Gjødsling til eng med store mengder husdyrgjødsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjødsling til eng med store mengder husdyrgjødsel"

Transkript

1 Gjødsling til eng med store mengder husdyrgjødsel Sluttrapport etter forsøksserie mars/april 2016 Av Dag-Arne Eide og Arve Arstein, NLR Sogn og Fjordane

2 Innleiing Det har lenge vore drive forsøk med gjødsling til eng, både saman med husdyrgjødsel og utan husdyrgjødsel. Forsøksringane i Sogn og Fjordane har saman med dei offentlege forskingsstasjonane (no NIBIO) og på eiga hand drive med forsøk heilt tilbake til 1970-talet, både omkring gjødsling og når det gjeld grasartar, slåttetidspunkt m.m. Både Yara og Fylkesmannen har også vore med og finansiert fleire forsøksseriar. Noko av det viktigaste som er påvist i forsøk her hjå oss, er kor viktig kaliumreservane i jorda er. Det blei i si tid påvist at avlingsmengda ikkje gjekk ned, sjølv utan bruk av kalium i gjødsla i løpet av ein periode på 17 år. Dette var på eitt av dei forsøka som var i indre strok av fylket, lagt ut på 70-talet. Dette blei starten på ei ny tid der bøndene kunne gjødsle med mindre kalium enn tidlegare, og ein unngjekk skadeverknader av for sterk kaliumgjødsling på kaliumrik jord i bredalføra i Sogn og Fjordane. Ein gjekk over frå Fullgjødsel «F» og Fullgjødsel «A» til Fullgjødsel I løpet av 80- og 90-talet blei det prøvd ut kaliumfattig gjødsel i praksis i områda med store kaliumreservar i jorda. Parallelt med dette blei husdyrgjødsla betre utnytta i form av blautgjødsel/gylle på eng. Det blei prøvd ut kalkammonsalpeter saman med husdyrgjødsel, og det blei påvist behov for å bruke svovel i handelsgjødsla. Fullgjødsel blei til , og det kom nitrogengjødsel med svovel, under fleire ulike namn. Færre bønder og større driftseiningar skal handtere større og større mengder husdyrgjødsel. Det er nærliggande å tru at dei største mengdene husdyrgjødsel hamnar nær gjødsellagera, og mindre blir brukt der det krevst lang transport. Dette er både arbeidsmessig og økonomisk sett fornuftig, i alle fall på kort sikt. Så spørs det korleis jorda vil reagere på svært mykje husdyrgjødsel over mange år. Nitrogengjødsel («kalkammon») har vore billegare enn Fullgjødsel når ein reknar om til pris pr. kg nitrogen, så det har vore freistande å spare gjødselkostnader. Vi har likevel sakna god dokumentasjon på at det er forsvarleg å gå frå Fullgjødsel og over til nitrogengjødsel med svovel. Ikkje minst ville vi prøve korleis dette ville gå over mange år i strekk. I tillegg ville vi få med oss andre forsøksspørsmål, som blant anna nitrogengjødslingsstyrke. NLR Sogn og Fjordane søkte så Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om midlar til å gjennomføre forsøk, og vi fekk med oss Yara til å betale for grasanalysar frå desse felta i nokre år. Prosjektet kom i gang som planlagt, og 3 felt vart etablerte våren Mål Kva verdi skal vi setje på gylla når ein brukar store mengder pr. arealeining? Er det tilrådeleg å gå frå Fullgjødsel til nitrogengjødsel med svovel som vårgjødsling? Vil mineralinnhaldet i fôret endre seg ved bruk av mindre kalium i mineralgjødsla? Vil fosforgjødslinga vere god nok, sjølv utan bruk av fosfor frå mineralgjødsel? Brukar vi rett nitrogenstyrke?

3 Forsøksplan Forsøksfelta blei lagt ut i ny eng. Feltverten grunngjødsla med husdyrgjødsel saman med arealet rundt felta. Dette var altså blaut storfegjødsel/gylle spreia med slange eller vogn. Dette skjedde både om våren og etter 1. slått. Etter husdyrgjødselspreiing blei feltet målt opp og merka, og gjødsla rutevis med mineralgjødsel. Mineralgjødselmengda blei rekna ut etter at husdyrgjødsla var spreia. Dette medførte at vi måtte vurdere mengde husdyrgjødsel som blei tilført, og vêrtilhøva under og etter spreiing, for å anslå nitrogenverknaden av husdyrgjødsla. Såleis blei det ikkje nødvendigvis brukt lik mengde mineralgjødsel kvart år. Felta var fastliggande hjå kvar feltvert i heile forsøksperioden. Vi har valt å presentere resultata i 2 delar, sidan vi skifta feltvertar etter 2-3 år, og endra litt på forsøksplanen : Feltvertar Janne Marie Solheim, Myklebustdalen, Gloppen Jacob Flatjord, Stardalen, Jølster Tor Arne Herstad, Åsedalen, Naustdal * Gjødsling Samla gjødsling, husdyrgjødsel og mineralgjødsel: Forsøksledd Gjødsling Kg nitrogen, vårgjødsling Kg nitrogen, etter 1. slått ** Kg nitrogen pr. dekar pr. år 1 Berre husdyrgjødsel 2 NS F NS F NS F NS = Nitrogengjødsel med svovel (OPTI NS ) F = Fullgjødsel * På feltet i Åsedalen blei det lagt inn eit ekstra forsøksledd med sterkare gjødsling enn NS3/F3. Dette feltet blei hausta berre på 2. slåtten første året, og blei delvis øydelagt av vinterskade i Resultat herifrå er ikkje med i rapporten. ** Etter 1. slått er det brukt OPTI-NS eller OPTI-KAS, også der det var brukt Fullgjødsel på 1. slått.

4 Etablering av feltet i Myklebustdalen 12. mai Foto: Dag-Arne Eide. Etablering av feltet i Stardalen 21.mai Foto: Dag-Arne Eide.

5 Jordanalysar ved anlegg av felta våren 2010 ph P-Al K-Al KHNO3 Mg-Al Ca-Al Myklebustdalen 6, Stardalen 6, Felta i Myklebustdalen og i Stardalen låg på god sandjord med innslag av silt. Høg ph og mykje fosfor begge stader. K-Al er eit mål for lettløyseleg kalium. Dette er ikkje spesielt høgt, men kaliumreservane er svært store, noko KHNO3-verdiane syner. Feltet i Naustdal låg på jord med moderat kaliuminnhald. Avlingsmengde Nitrogenstyrke Avling i kg tørrstoff pr. dekar i høve til nitrogengjødslingsstyrke på feltet i Myklebustdalen i 3 år. Avling oppgitt for kvar slått. I Myklebustdalen fekk vi lite utslag ved å gjødsle sterkare enn med 12 kg nitrogen pr. dekar til 1. slått dei to første åra. Avlingsnivået var klart størst siste året, då var også responsen størst ved å auke gjødslingsstyrken utover 12 kg nitrogen pr. dekar. I alle 3 åra ser vi ein klar auke i avling ved å gjødsle sterkare enn med 6 kg nitrogen til 2. slåtten. Denne effekten har vi også påpeika tidlegare, og det kan i somme høve vere grunn til å gjødsle 2. slåtten litt sterkare enn det som har vore normgjødsling.

6 Avling i kg tørrstoff pr. dekar i høve til nitrogengjødslingsstyrke på feltet i Stardalen i 3 år. Avling oppgitt for kvar slått. Også i Stardalen fekk vi lite utslag ved å gjødsle sterkare enn med 12 kg nitrogen til 1. slåtten. På 2. slåtten fekk vi også her god avlingsrespons ved aukande gjødslingsstyrke. Det er verdt å merke seg at avlinga var klart størst i det 3. året på begge desse felta var eit godt avlingsår, men det er likevel overraskande at ei aldrande eng har gitt meir enn ho gjorde første åra. Frå feltet på Flatjord i Stardalen. Jamn timoteieng ved 2. slått den 6. august Lite utslag i avling både når det gjaldt gjødseltype og nitrogenmengde. Foto: Dag-Arne Eide.

7 Kalium Grasanalysar frå felta i Myklebustdalen og i Stardalen syner svært høgt kaliuminnhald, sjølv utan kalium tilført frå mineralgjødsel. Jord med store kaliumreservar har vi i alle bredalføra i fylket, altså i indre Nordfjord, indre Sunnfjord og i indre Sogn. Det er tilført over 5 tonn ferdig utblanda husdyrgjødsel pr. dekar om våren. Husdyrgjødsla åleine tilfører meir kalium enn behovet på denne jorda. Plantane har også evne til å ta opp meir kalium enn dei treng, og innhaldet kan bli skadeleg høgt, og mineralbalansen uheldig. Avling i kg tørrstoff pr. dekar i Myklebustdalen utan og med kalium i mineralgjødsla. Kalium er tilført gjennom Fullgjødsel Avling i kg tørrstoff pr. dekar i Stardalen utan og med kalium i mineralgjødsla. Kalium er tilført gjennom Fullgjødsel

8 Det ikkje råd å seie at Fullgjødsel gjev større avling enn bruk av OPTI-NS saman med husdyrgjødsel. Vi ser eit visst sprik i resultata når vi ser på dei to felta kvar for seg, men spriket går begge vegar, og er lite. Desse resultata har vore viktige i gjødslingstilrådingane dei siste åra. Hausting av feltet i Myklebustdalen 22. juni Legg merke til hjorten i bakgrunnen. Foto: Dag-Arne Eide. Analysar av husdyrgjødsla Det har berre sporadisk vore teke prøvar frå husdyrgjødsla. I 2012 fekk vi analysert ferdig utblanda gylle som blei brukt på felta i Stardalen, i Myklebustdalen og på Straumsnes. Det er vanskeleg å ta ut representative husdyrgjødselprøvar når berre ein halvliter skal sendast inn til analyse. Heile gjødsellageret bør vere utblanda og omrørt, og det må takast ut ei større prøve ved hjelp av ei bytte eller liknande, for så å ta ut ei lita prøve av denne igjen. Innhaldet av kalium og fosfor fortel oss kor mykje av desse næringsstoffa som blir tilført frå husdyrgjødsla. Verre er det med nitrogen. Heile det totale innhaldet av nitrogen vil ikkje ha kortsiktig verknad. Det er ammonium-nitrogen som er lettast plantetilgjengeleg, men heller ikkje alt dette vil kome plantane til nytte. Det må i stor grad brukast skjønn i tillegg for å vurdere kor mykje av nitrogenet som reelt får verknad som gjødsel til slåtten. Dette er avhengig av vertilhøva ved spreiing og etter spreiing av gjødsla. Nitrogenverknad av eitt tonn blautgjødsel/gylle blir ofte rekna til 1,0-1,3 kg. Ved svært ugunstige tilhøve, og ved svært tynn blanding, blir verknaden dårlegare.

9 Innhald i ferdig utblanda husdyrgjødsel i Myklebustdalen 1. slått Myklebustdalen 2. slått Stardalen 1. slått Stardalen 2. slått Straumsnes 2. slått Tørrstoff, % 3,3 2,1 2,9 3,8 5,5 Total-N, kg/tonn 1,9 2,2 1,9 1,9 2,0 Ammonium-N, kg/tonn 1,2 1,3 1,3 1,2 1,3 Fosfor (P), kg/tonn 0,34 0,37 0,25 0,38 0,55 Kalium (K), kg/tonn 1,9 2,5 1,9 1,7 1,5 Tabellen syner at dette er husdyrgjødsel med svært mykje vatn i. Vi ser også at kaliuminnhaldet stort sett er under 2 kg pr. tonn, noko mindre enn vi vanlegvis reknar med i gjødslingsplanlegging. Fosforinnhaldet på 0,3-0,5 kg pr. tonn husdyrgjødsel gjer at husdyrgjødsla tilfører meir fosfor enn behovet dei aller fleste stader. Bjørn Tor Svoldal frå Yara var på besøk på feltet i Myklebustdalen 5. juni 2012.

10 : Etter å ha drive forsøka i Myklebustdalen og i Stardalen i 3 år, såg vi behovet for å legge ut nye forsøk på jord med mindre kalium. Vi hadde også fått resultat som tyda på at det kunne vere aktuelt å tilrå endå sterkare gjødsling med nitrogen. Sommaren 2012 og våren 2013 la vi ut nye forsøk med litt endring i forsøksplanen. Feltvertar Jan Erik Fløtre, Byrkjelo, Gloppen, Kjartan Åsnes, Straumsnes, Fjaler, Forsøksplan Samla gjødsling, husdyrgjødsel og mineralgjødsel: Forsøksledd Gjødsling Kg nitrogen, vårgjødsling Kg nitrogen, etter 1. slått * Kg nitrogen pr. dekar pr. år 1 Berre husdyrgjødsel 2 NS F NS F NS F NS = Nitrogengjødsel med svovel (OPTI NS ) F = Fullgjødsel * På feltet på Fløtre er det brukt OPTI-NS på 2. slåtten også der det var brukt Fullgjødsel på 1. slått. På Straumsnes er det brukt på 2. slått der det var brukt på 1. slått. Jordanalyse frå felta ph P-Al K-Al KHNO3 Mg-Al Ca-Al Fløtre, våren , Straumsnes, haust , Jorda på Straumsnes er mineralblanda moldjord. På Fløtre er det siltig mellomsand.

11 Avlingsmengde Nitrogenstyrke Avling i kg tørrstoff pr. dekar i høve til nitrogengjødslingsstyrke på feltet på Fløtre ved Byrkjelo i 3 år. Avling oppgitt for kvar slått. Nitrogengjødslinga er altså auka litt i høve til felta vi hadde dei 3 fyrste åra. På Fløtre har vi ikkje fått avlingsauke ved å gå over 12 kg nitrogen pr. dekar til 1. slåtten. Dette er altså summen av nitrogenverknaden i husdyrgjødsla og nitrogeninnhaldet mineralgjødsla. Usikre faktorar kan vere at mengda husdyrgjødsel er større enn rekna med, eventuelt at nitrogenverknaden av husdyrgjødsla har vore betre enn rekna med. Den same tendensen ser vi på 2. slåtten. Vi har ikkje klart å auke avlinga ved å gjødsle sterkare enn 8 kg nitrogen pr dekar.. På Straumsnes var det i 2013 lite avlingsutslag frå svakaste til sterkaste gjødsling. Vinteren var svært tøff og det var mykje vinterskade (isbrann) i heile fylket. Så sjølv om skiftet der feltet låg ikkje var synleg skada, kan vinterpåkjenningane vere årsak til at avlinga var moderat i I 2014 fekk vi stigande avling ved aukande nitrogenstyrke på begge slåttane, men særleg på 2. slåtten. I 2015 blei det svært stor variasjon i feltet. Dette gir upålitelege resultat, og vi har difor valt å ikkje bruke desse resultata.

12 Avling i kg tørrstoff pr. dekar i høve til nitrogengjødslingsstyrke på feltet på Straumsnes i 2 år. Avling oppgitt for kvar slått. Kalium Sidan vi ikkje fekk avlingsutslag for bruk av ekstra med kalium på felta dei 3 fyrste åra, så la vi altså ut 2 nye felt. Jorda her er fattigare på kalium enn i Stardalen og i Myklebustdalen. Avling i kg tørrstoff pr. dekar på Fløtre utan og med kalium i mineralgjødsla. Kalium er tilført gjennom Fullgjødsel

13 Avling i kg tørrstoff pr. dekar på Straumsnes utan og med kalium i mineralgjødsla. Kalium er tilført gjennom Fullgjødsel Sjølv med litt sprik i resultata på desse to felta, er det ikkje råd å seie at Fullgjødsel har gitt større avling enn OPTI-NS. Tendensen er altså den same som vi påviste på svært kaliumrik jord i Ut frå dette held vi fast på tilrådinga om bruk av OPTI-NS som einaste gjødsel til eng der vi brukar store eller «normale» mengder husdyrgjødsel. På feltet på Straumsnes, med KHNO3-verdi= 61, er det nytta 6+4 tonn gylle alle åra. Dette er ein jordtype som vi vanlegvis har tilrådd å nytte kaliumhaldig mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel på. Resultata frå dette prosjektet viser at også ein kaliumfattig jordtype gir optimale avlingar med husdyrgjødsel og mineralgjødsel utan kalium (OPTI-NS). 6+4 tonn gylle gir normalt kg kalium pr. dekar. Feltet på Fløtre. Biletet er teke med drone med utsyn austover mot Byrkjelo sentrum. Foto: Edvin-A Hugvik.

14 Mineralinnhald og mineralbalanse Innleiing Resultat frå desse forsøka har synt at forholdet mellom innhald av kalium på den eine sida, og magnesium og kalsium på den andre sida, har lege for høgt. Dette kan vere skadeleg for dyra, men faren for uheldige verknader blir mindre ved tilførsel av kalsium og magnesium gjennom kraftfôr og mineralblanding. Graskrampe kan oppstå ved for skeiv mineralbalanse i fôrrasjonen. Ein måte å betre mineralbalansen i grovfôret på, er å redusere kaliumgjødslinga. Vi har sett uheldig mineralbalanse i grovfôret både der vi brukte ekstra med kalium i mineralgjødsla, og der vi brukte berre OPTI-NS i tillegg til husdyrgjødsel. Sjølv om vi kuttar ut Fullgjødsel, får vi likevel rikeleg med kalium i fôret ved store husdyrgjødselmengder, og spesielt på kaliumrik jord. Ein må hugse på at når ein brukar mykje husdyrgjødsel, og skal supplere med Fullgjødsel , så blir det ei moderat mengde gjødsel som skal til. Sidan gjødsla inneheld berre 6 % kalium, kan det dreie seg om 2-3 kg kalium tilført til 1. slått, i tillegg til kalium som er i husdyrgjødsla. Eit argument for å bruke Fullgjødsel har vore innhaldet av lettløyseleg magnesium. Magnesium er alltid eit gunstig mineral i gjødsel og fôr. OPTI-NS inneheld tyngre tilgjengeleg magnesium enn Fullgjødsel. For mykje kalium vil redusere opptaket av magnesium frå jorda til plantane. Kaliumgjødslinga blir altså sterkast ved bruk av den gjødsla som inneheld mest magnesium. Såleis bør ikkje innhaldet av lettløyseleg magnesium i Fullgjødsel vere grunn god nok til å velje denne gjødsla framfor OPTI-NS på kaliumrik jord, der ein også brukar store mengder husdyrgjødsel. God kalktilstand i jorda er viktig for opptak av magnesium. Bruk av magnesiumhaldig kalk (grovdolomitt) på slike jordartar er viktig for magnesiumtilførsla. Innhaldet av både fosfor og svovel er tilfredsstillande uavhengig av gjødsling i desse forsøka. Fosfor finst det rikeleg av i husdyrgjødsla, medan svovel finst både i Fullgjødsel og i OPTI- NS. Dette blir ikkje meir omhandla i denne rapporten. Slått på feltet på Fløtre 22. juni Utsyn sørover mot Våtedalen. Foto: Sigurd Sætren Eide.

15 : Resultat frå forsøk i Gloppen og Jølster Medels til store mengder husdyrgjødsel i kombinasjon med mineralgjødsel utan kalium (0=OPTI-NS) og med kalium (1=Fullgjødsel ). Innhaldet av kalium i graset har vore høgt, uavhengig av om det er brukt Fullgjødsel eller OPTI-NS. Innhaldet er berre i liten grad påverka av om det er brukt kalium i mineralgjødslinga, eller ikkje. Innhaldet av kalium har ikkje i seg sjølv vore skadeleg høgt. Når ein ser på forholdet mellom kalium på den eine sida, og summen av magnesium og kalsium på den andre, så finn vi ein skeiv mineralbalanse. Det forholdsvis låge innhaldet av magnesium og kalsium i fôret gjer at denne mineralbalansen blir noko uheldig. Vi har ikkje rekna mykje på dette, og det er ikkje teke med tal i denne rapporten. Det er funne høgst innhald av kalium i 2. slåtten, då det ikkje er brukt kalium i mineralgjødsla. Mineralbalansen er minst like uheldig på 2. slåtten som på 1. slåtten. Tabellen viser at det er ingen skilnad i magnesium- eller kalsiuminnhaldet på grunn av ulik kaliumgjødsling. Magnesiuminnhaldet i fôret er lågt, særleg på feltet i Jølster. Lågt innhald av magnesium og kalsium i grovfôr er også påvist tidlegare i grasprøvar i store delar av fylket.

16 : Resultat frå forsøk på Fløtre i Gloppen og på Straumsnes i Fjaler Medels til store mengder husdyrgjødsel i kombinasjon med mineralgjødsel utan kalium (0=OPTI-NS) og med kalium (1=Fullgjødsel ). Feltet på Straumsnes låg på jorda med klart lågast kaliuminnhald. Sjølv ved bruk av store mengder husdyrgjødsel, har vi ikkje fått høgt kaliuminnhald i fôret på dette feltet. Likevel må vi rekne dette som høgt nok. Kalsiuminnhaldet på Straumsnes er litt høgre enn på Fløtre, noko som saman med moderat innhald av kalium, gjer at balansen mellom kalium, magnesium og kalsium vil vere gunstigare på Straumsnes enn på Fløtre. Vi har ikkje rekna meir på dette. På Fløtre er jorda rikare på kalium, og kaliuminnhaldet i graset er høgt, men ikkje svært høgt. Magnesium- og kalsiuminnhaldet er lågt i graset på begge felta. Slått på Fløtre 22. juni Foto: Dag-Arne Eide.

17 Protein og energi Innleiing Proteininnhaldet i fôret fortel noko om nitrogengjødslinga og/eller om slåttetidspunktet. I desse forsøka var det eit mål å få vurdert nitrogengjødslingsstyrken. Dette kan vere ganske komplisert, sidan vi til dels har brukt mykje husdyrgjødsel på felta. Når ein stor del av nitrogenet blir tilført gjennom husdyrgjødsla, så betyr det at vertilhøva ved spreietidspunktet er særleg viktig. Etter spreiing av husdyrgjødsel skal det bestemmast kor mykje nitrogen ein skal supplere med for å kome opp i den gjødselstyrken som er planlagt. Difor vil det vere ei feilkjelde her når det gjeld faktisk nitrogenverknad på den tilførte husdyrgjødsla. Energiinnhaldet i fôret er nærmast uavhengig av gjødslinga, men svært avhengig av slåttetidspunktet. Difor har vi ikkje teke med så mykje om energiinnhald frå desse forsøka. Protein Effekt av ulik nitrogenstyrke på proteininnhaldet i avling (råprotein-%). Gjennomsnitt av åra for 2 felt. N-gjødsling Myklebustdalen Stardalen 1. slått ,5 10, ,7 10, ,5 11,6 2. slått ,9 11, ,5 12, ,9 11,9 13 % råprotein i fôret er rundt nøytralpunktet for PBV. Tala syner at PBV har vore negativ i gjennomsnitt for desse to åra på begge felta. Analysane er her gjort på tørkeprøvar, altså ikkje av ensilert fôr. Difor kan ein ikkje heilt samanlikne dette med tilsvarande gras som surfôr. Avlingane har også vore store, noko som kan gje ein fortynningseffekt, dvs. at proteininnhaldet blir redusert ved stigande avlingsmengde. Det vi mest kan legge vekt på er auken i proteininnhald i takt med aukande nitrogengjødsling. Det er nærmast etter «læreboka». Vi har tidlegare sett at vi har fått liten avlingsauke ved aukande nitrogengjødslingsstyrke. Proteininnhaldet har altså auka utan at avlingsmengda har auka tilsvarande. Dette er i samsvar med eldre kunnskap om at det skal litt til før lite protein i avlinga i seg sjølv er eit teikn på at avlingsmengda er redusert. Sagt på ein annan måte, så kan vi ikkje garantere at avlinga hadde auka med endå sterkare nitrogengjødsling, eller om det berre hadde ført til meir protein i fôret.

18 Effekt av ulik nitrogenstyrke på proteininnhaldet i avling (råprotein-%). Gjennomsnitt av åra for 2 felt. Energi Vi har sett på energiverdiane (FEm pr. kg tørrstoff) frå felta i Stardalen og Myklebustdalen for Fôret hadde medels energiinnhald utan at gjødslingsstyrke hadde innverknad på dette. Vi har også sett på tala frå Fløtre og Straumsnes i åra Det er ingenting som tilseier at gjødslingsstyrke har verka på innhaldet av energi. På Fløtre har vi fått klart lågare energiinnhald enn på Straumsnes på nokre av slåttane, men det kjem av seint slåttetidspunkt. Bladspreiar på Straumsnes i Fjaler. Foto: Kjartan Åsnes.

19 Konklusjonar Resultat frå denne forsøksserien over 6 år tyder klart på at det er fullt ut forsvarleg å bruke OPTI-NS som einaste mineralgjødsel til eng der det blir brukt medels til store mengder husdyrgjødsel. Dersom jorda er svært fattig på kalium, dvs. KHNO3 lågare enn ca. 50, blir det meir usikkert å følge dette rådet. Då vil i såfall mengda med husdyrgjødsel vere endå viktigare enn på jord som har store kaliumreservar. Spesielt på svært kaliumrik jord i bredalføra, vil kaliuminnhaldet i fôret bli svært høgt uansett kva type mineralgjødsel som blir brukt når ein brukar normale eller store mengder husdyrgjødsel. Det syner seg at å gå frå Fullgjødsel til OPTI-NS ikkje vil redusere kaliuminnhaldet i fôret vesentleg. Fullgjødsel er trass alt kaliumfattig, og i moderate mengder blir det tilført lite kalium i tillegg til det som kjem frå husdyrgjødsla. Vi har brukt ei tilråding om bruk av ca kg nitrogen pr. dekar til god to-slåttseng. I gjødslingsplanlegginga brukar vi i medel 1,2 kg nitrogenverknad pr. tonn gylle. Ut frå forsøka vi har hatt i desse 6 åra, ser vi ingen grunn til å endre dette. Likevel skal vi vere merksame på at vi gjev 2. slåtten sterk nok nitrogengjødsling når avlingspotensialet er stort. Proteininnhaldet i fôret frå desse forsøka har stort sett vore lågt, utan at vi kan seie at dette er eit teikn på for svak nitrogengjødsling. Energiinnhaldet er heilt upåverka av gjødslinga i desse forsøka. Det er i desse forsøka også bekrefta at innhaldet av magnesium og kalsium er lågt i grovfôret i området. Vi held fast på tilråding om å bruke kalk med magnesium dei fleste stader. Det er brukt berre mineralgjødsel som inneheld svovel. (Bortsett frå til 2. slåtten fyrste åra). Svovelinnhaldet i fôret er tilfredsstillande. Andre forsøk syner behov for bruk av svovelhaldig gjødsel, i alle fall om våren. Vi tilrår svovelhaldig gjødsel på begge slåttane. I dag finst det knapt nok alternative gjødselslag utan svovel. Fosforinnhaldet i fôret har i desse forsøka vore høgt nok uansett type mineralgjødsel. Publisering av resultata frå denne forsøksserien Vi har alt frå fyrste åra i denne 6-årige forsøksperioden brukt resultata etter kvart. Det er skrive og sagt mykje omkring dette, blant anna her: Våronnmøte og større fagmøte Rådgjevingsmeldingar frå NLR Gjødselaktuelt (Yara) Artiklar i Bondevennen Interne møte blant rådgjevarar på Vestlandet Websidene til NLR Sogn og Fjordane Artikkel i Husdyrgjødselhefte 2016

20

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite 2008 2010 Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon 51 78 91 80 E-post rogaland@lr.no

Detaljer

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI Birgitt Harstad, Norsk Landbruksrådgiving Dalane 2015 SAMANDRAG: Ung, kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel kan under gode vekseforhold gje om lag like høg tørrstoffavling

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.

Detaljer

Verknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng

Verknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng erknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng Arve Arstein Planteforsk Fureneset fagsenter, 6967 Hellevik i Fjaler arve.arstein@planteforsk.no Samandrag I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet

Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet 460 T. Lunnan og A. Falk Øgaard / Grønn kunnskap 9 (2) Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet Tor Lunnan 1), Anne Falk Øgaard 2) / tor.lunnan@planteforsk.no 1) Planteforsk Løken

Detaljer

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,

Detaljer

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda

Detaljer

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014. Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010 RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019 Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og

Detaljer

To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka.

To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. Gjødselvatning til eple Frukt Gjødsling To etablert felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. PresiEple er eit prosjekt med midlar frå Forskningsrådet.

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011 Postboks 181, 6701 Måløy Tlf: 90967726 sognogfjordane@lr.no Bankgiro: 3705.12.47869 Org.nr.: NO 991 742 735 MVA Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr 7 10. juni 2011 Innhald: Ensilering av gras Kvalitetsprognose

Detaljer

Avrenning av næringsstoff frå landbruket

Avrenning av næringsstoff frå landbruket Avrenning av næringsstoff frå landbruket Seminar: Landbruk og vasskvalitet i elvane Vik 22.03.2017 Synnøve Rivedal, NIBIO Resultat frå undersøkingar i Vik Vikja Hopra Revidering gjødselvare forskrift -kva

Detaljer

Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang

Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang 474 A. Arstein / Grønn kunnskap 9 (2) Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade i eng

Detaljer

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017 Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Strategier for gjødsling til vårraps

Strategier for gjødsling til vårraps Strategier for gjødsling til vårraps Resultater fra BRAKOR-prosjektet 2015-2019 Trond M. Henriksen Unni Abrahamsen Bernt Hoel Wendy Waalen Annbjørg Ø. Kristoffersen 2 forsøksserier 1: 2015-2016. Test av

Detaljer

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2011

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2011 Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE

Detaljer

God fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette?

God fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette? 160 God fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette? Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade

Detaljer

Gjødselvatning. pr daa:

Gjødselvatning. pr daa: 1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.

Detaljer

Fosforgjødsling til høstkorn

Fosforgjødsling til høstkorn 20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Haustbehandling av fleirårig raigras

Haustbehandling av fleirårig raigras 98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig

Detaljer

Vassløyselege karbohydrat i raigras

Vassløyselege karbohydrat i raigras 20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Næringsforsyning i frukt

Næringsforsyning i frukt Næringsforsyning i frukt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Kva veit me om gjødsling av frukt? Kunnskap frå 50-70 talet: Bjarne Ljones gjødsling til eple Jonas Ystaas gjødsling til eple, pære, plomme og

Detaljer

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018 Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Produksjon av delikatessepotet

Produksjon av delikatessepotet Produksjon av delikatessepotet v. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Gourmetpotet, minipotet, småpotet eller delikatessepotet? Kva ein enn kallar dei minste potetene, så har i

Detaljer

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / bernt.hoel@planteforsk.no

Detaljer

Gjødsling til attlegg og eng med raudkløver

Gjødsling til attlegg og eng med raudkløver Gjødsling til attlegg og eng med raudkløver Lars Nesheim og Steinar Bø, Planteforsk Kvithamar forskingssenter E-post: lars.nesheim@planteforsk.no Samandrag Gjødsling av eng og attlegg med raudkløver med

Detaljer

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Førde kommune www.forde.kommune.no Informasjonsbrosyre om kommunereforma NO SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA! Dei ulike kommunealternativa: Politikarane i 10 kommunar vedtok hausten 2015 fire

Detaljer

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving. Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2 FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar

Detaljer

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det

Detaljer

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 2. september 2013 NVE FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs mesteparten av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Vi har ei klart anna oppfatning

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Stortingsval Veljarvandring»

MEDBORGERNOTAT. «Stortingsval Veljarvandring» MEDBORGERNOTAT «Stortingsval 2017 - Veljarvandring» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Januar 2018 Stortingsval 2017 - Veljarvandring Resultat frå Norsk medborgerpanel I dette

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer