Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold
|
|
- Anita Gustavsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen
2 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk Middeltemperaturer og nedbør i veksttiden Været er avgjørende både for våronnstart og hvordan de ulike vekstene utvikler seg gjennom sesongen. I tabell 1 er ført opp middeltemperaturen for månedene mars til september for en del viktige jordbruksdistrikter, og i tabell 2 er nedbøren i veksttiden for de samme stasjonene gjengitt. Det understrekes at særlig nedbøren kan variere mye innen disse store distriktene da lokale byger kan gi store forskjeller. Været på ettervinteren og tidlig vår kan ha mye å si for starten av vekstsesongen. Det var særlig tydelig i Februar var uvanlig mild over hele Sør-Norge. Middeltemperaturen lå 4,0 til 7,0 grader over det normale. På Apelsvoll var middeltemperaturen + 0,2 grader C mens normalen for 1961 til 1990 er 7,2 grader. Det kom mye nedbør, spesielt på Sør-Østlandet og langs kysten i Sør-Norge og da vesentlig som regn i lavlandet. Nord-Østlandet hadde mer normale nedbørmengder. I Midt-Norge kom det svært lite nedbør i februar. Det milde været fortsatte i mars og april (tabell 1). Lite tele og moderate nedbørmengder i mars og april førte til at en fikk rekordtidlig våronnstart over store deler av Østlandet. Middeltemperaturen for hele vekstsesongen mai-september lå betydelig over normalen i alle distriktene i Sør- og Midt-Norge, fra 0,7 grader over normalen på Særheim til hele 2,3 grader over det normale på Værnes. Alle månedene hadde middeltemperaturer over normalen. Spesielt juli hadde mange dager med høye temperaturer og en middeltemperatur fra 3,5 til nær 6 grader høyere enn normalt i de ulike områdene. I september var det også mye varmt og godt vær, og i Midt-Norge lå også middeltemperaturen i august godt over det normale. Nedbøren for sommermånedene juni og juli lå betydelig under det normale. Spesielt i juni kom det lite regn i Sør-Norge, mens Midt-Norge fikk mer normalt med regn. Etter flere år med mye nedbør på forsommeren fikk en på nytt et år med forsommertørke på Østlandet. Områdene på Sør-Østlandet var mest utsatt. Her hadde mai mindre nedbør enn normalt. I juni kom det bare 15 mm med regn helt i begynnelsen Tabell 1. Middeltemperatur for månedene mars september 2014 og normaltemperatur i ulike geografiske områder Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes normal normal normal normal normal Måned Mars 3,1 2,5 3,9 0,7 5,5 1,0 5,4 2,4 3,6 0,1 April 5,9 2,3 6,9 4,1 8,4 5,1 8,4 5,1 6,1 3,6 Mai 10,4 9,0 11,2 10,3 11,7 10,4 10,4 9,5 10,0 9,1 Juni 14,0 13,7 15,0 14,8 15,7 14,7 13,0 12,5 12,8 12,5 Juli 19,0 14,8 20,0 16,1 19,6 16,2 18,3 13,9 19,5 13,7 August 14,3 13,5 15,1 14,9 15,6 15,4 14,7 14,1 15,6 13,3 Sept. 11,3 9,1 12,2 10,6 13,5 11,8 13,7 11,5 11,7 9,5 Mai sept. 13,8 12,0 14,7 13,3 15,2 13,7 14,0 12,3 13,9 11,6
3 Tabell 2. Nedbør for månedene mars september 2014 i ulike geografiske områder og potensiell fordamping på Kise (Nes på Hedmark) Nedbør, mm Apelsvoll Ås Landvik Særheim Værnes Fordamp., mm Kise normal normal normal normal normal normal Måned Mars April Mai Juni Juli August Sept Vekstforhold Mai sept og 10 mm regn helt i slutten av måneden på Ås. Det var tørkestress også på Sør- og Sør-Vestlandet. Nord- Østlandet fikk noe mer nedbør i juli. På Apelsvoll kom det 40 mm regn omkring 8. juli, og det rettet opp mye av situasjonen. August hadde mer nedbør enn normalt i alle de oppførte jordbruksområdene. Spesielt Sørlandet og Sør-Vestlandet fikk mye regn i august. September hadde mindre nedbør enn normalt i alle områdene. Fordampningstallene fra Kise viser at fordampingen var større enn normalt for alle vekstmånedene. Spesielt juni med få dager med nedbør hadde høye tall for potensiell fordamping. Flere perioder, spesielt i juni og juli, hadde stor negativ vannbalanse, og det var vanningsbehov mange steder i hele Sør-Norge. Vekstforholdene for korn Østlandet Ettersommeren og høsten 2013 var varm og tørr og ga gode muligheter for såing av høstkorn. Det førte til en betydelig økning av både høsthvete- og rug-arealene som over flere år hadde vært i sterk tilbakegang på grunn av vanskelige værforhold om høsten. Mange steder ble høstkornet sådd svært tidlig, i slutten av august, og med varmt vær i september kom kornet langt i utvikling før innvintring. Enkelte steder var det så tørt at en fikk litt problemer med spiring. Den tidlige såingen og den varme høsten førte også til at en enkelte steder fikk til dels sterke angrep av frittflue. Dette er nokså uvanlig under norske forhold, og en var spent på hvordan dette ville påvirke åkrene sommeren Vinteren var mild, og spesielt senvinteren og vårmånedene hadde værforhold som var gunstig for høstsådde vekster. Overvintringen ble god, og en så lite til de relative sterke angrepene av frittflue fra høsten før. En del flekkvis gulning i enkelte høsthveteåkre ble relatert til virus som var vanskelig å bestemme. Høsthveten og rugen klarte den tørre forsommeren svært godt, og det ble tatt store avlinger med god kvalitet mange steder. Lite tele og lite nedbør i mars gjorde at en fikk en rekordtidlig våronnstart på Østlandet. Spesielt på Nord-Østlandet kom det lite regn. På Sør-Østlandet kom det en del regn helt i begynnelsen av mars, men etter 10.mars kom det svært lite nedbør. Da temperaturen også lå godt over det normale ble det første kornet sådd i slutten av mars. Det tørre været fortsatte første uken i april, og det ble sådd en god del korn i denne perioden. Det kom en del regn i midten av måneden, men da det var tørt på forhånd så gikk opptørkingen relativt raskt. Siste del av april og første uken av mai fortsatte med mye tørt og fint vær, og da var det meste av kornet sådd over hele Østlandet. I 2013 hadde Østlandet mye regn og svært vanskelige våronnforhold, og mye av kornet ble sådd helt i slutten av mai og i begynnelsen av juni under mindre gunstige forhold. Forholdene i 2014 var helt motsatt, svært tidlig såing under optimale forhold. I tillegg kom det en del regn i begynnelsen av mai, og
4 10 det gjorde at en fikk meget god spiring og start på vekstsesongen. Sommeren ble varm og tørr. Det var spesielt tørkestress på Sør-Østlandet. Både mai, juni og juli hadde langt mindre nedbør enn normalt (tabell 2). Det kom imidlertid 8-10 mm regn en 2-3 ganger som hjalp på situasjonen. Nord-Østlandet fikk noe mer regn, men også her var det tørke. Her kom det mm regn omkring 10.juli. Kornet tålte imidlertid de tørre forholdene godt. Svært gode forhold under våronna og første del av vekstsesongen ga robuste planter med dypt rotsystem som tydeligvis klarte å hente vann fra dypere jordlag. Hvis en hadde fått noe mer regn i siste halvdel av juni ville nok avlingsnivået ligget høyere i områdene med størst tørkestress. En del kornåkre ble vannet, men det generelle trekket var nok at de fleste drøyde i lengste laget før vanningen ble startet. kornet kom i hus i løpet av august med lite behov for nedtørking. September hadde også mye varmt og fint vær. Det ble som nevnt tatt til dels svært store avlinger av høsthvete, men det skortet litt på proteininnholdet selv med sterk vårgjødsling og delgjødsling. Avlingene av vårkorn ble også gjennomgående bra. Vårhveten var tidlig moden, og det var varmt vær i modningsfasen. Under slike forhold brytes ofte falltallet raskt ned hvis en får en del nedbør. Regnet i august gjorde at en del av vårhveten ble klassifisert som fôr. Mathveteandelen ble derfor mindre enn forventet. Årsaken var både et noe lavt proteininnhold i en del høsthvetepartier og for lavt falltall i vårhvete. Forholdene for såing av høstkorn til rett tid var også meget gode, og varmt vær utover høsten gjorde at en fikk god etablering av høstkornet. Vekstsesongen for korn på Østlandet vil bli husket som meget god til tross for lange perioder med varmt og tørt vær. Den tørre forsommeren gjorde at en bare fikk små eller moderate angrep av bladflekksjukdommer i både bygg og hvete. Selv om angrepene var moderate så ble det varslet behov for behandling i hvetesorter med dårlig resistens. Angrep av bladflekksjukdommer betyr mye for avlingsnivået spesielt i hvete, og behandling med soppmidler vil ofte gi lønnsomme meravlinger. I tillegg til større avling så vil behandling også gi høyere hl-vekt og mindre risiko for kvalitetstrekk. En fikk til dels sterke angrep av gulrust i områdene rundt Oslofjorden og spesielt på Vestfoldsiden. Det er lenge siden en hadde massive angrep av gulrust, og en mente at en hadde god resistens i det norske sortsmaterialet. Angrepene så ut til å være sterkest i høsthvetesorten Magnifik, men flere av vårhvetesortene fikk også angrep. De siste årene har en hatt angrep av gulrust også i våre naboland så det kan være at soppen har utviklet nye raser. Det ble sprøytet en del mot gulrust, og en var oppmerksom på gulrust også i andre distrikt, men det ble ikke noe stort smittepress lenger nord på Østlandet. Under tørre forhold kan en ofte få bladlusangrep og avlingstap. En hadde en del lus i åkrene i slutten av juni, men angrepet utviklet seg ikke og betydde lite for avlingene. Det varme været gjorde at kornet utviklet seg raskt, og modningen og høstingen kom langt tidligere enn normalt. Det ble høstet en del tidligsorter av bygg i slutten av juli. August hadde en god del regn, men også perioder med godt høstevær. Det meste av Midt-Norge September 2013 varm og tørr med gode muligheter for såing av høsthvete også i Midt-Norge. Varmen fortsatte ut over høsten, og hele vinteren lå temperaturen flere grader over normaltemperatur, i gjennomsnitt 2,5 C over normal for perioden september til mars. I januar og februar måned var det også svært tørt. Klimastasjonen på Kvithamar registrerte kun 1,4 mm nedbør i januar og 18,4 mm i februar, mot normalt hhv. 63 og 52 mm. Det var med andre ord en snøfattig vinter, og spesielt etter den lange tørkeperioden var en litt spent på hvordan det hadde gått med de små høsthveteplantene. Men høsthveten viste nok en gang hvilken utrolig evne den har til å overleve, og i april stod høsthveteåkrene i god vekst. Som på Østlandet, ble det også i Midt-Norge tidlig våronn dette året. Lite tele og tørre forhold gjorde det mulig å starte våronna allerede i slutten av mars/ begynnelsen av april i de tidligste områdene. Hovedtyngden av våronna foregikk imidlertid fra midten av april til midten av mai, med et avbrudd i slutten av april forårsaket av en liten kuldeperiode med sluddbyger og frostnetter. Kornet etablerte seg fint, og med relativt lav temperatur i første halvdel av mai fikk spesielt de som sådde tidlig gode forhold for busking. I juni kom det en del nedbør enkelte steder, men mesteparten av kornet var såpass godt etablert på det tidspunktet at det tålte nedbøren. Som tabell 1 og 2 viser, ble imidlertid juli en tørr og varm måned. Faktisk har det aldri blitt registrert en varmere
5 juli måned i Midt-Norge. Den knuste alle tidligere varmerekorder. Det kom en del lokale regnskurer, spesielt langs fjorden, men i mange områder ble det litt vel tørt. Mest utsatt var havre på tørkesvak jord. Fordelen med de tørre forholdene var at det ble lite sopp å se i åkrene. Tidlig våronn, kombinert med en rekordvarm juli, medførte at også skuronna ble rekordtidlig dette året. Det er ikke dagligdags at bønder i Midt-Norge kan starte treskinga allerede i slutten av juli og at kornet er så tørt og fint når det treskes. Det var litt spenning knyttet til hvorvidt modningen hadde gått for raskt og resultert i dårlig mating av kornet, men det meste av bygget så ut til å ha tålt varmen ganske bra. Havren er imidlertid ikke særlig glad i for mye varme i modningsfasen, så mye av havren tvangsmodnet med det resultat at korna ble små og avlingene litt lave. Også bygget fikk en del små korn på grunn av den raske innmatingen og modningen, men kornet hadde bra hektolitervekt. De tørre forholdene resulterte også i at det ble registrert lite av fusarium og mykotoksinet DON. Det tørre været gjorde at en fikk lite soppangrep i kornet. Regnet kom i slutten av juli og i august fikk en dager med store nedbørmengder, men det var fine dager innimellom. Alt kornet ble derfor høstet under gode forhold, og det var lite stråknekk og legde tross store nedbørmengder totalt i august. Mange fikk normalavlinger, men det var også en del som hadde avlinger % over det normale. Året 2014 ble det en må betegne som et godt kornår på Sør-Vestlandet. Vekstforholdene for potet Østlandet Endelig et godt potetår igjen. Tidlig vår med god varme ga muligheter for tidlig setting i slutten av april og de første maidagene. Det var også tidlig telefritt i Solør og god jordtemperatur. Noen regnværsdager utsatte mye av settinga til normal tid i mai måned. I Solør-Odal vårt største potetdistrikt fikk enkelte områder mm nedbør siste del av mai. Det medførte en del drukning i søkk og mye jordslamming. 11 Vekstforhold Alt i alt kan vekstsesongen 2014 oppsummeres med at det for bygget sin del ble et godt kornår, mens havren kom litt dårligere ut. Jordtypen og hvordan de lokale regnskurene i juli fordelte seg har imidlertid hatt stor innvirkning på avlingsmengden og ført til relativt store lokale forskjeller. Mens noen registrerte toppavlinger, var det andre bønder med mye sandjord og liten andel av juli-nedbøren som fikk avlingen halvert i forhold til et normalår. Generelt sett ble avlingen i områdene sør for Snåsa karakterisert på linje med 2012, det nest beste avlingsåret en har hatt hittil, mens en i Namdal og Snåsa, der de fikk færre av de lokale regnskurene som gikk i juli, betegnet året som et normalår. Sør-Vestlandet Mars og april var betydelig varmere enn normalt, men det kom en del regn, spesielt i mars. Våronna gikk unna som normalt uten lengre stopp. Hele sesongen lå temperaturen over det normale, og spesielt varmt var det i juli. Tørken i juni og begynnelsen av juli begrenset nok veksten en del. Gode vekstforhold etter spiring og det at tørken kom gradvis, gjorde at en fikk god rotutvikling på samme måte som på Østlandet. Røttene hentet vann fra dypere jordlag, og tørkeskadene ble mindre enn det en skulle forvente. Det ble imidlertid store forskjeller etter hvor tørkesterk jorda var. De tidligst satte potetene brukte relativt lang tid til oppspiring, men spiringa gikk raskt på de sist satte. En kort regnværsperiode ga gode betingelser for ugrassprøyting, og deretter kom en tørr periode som ga gode muligheter for hypping av potetene. Enkelte steder ble jorda litt for tørr til å få fine, feite potetfårer som trengs for å unngå grønne poteter og tørråte på knollene. Det kom noe sikadeangrep på riset i det tørre været. Forsommertørken gjorde at det var uaktuelt med tilleggsgjødsling etter utvasking bortsett fra de områdene i Solør-Odal som hadde fått mye regn, og de arealene som etter hvert fikk mye vanning. Det var tørt og varmt i juli og stort behov for vanning. Det var uvanlig etter mange våte somrer. Det var lite tørråtepress, og det var mulig å redusere noe på tørråtesprøytingen i starten. Men angrepene kom, og det er funnet en del tørråte på lager, særlig i sørlige strøk. Enkelte åkrer fikk angrep av teger. Tørken i juli ble avløst av en del nedbørdager i august, og med høy temperatur utviklet tørråten seg. Store nedbørsmengder på Sør-Østlandet i august (over 300 mm i Vestfold) ga utfordringer, og det er registrert rødråte og bløtråte i mange potetpartier. Innhøstingsforholdene var gunstige, etter tre forutgående år med store utfordringer. Det var ikke nedbør
6 12 siste halvdel av august og første halvdel av september, og høy temperatur. Mange åkrer fikk lang veksttid til tross for sein setting, og den seine utviklinga i mange potetåkrer gjorde det interessant å vente med høstinga. Nattefrosten i Solør kom ikke før de siste dagene av september, og gjorde ingen skade på potetene. I starten på vekstsesongen var avlingsprognosene lave, men den gode tilveksten utover sommeren og høsten ga store avlinger som ble høstet under fine forhold. Det rapporteres likevel om variasjon mellom distrikter og sorter, og noe dårlig modning av seine sorter. Det ble noe skurv og stengelråte. På Asterix var det tidlig sølvskurvangrep i Vestfold, og mye krakelering i skallet. Noe av de store avlingene måtte lagres utendørs på Sør-Østlandet. Lagertallene på landsbasis for 1. november viste 24 % større potetkvantum enn i 2013, og hele 53 % større enn i Det er særlig Asterix som har økte kvantum, men også flere industrisorter har store avlinger. Sørlandet Vekstsesongen kom tidlig i gang med første setting av tidligpoteter den siste uken i mars. Det var tørre og fine forhold for setting utover i april. I mai kom det en del regn. Et par harde frostnetter satte potetene noe tilbake. Juni måned ble svært tørr, og tørken fortsatte utover i juli måned. Høstinga startet første uke i juni med avlinger av god kvalitet. Utover i juli var det store avlinger, men kvaliteten varierte noe etter hvor godt åkrene var vannet. Hovedårsak til utsortering var flatskurv. Samlet sett var det en god tidligpotetsesong på Sørlandet. Det dyrkes lite seine sorter i landsdelen. Sør-Vestlandet Vekstsesongen 2014 var særdeles bra, med fine setteforhold til normal tid. Potetene spirte normalt, og det var bra vekst i begynnelsen. Tørt vær i juni ga dog stopp i tilveksten for tidlige poteter, men nedbør i juli hjalp veksten i seine sorter. De som hadde muligheter hadde god nytte av å vanne, både i juni og juli. Tørråteangrepet kom først i slutten av juli, og ble aldri noe problem dette året. Store nedbørmengder i august var ikke til hinder for opptakinga, og det ble heller ikke mye kolv og sprekk i avlingene etter de ujevne vekstforholdene. Avlingene ble store, og knollstørrelsen ble også stor. Det gir utfordringer i bruken av avlinga til konsum og ferdigpoteter. Knollene var pene og uten skurvproblemer. Midt-Norge Det ble satt litt tidligpotet før påske, men det meste av potetene kom først i jorda i siste halvdel av april. Likevel startet tidligopptakinga rundt 20. juni. Seine poteter ble satt under fine forhold i mai, med god jordstruktur og et godt grunnlag for store avlinger. Temperaturen var litt lav først i mai, etterpå ble det varmere, og det ble en vekstsesong med uvanlig høy varmesum. I første del av juni kom det litt regn, akkurat i tide til få god knollsetting og brukbar kontroll på flatskurven. Nedbøren var noe ujamnt fordelt. Noen områder fikk bra nedbør fra lokale byger. Andre områder fikk oppleve både den varmeste og tørreste sesongen på mange år. Sjøl på Frosta med godt utbygde vanningsanlegg, ble det vanskelig å vanne nok. Utover i juli og langt inn i august sto tilveksten stille i de områdene som ikke hadde vanning. Likevel var det få areal med fullstendig nedtørking, så da det kom regn i siste halvdel av august, kom tilveksten i gang igjen i de fleste åkrene. Totalt ble det derfor et bra avlingsår, men mange Asterix-partier har variabel skallkvalitet og flatskurv. Avsluttinga av vekstsesongen var fin. Det var lite nedbør i både september og oktober, og først etter 10. oktober ble middeltemperaturen under 8 C. Alle kunne derfor ta opp potet under gode forhold. Nord-Norge Potetdyrkinga i Nord-Norge opplever varierende forhold fra år til år. Men 2014 ble et bra år i likhet med året før. Det var lite tele, og tidlig våronn i indre strøk, mens ytre strøk hadde mer normal settetid i begynnelsen av juni. Potetveksten stoppet opp i en kald periode siste del av juni, men så kom varmen. Juli måned var tørr og varm. Plantene tok igjen det tapte fra kaldværsperioden, og avlingene ble gode, spesielt der det ble vannet. Tørråte ble ikke registrert. Flatskurv var største kvalitetsfeil. Frosten uteble til midt i september, noe som ga tendenser til naturlig modning av lagringspotetene i Troms.
Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen
Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2010 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Vekstforhold
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2013 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord Olsen 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,
DetaljerVekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen
Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vær og vekst 2008 Anne Kari Bergjord 1, Per J. Møllerhagen 2 & Einar Strand 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2 Bioforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Vekstforhold
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 7 Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2015 Hans Stabbetorp 1, Anne Kari Bergjord Olsen 2 & Per Møllerhagen 3 NIBIO, 1 Korn og frøvekster, Apelsvoll, 2 Korn
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2012 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerTabell 1. Middeltemperatur for månedene april september 2004 og normaltemperatur i ulike geografiske områder
12 M. Bakkegard et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Vær og vekst 2004 Mikkel Bakkegard 1), Anne Kari Bergjord 2), Per J. Møllerhagen 1) / mikkel.bakkegard@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerVekstforhold. Foto: Mikkel Bakkegard
Vekstforhold Foto: Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 9 Vær og vekst 2005 ANNE KARI BERGJORD 1, PER J. MØLLERHAGEN 2 OG ELLEN KRISTINE OLBERG 2 1 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar,
DetaljerFoto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold
Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Vekstforhold 12 U. Abrahamsen et al / Grønn kunnskap 8 (1) Vær og vekst 2003 Unni Abrahamsen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no Anne Kari Bergjord 2) / anne.kari.bergjord@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7. Vekstforhold. Foto: Lars H. Hustveit
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 7 Vekstforhold Foto: Lars H. Hustveit Halvor Alm et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 9 Vær og vekst 2007 HALVOR ALM 1, ANNE KARI BERGJORD 2 & EINAR STRAND 1
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2011 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerPotetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen
Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerVerdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres
Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerTØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt
TØRKESOMMEREN 2018 - Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt Hugh Riley NIBIO Apelsvoll Korn 2019. Olavsgaard 15.02. 2019 Potensiell og aktuell evapotranspirasjon (fordamping)
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerNord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerVerdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,
DetaljerVanning til grønnsaker
Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme
DetaljerVanningsbehov til åkervekster i ulike regioner
12 Riley, H. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vanningsbehov til åkervekster i ulike regioner 1973-28 Hugh Riley Bioforsk Øst Apelsvoll hugh.riley@bioforsk.no Innledning Nesten 14 % av landets jordbruksareal kan
DetaljerKorn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.
Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2017
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerSortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015
Sortsforsøk 2015 Per Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan 2016 Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 1 Sortsforsøk 2015 Verdiprøving 4+8 sorter/5+19felt : Mattilsynet
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerSortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT
Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerVæret i vekstsesongen 2016
VOL. 2 NR. 32 OKTOBER 216 Foto: Erling Fløistad Været i vekstsesongen 216 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo En rekordvarm september markerte avslutningen på en vekstsesong som har vært litt
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2015
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerVæret i vekstsesongen 2015
VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald
Detaljer3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...
ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen
DetaljerGjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen
Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer
DetaljerAVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET
AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerVekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde
DetaljerSorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF
Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,
DetaljerVANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag
VANNBALANSE, VANNLAGRING OG VANNINGSBEHOV: sett i forhold til været, jordart og vekstslag Hugh Riley NIBIO Apelsvoll NLR Innlandet Blæstad 28.11. 2018) Hvor mye vann bruker plantene? Potensiell og aktuell
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2019
Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det
DetaljerHvetekvalitetsprosjektet 2014-2017
Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:
DetaljerFOKUS. Jord- og Plantekultur Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet Einar Strand (red.)
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 10 I Nr. 1 I 2015 Jord- og Plantekultur 2015 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2014 Einar Strand (red.) Jord- og Plantekultur 2015 Forsøk
DetaljerGjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
DetaljerNye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET
Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerAvlingspotensialet i bygg
40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerPotet. Foto: Per Møllerhagen
Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerHva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?
Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerKan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler
Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,
DetaljerVirkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete
88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no
DetaljerOlje- og proteinvekster
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 135 Foto: Einar Strand 136 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sortsforsøk i våroljevekster Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2009.
Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.
DetaljerROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans
DetaljerFELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP
FELTKATALOG 2015 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 1. mars
DetaljerHva kan vi forvente av høstkornet til neste år?
Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring
DetaljerBedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer
128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerNæringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH
Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.
DetaljerAvlings- og kvalitetsprognoser for 2011
Gjøvik. september Avlings- og kvalitetsprognoser for Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerNitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?
Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås
DetaljerPROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!
PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og
DetaljerHvorfor er det behov for planteforedling i nord?
Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerPotensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.
Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerNye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL
Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Krav til en ny konsumsort Knollfarge : Rød eller gul Innvendig farge
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerSkadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no
Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen
DetaljerPotet. Foto: Per J. Møllerhagen
Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser
DetaljerPotet. Foto: Per Y. Steinsholt
Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
Detaljer