feltet høstet. Feltkart: Dekking: Insektsnett 50 meter lang, resten av raden fiberduk Insektsnett 50 meter lang, resten av raden fiberduk Insektsnett Såtid: 1. såtid 1 såtid 2. såtid Resultater: Ugrasreinhold: Det ble gjennomført falsk såbedd og termisk bekjemping før oppspiring. Dette fungerte bra, og førte til at gulrota fikk et lite overtak på ugraset. Det viste seg at feltet hadde en stor frøbank, med et bredt spekter av ugrasarter. Det ble brukt hjulhakke i starten og etter hvert også traktormontert radrenske utstyr. I såraden ble det luket jevnlig for hand. Det var uhyre viktig å luke ugraset på et tidlig stadium, hvis man var 2 dager eller mer for seint ute, var handlukinga mye mer tidkrevende å gjennomføre. Vi erfarte også at det var best å handluke før man kjørte det traktormonterte radrenskeutstyret. Det var nødvendig å gå overfeltet jevnlig med 7-14 dagers mellomrom. Dette er avhengig av klimaforhold og frøbank. Men det er viktig å ta en titt under duken jevnlig, i varmt fuktig vær, vokser ugraset fort! Konklusjonen på ugrasreinholdet var at det fungerte greit, men at vi kunne gjort ugrasreinholdet, men ennå kortere intervaller og at det er lurt å gjøre det på en fast dag i uka, slik at det ikke blir utsatt (med vær forbehold). Rødbetene fikk samme ugrasbehandling som gulrøttene, til samme tid. Men de konkurrerte mye bedre med ugraset, noe som gjorde særlig handlukinga mye mindre tidkrevende. Feltvert med utstyret vi lånte fra Bioforsk til å utføre termisk bekjemping før spiring av gulrota, såtid 2. juni
4 Dekking: Det ble dekket med fiberduk og insektsnett. Begge duktyper fungerte bra. Men insektsnettet var enklere å håndtere og ikke fullt så stor ugrasveks, dette tyder på at temperaturen holdt seg lavere under insektsnettet enn duken. Duken hadde også en bedre kvalitet, så den revna ikke slik som fiberduken gjorde. Insektsnettet var også enklere å håndtere når den ble blaut. Dekket fungerte bra om insektsangrep, bortsett fra at vi fikk angrep av jordfly. Det var like mye angrep midt under duken som på kanten, så det tyder på at den ikke har kommet til etter at duken ble lagt på. Angrepet var likt under begge duktyper. Noe som tyder på at det allerede var jordfly på feltet, eller at duken ble lagt på for seint. Duken ble tatt av hver gang under insektsnettet det ble utført ugrasreinhold. Det finnes mange forskjellige typer insektsnett på markedet, og det hadde vært interessant å sett på flere forskjellige typer.
5 Sorter gulrot: Det ble prøvd ut tre ulike gulrotsorter i feltet. Alle tre var ok sorter, men de fungerte ikke optimalt til formålet som var å få små, spiseklare gulrøtter. Så det må sees videre for å finne en mer optimal sort. ABK: Var små og slanke, og de som lignet mest på en knaskerot. Hadde best smak. Mokum: Var ganske lange, men brede. Swetheart: Var lange og for tykke, og ingen typisk knaskerot. Det var ingen ulikheter med tanke på såtid på sortene. Når det gjelder såtetthet, så ble alle sortene tyngre ved ikke så tett såing, og ABK og Mokum ble kortere når de ble sådd tett, mens lengdeveksten til Sweetheard ikke ble merkbart påvirket. Fra høyre sortene: Sweethart, ABK og Mokum Såtid: Det ble sådd med ca 14 dagers mellomrom, men høstet samtidlig. Røttene var like lange fra begge såtider, ved høsting. Men sein såtid hadde ikke lagt like mye som røttene som var sådd tidligere. Graset på røttene som var sådd seinest var noe friskere enn det som ble sådd tidligst. : Rødbetene trivdes bra i det økologiske feltet og sorten Bolero fungerte bra. Eneste problem var noe jordfly angrep. Rødbetene konkurrerte bedre mot ugraset enn gulrota, noe som gjorde ugraskampen en del enklere. Deltakelse på markdag: Oddbjørn Bakke og Astrid Gissinger deltok på markdag i Vestfold den 29. mai. Der var temaet mekanisk ugrasarbeid. Og det ble demonsterte ulike maskiner for å bekjempe ugraset mekanisk.
6 Konklusjon: Gulrøtter; Her er ugras bekjempingen hovedutfordringen når man skal dyrker økologiske gulrøtter. Det opplegget vi har gjennomført her, fungerer bra, men det er viktig å være tidlig nok ute når man setter inn innsatsen. Man bør nok videreutvikle bekjempingenstiltakene, slik at man det blir mindre bruk for manuall ugrasluking. Det er nødvendig å dekke, men den må legges på tidlig, både med tanke på gulrotflue og jordfly. Siden duken må av og på hver gang det skal bekjempe ugraset er insektsnett det beste alternativet, siden den tåler mest. Det fines ulike innsektsnett på markedet og vi prøve ut kun en type. Vi hadde ikke problemer med sopp på feltet. Vi prøvde ut tre ulike gulrotsorter, ingen av sortene var optimal for formålet, så her bør det prøves ut mer. Det er kun nødvendig med ulike såtider, hvis man skal høste over lang tid. Skal man lykkes med dyrking av knaskerøtter bør det såes tett, men det bør prøves ut mer, for å få optimal tetthet på plantene. er en forholdsvis grei vekst å dyrke økologisk. Men det må dekkes med duk tidligere enn midten av juni, hvis det er fare for jordfly angrep. Vi hadde ikke utprøving av gjødsel i dette forsøket, men så at det ble litt lite gjødsel på deler av feltet. Så det er behov for å utvide kunnskapen om optimal gjødsling
7 Økologisk gulrotfelt Feltvert: Oddbjørn Bakke Sorter Hovedsorter (tidlig) Namdal (seint) Tidlig Skreening av sorter ca 7 meter rad Hovedsort Blanding Blandet Ble harvet opp (/natalje Fiberduk Natalje Naopli Natalje Napoli 10 meter Seint: Nominator Natalje Trifon Negovia Negovia Natalje Nominator Triflon Såtid Såing 1. såtid: 19. april Såing 2. såtid: 27. mai Gjødsling Såtid 2 og med sorten Natalja Uten Marihøne (5N)
8 o uten overgjødsling o overgjødsling marihøne (3N) Beinmjøl (5N) o uten overgjødsling o overgjødsling benmjøl (3N) Kontroll 2. Marihøne 5 Kg N 3. Marihøne 5 kg, N, overgjødsling 3 kg N 4. Beinmjøl 5 kg N 5. Beinmjøl 5 kg N, overgjødsling 3 kg N 1. gjødsling: 19. mai 2. gjødsling: 24. juli Dekke Såtid 1 Klimaduk og fiberduk Kun fiberduk Kun klimaduk Tok av dette og dekka med insektsnett 27. mai. Konklusjon: Det var ikke så stor forskjell om man dekket med fiberduk eller klimafolie. Men stor forskjell på om det var enkeltdekke eller dobbeldekke. Under dobbeldekke var røttene ca 14 dager tidligere. Så om ønskelig kan man ha en såtid og dekke med et eller to lag, slik at man for to ulike høstetider. Vi hadde en kald vår, men med mye sol, så 2010 har vi virkelig hatt igjen for å dekke gulrøttene. Såtid 2 Alt dekkes med insektsnett Feller Setter opp limfeller for å ha litt kontroll på når gulrotflua svermer. Konklusjon: Det har vært lite gulrotflue i år, men har funnet noen få fluer på fella. Sette opp feller for jordfly. Ble satt på 4. juli. Og det kom på jordfly med en gang og sverminga varte ut juni og til slutten av juli. Dette var første året vi prøve ut disse fellene Konklusjon fellene fungert fint, men vi kunne satt de opp enda tidligere. Ugras strategi Vi er sådd på bed og med to rader mellom trakorhjula. Fra 2008 har vi god erfaring med termiske bekjempelse før gulerota spirer på bed. Dette ble ikke gjennomført på første såtid og det ført til en arbeidsom ugrasluking etter spiringa av gulrota. På 2. såtid ble det gjennomført falsk såbedd og termisk bekjempelse før spiringa av gulrota, med god virking.det er sjølsagt viktig å få gjennomført termisk bekjempelse på rett tidspunkt, og det ble gjort. Når gulrota ble større ble det brukt hjulhakke, seinere traktormontert utstyr og gulrota ble da hyppet, slik at den nå står på drill. Denne ugrasstrategien har fungert fint.
Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Ugras strategi Kløver etter dårlig pløying (håpløst) Ugrasstrategi Ugras bekjempes best FØR det dyrkes grønnsaker => vekstskifte
DetaljerRotvekster Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Rotvekster Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Mikronæring (Bor) Jordbearbeiding Ugrasstrategi Falskt såbed Såing Ugras bekjempelse Insektnett
DetaljerFalsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking
Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking Målet Jordbearbeiding Kun i lagelig jord, særlig tidlig i sesongen => Grunn grubbing 1-2 dager før pløying
Detaljeri forkant av vekstsesongen
Tiltak for å bedre P ugrassituasjonen i forkant av vekstsesongen Thomas Holz Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon Vestfold Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Vestfold er Foregangsfylke for økologisk
DetaljerKontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
DetaljerGode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.
Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?
DetaljerGrønnsaker klare til høsting før sommerferien?
Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerØkogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking
Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerDekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA
Dekking med duk og nett i gulrot Torgeir Tajet, GA-FA Hvorfor dekke gulrot? Suger/ tege Rasker, jevner oppspiring Redusere fare for tilslemming/ skorpedanning Redusere fare for vinderosjon/ slitasje av
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerProsjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013
Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden
DetaljerFagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk
Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk Årets fagtur for rådgiverne i grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving gikk til Smøla. Rådgiver i Landbruk NordVest, Olav Inge Edvardsen, la opp et
DetaljerGulrot og kålrot med riktig kvalitet
- et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode 2004-2008 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier
DetaljerTiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerUgrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad
Ugrasforsøk 2011 Jordbær Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad Bakgrunn for forsøk Ofte skader av Goltix Ofte utilstrekkelig virkning av Gallery Godt å ha noen forskjellige virkemidler. Inspirasjon
DetaljerHønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet
Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker Ugras i gulrot NLR Viken v/ Torgeir Tajet Hønsehirse-Echinochloa crus-galli Åkerkanter slåmaskin/ beitepusser Grasugras Kveke Fokus Ultra best, Agil god Tunrapp
DetaljerTuppråte. Ragnhild Nærstad og Vinh Hong Le
Tuppråte Ragnhild Nærstad og Vinh Hong Le Samarbeidspartnere i prosjektet Hovedprosjekt finansiert av Statens landbruksforvaltning Bioforsk Plantehelse leder prosjektet. Prosjektleder er Ragnhild Nærstad.
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerGod pløying forutsetning for det meste!!!!!!!
Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerUgrasbekjempelse i rødkløver
174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,
DetaljerTEMA Nr 4 februar 2015
TEMA Nr 4 februar 2015 Økologisk gulrotproduksjon agronomi og økonomi Kirsty McKinnon, Matthias Koesling, Martha Ebbesvik, Bioforsk, Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgivning Viken Økologisk gulrot er etterspurt
DetaljerHøstemelding #11 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerBilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013
Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt
DetaljerAKTIVITET: SFO DYRKING OG RE-DYRKING
AKTIVITET: SFO DYRKING OG RE-DYRKING Det er lett å bli fascinert av å se noe vokse og gro, bare ut ifra et lite frø. Her er to aktiviteter som gir barna en bedre forståelse for hvor maten kommer fra og
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerTidsbruk dyrking: ca 2 timer Tidsbruk re-dyrking: ca 45 minutter
SF O T: AK T IV IT E DYRKING OG RE-DYRKING Det er lett å bli fascinert av å se noe vokse og gro, bare ut ifra et lite frø. Her er to aktiviteter som gir barna en bedre forståelse for hvor maten kommer
DetaljerPlantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016
Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerPlanteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Planteoppal økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Nøkkelfaktorer Gode frø er viktig Jord til oppal Karsetest Gjødsel Pluggstørrelse Lys og temperatur Vanning
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerPratylenchus og Meloidogyne i økologisk
Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke
DetaljerForebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker
Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling
DetaljerGulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio
Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerTEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage
Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerTermisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker. Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker
Termisk og mekanisk ugrasregulering i grønnsaker Thomas Holz, rådgiver økologiske grønnsaker Forebyggende uhgrasregulering følg med i morgen! Hovedregel at rotugraset må være borte før man har grønnsaker
DetaljerVekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING
DetaljerDyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum
Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerNyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet
Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerVekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen
Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær- og bringebær
Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på
DetaljerFangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer
DetaljerTiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon
Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 120 2016 Per J. Møllerhagen NIBIO Apelsvoll TITTEL/TITLE Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerReferat fra kompetanseoverføringsdag
Referat fra kompetanseoverføringsdag 24.08.2010 Fagkoordinator arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske til konvensjonelle rådgivere 24.08.2010. Dagen ble støttet med midler fra Økologisk
DetaljerPROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE
PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle
DetaljerOppal av småplanter til skolehagen
Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.
DetaljerGulrøtter Økologisk dyrking. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Gulrøtter Økologisk dyrking Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Målet Oversikt Jord Vekstskifte Gjødsel Jordbearbeiding Drill eller flat bed? Ugras før såing Såing Ugras etter såing Gulrotflue
DetaljerKorn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)
Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerGresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA
Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte
DetaljerØkologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder. Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker
Økologisk veksthusproduksjon Grønnsaker og krydder Silje Stenstad Nilsen NLR Viken, 2016 Rådgiver veksthusgrønnsaker Oversikt ü Historie ü Tekniske forutsetninger ü Dyrkingsmedium/jord ü Gjødsel ü Oppal
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerGulrot. Biologi. Jord. Gjødsling
Gulrot Gulrot hører til skjermplantefamilien, sammen med persille, selleri, pastinakk, fennikel, dill og karve. Økologisk produsert gulrot er en suksesshistorie for økologisk produksjon og omsetting. Av
DetaljerNytt om korn, frø og grovfôr
Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...
DetaljerKorn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.
Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer
DetaljerReetablering etter vinterskader
Gresskurset 2013, Lykia Links, Tyrkia Reetablering etter vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Bakgrunn Store vinterskader vanlig i Skandinavia Stor økonomisk betydning Reetablering
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås
DetaljerProduksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet
396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø
DetaljerDyrkningveiledning krydder i veksthus
Dyrkningveiledning krydder i veksthus Helårsproduksjon i veksthus av økologisk krydder i potter er en ung produksjon i Norge. Per i dag er det 17 mål med økologisk krydderproduksjon i Norge. Produksjon
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerBruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen
Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i
DetaljerInnhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig
DetaljerUgrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet
Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker
DetaljerBekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010
Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerOppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )
Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres
DetaljerFjorårets jordbærsesong
Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.
DetaljerIntegrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerProduksjonsøkonomi Poteter og grønnsaker på friland. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking
Produksjonsøkonomi Poteter og grønnsaker på friland Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Omsetning og markedet Målet med å dyrke økologisk Kostnadsforskjell øko konvensjonell Hovedfaktorer
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerIntegrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.
Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan
DetaljerNIBIO POP. Etablering av våroljevekster
VOL 4 - NR. 3 - FEBRUAR 2018 Etablering av våroljevekster En rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster; jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til
DetaljerREKO-ring for økologiske grønnsaker
Page 1 of 6 Dette innholdet er hentet fra www.agropub.no Mari Sandsund har 70 lykkelige og supertamme høner som flytter rundt i de «grønne enger». Foto: Anita Land REKO-ring for økologiske grønnsaker Publisert:
DetaljerGjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten
Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling
DetaljerUgrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst
Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk
DetaljerMer om økologisk korn
Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
Detaljer«Økologiske bringebær»
Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerBjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking
Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art
DetaljerArktisk potet og grønnsaker
Arktisk potet og grønnsaker FMLA - Arktisk landbrukskonferanse Tromsø 23.-24. september 2014 Kristin Sørensen, rådgiver, Tromspotet AS Silsand, 69 breddegrad. (Nordkapp 71 breddegrad) Tromspotet AS og
DetaljerRask reetablering etter vinterskade
Rask reetablering etter vinterskade NGF Anleggseminar 20.november 2009 Agnar Kvalbein, Bioforsk Norwegian Turfgrass Research Group Disposisjon Utfordringer ved reetablering Ferdigplen noen observasjoner
DetaljerReferat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, 27. 29. april 2008
Referat fra fagtur for grønnsaksringledere til Tyskland, 27. 29. april 2008 Tema: Ugraskontroll i grønnsaksvekster uten bruk av kjemiske hjelpemidler Deltakere: Tor H. Viken, Stjørdal & omegn, Ellen Olberg,
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Vokser kornet forskjellig når det får ulik gjødsling? Klasse: 1. - 4. Skole: Tverlandet (leirfjord, Nordland) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 22.04.2009 Side
Detaljer