Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Transkript

1 Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø

2 Gjødslingsplanlegging Kort om NLR Rogaland Kva er ein gjødsling plan Kvifor laga plan Krav til planen Vurderingar

3 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig Nær Samarbeid gjennom Rogaland Landbrukspark Skal fremja det landbruksfaglege miljøet rådgiving, forsøk og tenester

4 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Fusjonsprosess mellom einingane i Rogaland mellom landbruksrådgivinga og HMS frå medl. 26 tilsette

5 Hensikta med gjødslingsplan Hensikta med gjødslingsplan er todelt både matproduksjon, men også landskapsforvaltar gi grunnlag for avling av god kvalitet avgrensa avrenning til vassdrag avgrensa tap av næringsstoff til luft sikra god utnytting av næringsstoff både frå jord og gjødsel

6 Hensikta med gjødslingsplan Altså meir enn bare eit krav frå styresmaktene

7 Krav om årleg gjødslingsplan Planen skal innehalde: Kartskisse med oversikt over skifteinndelinga. For kvart skifte: o Areal i dekar o Jordart og jordanalysar for ph, fosfor, kalium og moldinnhald o Forgrøde (fjorårets vekst). o Forventa avlingsnivå per dekar. o Årets gjødslingsbehov for nitrogen, fosfor og kalium per dekar. o Planlagd type og mengd gjødsel for dei ulike gjødslingstidspunkta (f.eks. vår, etter 1. slått, 2. slått)

8 Krav om årleg gjødslingsplan Skiftevis for alt jordbruksareal som blir disponert. Planen klar før vekstsesongen tek til. Representative jordprøvar, ikkje eldre enn 8 år. Leigejord: må ha resultata frå jordprøvane seinast 2. året i leigeavtalen. Gjødslingsplanen skal visa korleis husdyrgjødsla blir disponert

9 Gjødslingsplan Årleg plan Planer skal samsvare med reell drift pr Unntak < 5 gde Enkel driftsform, liten variasjon i driftsform, ekstensiv drift, vurdera fare for forurensing søknad til kommunen om dispensasjon; skal behandlast restriktivt

10 Gjødslingsplanlegging Har ansvar for at planen blir justert og oppdatert Aktuelle endringar vert notert; td frå rådgivinga Kan visa til at planen vert vurdert; er reell

11 Uttak av jordprøvar Uttak kvart 5.år sett i system Representative prøvar helst der ein har tatt før Kart Leverer til godkjent laboratorie

12 Jordprøvar ph Makronæringsstoff lettløyseleg fosfor (P-AL) kalium (K-AL) magnesium (Mg-AL) Syreløselig kalium (K-HNO3) Ca-AL sammen med ph er betre rettesnor for kalking til myrjord enn ph aleine Mikronæringsstoffene Kopar (Cu) Koparanalysar er mest aktuelt på næringsfattig sand- og siltjord samt torvjord

13 Jordprøvar P-AL, K-AL, K-HNO3, Mg-AL og Ca-AL angis i mg pr. 100 gram tørr mineraljord. Cu angis i mg pr. kg tørr mineraljord. Klasse Lite Middels God Meget god P-AL Lettløselig fosfor , >14 K-AL Lettløselig kalium >30 K-HNO3 Syreløselig kalium < >119 Mg-AL Lettløselig magnesium >9 Ca-AL Lettløselig kalsium < >199 Cu Kobber 0 1 1,1 2 2,1 5,0 >5,0

14 Kart Jordprøvane skal merkast av på kartet Nummer på skifte Areal

15 Vekstskifte Viktig for Næringsforsyning Jordfruktbarhet Ugrassituasjonen Sjukdom og skadedyr

16 Effekt av fôrgrøde «Årets vekst vil være påvirket av hva som ble dyrket på jordet året før. Videre vil årets vekst påvirke neste års grøde.» Agropub Vekstar påverkar positivt/ negativ på neste års vekst

17 Låg ph i jorda redusert forsyning av plantenæringsstoff og hemmar plantevekst ph og plantetrivsel Spesielt tilgang av fosfor, kalsium, magnesium og molybden, blir dårlegare Redusert rotveksten på grunn av forgifting. Omsetning av organiske materialet blir redusert bare sopp nokre bakteriar er aktive

18 ph og plantetrivsel Låg ph i jorda Jorda får dårleg struktur Utvasking av blant anna kalsium og magnesium aukar Redusert nitrogenfiksering

19 ph Best opptak av næringsstoff ved ph 6,0

20 Forsurande effekt Ammonium-nitrat i mineralgjødsel Sur nedbør Stor utvasking Kalsium, magnesium og andre kation vert fjerna med avling. Kationa verkar basisk, og dersom dei ikkje erstatta ved gjødsling, forvitring eller på annen måte, blir jorda surare Biologisk nitrogenfiksering > overskot av hydrogenion

21 Nitrogen Inngår i proteinet og enkle organiske forbindingar Aukar proteininnhaldet Kan auka nitrat- og amidinnhald Aukar avlinga gras, ikkje korn/knollar

22 Opptak som fosfat Fosfor F Finst i apatitt og humusstoffa Lågt innhald i myrjord Avgrensa ressurs 0,1 % av jordskorpa Dyrt å utvinna

23 Fosfor Finst i proteinet i plantene Frøa er rike på fosfor Påverkar avling og kvalitet God rotutvikling Overflateavrenning jorderosjon Utvasking - husdyrgjødsel

24 Kalium Innhald i jord er avhengig av opphavlege bergartar K- AL-metoden - lett tilgjengeleg K-HNO 3 (syreløyseleg kalium) langsiktige kaliumreserve

25 Kaliummangel sdfdfd i gras Mekanisk styrke i graset Førebygger legde. Motstå tørke og frost Knapp tilgang på K - avlingsreduksjon. Mangel først synleg på dei eldste blada og skota hos engplantar Luksusopptak

26 Vurdering av gjødslingsbehovet Jordprøveresultat Vekst og gjødslingsnorm Avlingsnivå Fôrgrøde

27 Næringsbehov og normavling Gjødselbehovet blir rekna ut frå kva plantene treng ved normavling. Veksttabellar - utgangspunkt i type vekst og område i landet kan finne normavling og behov for nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). I veksttabellane knyter ein avlingsnivå til næringsbehov - næringsbehovet vert korrigert lineært med endringar i avlingsnivået.

28 Næringsbehov F N-P-K N P K Eng 3 gjødslingar/3 slåttar 28 3,3 18 Eng 4 gjødslingar/4 slåttar 32 3,3 20 Bygg Potet, halvsein/sein 11,5 4,5 17,5

29 Husdyrgjødsla Bereknar mengde husdyrgjødsel ut frå anten tal dyr eller lager Spreieareal bonden sitt ansvar å ha dette godkjent

30 Husdyrgjødsla Kan ta prøve av gjødsla sjølv, for å berekna innhaldet Kan då vurdera bruken av mengder Obs! metode ved uttak

31 Gjødslingsplanlegging i Skifteplan

32 Sjekkliste gjødslingsplanlegging Prisar for gjødsel og kalk Kalking Mineralgjødsel og husdyrgjødsel; berekning av GDE Ulike utskrifter i Skifteplan Biologisk mangfald (slåttemark, kystlynghei, myr, naturbeitemark, fuglebiotop). Avrenning til vassdrag og kyst Miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel. Kulturminne (gravhaugar, automatisk freda) kan gjødslast, men skal ha skånsom drift. Lagrar gjødslingsplanane System for oppfølging

33 Praktisk bruk av gjødslingsplan og skiftenoteringar

34 Utskrifter i Skifteplan Gjødslingsplan Dokumentasjon Generelle notat Innkjøpsliste Skifteplan på mobil Skiftenoteringer Eventuelt andre notatar/vurderingar

35

36

37

38

39 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

40 Takk for meg!