Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Transkript

1 Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon E-post rogaland@lr.no 1

2 Innhold 1. Innledning Mål Bakgrunn Samarbeid Metode Analyser Forsøksplan Felt 1 - Gjødsling med Marihøne-gjødsel Felt 2- Kalking med dolomittkalk og skjellsand Demonstrasjoner og markdager Resultat Felt 1- Gjødsling med Marihøne-gjødsel Jordanalyser Avling Kvalitet Felt 2- Kalking med dolomittkalk og skjellsand Jordanalyser Avling Kvalitet Vurdering Konklusjon Veien videre Publisering og informasjonsarbeid Anbefalinger for økologisk beiter Evaluering praktisk nytteverdi av prosjektet

3 1. Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland (NLR Rogaland) har gjennomført et treårig prosjekt fra 2008 til 2010 med ulike kalkslag og gjødsling på økologisk kulturbeite. Prosjektet er i stor grad støttet av BU- midler bevilget av Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen. Det ble anlagt henholdsvis ett forsøksfelt i kulturbeite på Jæren og ett i Ryfylke. Forsøksspørsmålene var litt ulike mellom de to feltene. På Jæren var det fokus på effekter av kalking, og i Ryfylke var det effekter av ulike gjødselmengder som var spørsmålet. Vi takker Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen for de tildelte BU- midlene. Uten disse ville det vært umulig å gjennomføre prosjektet. April 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 2. Mål Målet med prosjektet var todelt. For det første skulle det finnes ut hvordan ulike kalkslag og ulik gjødsling virker på artssammensetning og avlingsnivå på kulturbeite i Rogaland. I tillegg skulle det komme fram hvordan et økologisk kulturbeite bør stelles for å få fram kløver og smakelige grasarter. 3. Bakgrunn Rogaland har en liten andel av økologisk produksjon i forhold til den totale matvareproduksjonen i fylket. For å stimulere til økt økologisk produksjon, ble det satt fokus på hvordan man kan utnytte kulturbeitene i fylket bedre. Kulturbeitene utgjør en svært viktig del av det totale jordbruksarealet i Rogaland, og er et av Rogalands fortrinn i grovfôrbasert husdyrproduksjon. I økologisk drift er det imidlertid fortsatt stor usikkerhet om hvilket avlingsnivå en kan oppnå, og hva som er riktig gjødsling og kalking for å oppnå optimalt resultat både med tanke på mengde og smak. Derfor er det viktig å arbeide med tiltak for å bedre produktiviteten på kulturbeite. En del kulturbeiter ligger dessuten vanskelig til for å gjødsle med husdyrgjødsel. I noen tilfeller har bruket også så begrenset med egne gjødselressurser at man må supplere med innkjøpt gjødsel. Siden det var lansert et nytt, godkjent og lokalt produsert gjødselslag, Marihønegjødsel fra Norsk Naturgjødsel (Felleskjøpet Rogaland Agder), var det aktuelt å prøve dette ut på beite. I tillegg ønsket vi å studere effekter ved bruk av ulike kalkslag. Marihønegjødsel er et produkt basert på gjødsel fra frittgående fjørfe, og er innenfor en total 3

4 grense for hva som er godkjent å tilføre av nitrogen i økologisk drift. Pris for Marihønegjødsel (4,5 1-2,2) levert i 500 kg sekker er kr pr. tonn (pris april -11). 4. Samarbeid Feltvertene var Gunnvor Eggebø Næss i Hjelmeland, og Geirmund Øglænd, Noredalen i Sandnes. Prosjektleder har vært Vera Bergaas Utne, NLR Rogaland. I tillegg har andre ansatte ved NLR Rogaland gjennomført arbeidet med prosjektet. På Eggebø, Hjelmeland, har feltvert Gunnvor Eggebø Næss og Reidunn Ferstad (NLR Rogaland) utført størsteparten av det praktiske forsøksarbeidet på feltet. I Noredalen, Sandnes, har Elin Sikveland (NLR Rogaland) hatt hoveddelen av forsøksarbeidet på feltet. Ane Harestad (NLR Rogaland) har bidratt med registreringer og tallbehandling. Det var i utgangspunktet tenkt å etablere en prosjektgruppe med representanter fra Felleskjøpet Rogaland Agder, feltvertene og ansatte ved NLR Rogaland. Prosjektgruppa har ikke vært engasjert som gruppe, men enkeltpersoner i gruppa har vært engasjert i arbeidet ved at prosjektleder har tatt kontakt etter behov. 5. Metode Det ble anlagt et forsøksfelt på to beiter. Feltvertene var Gunnvor Eggebø Næss, Eggebø, Hjelmeland, og Geirmund Øglænd, Noredalen, Sandnes. Hvert forsøksfelt hadde tre gjentak. På hver rute ble det plassert et beitebur på en kvadratmeter for å beskytte avlingen, slik at den kunne registreres. Avlingen under buret ble klippet ca. 1 gang i måneden i sesongen i sin helhet, veid rå, veid tørr og sendt til analyse hos Bioforsk Øst, Løken. I tillegg til mengde tørrstoff ble det analysert for fordøyelighet og mineralsammensetning i graset. 5.1 Analyser Grasprøvene fra forsøksfeltene ble analysert for FEm pr. kg tørrstoff, råprotein i prosent av tørrstoff, PBV gram per kg tørrstoff, AAT gram per kg tørrstoff, PBV gram/fem, fordøyelighet % av tørrstoff, NDF % av tørrstoff, aske % av tørrstoff, vannløselige karbohydrater % av tørrstoff, ufordøyelig NDF % av tørrstoff og % av tørrstoff for følgende mineraler: fosfor (P), magnesium (Mg), kalsium (Ca), kalium (K) og svovel (S). Dette er totalanalyser som ble utført av Bioforsk, mens i prosjektet har vi sammenstilt de resultatene som har størst betydning for forsøksspørsmålene. 5.2 Forsøksplan Det var to forsøksfelt som hadde ulike behandlinger. Begge feltene var lagt ut på moldholdig jord med 12,5-20 % moldinnhold (4) sand/morenejord (jordklasse 5). Det ble tatt jordprøver ved oppstart av prosjektet Felt 1 - Gjødsling med Marihøne-gjødsel Felt 1 ble anlagt hos feltvert Gunnvor Eggebø Næss, Eggebø, 4130 Hjelmeland. Her var forsøksspørsmålet gjødsling med ulike mengder Marihøne-gjødsel. ph var 6,1 ved start av forsøket. Dette er i utgangspunktet en tilfredsstillende kalktilstand. 4

5 Jordprøvene viste at fosforinnholdet (P-Al) var lavt med 2 mg /100 ml. Kaliuminnholdet (K- Al) var middels med 8 mg /100 ml. Magnesiuminnholdet (Mg) var høgt med 13 mg /100 ml. Kalsiuminnholdet var på 312 mg/100 ml. Her regnes verdier over 200 mg /100 ml for høye. Forsøksledd: 1. Ingen gjødsling kg Marihøne-gjødsel pr. dekar (gir 4,5 kg total-nitrogen pr. dekar) kg Marihøne-gjødsel pr. dekar (gir 8,0 kg total-nitrogen pr. dekar) Ledd 2 tilsvarte omtrent eksisterende praksis på bruket. Ledd 3 tilsvarte i starten maksimalt tillatt mengde konvensjonell gjødsel i økologisk drift. Ledd 2 gir en gjødselkostnad på kr 225 kr per dekar og ledd 3 gir en gjødselkostnad på kr 400 per dekar. Gjødselen er tilført en gang på våren (medio april) både på ledd 2 og ledd Felt 2- Kalking med dolomittkalk og skjellsand Felt 2 ble anlagt hos feltvert Geirmund Øglend, Noredalen 483, 4308 Sandnes. Her var forsøksspørsmålet kalking. ph var før start 5,0. Magnesiuminnholdet var 15 mg /100 ml, noe som regnes som høgt innhold, kalsiuminnholdet var 108 mg /100 ml, noe som regnes som middels høgt. Felt 2 ble gjødslet 6. april 2010 med 1,5 tonn blautgjødsel fra storfe. Det er bare gjødslet en gang i sesongen (vårgjødsling). Kalkingen er gjennomført fra våren av i alle 3 forsøksårene. I løpet av forsøksperioden er det altså tilført totalt 150 kg dolomittkalk pr. dekar på ledd 2 og 300 kg skjellsand pr. dekar på ledd Demonstrasjoner og markdager For å skape interesse for prosjektet, og sette fokus på økologisk beitedyrking, ble demonstrasjonsaspektet vurdert som svært viktig. I tillegg er det viktig å bygge nettverk for de økologiske produsentene. Derfor ble feltet i Noredalen brukt til demonstrasjoner og markdager ved flere anledninger. 5

6 Markdag 18. september 2008 i Noredalen 6. Resultat Resultatene fra de to feltene blir behandlet hver for seg. 6.1 Felt 1- Gjødsling med Marihøne-gjødsel På feltet på Eggebø ble det analysert for både jordprøver, avlingsmengde og kvalitet Jordanalyser I tabellen under er det satt opp resultater fra jordprøvene tatt før forsøkssesongen Tabell 1: Resultat fra jordprøvene før vårgjødsling i de ulike forsøksfeltledd. Eggebø 2010 Behandling Rute Jordart 5=sandjord ph P-Al mg/100 ml Moldinnhold 4=12,5-20,0 % moldinnh. K-Al mg/100 ml Ugjødsla , kg Marihønegjødsel/dekar , kg 6

7 Marihønegjødsel/dekar ,1 2 5 Fosforinnholdet (P-Al) er fortsatt lavt med 2-3 mg /100 ml, og er samme verdi som for jordprøvene i Kaliuminnholdet (K-Al) som ved oppstarten var 8 mg/100 ml, har gått ned til 5-7 mg/100 ml, noe som regnes for lave verdier. Her kan det se ut som om det har vært størst nedgang i kaliuminnholdet der man har gitt størst mengde Marihønegjødsling. I disse rutene har det vært størst avling, og mest beitegras er fjerna fra rutene. Det kan se ut til at tilførsel av Marihønegjødsel har vært med og heve ph som ved oppstart var 6,1 (tatt over hele feltet). Ugjødsla rute har i 2010 ph 6,0, mens rute med tilførsel av 100 kg Marihønegjødsel per dekar har ph til 6,5. Jordprøve tatt i rute med 175 kg Marihønegjødsel per dekar har ph til 7,0. Merk at det bare er ei jordprøve bak hvert av disse resultatene Avling Avling i kg tørrstoff pr. dekar (4 høstinger i sesongen i 2008 og 2009, 3 høstinger i sesongen i 2010) er satt opp i tabellen under: Tabell 2: Kg tørrstoff i gjennomsnitt for hvert år og snitt for ved bruk av Marihønegjødsel og nulledd. Behandling Eggebø 2008 Eggebø 2009 Eggebø 2010 Snitt for 2008/2010 Ingen gjødsling kg Marihøne-gjødsel/dekar kg Marihøne-gjødsel/dekar De samme resultatene, unntatt snitt over år, er satt opp i figuren under: Ingen gjødsling 100 kg Marihønegjødsel/dekar 175 kg Marihønegjødsel/dekar 0 Eggebø 2008 Eggebø 2009 Eggebø 2010 Fig.1 viser kg tørrstoff per dekar ved ulike gjødslingsnivå 7

8 Som vi ser, har vi hatt en markert avlingsøkning fra nulleddet til 100 kg Marihøne-gjødsel pr da, og videre til de største mengdene Marihønegjødsel. Dette viser at nitrogen er en viktig faktor for mengde avling, og at vi har en positiv effekt på avlingsnivået av et økologisk godkjent gjødslingsprodukt Kvalitet For å vurdere kvaliteten på beitegraset, ble artssammensetningen vurdert da feltet ble anlagt og ved avslutning. I tillegg ble det tatt analyse av råprotein og fordøyelighet samt mineralsammensetning. Artssammensetning Vi ønsket å vurdere hvordan artssammensetningen forandret seg gjennom forsøksperioden, da dette har betydning for smak og beitekvalitet. Ved anlegg av feltet var der en god del starr, tepperot og einstape i tillegg til ulike beitegras. Det var registrert lite kløver i forsøksfeltet. I løpet av forsøksperioden har det blitt mer av beitegrasartene på de gjødslede rutene, mens de ugjødslede rutene fortsatt inneholder starr, tepperot og einstape. Råprotein og fordøyelighet Det ble analysert for innholdet av råprotein og fordøyelighet hvert år i forsøksperioden. Resultatene er satt opp i tabellen under. Tabell 3: Innhold av råprotein og fordøyelighet % av tørrstoff av prøvene. Eggebø % Råprotein av ts %Fordøyelig av ts Gjennomsnitt 1.sl 2.sl 3.sl Gjennomsnitt 1.sl 2.sl 3.sl 2008 Marihønegj 0 kg 15,5 16,2 14,8 70,1 70,3 69, Marihønegj100 kg/da 16,5 17,4 15,5 70,0 70,3 69, Marihønegj 175kg/da 15,1 16,0 14,2 68,9 68,5 69, Marihønegj 0 kg 11,6 13,2 11,1 10,4 68,1 72,0 69,3 63, Marihøne 100 kg/da 14,4 19,5 12,1 11,7 69,6 74,6 69,6 64, Marihønegj 175kg/da 15,6 21,7 13,3 11,8 70,0 74,9 67,8 67, Marihønegj 0 kg 12,5 13,7 12,2 11,6 68,9 70,8 70,1 65, Marihøne 100 kg/da 13,9 14,9 13,5 13,4 71,4 74,5 69,1 70, Marihøne 175 kg/da 14,9 18,5 13,0 13,2 70,9 75,3 69,0 68,3 Innholdet av råprotein og fordøyelighet går ned fra 1.slått og utover i sesongen. Fordøyelig prosent av tørrstoff på 74 % eller høgere regnes som høyt og gir høyt fôropptak. Under 72 % fordøyelig tørrstoff gir relativ lavt fôropptak. De samme resultatene er satt opp i figurene under. 8

9 Marihønegj 0 kg Marihønegj 100 kg/da Marihønegj 175 kg/da Marihønegj 0 kg Marihøne 100 kg/da Marihønegj 175 kg/da Marihønegj 0 kg Marihøne 100 kg/da Marihøne 175 kg/da Marihønegj 0 kg Marihønegj 100 kg/da Marihønegj 175 kg/da Marihønegj 0 kg Marihøne 100 kg/da Marihønegj 175 kg/da Marihønegj 0 kg Marihøne 100 kg/da Marihøne 175 kg/da 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Råprotein gjennoms. Råprotein 1.sl Råprotein 2.sl Råprotein 3.sl Fig.2 viser innhold av råprotein i graset i % av tørrstoffet i gjennomsnitt og for de enkelte slåttene. Eggebø ,0 76,0 74,0 72,0 70,0 68,0 66,0 64,0 62,0 60,0 58,0 56,0 Fordøy % av ts gjennomsnitt Fordøy % av ts 1.sl Fordøy % av ts 2.sl Fordøy % av ts 3.sl Fig.3 viser fordøyelighetsprosent av tørrstoff i graset i gjennomsnitt og for de enkelte slåttene. Eggebø Mineralsammensetning Gjødsling har også gitt noe høyere avling, bedre fordøyelighet og høyere proteininnhold i beitegraset. Mineralbalansen i graset var best i de 2 siste høstingene i Ved første 9

10 Marihønegj 0 kg Marihønegj 100 kg/da Marihønegj 175 kg/da Marihønegj 0 kg Marihøne 100 kg/da Marihønegj 175 kg/da Marihønegj 0 kg Marihøne 100 kg/da Marihøne 175 kg/da høsting var mineralbalansen uheldig, særlig på gjødslede ruter, målt ved summen av kalsium og magnesium i forhold til kalium. Dette er vist i tabellen og figuren under. Tabell 4: Viser innhold av kalium, kalsium og magnesium i grasprøvene i % av tørrstoff. Eggebø 2010 K % av ts Ca% av ts Mg % av ts gj.s 1.sl 2.sl 3.sl gj.s. 1.sl 2.sl 3.sl gj. s. 1.sl 2.sl 3.sl Marihønegj 0 kg 2,6 2,7 2,4 0,78 0,82 0,74 0,24 0,25 0,22 Marihønegj 100 kg/da 2,6 2,8 2,3 0,75 0,75 0,74 0,23 0,23 0,22 Marihønegj 175 kg/da 2,7 3,0 2,3 0,64 0,60 0,67 0,23 0,24 0,22 Marihønegj 0 kg 2,2 2,5 2,2 2,0 0,71 0,31 0,78 1,05 0,19 0,12 0,19 0,25 Marihøne 100 kg/da 2,5 3,0 2,6 2,0 0,65 0,53 0,57 0,86 0,20 0,17 0,20 0,23 Marihønegj 175 kg/da 2,6 3,0 2,6 2,3 0,51 0,39 0,55 0,60 0,18 0,16 0,20 0,18 Marihønegj 0 kg 1,5 2,1 1,7 0,7 0,83 0,53 0,95 1,00 0,25 0,17 0,27 0,30 Marihøne 100 kg/da 1,8 2,5 1,6 1,2 0,73 0,45 0,87 0,88 0,24 0,18 0,27 0,28 Marihøne 175 kg/da 1,9 2,9 1,7 1,1 0,65 0,40 0,69 0,87 0,24 0,18 0,25 0,28 Det er ønskelig at kaliuminnholdet i graset er mellom 1,7 og 2,5 % av tørrstoffet. Kaliuminnhold over 3 % av tørrstoffet er uheldig for dyra. Ønskelig kalsiuminnhold i graset er ca 0,5 % av tørrstoffet (0,48-0,50 % av tørrstoff). Magnesiuminnholdet i graset bør ligge mellom 0,15 og 0,20 % av tørrstoffet. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Kalium gj.s Kalium 1.sl Kalium 2.sl Kalium 3.sl Fig.4 viser kaliuminnhold i graset i % av tørrstoff. Eggebø

11 Mineralanalyser av beitegraset viser at kaliumholdet har blitt redusert gjennom forsøksperioden. Spesielt lavt er kaliuminnholdet i graset fra ruter uten gjødsling. I 2008 kan det se ut som det har vært ettervirkninger fra husdyrgjødsel fra beitesesongen før oppstart av forsøksfeltet. Dette er vist i figur Felt 2- Kalking med dolomittkalk og skjellsand Alle rutene i Noredalen ble tilført 1,5 tonn blautgjødsel fra storfe som vårgjødsling. På feltet var det ett ukalket ledd, ett ledd med 50 kg dolomitt/dekar og ett ledd med 100 kg skjellsand/dekar. Det ble analysert for både jordprøver, avlingsmengde og kvalitet Jordanalyser Ved oppstart av forsøksperioden var ph på dette feltet 5,0. For å finne ut hvordan ph hadde endret seg i løpet av perioden, ble det tatt jordprøver av de ulike ledda våren 2010 før gjødsling og kalking. Resultat av jordprøvene er satt opp i tabellen under. Tabell 5: Resultat fra jordprøvene tatt i Noredalen høsten 2010 av de ulike forsøksledda Behandling Ruter Jordart 8=silt ph P-Al mg/100 ml Moldinnhold 4=12,5-20,0 % moldinnh. K-Al mg/100 ml Ubehandla , kg dolomittkalk /dekar , kg sjellsand/ dekar , De leddvise jordprøvene tatt om høsten siste forsøksår, varierte lite med hensyn til ph, mens jordprøvene tatt ved anleggelse av feltet varierte fra 4,7 til 5,3. Disse prøvene ble tatt rutevist. Det ser ut for at de relativt beskjedne mengder med kalk som er tilført, ikke har vært med på å heve ph Avling Som nevnt innledningsvis, ble alle rutene i Noredalen tilført 1,5 tonn blautgjødsel fra storfe som vårgjødsling. Avlingstallene er satt opp i tabellen under. Tabell 6: Avling i kg tørrstoff pr. dekar (4 høstinger i sesongen 2008 og 2009, 5 høstinger i sesongen 2010). Tall for hvert år samt gjennomsnittstall Behandling Noredalen Noredalen Noredalen Snitt 2008/ Ingen kalking kg dolomitt/dekar/år kg skjellsand/dekar/år

12 De samme resultatene er satt opp i figuren under Ingen kalking kg dolomitt/dekar/år kg skjellsand/dekar/år 0 Noredalen 2008 Noredalen 2009 Noredalen 2010 Snitt 2008/2010 Fig.5 viser kg tørrstoff per dekar i de ulike behandlingene og årene Kvalitet For å vurdere kvaliteten på beitegraset, ble artssammensetningen vurdert da feltet ble anlagt og ved avslutning. I tillegg ble det tatt analyse av råprotein og fordøyelighet samt mineralsammensetning. Artssammensetning Også på dette forsøksfeltet ønsket vi å vurdere hvordan artssammensetningen forandret seg gjennom forsøksperioden, da dette har betydning for smak og beitekvalitet. Ved anlegg av feltet var der en del ugras som løvetann, i tillegg til beitegras. Det var registrert lite kløver på forsøksfeltet. I 2010 ble det registrert mose, engsyre og engsoleie i de rutene som ikke var tilført kalk. Mose og engsyre var kun registrert i ei av rutene som var tilført dolomittkalk, og ikke registrert i rutene som var tilført skjellsand. Løvetann var registrert i to av rutene som var tilført dolomittkalk. Engsoleie var registrert i alle rutene. Råprotein og fordøyelighet Det ble tatt analyse av råprotein og fordøyelighet. Innholdet er satt opp i tabellen under. 12

13 Tabell 7: Innhold av råprotein og fordøyelighet i % av tørrstoff i graset. Noredalen Råprotein % av ts Fordøyelig % av ts gj. s. 1.sl 2.sl 3.sl gj.s. 1.sl 2.sl 3.sl 2008 Kalk 0 kg 15,7 17,5 13,6 15,9 74,7 78,6 72,8 72, Kalk 100 kg skjellsand 14,5 16,1 12,4 15,0 74,6 81,1 71,4 71, Kalk 50 kg dolomitt 15,1 16,6 13,9 14,8 74,1 78,7 71,3 72, Kalk 0 kg 15,6 13,6 15,9 17,3 72,0 72,8 72,8 70, Kalk 100 kg skjellsand 14,9 12,9 15,0 16,8 71,4 71,4 71,3 71, Kalk 50 kg dolomitt 15,4 13,9 14,8 17,6 71,3 71,3 72,4 70, Kalk 0 kg 15,5 15,2 12,4 18,9 68,5 73,0 67,5 65, Kalk 100 kg skjellsand 16,7 18,0 15,3 16,8 70,3 75,0 69,6 66, Kalk 50 kg dolomitt 15,9 16,0 14,0 17,7 69,3 73,2 70,0 64,8 Andre slåtten har lavere proteininnhold enn de andre slåttene. De to første åra i prosjektperioden var det ikke store forskjeller på gjennomsnittlig proteininnhold i graset fra de ulike ledda. I det tredje året var proteininnholdet i graset fra de kalka rutene noe høgere; sjellsand 16,7 % protein og dolomitt 15,9 % protein, enn fra de rutene som ikke var tilført kalk (15,5 % protein av tørrstoffet). Fordøyeligheten i % av tørrstoffet var i 2010 høyere for graset fra kalka ruter (70,3 % og 69,3 %) enn i graset fra ruter som ikke er tilført kalk (68,5 % av tørrstoff). For de to første årene var det ikke vestlig forskjell mellom ledda. Mineralsammensetning Også i Noredalen ønsket vi å se på mineralsammensetningen. Resultatene er vist i tabellen under. Tabell 8: Innhold av kalium, kalsium og magnesiuminnhold i grasprøvene i % av tørrstoff. Noredalen K % av ts Ca % av ts Mg % av ts gj. s. 1.sl 2.sl 3.sl gj.s. 1.sl 2.sl 3.sl gj.s. 1.sl 2.sl 3.sl 2008 Kalk 0 kg 2,5 3,0 2,3 2,2 0,51 0,44 0,48 0,61 0,18 0,17 0,16 0, Kalk 100 kg skjellsand 2,5 3,1 2,2 2,3 0,45 0,44 0,43 0,49 0,18 0,17 0,16 0,22 Kalk 50 kg 2008 dolomitt 2,4 3,0 2,0 2,3 0,45 0,43 0,37 0,54 0,17 0,17 0,16 0, Kalk 0 kg 2,3 2,2 2,1 2,7 0,55 0,48 0,61 0,57 0,19 0,16 0,21 0, Kalk 100 kg skjellsand 2,5 2,1 2,3 3,1 0,49 0,43 0,42 0,61 0,20 0,16 0,22 0,22 Kalk 50 kg 2009 dolomitt 2,5 2,0 2,3 3,2 0,49 0,37 0,54 0,56 0,19 0,16 0,19 0, Kalk 0 kg 2,1 1,9 2,0 2,4 0,34 0,27 0,30 0,44 0,20 0,20 0,20 0, Kalk 100 kg skjellsand 2,5 2,4 2,3 2,7 0,47 0,47 0,51 0,44 0,20 0,20 0,20 0,20 Kalk 50 kg dolomitt 2,2 2,1 2,1 2,4 0,40 0,35 0,39 0,42 0,20 0,20 0,20 0,20 13

14 Kalk 0 kg Kalk 100 kg skjelsand Kalk 50 kg dolomitt Kalk 0 kg Kalk 100 kg skjelsand Kalk 50 kg dolomitt Kalk 0 kg Kalk 100 kg skjelsand Kalk 50 kg dolomitt Det er ønskelig at kaliuminnholdet i graset er mellom 1,7 og 2,5 % av tørrstoffet. Kaliuminnhold over 3 % av tørrstoffet er uheldig for dyra. Ønskelig kalsiuminnhold i graset er ca 0,5 % av tørrstoffet (0,48-0,50 % av tørrstoff) Magnesiuminnholdet i graset bør ligge mellom 0,15 og 0,20 % av tørrstoffet. I figuren under er det satt opp innhold av kalsium i graset ved de ulike leddene og de ulike slåttene for hvert år fra ,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 gj.s. 1.sl 2.sl 3.sl Fig.6 viser kalsiuminnhold i graset i % av tørrstoff Kalsiuminnholdet i graset fra de ulike ledda varierte ikke vesentlig de to første åra i prosjektperioden. I det tredje året var kalsiuminnholdet i graset fra de ukalka rutene noe lavere (0,34 % av tørrstoff) enn fra de ledda som var tilført sjellsand (0,47 %) og dolomitt (0,40 % av tørrstoff). 7. Vurdering Ikke helt uventet har det vært en effekt på avlingsnivå ved bruk av Marihønegjødsel på beitet på Eggebø. Størst effekt har det vært ved de største mengdene nitrogen, 8kg/da. I tillegg til noe høyere avlingsnivå, har gjødslinga gitt bedre fordøyelighet og høyere proteininnhold i beitegraset. Det kan også se ut for at artssammensetningen av de beiteplanene vi ønsker oss, endrer seg i positiv retning ved bruk av Marihøne. Som vi ser, går kvaliteten på graset ned utover i beitesesongen, noe man kanskje kunne ha påvirket ved å tilføre gjødsel utover i sesongen. Generelt har kalking i Noredalen medvirket til et noe høyere avlingsnivå, noe bedre fordøyelighet og noe høyere proteininnhold i graset. Men det ser ikke ut til å være avgjørende forskjeller på avlingsnivå, fordøyelighet og proteininnhold ved ulike mengder eller kalkslag. 14

15 Derimot er det en tendens til at skjellsand har påvirket mineralbalansen i positiv retning, målt ved summen av kalsium og magnesium i forhold til kalium. Men i det hele er det brukt så små kalkmengder at ph ikke har endret seg i løpet av perioden. En annen uvurderlig effekt av prosjektet er den oppslutningen og de diskusjonene som har vært om beitebruk både på markdager og andre arrangementer i forbindelse med prosjektet. Dette er vanskelig å måle, men det er grunn for å tro at de faglige diskusjonene på disse arrangementene bør ha bidratt til større bevissthet og kunnskap om beitebruk. 8. Konklusjon Selv om det i prosjektet bare var ett beitefelt til hvert forsøksspørsmål, kan det se ut som om tiltakene som har vært utprøvd i dette prosjektet både gjødsling og kalking der det trengs har virket positivt på avling og kvalitet samt artssammensetning av beitegraset. Siden det bare er ett felt for hvert forsøksspørsmål, bør vi være forsiktige med å dra for sikre konklusjoner. Det er grunn for å tro at prosjektet har bidratt til større kunnskaper om beitebruk ved de arrangementene som har vært i tilknytning til prosjektet. 9. Veien videre Som en oppfølging av dette arbeidet, kunne det være interessant å vurdere om i-såing av kløver ville være vellykket med tanke på bedre kvalitet på beite. 10. Publisering og informasjonsarbeid Resultater fra feltene er presentert i årsmelding fra Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 2009 og i artikkel i Bondevennen av 19. mars 2010 for årene 2008 og I årsmelding for 2011 vil de samlede resultater bli presentert, og sluttrapport vil legges ut på nettsidene våre, rogaland.lr.no Markdag i regi av Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og prosjekt Auka produksjon av økologisk melk og storfekjøtt ble arrangert 18. september I 2010 (26. mai) var besøk på feltet i Noredalen en del av programmet på en fagtur om kløver/beite arrangert av Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, inkludert presentasjon av resultater så langt. Prosjektet ble også presentert på Fag- og inspirasjonssamling for økologisk landbruk i Rogaland på hotell Alstor 14. januar Anbefalinger for økologisk beiter Der hvor en har lite husdyrgjødsel, eller det er vankelig å komme til med gjødslingsvogn, kan gjødsling med tørka hønsegjødsel, Marihønegjødsel, gi større avling, bedre artssammensetning av beitegraset, dessuten hindre starr og tepperot i å ta over på beitet. I 15

16 dette forsøket kan det se ut som Marihønegjødsel har hevet ph, noe som vil gjøre vekstforholdene til kløver gunstigere. Selv små mengder kalk i form av skjellsand eller dolomittkalk i tilegg til husdyrgjødsel er med og gir meravling. Hvis jorda har såpass lav ph som i kalkingsdelen av forsøket (ph 5,0 og kalsiuminnholdet på 108 mg /100 ml), bør en tilsette mer kalk (ca 300 kg/ dekar) for å få ph opp mot 6,0 og for å bedre vekstforholdene til kløver. Det var god oppslutning om markdag i Noredalen. Beitebur i forgrunnen i bildet. 12. Evaluering praktisk nytteverdi av prosjektet Optimal drift av kulturbeitene er en suksessfaktor i hvorvidt en lykkes med økologisk grovfôrbasert husdyrproduksjon i Rogaland i og med at beite utgjør så stor del av jordbruksarealet. I økologsk drift er det begrensa tilgang til godkjente råvarer. Resultatene fra beiteprosjektet viser at det er viktig å nytte seg av de råvarer som er godkjent (tørka hønsegjødsel og kalk) i økologisk drift, for å optimalisere avlingene på kulturbeite. En annen uvurderlig effekt av prosjektet er, som nevnt tidligere, den oppslutningen og de diskusjonene som har vært om beitebruk både på markdager og andre arrangementer i forbindelse med prosjektet. Dette kan ha bidratt til større bevissthet og kunnskap om økologisk beitebruk. 16