På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?"

Transkript

1 På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for magnesium 3. Sammenlign prisen (per kg CaO) for ulike kalkslag. 4. Unngå jordpakking under spredning. Spør gjerne Forsøksringen om råd. Lykke til! Kalenderen viser at våren snart er i anmarsj, og det er på tide å tenke på vårarbeidet for jordbruksvekstene. For å gi kulturplantene best mulig vekstforhold, er kalking av jorda et helt nødvendig tiltak dersom ph-tilstanden i jorda, dvs. jordas surhetsgrad er kommet under de ideelle verdier. Kalking er en jobb det passer godt å gjøre på vårparten, gjerne på frossen mark dersom det ikke er noe særlig helling på jorda. Hvorfor kalker vi? Kalk er et jordforbedringsmiddel som består av kalsiumforbindelser (Ca) og litt magnesiumforbindelser (Mg). Kalking gjør vi for å motvirke forsuring av jorda. I tilegg er kalsium og magnesium viktige næringsstoff for planter og dyr. Kalking av sur jord vil gi økt avling fordi planterøttene blir i stand til å ta opp mer næring. Det er derfor viktig å følge med kalktilstanden i jorda. Det er sløsing med gjødsel å gjødsle jord som ikke har god kalktilstand. Dette gjelder også beitene. Kalking vil også kunne gi bedre struktur i jorda, noe som gir bedre miljø for organismene som lever i jorda og hjelper oss i plantedyrkinga. Hvorfor blir jorda sur? Vi fører bort en del kalsium ved avling og nedbør, noe som må erstattes ved kalking. Bruk av mineralgjødsel virker forsurende på jorda. I tillegg vil den naturlige nedbrytingen av organisk materiale i jorda ha en forsurende virkning på jorda. Derfor må vi kompensere med tilførsel av kalk. Hvor sur er jord og hva er ideell ph-verdi? Hvor sur jorda er, måles i ph. Jo lavere ph-tall jo surere er jorda. ph bør grovt sett ligge omkring 6,0 (mellom 5,8 og 6,2 avhengig av jordart og vekst). Noen vekster vil ha høyere ph enn andre vekster. Bygg vil ha ph rundt 6,2, mens gras og havre klarer seg med ph rundt 5,8. Kløver vil ha ph mellom 6,0-6,5. Ideell ph-verdi vil også være avhengig av jordart. phverdiene bør ligge mellom 6,0 og 6,4 på fastmark, og mellom 5,5 og 6,0 på myrjord for å

2 utnytte næringsstoffene i jorda best mulig. Planert leirjord bør tilføres noe kalk sjøl om ph er noenlunde bra, for å sikre god struktur i jorda (ph bør helst ikke komme mye høyere enn 6,3). Kalkbehov på myrjord På mineraljord er ph et godt mål på kalkbehov. På myrjord bør kalkbehovet vurderes ut fra både ph og analysetall for kalsium og magnesium (Ca-AL og Mg-AL tall). Er ph-verdien høyere enn 5,5 og Ca-AL tallet samtidig er høyere enn 210 er det ikke et kalkbehov på myrjord. Hvor mye kalk skal jeg bruke? Hvor mye kalk som trengs benevnes som kg CaO. For å finne CaO-behovet på et skifte, blir det tatt hensyn til ph, jordart, leirinnhold, moldinnhold og plantenes behov til ph. Veiledende kalkbehov (kg CaO/dekar) for å øke ph med 0,1 enhet (f.eks. fra ph 5,8 til ph 5,9): Innhold av organisk materiale Jordart Moldfattig 0-3 Moldholdig 4-6 % Moldrik 7-20 % Mineralblanda mold Sand, silt Lettleire Mellomleire Stiv leire Myrjord lite omdanna torv mye omdanna torv % % (Kilde: Yara: Gjødselhåndbok 2004/05) Eksempel 1: Jeg har ei sandjord der ph er 5,2 og jeg ønsker å heve ph til 6,2. Det vil si en hevning på 10 ph enheter á 0,1. Jorda inneholder 0-3 % mold. Ut fra tabellen finner jeg at det trengs 10 kg CaO for hver 0,1 ph enhet. Jeg trenger altså 10 kg CaO x 10 = 100 kg CaO per dekar for å heve ph fra 5,2 til 6,2 på den moldfattige sandjorda. Jeg velger et kalkslag, feks grovkalk som inneholder ca 50 % CaO, og finner ut hvor mye kalk jeg må kjøpe inn: (100 kg CaO/50)*100 = 200 kg grovkalk per dekar. Men kg kalk som skal kjøpes inn kan beregnes mer nøyaktig avhengig av om en vil ha hele ph-hevingen i løpet av 1 år, eller om det greier seg at ph kommer opp til ønska nivå i løpet av 5 år. Eksempel på slik utregning kommer jeg tilbake til i eksempel 3.

3 Eksempel 2: Jeg har ei leirjord (mellomleire) der ph er 5,2 og jeg ønsker å heve ph til 6,2. Det vil si en hevning på 10 ph enheter á 0,1. Jorda inneholder 0-3 % mold. Ut fra tabellen finner jeg at det trengs 30 kg CaO for hver 0,1 ph enhet. Jeg trenger altså 30 kg CaO x 10 = 300 kg CaO per dekar for å heve ph fra 5,2 til 6,2 på den moldfattige leirjorda. Jeg velger et kalkslag, feks grovkalk som inneholder ca 50 % CaO, og finner ut hvor mye kalk jeg må kjøpe inn: (300 kg CaO/50)*100 = 600 kg grovkalk per dekar. Også her kan en beregne kalkmengde ut fra om en vil ha ph-hevningen i løpet av 1 eller 5 år. Eksempel 1 og 2 viser at forskjellige jordarter krever helt forskjellig kalking. Det skal lite kalk til for å heve ph i sandjord, men kalken vaskes også forholdsvis fort ut igjen. En må regne med å kalke skarp sandjord hvert 3-5. år. Det skal mye kalk til for å heve ph i leirjord, og kalken vaskes ikke like fort ut igjen. Kalkslag, kvalitet og kalkverdi: Mye brukte kalkslag hos oss er grovkalk, finkalk, grovdolomitt og skjellsand. Kvaliteten avhenger av opphavsmateriale, kjemisk renhet og finmalingsgrad. Desto finere malt eller knust kalken er, desto raskere vil den virke i jorda. Skjellsand har store partikler, men partiklene består av hulrom og dette gjør at skjellsanda allikevel har tilfredsstillende rask virkning i jorda. Kvaliteten på skjellsand og korallkalk kan variere mye etter innholdet av grus og vann. Vær oppmerksom på dette, og be om oppdatert kalkverdi. Ved hjelp av opplysninger om kalkverdi er det mulig å sammenligne de enkelte kalktyper, se eksempel 3 til 6. Kvaliteten på kalken benevnes som kalkverdi 1.år/5.år (veiledende kalkverdi over 1 år og 5 år), og er et samlende kvalitetsmål og som inneholder følgende kriterier: Kalkinnhold (CaO og MgO) Finmalingsgraden Oppløselighet Kalkverdien sier noe om hvor mye kalk (i prosent) som oppløses i jorda over et gitt tidsrom. I regelen vil ikke grovkalk virke like raskt som finkalk, men grovkalk har ofte like bra virkning over en 5-årsperiode. Kalkverdien er ingen eksakt verdi. Kalkverdien vil variere med jordart og surheten i jorda. Ei svært sur jord vil være aggressiv ovenfor kalken med det resultat at grovere partikler og dolomitt vil ha en relativt bedre effekt enn finkalk. Dessuten er grovkalk ofte rimeligere enn finkalk. Vil du heve ph raskt skal du se på kalkverdien over 1 år. Er den høy oppløses kalken fort, og en får en rask og god virkning. Ved vedlikeholdskalking er kalkverdiene over 5 år like interessante. De grove kalktypene vil da som oftest hevde seg best prismessig, også sett i forhold til kalkverdi.

4 Hvor mye kalk trenger jorda når vi tar hensyn til kalkverdien (1 år/5 år)? Eksempel 3: Jeg ønsker å heve ph fra 5,2 til 6,2 på ei moldfattig sandjord (se eksempel 2). Ut fra jordprøver vet jeg at CaO-behovet er 200 kg per dekar. Veiledende kalkverdi for AGRI Grov,Verdal er 43/51 (1.år = 43 og 5.år = 51). Hvis jeg vil ha kalkvirkningen i løpet av 1. året må jeg spre: 200/43 x 100 = 465 kg grovkalk per dekar. Hvis jeg vil ha virkningen i løpet av 5 år må jeg spre: 200/51 x 100 = 392 kg grovkalk per dekar. Som regel tar en mest hensyn til kalkverdien for 1 år, men hvis det dreier seg om vedlikeholdskalking kan en bruke kalkverdien for 5 år. Eller en kan gjøre som i eksempel 2 og bruke en mellomting. Hva koster det å kalke? Velg kalkslag etter pris per enhet kalkverdi 1år/5år. Kjenner en kalkverdien er det enkelt å sammenligne prisen på ulike kalkprodukter. Dividerer vi prisen med kalkverdien får vi kostnad per kalkenhet (kg CaO). Nedenfor kommer fire priseksempler. Eksempel 4: AGRI Grov, Verdal har som sagt kalkverdi 43/51 og koster f.eks. 399 kr per tonn ferdig spredd. Pris for kalkvirkning 1. år blir da 399/43 = 9,3 kr per kg CaO. Pris for kalkvirkning etter 5 år blir 399/51 = 7,8 kr per kg CaO. Eksempel 5: AGRI DOL har kalkverdi 34/50 og koster f.eks. kr 460 per tonn ferdig spredd. Pris for kalkvirkning 1. år blir da 460/34 = 13,5 kr per kg CaO. Pris for kalkvirkning etter 5 år blir 460/50 = 9,2 kr kg CaO. Eksempel 6a: Skjellsand (god kvalitet) kan ha kalkverdi 41/49 og koster f.eks. kr 250 per tonn ferdig spredd. Pris for kalkvirkning 1. år blir da 250/41 = 6,1 kr per kg CaO. Pris for kalkvirkning etter 5 år blir 250/49 = 5,1 kr per kg CaO. Men skjellsand kan inneholde fra % vann og dette må en ta hensyn til. Ved et vanninnhold på 15% vil kalkverdien i praksis bli 35/42 og pris for kalkvirkning 1. år blir 250/35 = 7,1 og for 5 år 250/42 =5,9 kr per kg CaO.

5 Eksempel 6b: Skjellsand (dårlig kvalitet) har kalkverdi 20/30 og koster feks kr 250 per tonn ferdig spredd. Pris for kalkvirkning 1. år blir da 250/20 = 12,5 kr per dekar. Pris for kalkvirkning etter 5 år blir 250/30 = 8,3 kr per dekar. Hvis skjellsanda inneholder 15% vann vil kalkverdien i praksis bli 17/26 og pris for kalkvirkning 1. år blir 250/17 = 14,7 kr og for 5 år 250/26 = 9,6 kr per kg CaO. Alle prisene og kalkverdiene er eksempler. Hvis du ordner spredning og/eller frakt selv vil regnestykkene se helt annerledes ut. De fire regnestykkene viser at det kan være lurt å sjekke priser, kalkverdi og vanninnhold før du kjøper kalk. Hvor ofte må jorda kalkes? ph-verdien i jorda synker med tida pga bruk av mineralgjødsel, utvasking av Ca, og på grunn av plantenes næringsopptak og bortføring av Ca med avlinga. Det vil derfor være behov for å gjenta kalkinga med jevne mellomrom. Det er bedre å kalke ofte og med litt mindre mengder enn sjelden og med store mengder. Hvert år bør det tas ut jordprøver slik at behovet for kalking kan beregnes. Uttak av jordprøver Er du usikker på om jorda bør kalkes kan du ta kontakt med oss, og vi tar ut jordprøver. Det kan være aktuelt å ta ut flere jordprøver fra samme skifte. Som regel vil jorda være surere på kuler og høydedrag enn i søkk. Jo flere jordprøver som tas ut jo mer nøyaktig kan kalkinga bli. Noen firma har spesialisert seg på å ta ut jordprøver for å bestemme kalkbehov. Ved hjelp av terrengbil og GPS blir det tatt ut jordprøver ca hver 80. meter. Jordprøvene analyseres og ph-verdiene plottes inn på et kart som til slutt viser kalkbehovet på alle deler av skiftet. Hvis noen er interessert i å få gjennomført en nøyaktig kartlegging av kalkbehov for presisjonskalking kan de ta kontakt med forsøksringen for mer informasjon. Hvordan kalke? Kalking bør skje med kalkvogn, men kalkinga kan også gjøres med sentrifugalspreder hvis kalken er grovkorna (grovkalk og grovdolomitt), tørr og det er lite vind. Jorda bør være kjørbar (tørr nok) for å unngå jordpakking. Kalk kan spres både høst og vår. Vårkalking er å foretrekke der det er ekstremt mye nedbør. For virkning tidlig i vekstsesongen bør kalken harves ned. For vedlikeholdskalking kan kalken pløyes ned. Er det snakk om å spre store mengder kalk bør kalken spres både før og etter pløying. Eller den kan spres over to år (f.eks to vårer på rad). Overflatekalking på eng Ved overflatekalking på eng bør det spres lite (under 300 kg/daa) og ofte (ca annethvert år) for å få utnytta kalken best mulig, men graset tar ikke skade av at det spres store mengder kalk i en omgang (foruten fare for jordpakking og ihjelkjøring av graset). Kalk bør spres om høsten, tidlig på våren eller etter slått for å forhindre at kalk blir med inn i fôret. Kalk i fôret kan påvirke ensileringsprosessen slik at en får feilgjæring.

6 Kan det bli for mye kalk? Ja, for sterk kalking (der ph blir høyere enn 6,3) kan gi mangelsykdommer pga hemmet opptak av mangan (Mn) og sink (Zn) i plantene. Mangan- og sinkmangel er vanlig å se på kornplanter som vokser på skjellsandjord der ph er naturlig høy, eller der kalkingen har vært overdreven. I kalkingsåret når mye kalk er harvet ned i jorda kan en også oppleve mangan og sinkmangel, men denne mangelen vil som oftest forsvinne etter neste pløying. Magnesium og kalk Leirholdig jord inneholder ofte mye kalium (K). Det er lettere for plantene å ta opp K enn å ta opp magnesium (Mg). Derfor kan Mg-innholdet i plantene bli lavt hvis jorda inneholder mye K og lite Mg. Lavt Mg-innhold i grovfôr, og særlig i kombinasjon med høyt K-innhold, kan gi økt risiko for graskrampe og melkefeber hos kyr. Ved slike problem og der det er påvist lavt Mg-innhold i jorda (Mg-AL tall under 8-10) vil et tiltak være å kalke jorda med dolomittmel. Dolomittmel/grovdolomitt inneholder mye magnesium (12 %) i tilegg til kalsium (Ca). I mange tilfeller vil også skjellsand inneholde mye Mg. Viser jordprøvene magnesiumtall (MG-Al) under 5 på et husdyrbruk, vil vi uten å se på pris og kalkverdi velge grovdolomitt som kalkingsmiddel. Det er billigere å kjøpe grovdolomitt enn å miste ei ku i graskrampe. Ta gjerne kontakt med forsøksringen for hjelp til vurdering av kalkbehov!

Nr. 23 - September 2014

Nr. 23 - September 2014 TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

KALKHÅNDBOKA MILJØKALK AS

KALKHÅNDBOKA MILJØKALK AS KALKHÅNDBOKA MILJØKALK AS Kalk like viktig som gjødsel www.kalk.no Innholdsfortegnelse 21.07.07 Innhold Side 2 Miljøkalk AS Side 3 Hva er ph? Side 4 Kalktilstanden i Norge Side 4 Hva er kalk? Side 5 Kalkprodukters

Detaljer

5. Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking

5. Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking 5. Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland.Plantenæringsstoffene Hvilke næringsstoffer trenger plantene? Plantene trenger en rekke næringsstoffer

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT Eksempler fra matproduksjonen i landbruket Arne Grønlund MATPRODUKSJONEN I LANDBRUKET SÅRBAR MOT ATOMHENDELSER Produksjonen

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Mangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997.

Mangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997. Mangel på mikronæringsstoff i korn Tekst: Siv Nilsen, NLR Sør-Trøndelag. Kilder: I.Aasen, mangelsjukdomar 1997. Korn trenger både makro- og mikronæringsstoff. Nitrogen, fosfor, kalium, svovel, kalsium

Detaljer

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie?

Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Burning love næringsstoffer i kretsløp eller på avveie? Trond Knapp Haraldsen med bidrag fra Eva Brod, Arne Grønlund og Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Jord og miljø 1430 Ås Avfall Innlandet 2014

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe

7. Økologisk jordkultur. Livet i jorda. Nitrogenfiksering. Nivå på nitrogenfikseringa. Av Gunnlaug Røthe 7. Økologisk jordkultur Av Gunnlaug Røthe Livet i jorda Jord bedømmes ofte ut fra kjemiske og fysiske egenskaper. Dette har også betydning, men vel så viktig i økologisk sammenheng er de ulike mikroorganismene

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Lage økologisk produkt? Sjå nettsida http://hordaland.lr.no. Lage økologiske produkt?

Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Lage økologisk produkt? Sjå nettsida http://hordaland.lr.no. Lage økologiske produkt? Rådgivingsmelding Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: 98 24 58 30 Faks: 55 91 88 89 Bankgiro: 3411 23 62632 Org.nr.: NO 882 348 792 MVA http://hordaland.lfr.no hordaland@lr.no Nummer 2-5. november 2010 Innhald

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Haugaland Landbruksrådgjeving

Innkalling til årsmøte i Haugaland Landbruksrådgjeving Fagmelding 2014 Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Nummer 9. 3. mars 2014 Innkalling til årsmøte

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? 174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus

Detaljer

Vårmøte 22.mars 2010. Gjødselplanlegging Eplesortprosjekt Rognebærmøll Frukttrekreft Skurv. 22.03.2010 Gaute Myren 1

Vårmøte 22.mars 2010. Gjødselplanlegging Eplesortprosjekt Rognebærmøll Frukttrekreft Skurv. 22.03.2010 Gaute Myren 1 Vårmøte 22.mars 2010 Gjødselplanlegging Eplesortprosjekt Rognebærmøll Frukttrekreft Skurv 22.03.2010 Gaute Myren 1 Gjødsling manuell gjødselplanlegging gjødselplanlegging i Skifteplan ph og kalking uttaking

Detaljer

Møter Arveavgiften forsvinner - hva så?

Møter Arveavgiften forsvinner - hva så? Nr 9 Oktober 2013 ÅRGANG 23 Les mer: - Gjødselplan - Kalkoversikt - Potetlager pr. 1/11 2013 - NY Fullgjødsel 20-4-11 - Grovfôrformidling - Grovfôrprøver - Grovfôrkvalitet - Slåttemarker - Enkle sortsforsøk

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

Felleskjøpet har. det du trenger! Felleskjøpet har produktene. og kompetansen! Riktig gjødsling er avgjørende. for et godt resultat.

Felleskjøpet har. det du trenger! Felleskjøpet har produktene. og kompetansen! Riktig gjødsling er avgjørende. for et godt resultat. 2015-2016 Riktig gjødsling er avgjørende Felleskjøpet har for et godt resultat. det du trenger! Felleskjøpet har produktene Gjødsel 2013-2014 og kompetansen! Gjødsel i Felleskjøpet! Felleskjøpet er størst

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,

Detaljer

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren Tekst: Tore Krogstad, Universitet for miljø- og biovitenskap Anne Falk Øgaard, Bioforsk Utgiver: PURA, www.pura.no

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

TEMA Nr. 2 - Mai 2013 TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet

Detaljer

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014

N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014 N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som

Detaljer

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra Produktkatalog 5. utgave Når kvalitet teller Kvalitetsprodukter fra Høsting av torv. Nittedal Torvindustri A.S ble etablert i 1948 og har i dag produksjon, lager og administrasjon på Bjørkåsen, 2266 Arneberg.

Detaljer

MILJØOVERVÅKING M-346 2015. Årsrapport 2014. Kontrollordning for Vassdragskalk: Omsetningsstatistikk og analyseresultat

MILJØOVERVÅKING M-346 2015. Årsrapport 2014. Kontrollordning for Vassdragskalk: Omsetningsstatistikk og analyseresultat MILJØOVERVÅKING M-346 2015 Årsrapport 2014 Kontrollordning for Vassdragskalk: Omsetningsstatistikk og analyseresultat Årsrapport 2014 Kontrollordning for Vassdragskalk: Omsetningsstatistikk og analyseresultat

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Husdyrgjødsel Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Utarbeidet av Hedmark Forsøksring i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark 2007 2 HUSDYRGJØDSEL Husdyrgjødsel gir grunnlag

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken

Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Drenering Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken Program 09:45 Velkommen presentasjon 10:00 Grøftetilskudd organisering i Vestfold (Jon Randby, FMLA Vestf.) Nytt om krav til arkeologiske undersøkelser

Detaljer

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst

Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Rapport Prosjekt: Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst Resultater 2007 Vestfold Forsøksring Siri Abrahamsen 1 Flex-gjødsling til potet i Vestfold en miljøgevinst 23.04.2008 Innhold: Mål...

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Nyhet. Helt tørr, innelagret, stabil kalk

Nyhet. Helt tørr, innelagret, stabil kalk Foto: Frida Meyer Nyhet. Helt tørr, innelagret, stabil kalk Ta kontakt: Sigurd Soppeland, tlf. 91 32 00 32 E-post: sigurd.soppeland@fiska.no Oddbjørn Lobekk, tlf. 98 26 12 55, 51 44 42 55 E-post: olobekk@fiska.no

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Mikromineral i gras etter overflatekalking av eng

Mikromineral i gras etter overflatekalking av eng 138 G. Fystro & A. K. Bakken / Grønn kunnskap7(3):138 156 Grønnkunnskap 23 Mikromineral i gras etter overflatekalking av eng GUSTAV FYSTRO Planteforsk Løken forskingsstasjon ANNE KJERSTI BAKKEN Planteforsk

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG

KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG KOMPOST OG SLAM I GRØNTANLEGG Fagmessig bruk av slam og kompost gir verdifullt tilskudd av organisk materiale, stimulerer et sunt mikroliv i jorda, gir god jordstruktur, tilfører plantenæringsstoffer og

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer