Sluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST'

Transkript

1 Sluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL og 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST' Tidl. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland nå Norsk landbruksrådgiving Nordland og Landbruk Nord 1

2 Innhold Innhold Forord Sammendrag Innledning Materiale og metode Resultat og diskusjon Husdyrgjødsel fra storfe melkekyr, ammekyr og kompost Husdyrgjødsel fra sau Husdyrgjødsel fra geit Husdyrgjødsel fra fjørfe Kompetanseutvikling Konklusjoner

3 1. Forord Daværende Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland (heretter LMH) fikk i 2014 tilsagn til prosjektet Oppdaterte normtall for husdyrgjødsel, ref. 2014/ og arkivkode 411. LMH påbegynte våren 2014 innsamling av husdyrgjødselprøver til analyse for å oppdatere de eksisterende normtallene som finnes for ulike typer husdyrgjødsel. Det var riktignok noen utfordringer med å få distribuert prøvebokser til tilstrekkelig antall gårdbrukere. I 2015 har LMH fullført prosjektet. I 2015 søkte, og fikk, Landbruk Nord midler av Fylkesmannen i Troms til prosjektet "Innhold av næringsstoffer i husdyrgjødsel og kompost". Planen var å samle inn inntil 20 prøver av storfe-, sau- og geitegjødsel, og kompost. På grunn av dårlig bemanning og problemer med å finne gårdbrukere som ville ta prøver av gjødsla, viste det seg å være vanskelig å få samla inn tilstrekkelig antall prøver. I tillegg til prøvene som faktisk ble samlet inn, ble det funnet fram noen prøver fra tidligere år, slik at det totale antallet ble på 14 prøver. Norsk Landbruksrådgiving Nordland har også samlet inn en del prøver i 2016 og vi har derfor slått sammen prøveresultatene og revidert Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland (nå Norsk Landbruksrådgiving Nordland) sin sluttrapport fra Siden prosjektet er relativt enkelt og kortvarig ble det ikke utarbeida særskilt prosjektbeskrivelse. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland har tidligere gjennomført slike undersøkelser i regi av forsøksringene i Nordland i perioden , der blautgjødsel av sau ble undersøkt. Hovedmålet med prosjektene har vært å oppnå bedre miljøvennlig husdyrgjødselforvaltning som et effektivt miljøtiltak, gjennom en målrettet gjødslingsplanlegging og bedre disponering og utnyttelse av husdyrgjødsla. Det er nedlagt innsats fra bønder og rådgivere i planlegging, gjennomføring og informasjonsutveksling gjennom prosjektperiodene. De ansvarlige rådgivere ønsker å rette en takk til alle deltakende gårdbrukere for godt samarbeid og for bruk av tid til uttak av prøver. Vi håper og tror at samtlige gjennom prosjektet har fått/får nyttig informasjon tilbake. 3

4 2. Sammendrag Prosjektet Oppdaterte normtall for husdyrgjødsel ble påbegynt av Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland i 2014 og avsluttet i Prøver fra husdyrgjødsel ble tatt ut samtidig som gjødsla ble spredt, enten på våren eller etter første slått. LMH fortsatte med opplysning om tiltaket og gjennomførte uttak av et større antall prøver i løpet av mai/juni/juli i Etter uttak ble prøvene fryst ned og deretter sendt til analyse hos Eurofins. En del bønder foretok uttak av husdyrgjødselprøver selv og oppbevarte de til rådgiver samlet de inn. I 2016 henta vi inn flere gjødselprøver og disse er nå satt inn i denne rapporten. Landbruk Nord sitt prosjekt "Innhold av næringsstoffer i husdyrgjødsel og kompost", ble påbegynt i 2015 og avsluttet i I dette prosjektet har Landbruk Nord delt ut og samlet inn prøveflasker med gjødsla og komposten, og sendt disse inn. Landbruk Nord har funnet fram analyser fra tidligere år, og lagt inn disse resultatene sammen med de nye resultatene i tabeller. Resultatene er sammenstilt og sendes også til NIBIO (før Bioforsk) sin database som administreres av forsker Kristin Daugstad. Det er i løpet av og i etterkant av prosjektperiodene gjennomført formidling av analyseresultater og også oppfordring til at flere gårdbrukere bør ta ut prøver av husdyrgjødsla. Resultater og erfaringer fra prosjektene er dessuten brukt i forbindelse med et kursopplegg i grovfôrdyrking, nærmere bestemt gjødslingsplanlegging og gjødseløkonomi. Analyseresultatene er allerede brukt i gjødslingsplanlegging og gav interessante resultater med tanke på en mer optimal næringsforsyning og bedre tilpassa innkjøp av tilleggsgjødsel på gårdsnivå. Spredning av husdyrgjødsel på grasmark (Foto: Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland). 4

5 3. Innledning Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del av den gjødsla som kjøres ut på jordbruksarealer i Nord-Norge. I dagens gjødslingsplanlegging i Skifteplan brukes det i LMH/NLR-Nordland og Landbruk Nords regioner stort sett standardtall. Alle standardtallene i Skifteplan er basert på tidligere normtall fra Bioforsk, nå NIBIO, supplert med egne tall fra tidligere prosjekt på husdyrgjødsel for eksempel på blautgjødsel fra sau. Vi opplever at de oppgitte normtallene kan være dårlig tilpasset det aktuelle gårdsbruket. Generelt varierer verdiene for næringsinnhold i husdyrgjødsla mer mellom gårdsbruk enn fra år til år på samme gårdsbruket, der husdyrproduksjonen ellers er lik. I vår arbeidssituasjon opplever vi derfor behov for ny informasjon om husdyrgjødsel. Dette er også belyst i litteratur: Daugstad, K., Øverli Kristoffersen, A., Nesheim L Næringsinnhald i husdyrgjødsel analyser av husdyrgjødsel frå storfe, sau, svin og fjørfe , Bioforsk Report Vol.7 Nr.24. Karlengen, I. J., Svihus, B., Kjos, N. P. & Harstad, O.M Husdyrgjødsel; Oppdatering av mengder gjødsel og utskillelse av nitrogen, fosfor og kalium. Sluttrapport. Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB. Arbeidet i disse prosjektene innbefatter uttak av 47 (Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland/NLR- Nordland) + 14 (Landbruk Nord) husdyrgjødselprøver på gårdsbruk i våre regioner, analyse ved Eurofins og tolkning av analyser. Prøveresultatene er sammenstilt og brukes i egne enheter og deles med andre enheter og NIBIO sin database for husdyrgjødselanalyser. Målgruppe: Gårdbrukere i våre regioner og øvrige som henter informasjon hos NLR og NIBIO, rådgivere (NLR med flere) og forskere (NIBIO). Formål: Vi ønsker med dette opplegget å sikre 1. Økt kunnskap om produsert mengde og næringsstoffinnhold i husdyrgjødsel på enkeltbruk i eget distrikt 2. Faglig bedre gjødslingsplanlegging og gjødslingspraksis basert på en mer nøyaktig beregning av mengde og næringsstoffinnhold i husdyrgjødsel 3. Effektivisering av arbeidet med gjødslingsplanlegging 4. At husdyrgjødselressursene blir bedre utnyttet, og dermed fører til mindre forurensing og bedre økonomi på det enkelte bruk 5

6 4. Materiale og metode E-post, nyhetsbrev og oppsøkende virksomhet ble benyttet for å gi gårdbrukerne informasjon og mulighet til å delta i prosjektet. Rådgiverne delte ut prøveflasker til de interesserte gårdbrukerne. Prøver fra husdyrgjødsel ble tatt ut samtidig som gjødsla blir spredt. Dette arbeidet skjer først og fremst i ei hektisk våronn og der kunne vi bidra med vår arbeidskraft og tilgjengelighet slik at arbeidet ble utført. Rådgiverne hentet inn prøver og sendte de nedfryste prøvene inn til analyse. Etter hvert som vi fikk analyseresultater, ble resultatene sammenstilt og vi har startet implementering av disse analysene i gjødslingsplanlegginga. Resultatene blir også sendt NIBIO sin database. Resultatene er og skal bli presentert på flere informasjonsmøter/ fagmøter for gårdbrukere, bl.a. Hålogalandssamlinga, markdager, fagmøter og Landbrukskafèer. Gårdbrukerne betalte selv for basis analysepakke, og prosjektet dekket den økte analysekostnaden fra basis til proff pakke, der det var ønskelig. Basis pakke inkluderer følgende parametre: tørrstoff, ammonium, nitrogen, fosfor og kalium. Proff pakke inkluderer de nevnte parametrene og i tillegg svovel, C/N-forhold og kjemisk mineralpakke (Cu, B, Mn, Fe, Na, Ca, Zn, Mg). 6

7 5. Resultat og diskusjon Grunnlaget for sammenstillingen er totalt 61 prøver fra gårdsbruk i regionene. Prøvene fordeler seg på ulike produksjoner; storfe mjølk og ammeku, sau, geit, gris og høns, samt en kompostprøve fra kjøttfe. Det er mest blautgjødsel, men også noe fastgjødsel. Noen av prøvene inneholder husdyrgjødsel fra to dyreslag. Normtall fra NIBIO eller normtall fra Skifteplan sin database er også oppgitt i tabellene. 5.1 Husdyrgjødsel fra storfe melkekyr, ammekyr og kompost Tabell 1: Prøveresultater fra storfegjødsel, LMH/NLR-Nordland. Storfegjødsel - i hovedsak mjølkeproduksjon Blautgjødsel Tørrstoff %Kjeldahl - N Ammonium (N-NH4) Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) ph Bruker 1 5,6 2,7 1,5 0,5 2,3 Bruker 2 5,6 3,2 2,0 0,5 2,6 Bruker 3 2,6 1,4 0,9 0,2 1,5 Bruker 4 2,9 1,4 1,1 0,14 2,6 0,15 Bruker 5 start kjøring 1,8 1,5 1,2 0,23 1,9 0,8 Bruker 5 slutt kjøring 6,0 2,2 1,4 0,46 2,2 Bruker 6 6,1 3,1 1,9 0,4 3,4 0,38 Bruker 7 inkl noe hønsegjødsel 2,0 5,4 0,15 2,8 Bruker 8 7,1 4,3 2,8 0,62 4,8 0,5 1,1 0,78 7,2 Bruker 9 5,7 3,7 2,4 0,46 4,2 0,41 1,1 0,77 7 Bruker 10 3,5 1,6 0,9 0,32 1,5 0,22 0,5 0,32 7,2 Bruker 11 5, ,3 1,9 0,3 0,58 0,35 7,1 Bruker 5 kum 5,3 1,1 0,9 0,2 1,8 Bruker 5 kjeller hjemme 2,1 2,11 1,3 0,23 2,1 0,23 0,55 0,32 7,57 Bruker 12 6,9 0,9 0,5 0,4 2,1 0,4 0,6 0,31 6,6 Bruker 13 inkl. noe svinegjødsel 4,2 0,64 0,53 0,2 1,63 Bruker 14 6,0 2,5 1,8 0,5 2,5 0,3 0,95 0,55 7 Bruker 15 3,9 1,32 1 0,09 1,4 0,34 0,88 0,4 7,05 Bruker 16 7,5 3,1 1,7 0,6 2,8 0,4 0,85 0,69 5,8 Bruker 17 tank ku + høns 5,2 2,05 1,2 0,79 1,9 0,31 3,3 0,39 7 Bruker 17 kufjøs 6,8 3 1,6 0,7 2,8 0,4 0,86 0,66 7,2 Bruker 18 7,3 3,8 2,3 0,67 4,7 0,47 0,97 0,75 7,34 Bruker 19 7,6 2,9 1,2 0,6 2,7 0,5 1,3 0,82 5,43 Bruker 20 9,0 3,21 1,9 0,46 3,4 0,35 0,78 0,56 7,23 Bruker 21 7,7 2,97 2,2 0,16 4 0,3 0,66 0,28 7,13 Bruker 22 møkk 6,0 3,05 2 0,2 2,9 0,24 0,66 0,37 7,29 Bruker 22 gylle/pressaft 2,7 1,85 1,3 0,11 2,6 Bruker 23 sau og storfe 0,2 0,5 0,5 0,02 0,19 0,01 5,95 Bruker 5 Skifte 17 2 Kum slutten 1,4 1,33 1 0,14 2,2 0,18 7,64 Bruker 5 Nr 1 1,3 1,11 0,8 0,09 1,7 0,14 7,35 Bruker 5 Nr 2 1,1 0,83 0,6 0,1 1,2 0,12 7,32 Bruker 24 ammeku 2,8 1,97 1,6 0,15 5,1 0,22 7,7 "NORMTALL" NIBIO storfe Mjølk 6,1 3,1 1,8 0,48 3,4 0,33 0,95 0,44 7,6 Her er presentert 32 prøver av blautgjødsel fra bruk med i hovedsak storfe/melkekyr. 7

8 Tabell 2: Prøveresultater fra storfegjødsel, de tidligere forsøksringene og Landbruk Nord Storfegjødsel - blaut/kjøttfe År Blautgjødsel Snitt TL og NTr.f.ring melkekyr 4 bruk Tørrstoff % 6,0 Kjeldahl - N Ammonium (N-NH4) Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) 3,1 1,7 0,55 3,1 0,31 Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) 2010 Bruker 100 melkekyr 6,1 2,6 1,6 0,38 2,8 0,64 0,44 6,8 Bruker 101 økojord, konv 6,7 2,9 1,7 0,56 2, melkekyr 2012 Bruker 102 økologisk, ammekyr 7,3 2,1 1,1 0,43 2,6 1,00 0,38 6, Bruker 103 økologisk, ammekyr 6,1 5,4 2,0 0,61 3,1 0,94 0,29 6, Bruker 104 melkekyr 9,5 3,39 1,6 0,66 2,1 0,46 0,89 0,58 7,38 "NORMTALL" NIBIO storfe Mjølk 6,1 3,1 1,8 0,48 3,4 0,33 0,95 0,44 7,6 De tidligere forsøksringene hadde prøver fra 4 melkebruk, og Landbruk Nord har tatt ut 5 prøver fra melke- og ammekubruk. TL = Troms Landbruksrådgivning. NTr.f.ring = Nord-Troms Forsøksring. ph År 2015 Tabell 3: Prøveresultater fra kompost av kjøttfe. Landbruk Nord. Kjøttfe Kompost Bruker 200 Kjøttfe Tørrstoff % Kjeldahl - N Ammonium (N-NH4) Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) 57,6 4,44 <0,5 0,93 1,6 0,66 6,42 Innholdet av næringsstoffer i kompost varierer veldig, og her er bare en prøve. Det er derfor ikke tatt med noen normtall. ph 5.2 Husdyrgjødsel fra sau Tabell 4: Prøveresultater fra sauegjødsel. LMH/NLR-Nordland. År Sauegjødsel blaut Tørrstoff Kjeldahl-N Ammonium-NFosfor Kalium Kalsium Magnesium Svovel ph % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn Gj.snitt prøver 6,3 2,93 1,63 0,58 2,97 0,87 0,45 ikke analysert 8, Bruker 1 Mikrokalktilsetn 6,6 2,90 1,80 0,57 2,80 1,30 0,52 0,30 7, Bruker 2 5,1 2,30 1,50 0,44 2,50 0,87 0,35 0,27 7, Bruker 3 5,3 2,60 1,70 0,39 2,80 0,75 0,33 0,26 7, Bruker 4 9,7 5,81 4,00 1,10 7,00 1,70 0,95 0,64 7, Bruker 5 12,8 7,18 3,70 1,80 7,90 2,70 1,10 0,82 8, Bruker 6 Gris + sau blaut 4,8 2,69 1,80 0,69 2,20 0,99 0,39 0,28 6, Bruker 6 Sau blaut 1. omrøring 2,3 1,37 0,80 0,31 1, Bruker 6 Kum sau blaut 1,4 0,75 0,60 0,12 1,10 0,35 0,09 0,06 7, Bruker 7 11,4 4,54 2,20 1,40 4,60 2,10 0,93 0,78 7, Bruker 8 Urørt 2,2 2,16 1,70 0,10 3,20 0,21 0,13 7, Bruker 9 Prøve 1 6,0 3,25 2,50 0,29 4,40 0,30 7, Bruker 9 Prøve 2 2,5 2,00 1,50 0,32 4,60 0,25 7,56 "NORMTALL"NIBIO 12,0 5,5 3,2 1,13 6,3 1,86 0,79 0,65 7,59 LMH/NLR-Nordland har tatt ut 12 prøver fra besetninger av sau i Prøvene er kun blautgjødsel. Gjennomsnitt fra tidligere prøver er også med. 8

9 Tabell 5: Prøveresultater fra fast sauegjødsel. LMH/NLR-Nordland. År Sauegjødsel fast Tørrstoff Kjeldahl-N Ammonium-NFosfor Kalium Kalsium Magnesium Svovel ph % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn Gj.snitt prøver 20,5 6,4 0,8 1,86 5,99 3,86 2,69 8, Bruker 1 Sauegjødsel tørr 16,6 8,65 3,9 1,5 8,4 2,2 1,2 0,94 8,32 "NORMTALL" NIBIO, talle 28,0 7 1,9 2, ,22 1,26 1,2 9,02 LMH/NLR-Nordland har eldre resultat av fastgjødsel og en ny prøve fra Tabell 6: Prøveresultater fra blaut sauegjødsel. Landbruk Nord. Sauegjødsel - blaut Ammonium- Tørrstoff Kjeldahl-N N Fosfor Kalium Svovel Kalsium Magnesium År Sauegjødsel blaut % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn ph Snitt TL og NTR-.f.ring 12 bruk 7,8 3,30 1,66 0,69 3,01 0, Bruker ,1 3,17 1,70 0,22 3,10 0,17 0,65 0,21 6,86 "NORMTALL" NIBIO 12,0 5,5 3,2 1,13 6,3 De tidligere forsøksringene hadde resultat fra 12 prøver, og Landbruk Nord har en ny prøve. Tabell 7: Prøveresultater fra sauegjødsel. Landbruk Nord. Sauegjødsel - fast Tørrstoff Kjeldahl- N Ammonium- N Fosfor Kalium Svovel Kalsium Magnesium ph År Sauegjødsel Fast % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn 1996 Snitt NTr.f.ring, 5 bruk 22,5 6,80 2,30 1,62 7,16 Snitt forsøksringene i Troms, bruk 20,4 6,80 3,00 1,60 5,60 0, Bruker 300 Fast gjødsel 18,9 5,90 0,60 2,40 11, Bruker 301 Fast gjødsel 18,1 3,08 2,53 1,59 7, Bruker 302 Fast gjødsel 25,3 7,08 0,43 2,53 5, Bruker 303 Fast gjødsel 23,2 5,90 1,90 3,00 3, Bruker 304 Fast gjødsel 20,6 7,70 3,20 1,80 11,00 "NORMTALL" SKIFTEPLAN 25 6,0 2,0 2,0 5,0 De tidligere forsøksringene i Troms hadde resultat fra 6 prøver totalt. Landbruk Nord har resultat fra 5 prøver. 5.3 Husdyrgjødsel fra geit Tabell 8: Prøveresultater fra blaut geitegjødsel. De tidligere forsøksringene og Landbruk Nord. Geitegjødsel - blaut Tørrstoff Kjeldahl- N Ammonium- N Fosfor Kalium Svovel Kalsium Magnesium År Geitegjødsel blaut % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn ph Snitt TL og NTr.f.ring, 7 bruk 8,2 3,7 1,5 0,88 2,4 0, Bruker ,00 4,00 2,38 1,10 4, Bruker ,1 4,49 2,8 0,85 3,6 0,56 1,8 0,79 7,44 "NORMTALL" SKIFTEPLAN 8% ts 8,2 3,7 1,5 0,9 2,4 De tidligere forsøksringene har snitt av 7 prøver, og Landbruk Nord har 2 nyere prøver. 9

10 5.4 Husdyrgjødsel fra fjørfe Tabell 9: Prøveresultater fra blaut fjørfegjødsel. LMH/NLR-Nordland. År Hønsegjødsel Tørrstoff % Kjeldahl - N Ammonium (N-NH4) Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) ph 2015 Blaut 4,1 3,68 2,8 0,92 1,4 0,41 4 0,28 6, Fast 44,7 32,7 4,2 5,3 6,9 2,6 33 1,8 6,78 "NORMTALL" NIBIO 50,0 18,8 7,2 8,1 10,3 2,93 49,3 3,26 8,2 Det ble tatt ut prøver fra to besetninger med høns. Det finnes i NIBIO gjødslingshåndbok normtall for kun fast husdyrgjødsel fra høns, derfor er disse normtallene oppgitt her. Analysene på husdyrgjødsel viser en stor variasjon i verdier mellom gårdsbruk. Det er en erfaring vi som rådgivere har at det kan synes som om at det er mindre variasjon mellom år på samme gårdsbruk forutsatt samme husdyrproduksjon, enn det er mellom gårdsbruk. På de fleste gårdsbruk er det riktignok kun tatt ut èn enkelt prøve og det er viktig at denne er tatt ut når gjødsla er godt omrørt og i en tilstand den faktisk tilføres til arealene. Lukking av prøvebeholder og frysing av prøvene så raskt som mulig etter uttak er viktig for å bevare nitrogenet, som har høgt damptrykk og er svært flyktig. Vanntilsetning i løpet av utkjøringa gjør at næringsverdiene kan variere også på samme gårdsbruk og det vil si at det er en sannsynlighet for at uttatt prøve ikke er helt representativ for all husdyrgjødsla. Fôringsstrategi og type fôrmiddel som er brukt i produksjonen vil også trolig påvirke analyseresultatet. 5.5 Kompetanseutvikling Prosjektet har i perioden gjennomført følgende kompetansehevende tiltak overfor målgruppen: Informasjon om prosjektet på to fagmøter på Kleiva i Faginnlegg om husdyrgjødsel på Hålogalandssamlinga 2015 og fagmøter for øvrig. Utarbeidelse av sluttrapport november 2015 og revidering 2017, utsending til deltakende gårdbrukere og samarbeidspartnere. Bruk av resultatene i foretakenes gjødslingsplan og formidling av resultat til interesserte gårdbrukere. Landbruk Nords resultater skal for presenteres i medlemsskriv og/eller e-postmeldinger, og på fagmøter eller Landbrukskafèer, alt etter tema for møtene. 10

11 6. Konklusjoner Prosjektet har hatt god måloppnåelse med henblikk på kompetanseheving overfor et utvalg gårdbrukere også utover den gruppen som har fått tatt ut prøve. Det har også bidratt til kompetanseheving for oss rådgivere. NIBIO er svært takknemlig for mottak av resultatene. Vi har opplevd interesse fra flere gårdbrukere enn hva var med i prosjektet, men noen har dessverre ikke kunnet delta på grunn av problemer med uthenting av prøver i forbindelse med utkjøring. Flere gårdbrukere har signalisert at de ønsker gjerne videreføring av prosjektet. For Landbruk Nord sin del, var det problemer med få tak i tilstrekkelig antall prøver, men vi synes at sammen med en del prøver fra tidligere år, har vi har fått en del verdier å forholde oss til. Disse skal vi ta med oss videre i kontakt med gårdbrukere og gjødslingsplanlegginga. Samarbeidet mellom nåværende NLR-Nordland og Landbruk Nord har vært nyttig for begge parter. Kilder: NIBIO Gjødslingshåndbok - Husdyrgjødsel &p_sub_id=19191&p_dim2=