«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

Transkript

1 «Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge, etablere og samle data i et gjødselforsøk. Løk ble valgt som vekst og 5 gjødselledd og tre gjentak ble brukt (15 ruter). Forsøket er knyttet til kompetansemål i Naturfag under «Forskerspiren». Når man jobber med et spørsmål eller noe man lurer på, så kommer man raskt innom andre fag også. I et slikt feltforsøk er det mye praktisk matte (antall løk, størrelse på ruter, felt, radius på setteløk, vekt, høyde, gjennomsnitt, grønnfarge). Elevene får også lære å bruk en del naturfaglig utstyr slik som målebånd, tommestokk, linjal og ulike typer vekter. I tillegg kan utregninger av resultater øve opp bruken av Excel/regneark. Læringsmål er at eleven etter prosjektet skal kunne: - formulere og enes om noe de vil forske på - planlegge en undersøkelse og gjennomføre den - finne fram fagstoff om temaet - kunne formidler og diskutere resultater de har funnet - finne noen feilkilder Læreplanmål 7.trinn: - formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke om en selvformulert hypotese (antakelse), gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatene - bruke naturfaglig utstyr og ev. digitale hjelpemidler - bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger (matte) Tidsbruk: Start 31.5 avsluttet 20. september. 5-8 arbeidsøkter a 3 skoletimer. Gruppestørrelse: 6-10 elever (flere parallelle grupper går fint) Metode: Nysgjerrigpermetoden 1.Dette lurer vi på? (hypoteser) 2.Hvorfor er det slik 3.Lag en plan (metode) 4.Hente opplysninger (innsamling av data) 5.Dette har jeg funnet ut (resultater) 6.Fortell det til andre Fremlegging kan være å lage en plakat (poster på vitenskapsspråket) hvor man kort forteller om hva man lurte på, hvordan man undersøkte det og hva man fant ut. Bruk gjerne bilder, en liten tabell eller diagram eller tegninger. De andre vil sikkert gjerne også høre at dere forklarer litt til plakaten dere har laget. Man kan lage en muntlig presentasjon, man kan lage en sang (rapp) om prosjektet, film, power point eller noe annet man kommer på. Last ned Nysgjerrrigpers arbeidsmetode:

2 Tingvoll barne- og ungdomsskole 4-5.kl Passer bra for eldre elever også «Møkkaprosjektet» Hvilken gjødsel gir mest løk? timer Et feltforsøk med 5 gjødselslag og 3 gjentak. Målte diameter slik at setteløken var mest mulig lik størrelse. Registeringer av høyden på løken to ganger og vekten på løkene til slutt. Regnet ut gjennomsnitt på høyde og vekt på løk fra de tre rutene som fikk samme gjødsel. Noen må notere ned alt som gjøres og datoer (logg). Presenterte resultatene som diagram laget i Excel. Eksempler på måle og veieskjema ligger etter bildene. MÅLE OPP FELTET Fem gjødselslag og tre ruter av hver (gjentak, ledd, repetisjon), medførte at vi trengte 15 ruter. Hver rute i forsøket var 1 m med får med 20 cm mellom hver rute og med en liten gangveg mellom. Her har de feltplan og merkepinner. HØ1 betyr at her skal det gjødsles med hønsegjødsel og det er gjentak 1. GJØDSLING Fire gjødseltyper ble brukt. Kaningjødsel (ca 1,7 liter pr rute), lupingjødsel (300 g), hønsegjødsel (2 liter tørr) og storfegjødsel (2 liter havlfast) ble testet. Også 3 ruter uten gjødsel var med. Lupingjødselen var knuste lupinfrø og ligger i de grønne plastkurvene. Gjødsla ble innarbeidet i det øverste jordlaget med små spader og krafser. Elevene hadde på engangshansker da de gjødslet og satte løkene den 31. mai.

3 LØKMÅLER For å unngå at ulik størrelse på setteløken skulle bli en feilkilde for sluttvekta, laget vi en egen «løkmåler». Vi skar ut hull med ulike diameter (25, 22 og 16 mm) i noen papplater. Elevene «målte» alle setteløkene og la dem i tre ulike esker. Vi brukte bare løk som gikk gjennom hullet 22 mm, for de var det flest av. SETTEING AV LØK I hver rute satte vi 20 setteløk. Mellom rutene plantet vi to tagetesplanter. Antall løk som spirte ble målt en gang. Høyde på høyeste og laveste løk i hver rute og farge ble registrert to ganger i sesongen. Elevene noterte også dersom noen løk var syk eller vissen. Det ble luket 4 ganger.

4 Høsting av løken fra feltet 20. sept. Før høsting brukte vi en trappestige hvor hver elev gikk opp og fikk se rutene ovenfra. De gjettet på hvilken gjødsel som gav mest løk. Etter diskusjoner med elevene kom vi frem til at vi skulle veie ti løker fra hver rute og regne gjennomsnittet. Disse ble samlet i egne isbokser merket med gjødsel og gjentak. Vi skar av mesteparten av stilken og rev av røttene. Ti løk fra hver rute ble veid. Den største løken fra hver rute ble veid for seg.

5 Ett diagram som viser resultatene våre. Andre eksempler på utrekninger er spireprosenten (av de 20 løkene i hver rute), høyeste plante og hvilken rute som hadde den tyngste enkeltløken. Eventuelt utrekning av hvilke gjødselslag elevene trodde gav mest løk. BRUK AV LØKEN Løken ble brukt i en lunsj som elevene serverte, noe ble solgt på «Kortreist gjestebud» på skolen (til høyre) og noe hadde elevene med hjem. Alle disse løkene kom fra forsøket, her lagt ut til tørk (under).

6 LØKFELTET REGISTRERINGER 20.JUNI 2011 Elevens navn Antall spirte løk per rute, spirte av 20 satte løk Høyde på høyeste løk i cm Høyde på laveste spirte løk Farge Andre kommentarer NO Tatt bort en spire pga at det var 21 NO En ser litt syk ut NO En har akkurat begynt å spire KU ,2 3 KU ,5 3 KU Jevne og høye KA Jevn og stor KA ,5 6 3 KA Mange høye LU ,5 0,5 4 LU minier LU Nesten alle minier HØ En er litt pjusk HØ Mange insekter HØ En ser litt sliten ut FARGEKODER TIL Å OBSERVERE FARGE

7 LØKFELTET REGISTRERINGER Dato : Vekt av 10 løk (midterste løkene uten grønn stilk, matløk), start tellingen 4 løk fra merkepinnen med gjødseltypen. Doble teller som en. Elevens navn NO1 Vekt i g Vekt største løk av de 10(g) Vekt minste av 10 løk (g) Andre kommentarer NO2 NO3 KU1 KU2 KU3 KA1 KA2 KA3 LU1 LU2 LU3 HØ1 HØ2 HØ3