«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll."

Transkript

1 «Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge, etablere og samle data i et gjødselforsøk. Løk ble valgt som vekst og 5 gjødselledd og tre gjentak ble brukt (15 ruter). Forsøket er knyttet til kompetansemål i Naturfag under «Forskerspiren». Når man jobber med et spørsmål eller noe man lurer på, så kommer man raskt innom andre fag også. I et slikt feltforsøk er det mye praktisk matte (antall løk, størrelse på ruter, felt, radius på setteløk, vekt, høyde, gjennomsnitt, grønnfarge). Elevene får også lære å bruk en del naturfaglig utstyr slik som målebånd, tommestokk, linjal og ulike typer vekter. I tillegg kan utregninger av resultater øve opp bruken av Excel/regneark. Læringsmål er at eleven etter prosjektet skal kunne: - formulere og enes om noe de vil forske på - planlegge en undersøkelse og gjennomføre den - finne fram fagstoff om temaet - kunne formidler og diskutere resultater de har funnet - finne noen feilkilder Læreplanmål 7.trinn: - formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke om en selvformulert hypotese (antakelse), gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatene - bruke naturfaglig utstyr og ev. digitale hjelpemidler - bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger (matte) Tidsbruk: Start 31.5 avsluttet 20. september. 5-8 arbeidsøkter a 3 skoletimer. Gruppestørrelse: 6-10 elever (flere parallelle grupper går fint) Metode: Nysgjerrigpermetoden 1.Dette lurer vi på? (hypoteser) 2.Hvorfor er det slik 3.Lag en plan (metode) 4.Hente opplysninger (innsamling av data) 5.Dette har jeg funnet ut (resultater) 6.Fortell det til andre Fremlegging kan være å lage en plakat (poster på vitenskapsspråket) hvor man kort forteller om hva man lurte på, hvordan man undersøkte det og hva man fant ut. Bruk gjerne bilder, en liten tabell eller diagram eller tegninger. De andre vil sikkert gjerne også høre at dere forklarer litt til plakaten dere har laget. Man kan lage en muntlig presentasjon, man kan lage en sang (rapp) om prosjektet, film, power point eller noe annet man kommer på. Last ned Nysgjerrrigpers arbeidsmetode:

2 Tingvoll barne- og ungdomsskole 4-5.kl Passer bra for eldre elever også «Møkkaprosjektet» Hvilken gjødsel gir mest løk? timer Et feltforsøk med 5 gjødselslag og 3 gjentak. Målte diameter slik at setteløken var mest mulig lik størrelse. Registeringer av høyden på løken to ganger og vekten på løkene til slutt. Regnet ut gjennomsnitt på høyde og vekt på løk fra de tre rutene som fikk samme gjødsel. Noen må notere ned alt som gjøres og datoer (logg). Presenterte resultatene som diagram laget i Excel. Eksempler på måle og veieskjema ligger etter bildene. MÅLE OPP FELTET Fem gjødselslag og tre ruter av hver (gjentak, ledd, repetisjon), medførte at vi trengte 15 ruter. Hver rute i forsøket var 1 m med får med 20 cm mellom hver rute og med en liten gangveg mellom. Her har de feltplan og merkepinner. HØ1 betyr at her skal det gjødsles med hønsegjødsel og det er gjentak 1. GJØDSLING Fire gjødseltyper ble brukt. Kaningjødsel (ca 1,7 liter pr rute), lupingjødsel (300 g), hønsegjødsel (2 liter tørr) og storfegjødsel (2 liter havlfast) ble testet. Også 3 ruter uten gjødsel var med. Lupingjødselen var knuste lupinfrø og ligger i de grønne plastkurvene. Gjødsla ble innarbeidet i det øverste jordlaget med små spader og krafser. Elevene hadde på engangshansker da de gjødslet og satte løkene den 31. mai.

3 LØKMÅLER For å unngå at ulik størrelse på setteløken skulle bli en feilkilde for sluttvekta, laget vi en egen «løkmåler». Vi skar ut hull med ulike diameter (25, 22 og 16 mm) i noen papplater. Elevene «målte» alle setteløkene og la dem i tre ulike esker. Vi brukte bare løk som gikk gjennom hullet 22 mm, for de var det flest av. SETTEING AV LØK I hver rute satte vi 20 setteløk. Mellom rutene plantet vi to tagetesplanter. Antall løk som spirte ble målt en gang. Høyde på høyeste og laveste løk i hver rute og farge ble registrert to ganger i sesongen. Elevene noterte også dersom noen løk var syk eller vissen. Det ble luket 4 ganger.

4 Høsting av løken fra feltet 20. sept. Før høsting brukte vi en trappestige hvor hver elev gikk opp og fikk se rutene ovenfra. De gjettet på hvilken gjødsel som gav mest løk. Etter diskusjoner med elevene kom vi frem til at vi skulle veie ti løker fra hver rute og regne gjennomsnittet. Disse ble samlet i egne isbokser merket med gjødsel og gjentak. Vi skar av mesteparten av stilken og rev av røttene. Ti løk fra hver rute ble veid. Den største løken fra hver rute ble veid for seg.

5 Ett diagram som viser resultatene våre. Andre eksempler på utrekninger er spireprosenten (av de 20 løkene i hver rute), høyeste plante og hvilken rute som hadde den tyngste enkeltløken. Eventuelt utrekning av hvilke gjødselslag elevene trodde gav mest løk. BRUK AV LØKEN Løken ble brukt i en lunsj som elevene serverte, noe ble solgt på «Kortreist gjestebud» på skolen (til høyre) og noe hadde elevene med hjem. Alle disse løkene kom fra forsøket, her lagt ut til tørk (under).

6 LØKFELTET REGISTRERINGER 20.JUNI 2011 Elevens navn Antall spirte løk per rute, spirte av 20 satte løk Høyde på høyeste løk i cm Høyde på laveste spirte løk Farge Andre kommentarer NO Tatt bort en spire pga at det var 21 NO En ser litt syk ut NO En har akkurat begynt å spire KU ,2 3 KU ,5 3 KU Jevne og høye KA Jevn og stor KA ,5 6 3 KA Mange høye LU ,5 0,5 4 LU minier LU Nesten alle minier HØ En er litt pjusk HØ Mange insekter HØ En ser litt sliten ut FARGEKODER TIL Å OBSERVERE FARGE

7 LØKFELTET REGISTRERINGER Dato : Vekt av 10 løk (midterste løkene uten grønn stilk, matløk), start tellingen 4 løk fra merkepinnen med gjødseltypen. Doble teller som en. Elevens navn NO1 Vekt i g Vekt største løk av de 10(g) Vekt minste av 10 løk (g) Andre kommentarer NO2 NO3 KU1 KU2 KU3 KA1 KA2 KA3 LU1 LU2 LU3 HØ1 HØ2 HØ3

TEMA. «Møkkaprosjektet» Nr gjødsel. får. drill. Dyrkingsforsøk i skolehagen: setteløk. gjødsel. Forsøksfelt. behandling og gjentak/ledd

TEMA. «Møkkaprosjektet» Nr gjødsel. får. drill. Dyrkingsforsøk i skolehagen: setteløk. gjødsel. Forsøksfelt. behandling og gjentak/ledd Nr. 9 2013 Skolehage setteløk Forsøksfelt får gjødsel gjødsel drill behandling og gjentak/ledd forsøksrute Dyrkingsforsøk i skolehagen: «Møkkaprosjektet» Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7 PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: KUNST OG KULTUR PRAKTISK INFORMASJON: ALLE må ha innesko nå. Viktig at alle har med seg gymtøy hver torsdag og fredag.

Detaljer

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål 1.trinn Mål for opplæringen er at Eleven skal kunne: 1. Telle til 50, dele og sette sammen mengder opp til 10 2. Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og tallstørrelser

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter. Årsplan MATEMATIKK 1. TRINN 2016/2017 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Jeg kan nevne alle dagene i en uke. - Bruke kalender

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

Studere meitemark i skolehagen

Studere meitemark i skolehagen Nr. 9 2014 Skolehage Studere meitemark i skolehagen Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Studier av meitemark kan knyttes til læreplanmål i

Detaljer

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Faglærere: Anne Kristin Helland og Benedicte Meyer Uke 34-36 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare

Detaljer

Trafikkplan 1.-7. trinn Bodøsjøen skole 1. trinn

Trafikkplan 1.-7. trinn Bodøsjøen skole 1. trinn Trafikkplan 1.-7. trinn Bodøsjøen skole 1. trinn Materiel l Aktivitet Fag Tid Gå i nærmiljøet Skolevei, kartlegging o Hvor går man fysisk o Den enkeltes skolevei o Undergang o De som kjøres Hvor kjører

Detaljer

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time En verden av frø Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Undervisningsopplegg for 3. 7. klasse Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time Sammendrag:

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Årsplan «Naturfag»

Årsplan «Naturfag» Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Forslag Arbeidsmåter

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no

Detaljer

Årsplan i 7. klasse 2015-2016

Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i naturfag er integrert

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Lise-Lotte Austevik Læreverk: Yggdrasil 5 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Hele boka. 35 36 37 38 39 Bli kjent i boka.

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 4

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 4 1 4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL SPRÅKLÆRING Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: identifisere situasjoner der det kan være nyttig eller nødvendig å kunne engelsk samtale om eget

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og

Detaljer

Modul nr Oseanografi

Modul nr Oseanografi Modul nr. 1862 Oseanografi Tilknyttet rom: Newton Marinrom Frøya 1862 Newton håndbok - Oseanografi Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Newtonrommet er rigget som et laboratorium med det utstyret

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i naturfag 5.klasse Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Forskerspiren Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter Fag: Naturfag Skoleåret: 2016-17 Klassetrinn: 6.klasse Lærer: Brita L. Sørensen Uke 34-36 Emne Store viktige oppdagel ser Kompetansemål Forskerspiren - Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Naturfag 6. trinn

Naturfag 6. trinn Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

Vi lager ma lestokklinjaler

Vi lager ma lestokklinjaler Vi lager ma lestokklinjaler En målestokklinjal er en linjal som viser virkelig lengde når vi måler en lengde på tegningen Fremgangsmåten 1) Start med en samtale om en linjal i målestokk 1:100. Tallen blir

Detaljer

Mennesker er nysgjerrige

Mennesker er nysgjerrige Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen? Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forskere:

Detaljer

Lekende funksjoner Vg1T, TY, P, PY og Vg2 P 75 minutter

Lekende funksjoner Vg1T, TY, P, PY og Vg2 P 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lekende funksjoner Vg1T, TY, P, PY og Vg2 P 75 minutter Lekende funksjoner er et skoleprogram hvor elevene går fra praktiske og fysiske aktiviteter til abstrakte representasjoner,

Detaljer

Modul nr Salmo salar

Modul nr Salmo salar Modul nr. 1788 Salmo salar Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1788 Newton håndbok - Salmo salar Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få en forståelse av laksens livssyklus, både i naturen

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del D: Dynamisk kartlegging, elevark Mange av oppgavene er muntlige eller praktiske og har derfor ikke oppgaveark til eleven. Til noen

Detaljer

PERIODEPLAN 1. TRINN

PERIODEPLAN 1. TRINN PERIODEPLAN 1 TRINN UKE 48-50 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring Overordnet plan for fagene. Fag: Matematikk Trinn: 8. trinn Skole: Lindesnes ungdomsskole År: 2015/2016 Lærestoff: Nye Mega 8 a og 8b Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære

Detaljer

Så, se, smak og samarbeid

Så, se, smak og samarbeid Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i tysk for 8. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i tysk for 8. trinn 2013/14 Obj121 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i tysk for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-37 Lektion 1: Wer bist

Detaljer

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. Geometri og måling I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.10.2015 Hovedområde

Detaljer

Kortryllekunst og matematikk.

Kortryllekunst og matematikk. Kortryllekunst og matematikk. Innlevert av 7. trinn, Ulsmåg skole ved Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 201 Kjære leser Nå skal du få lese en rapport om et korttriks og mattematikk.

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering Årsplan for 3.trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2017/2018 Uke Uke 33-35 Uke 36-39 Kompetansemål (LK06) Statistikk : Samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabeller

Detaljer

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff

Detaljer

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Karakter 2: 10p Karakter 3: 16p Karakter 4: 22p Karakter 5: 28p Karakter 6: 34p

Karakter 2: 10p Karakter 3: 16p Karakter 4: 22p Karakter 5: 28p Karakter 6: 34p 13.03.2017 MATEMATIKK (MAT1005) Funksjoner og vekst DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 40 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 50 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 40 minutter og før hjelpemidlene kan benyttes)

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

PERIODEPLAN 6.TRINN. Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-50

PERIODEPLAN 6.TRINN. Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole Navn: PERIODE 1 UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE 8: UKE 9-12

Detaljer

«KJØLEBOKS» BAT Naturfag Matematikk Norsk. Mål: Å holde 2 flasker med drikke kalde lengst mulig!

«KJØLEBOKS» BAT Naturfag Matematikk Norsk. Mål: Å holde 2 flasker med drikke kalde lengst mulig! «KJØLEBOKS» BAT Naturfag Matematikk Norsk Mål: Å holde 2 flasker med drikke kalde lengst mulig! Kjølerom benyttes både i privathus og i ulike næringer. Målet er å holde en jevn kjølig temperatur. Dere

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

10A Arbeidsplan for uke 16

10A Arbeidsplan for uke 16 Matematikk Norsk Uke 18 Uke 17 Uke 16 Nye Kirkevei 26 4645 Nodeland Tlf.10. trinn: 381 85 972 10A Arbeidsplan for uke 16 Navn: Informasjon: ALF: Prøve i HMS onsdag UKEOVERSIKT Mattekveld: På onsdag, fra

Detaljer

Gruppeoppgave 5.-7.trinn:

Gruppeoppgave 5.-7.trinn: Måling og statistikk Høyde på elever og voksne ved Gaupen skole 214-15 Oppgave utført av 5.-7.trinn under Matematikk-uka. Kompetansemål fra K6: * Planleggje og samle inn data i samband med observasjonar,

Detaljer

Hva avgjør hvor mye noe spretter?

Hva avgjør hvor mye noe spretter? Hva avgjør hvor mye noe spretter? Innlevert av 3. ved Kaland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi er en gjeng på 39 kule elever på 3. trinn som har forsøkt oss på nysgjerrigperforskning

Detaljer

Åpen dag ved Haukeland skole

Åpen dag ved Haukeland skole Åpen dag ved Haukeland skole 19. april kl. 16.30 Vi ønsker foreldre og foresatte velkommen til åpen dag ved Haukeland skole! Elever og lærere ønsker å vise frem læringsaktiviteter med fokus på realfag;

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole

PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE 8: UKE 9-12

Detaljer

TEMA. Småkryp i skolehagen. Nr Skolehage

TEMA. Småkryp i skolehagen. Nr Skolehage Nr. 16 2013 Skolehage Småkryp i skolehagen Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Når elever studerer insekter og småkryp øver de opp evnen til

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA : VÆR OG VIND PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: Læreverk: Yggdrasil 7 Nettressurser: Naturfag.no/forskerføtter passord: natron Naturfag.no, læringsressurser (søkemulighet, trinn, hovedområde,

Detaljer

PERIODEPLAN 1. TRINN

PERIODEPLAN 1. TRINN PERIODEPLAN 1. TRINN UKE 1-4 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE

Detaljer

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer