«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll."

Transkript

1 «Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge, etablere og samle data i et gjødselforsøk. Løk ble valgt som vekst og 5 gjødselledd og tre gjentak ble brukt (15 ruter). Forsøket er knyttet til kompetansemål i Naturfag under «Forskerspiren». Når man jobber med et spørsmål eller noe man lurer på, så kommer man raskt innom andre fag også. I et slikt feltforsøk er det mye praktisk matte (antall løk, størrelse på ruter, felt, radius på setteløk, vekt, høyde, gjennomsnitt, grønnfarge). Elevene får også lære å bruk en del naturfaglig utstyr slik som målebånd, tommestokk, linjal og ulike typer vekter. I tillegg kan utregninger av resultater øve opp bruken av Excel/regneark. Læringsmål er at eleven etter prosjektet skal kunne: - formulere og enes om noe de vil forske på - planlegge en undersøkelse og gjennomføre den - finne fram fagstoff om temaet - kunne formidler og diskutere resultater de har funnet - finne noen feilkilder Læreplanmål 7.trinn: - formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke om en selvformulert hypotese (antakelse), gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatene - bruke naturfaglig utstyr og ev. digitale hjelpemidler - bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger (matte) Tidsbruk: Start 31.5 avsluttet 20. september. 5-8 arbeidsøkter a 3 skoletimer. Gruppestørrelse: 6-10 elever (flere parallelle grupper går fint) Metode: Nysgjerrigpermetoden 1.Dette lurer vi på? (hypoteser) 2.Hvorfor er det slik 3.Lag en plan (metode) 4.Hente opplysninger (innsamling av data) 5.Dette har jeg funnet ut (resultater) 6.Fortell det til andre Fremlegging kan være å lage en plakat (poster på vitenskapsspråket) hvor man kort forteller om hva man lurte på, hvordan man undersøkte det og hva man fant ut. Bruk gjerne bilder, en liten tabell eller diagram eller tegninger. De andre vil sikkert gjerne også høre at dere forklarer litt til plakaten dere har laget. Man kan lage en muntlig presentasjon, man kan lage en sang (rapp) om prosjektet, film, power point eller noe annet man kommer på. Last ned Nysgjerrrigpers arbeidsmetode:

2 Tingvoll barne- og ungdomsskole 4-5.kl Passer bra for eldre elever også «Møkkaprosjektet» Hvilken gjødsel gir mest løk? timer Et feltforsøk med 5 gjødselslag og 3 gjentak. Målte diameter slik at setteløken var mest mulig lik størrelse. Registeringer av høyden på løken to ganger og vekten på løkene til slutt. Regnet ut gjennomsnitt på høyde og vekt på løk fra de tre rutene som fikk samme gjødsel. Noen må notere ned alt som gjøres og datoer (logg). Presenterte resultatene som diagram laget i Excel. Eksempler på måle og veieskjema ligger etter bildene. MÅLE OPP FELTET Fem gjødselslag og tre ruter av hver (gjentak, ledd, repetisjon), medførte at vi trengte 15 ruter. Hver rute i forsøket var 1 m med får med 20 cm mellom hver rute og med en liten gangveg mellom. Her har de feltplan og merkepinner. HØ1 betyr at her skal det gjødsles med hønsegjødsel og det er gjentak 1. GJØDSLING Fire gjødseltyper ble brukt. Kaningjødsel (ca 1,7 liter pr rute), lupingjødsel (300 g), hønsegjødsel (2 liter tørr) og storfegjødsel (2 liter havlfast) ble testet. Også 3 ruter uten gjødsel var med. Lupingjødselen var knuste lupinfrø og ligger i de grønne plastkurvene. Gjødsla ble innarbeidet i det øverste jordlaget med små spader og krafser. Elevene hadde på engangshansker da de gjødslet og satte løkene den 31. mai.

3 LØKMÅLER For å unngå at ulik størrelse på setteløken skulle bli en feilkilde for sluttvekta, laget vi en egen «løkmåler». Vi skar ut hull med ulike diameter (25, 22 og 16 mm) i noen papplater. Elevene «målte» alle setteløkene og la dem i tre ulike esker. Vi brukte bare løk som gikk gjennom hullet 22 mm, for de var det flest av. SETTEING AV LØK I hver rute satte vi 20 setteløk. Mellom rutene plantet vi to tagetesplanter. Antall løk som spirte ble målt en gang. Høyde på høyeste og laveste løk i hver rute og farge ble registrert to ganger i sesongen. Elevene noterte også dersom noen løk var syk eller vissen. Det ble luket 4 ganger.

4 Høsting av løken fra feltet 20. sept. Før høsting brukte vi en trappestige hvor hver elev gikk opp og fikk se rutene ovenfra. De gjettet på hvilken gjødsel som gav mest løk. Etter diskusjoner med elevene kom vi frem til at vi skulle veie ti løker fra hver rute og regne gjennomsnittet. Disse ble samlet i egne isbokser merket med gjødsel og gjentak. Vi skar av mesteparten av stilken og rev av røttene. Ti løk fra hver rute ble veid. Den største løken fra hver rute ble veid for seg.

5 Ett diagram som viser resultatene våre. Andre eksempler på utrekninger er spireprosenten (av de 20 løkene i hver rute), høyeste plante og hvilken rute som hadde den tyngste enkeltløken. Eventuelt utrekning av hvilke gjødselslag elevene trodde gav mest løk. BRUK AV LØKEN Løken ble brukt i en lunsj som elevene serverte, noe ble solgt på «Kortreist gjestebud» på skolen (til høyre) og noe hadde elevene med hjem. Alle disse løkene kom fra forsøket, her lagt ut til tørk (under).

6 LØKFELTET REGISTRERINGER 20.JUNI 2011 Elevens navn Antall spirte løk per rute, spirte av 20 satte løk Høyde på høyeste løk i cm Høyde på laveste spirte løk Farge Andre kommentarer NO Tatt bort en spire pga at det var 21 NO En ser litt syk ut NO En har akkurat begynt å spire KU ,2 3 KU ,5 3 KU Jevne og høye KA Jevn og stor KA ,5 6 3 KA Mange høye LU ,5 0,5 4 LU minier LU Nesten alle minier HØ En er litt pjusk HØ Mange insekter HØ En ser litt sliten ut FARGEKODER TIL Å OBSERVERE FARGE

7 LØKFELTET REGISTRERINGER Dato : Vekt av 10 løk (midterste løkene uten grønn stilk, matløk), start tellingen 4 løk fra merkepinnen med gjødseltypen. Doble teller som en. Elevens navn NO1 Vekt i g Vekt største løk av de 10(g) Vekt minste av 10 løk (g) Andre kommentarer NO2 NO3 KU1 KU2 KU3 KA1 KA2 KA3 LU1 LU2 LU3 HØ1 HØ2 HØ3

TEMA. «Møkkaprosjektet» Nr gjødsel. får. drill. Dyrkingsforsøk i skolehagen: setteløk. gjødsel. Forsøksfelt. behandling og gjentak/ledd

TEMA. «Møkkaprosjektet» Nr gjødsel. får. drill. Dyrkingsforsøk i skolehagen: setteløk. gjødsel. Forsøksfelt. behandling og gjentak/ledd Nr. 9 2013 Skolehage setteløk Forsøksfelt får gjødsel gjødsel drill behandling og gjentak/ledd forsøksrute Dyrkingsforsøk i skolehagen: «Møkkaprosjektet» Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7 PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: KUNST OG KULTUR PRAKTISK INFORMASJON: ALLE må ha innesko nå. Viktig at alle har med seg gymtøy hver torsdag og fredag.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

Naturfag 6. trinn 2015-16

Naturfag 6. trinn 2015-16 Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Årsplan i 7. klasse 2015-2016

Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Årsplan i 7. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Martha Rogdaberg Aakervik Læreverk: Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i naturfag er integrert

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Studere meitemark i skolehagen

Studere meitemark i skolehagen Nr. 9 2014 Skolehage Studere meitemark i skolehagen Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Studier av meitemark kan knyttes til læreplanmål i

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål 1.trinn Mål for opplæringen er at Eleven skal kunne: 1. Telle til 50, dele og sette sammen mengder opp til 10 2. Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og tallstørrelser

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time En verden av frø Botanisk hage, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Undervisningsopplegg for 3. 7. klasse Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time Sammendrag:

Detaljer

Modul nr Oseanografi

Modul nr Oseanografi Modul nr. 1862 Oseanografi Tilknyttet rom: Newton Marinrom Frøya 1862 Newton håndbok - Oseanografi Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Newtonrommet er rigget som et laboratorium med det utstyret

Detaljer

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Faglærere: Anne Kristin Helland og Benedicte Meyer Uke 34-36 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare

Detaljer

Trafikkplan 1.-7. trinn Bodøsjøen skole 1. trinn

Trafikkplan 1.-7. trinn Bodøsjøen skole 1. trinn Trafikkplan 1.-7. trinn Bodøsjøen skole 1. trinn Materiel l Aktivitet Fag Tid Gå i nærmiljøet Skolevei, kartlegging o Hvor går man fysisk o Den enkeltes skolevei o Undergang o De som kjøres Hvor kjører

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærere: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord Læreverk: Gaia start, Gyldendal. Aktivitetsbok: Natur og samfunnsfag for 1. og 2. trinn. Nettstedet: http://mml.gyldendal.no

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Lise-Lotte Austevik Læreverk: Yggdrasil 5 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Hele boka. 35 36 37 38 39 Bli kjent i boka.

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Vi lager ma lestokklinjaler

Vi lager ma lestokklinjaler Vi lager ma lestokklinjaler En målestokklinjal er en linjal som viser virkelig lengde når vi måler en lengde på tegningen Fremgangsmåten 1) Start med en samtale om en linjal i målestokk 1:100. Tallen blir

Detaljer

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 4

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 4 1 4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL SPRÅKLÆRING Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: identifisere situasjoner der det kan være nyttig eller nødvendig å kunne engelsk samtale om eget

Detaljer

Så, se, smak og samarbeid

Så, se, smak og samarbeid Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag Faglærer: Cato Olastuen Fagbøker/lærestoff: Gaia 7 Uke 33-38 39-41 Læreplanmål (kunnskapsløftet) - beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og

Detaljer

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. Geometri og måling I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive. ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.10.2015 Hovedområde

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

Karakter 2: 10p Karakter 3: 16p Karakter 4: 22p Karakter 5: 28p Karakter 6: 34p

Karakter 2: 10p Karakter 3: 16p Karakter 4: 22p Karakter 5: 28p Karakter 6: 34p 13.03.2017 MATEMATIKK (MAT1005) Funksjoner og vekst DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 40 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 50 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 40 minutter og før hjelpemidlene kan benyttes)

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter Fag: Naturfag Skoleåret: 2016-17 Klassetrinn: 6.klasse Lærer: Brita L. Sørensen Uke 34-36 Emne Store viktige oppdagel ser Kompetansemål Forskerspiren - Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer

Detaljer

Åpen dag ved Haukeland skole

Åpen dag ved Haukeland skole Åpen dag ved Haukeland skole 19. april kl. 16.30 Vi ønsker foreldre og foresatte velkommen til åpen dag ved Haukeland skole! Elever og lærere ønsker å vise frem læringsaktiviteter med fokus på realfag;

Detaljer

Gruppeoppgave 5.-7.trinn:

Gruppeoppgave 5.-7.trinn: Måling og statistikk Høyde på elever og voksne ved Gaupen skole 214-15 Oppgave utført av 5.-7.trinn under Matematikk-uka. Kompetansemål fra K6: * Planleggje og samle inn data i samband med observasjonar,

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Naturfag 6. trinn

Naturfag 6. trinn Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,

Detaljer

PERIODEPLAN 1. TRINN

PERIODEPLAN 1. TRINN PERIODEPLAN 1 TRINN UKE 48-50 Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1

Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1 side 1 av 11 Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1 Einstein: Hvis du vil vite noe om forskere og de metodene de bruker, så hold deg til ett prinsipp: Ikke hør på hva de sier, se heller

Detaljer

Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45

Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45 Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection- 2008 Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45 KOMPETANSEMÅL OMRÅDER I FLL ARBEIDSOMRÅDER FOKUSOMRÅDER ELEVVURDERING TIMER Naturfag: Forskerspiren Mål

Detaljer

Modul nr Salmo salar

Modul nr Salmo salar Modul nr. 1788 Salmo salar Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1788 Newton håndbok - Salmo salar Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få en forståelse av laksens livssyklus, både i naturen

Detaljer

SMART knyttet til kompetansemål i fag

SMART knyttet til kompetansemål i fag SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom

Detaljer

Bokmål. Eksamensinformasjon. Del 2 skal leveres etter 5 timer.

Bokmål. Eksamensinformasjon. Del 2 skal leveres etter 5 timer. Eksamen 02.12.2008 MAT1003 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på del 1: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Framgangsmåte og forklaring: 5

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag

Detaljer

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring Overordnet plan for fagene. Fag: Matematikk Trinn: 8. trinn Skole: Lindesnes ungdomsskole År: 2015/2016 Lærestoff: Nye Mega 8 a og 8b Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i tysk for 8. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i tysk for 8. trinn 2013/14 Obj121 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i tysk for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-37 Lektion 1: Wer bist

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del D: Dynamisk kartlegging, elevark Mange av oppgavene er muntlige eller praktiske og har derfor ikke oppgaveark til eleven. Til noen

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

TEMA. Småkryp i skolehagen. Nr Skolehage

TEMA. Småkryp i skolehagen. Nr Skolehage Nr. 16 2013 Skolehage Småkryp i skolehagen Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Når elever studerer insekter og småkryp øver de opp evnen til

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

Hva avgjør hvor mye noe spretter?

Hva avgjør hvor mye noe spretter? Hva avgjør hvor mye noe spretter? Innlevert av 3. ved Kaland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi er en gjeng på 39 kule elever på 3. trinn som har forsøkt oss på nysgjerrigperforskning

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

10A Arbeidsplan for uke 16

10A Arbeidsplan for uke 16 Matematikk Norsk Uke 18 Uke 17 Uke 16 Nye Kirkevei 26 4645 Nodeland Tlf.10. trinn: 381 85 972 10A Arbeidsplan for uke 16 Navn: Informasjon: ALF: Prøve i HMS onsdag UKEOVERSIKT Mattekveld: På onsdag, fra

Detaljer

PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole

PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole Navn: PERIODE 1: UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE 8: UKE 9-12

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Skolehage. Skolehagens festbord

Skolehage. Skolehagens festbord Skolehage Skolehagens festbord Kirsty McKinnon og Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Det er høst og i skolehagen bugner det av all verdens fine grønnsaker, urter,

Detaljer

«KJØLEBOKS» BAT Naturfag Matematikk Norsk. Mål: Å holde 2 flasker med drikke kalde lengst mulig!

«KJØLEBOKS» BAT Naturfag Matematikk Norsk. Mål: Å holde 2 flasker med drikke kalde lengst mulig! «KJØLEBOKS» BAT Naturfag Matematikk Norsk Mål: Å holde 2 flasker med drikke kalde lengst mulig! Kjølerom benyttes både i privathus og i ulike næringer. Målet er å holde en jevn kjølig temperatur. Dere

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p 06.02.2017 MATEMATIKK (MAT1005) Rette linjer / Lineære funksjoner DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 50 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 40 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 50 minutter og før hjelpemidlene

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning

Elektrisk mygg. Flerfaglig undervisning Elektrisk mygg Det finnes mange myggarter. På Ruseløkka skole har det utviklet seg en helt ny art. Eller rettere sagt, den har innvandret fra Sverige og slått seg til her. Hvert år klekkes en sverm på

Detaljer

Halvårsplan for 1.trinn Ellingsøy barne og ungdomsskole Høsten 2011

Halvårsplan for 1.trinn Ellingsøy barne og ungdomsskole Høsten 2011 Halvårsplan for 1.trinn Ellingsøy barne og ungdomsskole Høsten 2011 ' Lærer: Linda Lauritsen Bente Hammernes Assistent: Tove Mette Ekroll HVA Gjennomgående emner: Samling:dag,dato,mnd. årstid. Samtale,tema,begrep,

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (5 poeng) Markus har vært på Island. I banken betalte han 5,25 norske kroner for 100 islandske kroner (ISK). Land Kode Kurs Island ISK 5,25 a) Markus besøkte Hallgrimskirka

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Modul nr Salmo salar

Modul nr Salmo salar Modul nr. 1884 Salmo salar Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1884 Newton håndbok - Salmo salar Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få en forståelse av laksens livssyklus, både i

Detaljer

ÅRSPLAN I Naturfag FOR SINSEN SKOLE Sist revidert:

ÅRSPLAN I Naturfag FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: ÅRSPLAN I Naturfag FOR SINSEN SKOLE 5.trinn Sist revidert: Læreverk: Yggdrasil 5 Nettressurser: Naturfag.no/forskerføtter passord: natron Naturfag.no, læringsressurser (søkemulighet, trinn, hovedområde,

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Fag: Naturfag høsten 2015. Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Grunn og periode-systemet Side 7-32 Råd til forskerspiren Side 85-102 Kompetansemål Periode Arbeidsmetoder:

Detaljer

Gjøres på skolen eller hjemme til neste gang du har faget:

Gjøres på skolen eller hjemme til neste gang du har faget: Presteheia skole 7. trinn Ukeplan uke 17 (24.4.-28.4. 2017) Mandag Gjøres på skolen eller hjemme til neste gang du har faget: Matte: Kapittelprøven tilbake.vi går gjennom oppgavene. Leveres i retur ferdig

Detaljer

Årsplan i 7. klasse

Årsplan i 7. klasse Årsplan i 7. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Ståle Tangset Læreverk: Gaia 7 (Smartbok i undervisning) Nettstedet: www.gyldendal.no/gaia Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer