Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen"

Transkript

1 Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den Vinderosjon i Vestfold, april 2007 Fangvekster gir en ganske effektiv resirkulering av nitrogen. Som oftest er det en positiv gjødslingseffekt av fangvekster, hvilket kan gjøre at konvensjonelle gardbrukere kan spare noen kroner på gjødsel. Samtidig som det er nødvendig å ta vare på den næringa man har, spesielt for økobonden. Bruk av fangvekster vil på en måte også øke vekstskiftet på en gard, med alle fordelene dette gir. I samarbeid med Vestfold forsøksring og GA-FA Vestfold, arrangerte Fabio forsøksring den 29. februar et møte om bruk av fangvekster etter tidligkulturer. Kristian Thorup-Kristensen, forsker ved Det jordbruksvitenskaplige fakultet, universitet i Aarhus, var hovedforedragsholder. I tillegg holdt fylkesagronom i Vestfold, Jon Randby, innlegg om formålet ved og ønske om økt bruk av fangvekster i Vestfold. Ringleder i GA-FA Torgeir Tajet, fortalte om foreløpige erfaringer med bruk av fangvekster i tidligområdene, og erfaringer med de prøvingene som har vært. Kari Bysveen fra Fabio Forsøksring sa noe ord om noen fangvekstblandinger Fabio har prøvd. Krav i Danmark Den danske gardbruker er pålagt å bruke fangvekster, men dette er jo et pålegg som garbrukeren kan ha nytte av. Det skal dyrkes fangvekster på 10 % av arealgrunnlaget dersom gardbruker har 0,8 dyreenheter eller mer pr haa. Dersom man har opptil 0,8 dyreenheter pr haa, er kravet 6 %. Som arealgrunnlag gjelder arealer gardbrukeren har i ettårige vekster. Fra høsten 2009, øker kravene til hhv 14 og 10 %. Fangvekster kan sås som gjenlegg i korn, eller etter at hovedkulturen er høstet. Det er mange muligheter for å velge fangvekster, og på Årslev forkningscenter har det vært prøvd ganske mange arter og sorter før man har kommet fram til aktuelle arter. Betydningen av fangvekster på nitrat i jorda Med nitrat analyser av jorda kan man lett påvise faren for tap av nitrogen. På lette jordarter, etter mye nedbør, kan en måle høge nitratmengder, også under 1 meters dyp. Har nitrogenet kommet såpass djupt, kan det nok være problematisk for senere sådde planta kulturer å fange det opp igjen. Rotdybden har stor betydning Hvor djupt rotsystemet til hovedkulturen er, har stor betydning. Ved å sette ned glassrør i bakken, og å senke spesialkamera nedi, kan man se hvor djupt røtter på hovedkulturer og fangvester kommer. Røttene til en purre kommer ikke djupere enn en halv meter, mens røttene til rødbeta kan i slutten av oktober være ned på over 1,5 meters djup. Kvitkål kan allerede i slutten av august ha kommet ned på 2 m, men røttene går enda djupere om den får stå lengre. Siden glassrørene ikke var satt djupere enn 2,5 m, vet man ikke eksakt hvor djupt, men det ble i hvertfall djupere enn dette. I praksis kan hodekålen fortsette veksten etter at den er skjært. Av hensyn til mange skadedyr, og eventuelle luktproblem i nærheten av boligfelt, bør man sannsynligvis pløye senhøstes.

2 Rotdjubden på kulturene har selvfølgelig nær sammenheng med tidspunkt for høsting. Videre har ulike kulturer ulik vekthastighet på røttene. Her kan nevens at løk, purre og selleri, er noen treiginger med bare 2-5 mm/døgn. Røtter til gulrot, rødbete, potet og korn vokser mm/døgn, mens røtter til salat og kål vokser ca 20 mm/døgn. De mest egna fangvekstartene Fangvekst forsøkene i Danmark har vist at faktisk alt er bedre enn ingenting. Arter som etablerer seg raskt, og som raskt danner ei djup rot, er som oftest de mest effektive. En viss frosttoleranse er også viktig. Dersom man ønsker mest mulig gjødseleffekt av fangveksten, bør man og velge arter som ikke har for høgt C/N forhold, dvs at de frigjør nitrogen seint. For å måle effektiviteten hos de ulike fangvekstartene, målte man nitrat i jorda (mars mnd) i ulike djup. Det ble målt fra følgende sjikt: 0-50 cm, cm, og cm djup. Målingene ble utført i følgende fangvekster: honningurt, oljereddik, havre, vintervikke, rug/vikke i blanding, rug alene, og raigras. Ikke overraskende ble det målt mest nitrat i cm djup der det ikke var noen fangvekst. Nitrogen som har kommet såpass djupt, kan være vanskelig å få fanget opp igjen av kulturer som såes/plantes etterpå. I de fleste tilfeller må man nok anse dette som tapt. Det er minst nitrat i alle jordlag hos de vinterherdige artene, selv om også her kan man måle nitrat på det djupeste laget der det har vært raigras eller rug. Oljereddik har blitt utpekt som vinneren av fangvekstene, fordi dersom denne såes i begynnelsen av august, tømmer den jorda effektivt for nitrat, fordi den har så raskt etablering. Den tåler den danske vinteren fram til ca februar, men da begynner jo våronna snart, og skaper derfor ikke noe problem mht jordarbeidinga. C/N forholdet er lågt, så den gir fra seg næring til kulturen etterpå ganske raskt. I Norge ville kanskje oljereddik fryse ut for tidlig, og vanlig høstrasp kan kanskje være mer aktuelt. Tidligere norske forsøk har vist at ved gjentatt tining og frysing mister man både fosfor og nitrogen fra plantemassen. De som dyrker mye kålvekster bør kanskje velge andre arter enn korsblomstrede, av hensyn til fare for klumprotsmitte. I diverse dyrkingsveiledninger vedrørende bruk av oljereddik som fangvekst, antydes det likevel at man ikke har registrert noe oppformering av klumprot ved å bruke denne. Tabell 1: Måling av nitrat i ulike jorddjup etter ulike fangvekster sådd etter tidligkulturer. ( Plantetilgjengelig N (N-min = nitrat og ammonium) i ulike jorddjup, snitt av 3 felt. Kg N pr daa i nov. mnd Dybde, cm Raigras Cikori Farve-vajd Olje-reddik Kontroll ,9 1,1 1, ,7 0,3 0,4 0,4 1, ,9 0,5 0,6 0,6 1, ,8 0,6 0,7 0,5 1, ,9 0,6 0,5 0,7 1,2 Sum 4,3 2,9 3,0 3,4 6,7 Sum under 50 cm 3,3 1,9 2,1 2,2 5,0 Vekstskifter med selvforsyning av nitrogen I vekstskifteforsøkene som Thorup-Kristensen har jobbet med over lengre tid, var et av formålene å kunne bevise hvor lite man kan greie seg med av tilført nitrogen. Det har gått forbausende bra mht nitrogenforsyninga, da avlingene i vekstskifteforsøket har vært tilfredsstillende. På sikt må man nok inn med tilførsel av fosfor og kalium på et eller annet 2

3 vis. Jorda på Årslev forskningscenter inneholder 12 % leire, hvilket betyr at den inneholder en del kalium, og kan holde mer på næring en litt mer sandige jordarter. Da vekstskifteforsøkene startet var det lagt inn helårs grønngjødsling, konserves erter, samt underkulturer med kvitkløver. I vekstskifteforsøket ble glassrør satt ned i bakken for bedre å kunne følge med på rotutviklingen hos de ulike vekstene. Det ble også tatt jordprøver på djupere lag, og anlysert for nitrat. Nitratanalysene målt på høsten, var ganske høge i de djupere lag, spesielt etter helårs grønngjødsling, eller der det ikke var noen fangvekst. Dette betyr at det er store tap av næring. Vekstskifteforsøkene kuttet da ut helårs grønngjødsling. Vekstskiftet blei derfor endra til annethvert år med grønnsaker med fangvekst og korn med underkultur. Konservesertene ble også kuttet ut pga skadedyrproblematikken. Det sentrale i hele vektskifteforsøket er å benytte fangvekst i en eller annen form så ofte som mulig. Jorda skal ikke ligge svart! Tabell 2 viser det opprinnelige vekstskiftet. Tabell 2. Vekstskifteforsøkene på Årslev, Danmark er selvforsynt med nitrogen. Opprinnelig vekstskifte Fangvekst 1. Helårsgrønngjødsling Eng 2. Kål/purre Kålen fortsetter vekst etter høsting 3. Bygg m/underkultur Underkulturen 4. Gulrot/løk Prøvde bl.a. rug 5. Konserves erter Oljereddik 6. Bygg m/gjenlegg Gjenlegget Tidspunkt for nedmolding og jordarbeiding: Næringstap fra lette jordarter er vesentlig større enn fra leirholdig jord. Dersom nedbøren i vinterhalvåret er stor, eller man skal dyrke arter med grunt rotsystem, som f.eks. salat eller løk, bør man vente med jordarbeidinga til våren. Alt dette for å bevare mest mulig oppfanget næring til neste års kultur. Dette betyr at i de aller fleste tilfeller bør man velge vinterherdige arter i fangvekstblandinga si (se figur 1). Ønsker man likevel å gjøre jordarbeiding om høsten, hvilket er aktuelt for tidlig-produsentene, bør man passe på å pløye så seint som mulig. Bruker man fangvekster med høgt C/N forhold, kan det også være aktuelt å høstpløye. Se tabell 3. Tabell 3. C/N-forhold hos noen arter som kan være aktuelle å bruke som fangvekstarter. ( Høgt C/N-forhold Medium C/N-forhold Lågt C/N-forhold Raigras Cikori Rug Noen korsblomstra arter Div. kløverarter Vikker Luserne Rug Noen korsblomstra arter Foreløpige erfaringer i Vestfold Torgeir Tajet i forsøksringen GA-FA fortalte om et fangvekstfelt de hadde i Brunlanes i Flere produsenter mente å ha sett at etableringen ofte var vanskelig, og spørsmålet om dette kunne skyldes rester av ulike ugrasmidler ble testet. Det ble sådd raigras, timotei og kvitkløver etter tidlig kål. Riktignok var ikke etableringen like god på hele feltet, men det var ikke noe som kunne tyde på at dette skyltes restmengder av ugrasmidler. Det kan være mange årsaker til dårlig etablering. Som for eksempel spireråme, jordarbeiding, såteknikk, ujamnt 3

4 såbed og såing osv. Jamnt såbed og trommling etter såing er noen gode pratiske tips i såhensende. Fangvekstforsøk i korn som Bioforsk Apelsvoll hadde for noen år siden, ble sådd og fulgt opp av vestfold forsøksring. Forsøkene ble anlagt flere steder på Sør- og Østlandet. Det ble i disse forsøkene sådd grasarter som raigras (italiensk eller flerårig) eller timotei og engsvingel, som gjenlegg i korn. De norske engartene stoppet veksten tidligere enn raigras. Frysing og ting av bladmasse gir tap av både fosfor og nitrogen, så i sum ble fangvekstevnene til de norske engartene like bra som raigras, tiltross for at veksten og dermed opptak av næring var mindre. Siden importert raigras ikke kan garanters fri for floghavre, bør de som dyrker såkorn, eller engfrø bruke de norske artene. I andre forsøk, som bl.a. Fabio har hatt for Bioforsk Apelsvoll, var mengden av kvitkløver i fangveksten hovedspørsmålet. Så sant etableringa av fangveksten er god, er 15 % kvitkløver tilstrekkelig for å få god ettervirkning året etter. Som kjent kan det maksimum benyttes 15 % belgvekstfrø i blanding dersom man skal være berettiget fangveksttilskudd. Litt alternative fangvekster, med antatt god gjødslingseffekt vises i tabell 4. Disse har blitt prøvd i Fabio i noen år, og skal prøves mer. Ut fra erfaringene i Danmark og erfaringene vi har innen korn i Norge, tror vi det er viktig å finne fram til arter og blandinger med mest mulig vinterherdighet. Tabell 4. Alternative fangvekster som Fabio har prøvd etter litt tidlig høsta kulturer. Ledd Fangvekst Såmengde Ca siste sådato: kg/daa 1 Raigras (italiensk eller flerårig) 2 Slutten av juli 2 Rug + lodnevikke* September 3 Høstraps 0,8 1 Midten/slutten av aug 4 Honningurt 1 Utgangen av aug? 5 Pionerblanding (2 kg lodnevikke, 0,5 kg Ca 5 Midten av aug blodkløver, 0,5 kg honningurt, 1 kg raigras)** * Andel lodnevikke er for mye til at det kan betales fangveksttilsudd. Da kan det være maksimum 15 % belgvekstandel i såfrøblandingen. Dette hadde i så fall bare gitt 1,5 kg lodnevikke, og dette er litt lite. ** Dersom alt frø blandes sammen, pass på så det ikke kommer for djupt. Blodkløver og honningurten er smått frø. Mål og ønsker om økt bruk av fangvekster Fylkesagronom i Vestfold, Jon Randby, forklarte at formålet med fangvekstene er å redusere tap av jord og næring til vassdrag. I forhold til høstpløying, kan man ved å så fangvekst i korn, få et tap av jord på bare 10 %, og ved flerårig eng er tapet på 5 % i forhold til høstpløyd areal. Det er nå lokale bestemmelser for eventuell tildeling av tilskudd for bruk av fangvekster. I Vestfold var tilskuddet i 2007 på kr 100,- pr daa i korn og kr 180,- pr daa (kr 250,- i 2008) etter tidlig grønnsaker. Det må da sås som gjenlegg i korn, eller før 15.juli (1. august i 2008) dersom det er etter en tidligkultur. Tidliggrønnsaksprodusentene kan faktisk få pløye etter 1.novemebr og fortsatt være berettiget tilskudd. Dette fordi det tross alt er bedre å ha en fangvekst i noen måneder, enn ikke å ha det i det hele tatt. Tilskudd eller ikke, fangvekster har mange positive egenskaper på jord! Fangvekstene tar opp overskuddsnæring, holder jorda bevokst slik at erosjon i en eller annen form reduseres, øker moldinnholdet i jorda slik at den bl.a. blir mer stabil for ytre påvirkning som regnskyll og 4

5 dermed skorpedanning, bedret jordstruktur pga mer planterester og moldinnhold, osv. Jord og vassdrag, og ikke minst bonden har nytte av fangvekster! Valg av arter, og tid for nedmolding: Leirjord? Ja Nedbørsmengde vinterhalvår? Nei >450mm Alternativ 1: Velg overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren <450mm Kilde: K.T.Kristensen Har kulturen som skal dyrkes året etter grunt rotsystem? Nei Ja Alternativ 2: Velg overvintrende arter, og utfør sein høstpløying, eller helst vårpløying Alternativ 3: Kan benytte ettårige arter som går ut i løpet av vinteren uten stor risiko for stort næringstap. Figur 1. Valg av art og tidspunkt for nedmolding av fangvekster og grønngjødsling. Kilder/litteratur: PowerPoint foredragene fra kurset den 29. februar kan lastes ned på forsøksringene sine nettsider (må ikke brukes videre uten tillatelse fra forfatterne). Søk på efterafgrøder på Hefter om fangvekster: 5

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder

Detaljer

Agronomiprosjektet i Vestfold Fangvekster. Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017

Agronomiprosjektet i Vestfold Fangvekster. Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017 Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 + Fangvekster Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017 Det starter med jorda! Kjemi biologi fysikk Jorda er det viktigste produksjonsapparatet Forventes det avling,

Detaljer

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur

Detaljer

Fangvekster etter tidlige kulturer

Fangvekster etter tidlige kulturer Fangvekster etter tidlige kulturer Tekst og fotos: Torgeir Tajet, GA-FA Vestfold 1.12.2008 Fangvekst etter tidlig gulrot under plast ved Gusland i Brunlanes. Fra venstre sees pionerblanding, vintervikke,

Detaljer

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016 Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor

Detaljer

Fangvekster etter tidlig høsta grønnsaker og potet

Fangvekster etter tidlig høsta grønnsaker og potet Fangvekster etter tidlig høsta grønnsaker og potet Om det ikke skal drives mekanisk ugrasregulering mot rotugras, slik som f.eks kveke eller åkertistel, bør man strekke seg etter at jorda er dekket av

Detaljer

Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.

Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc. For Landbrukskontorene i Ringsaker og Hedemarken, 27.juni 2019 Mjøstårnet og Blæstad Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no Jordtap i

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

JORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

JORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, JORDKARBON-prosjektet Fangvekster Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Prosjekt Jordkarbon Prosjektmål Å skaffe kunnskap om og erfaring med karbonbindende

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet

Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Nr 8, 4.juli.2013 Nyhetsbrev frå prosjektet Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet Skadedyrsituasjonen: Gulrotfluer: Det er 1-2 fluer på ei og anna limfelle i Lærdal. Flere er det ingen på. Altså ikke

Detaljer

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Fangvekster og Conservation Agriculture. Maren Holthe og Else Villadsen. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Fangvekster og Conservation Agriculture. Maren Holthe og Else Villadsen. Norsk Landbruksrådgiving Øst Fangvekster og Conservation Agriculture Maren Holthe og Else Villadsen Tema Fangvekster Hva skjer i utlandet? Forskning Conservation Agriculture Hva skjer i NLR Øst? Gjort i 2017 Hva skal vi gjøre i 2018

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Absolutt. søknadsfrist 31. oktober. Erstatning for klimabetinget avlingssvikt

Absolutt. søknadsfrist 31. oktober. Erstatning for klimabetinget avlingssvikt Erstatning for klimabetinget avlingssvikt Erstatning vekstgruppe korn Gjennomsnittsavling Eksempel enkel beregning erstatning korn Oljevekster, åkerbønner, oljedodre, konserveserter, engfrø Eksempel på

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Bedre matjord

Bedre matjord Bedre matjord 2017-2019 MÅL Finne metoder for å løfte kvaliteten og produksjonsevnen 1. Kompost og plantestyrkende midler i oppal. 2. Bruk av kompost og biokull på jordet. 3. Fangvekster/mellomvekster

Detaljer

Gjenlegg og fornying av eng

Gjenlegg og fornying av eng Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

VEIEN TIL BEDRE MATJORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård gil Samnøy 22.11.2016 Innhold Drenering Rotutvikling Høstkorn Grøfting på Jarlsberg - erfaringer Drenering - avling - økonomi - miljø Oppsummering

Detaljer

Lag et demonstrasjonsfelt for å se på planter, røtter, jordliv og jordstruktur!

Lag et demonstrasjonsfelt for å se på planter, røtter, jordliv og jordstruktur! Prosjektet "JordBio - Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite" Tips til demofelt med røtter og jordliv Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2019. Alle foto: Reidun

Detaljer

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff

Detaljer

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? 19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,

Detaljer

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren

Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren T. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (3): 119 128 119 Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren Trond Henriksen / trond.henriksen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere

Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere Kompetanseoverføringsdag fra økologiske til konvensjonelle grønnsaksrådgivere 03.09.09 arrangerte en dag med kompetanseoverføring fra økologiske rådgivere til grønnsaksrådgivere torsdag 3. september. Temaet

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

omsetting Kassene har ulike fargekoder som gjør pakkinga raskere. Svend Daverkosen forklarer. Foto: Kari Bysveen.

omsetting Kassene har ulike fargekoder som gjør pakkinga raskere. Svend Daverkosen forklarer. Foto: Kari Bysveen. omsetting Kassene har ulike fargekoder som gjør pakkinga raskere. Svend Daverkosen forklarer. Foto: Kari Bysveen. 20 Nr. 4 I regi av prosjektet Økogrønt 2010, arrangerte Fabio Forsøksring studietur til

Detaljer

KARBONBINDING I JORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD SILJA VALAND, UNGE BØNDER-SAMLING MELSOM

KARBONBINDING I JORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD SILJA VALAND, UNGE BØNDER-SAMLING MELSOM KARBONBINDING I JORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD SILJA VALAND, SILJA.VALAND@NLR.NO UNGE BØNDER-SAMLING MELSOM 22.11.18 BAKGRUNN OG STATUS De fleste steder er det tapt mellom 25 og 75 % av jordas karboninnhold,

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig

Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig Potet 2019 Kari Bysveen, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Ikke gjør mer enn nødvendig Ingen jordarbeiding er strukturfremmende Såledanning forsinker

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/ Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio Næring: Pr tonn vare fjernes: 1,6 kg N/daa 3 kg P/daa og 3,1 kg K/daa Anbefalt gjødsling: 8-10 kg N 4-5 kg P 14-16

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking

Økogrønt Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Økogrønt 2010 Felles løft for økt produksjon av økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver/Prosjektleder i økologisk grønnsaksdyrking Finansering: SLF (2007-2010) Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad

Ugras og grønnsaker og litt. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Ugras og grønnsaker og litt mer. Økoløft Hadeland, 10.mars 2010 Kari Bysveen, Blæstad Du skal ikke tåle så inderlig vel det ugras som ikke rammer deg selv Ugras krever stor arbeidsinnstats tid er penger!

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor i

Detaljer

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil

Detaljer

ENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN Skjetten

ENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN Skjetten ENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN 2018 - Skjetten 06.02.2018 Hva betyr moldinnholdet i jorda? Fordeler ved å ha et høyt moldinnhold: Forsyner

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer