Fosforprosjektet vestre Vansjø

Transkript

1 Fosforprosjektet vestre Vansjø Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer og poteter etterlater jorda åpen etter høsting. Det er stor risiko for overflateavrenning og erosjon på disse arealene. På tross av at det er mye arealer med liten helling og liten erosjonsrisiko i vestre Vansjøs nedbørfelt, tyder avrenningsmålingene på at det er erosjonstap også her. I kulturer som høstes tidlig kan fangvekster sås etter høsting og beskytte jorda mot erosjon og avrenning i påfølgende høst/vinter. Kravet til en fangvekst er at den etablerer seg raskt slik at den dekker og binder jorda raskest mulig etter såing. Videre bør veksten ha evne til å beskytte jorda gjennom en stor del av vinteren. Flere ulike vekster kan være aktuelle å bruke som fangvekst, og i 2008 ble en rekke vekster testet i feltforsøk for deres etableringsevne ved tre ulike såtidspunkter. Både plantenes evne til å dekke jorda og mengde trevlerøtter som utvikles i det øvre laget av jorda har betydning for deres evne til å beskytte mot erosjon. Fangvekster kan imidlertid bidra med fosfor ved utfrysing av fosfor fra plantematerialet og påfølgende utvasking. I hvilken grad de ulike vekstene er utsatt for slik utfrysing er undersøkt i et fryse/tine forsøk i laboratoriet. Følgende vekster og kombinasjoner av vekster ble prøvd ut som fangvekst etter tidligkulturer i 2008: Italiensk raigras, Engelsk raigras, Engelsk raigras + Hvitkløver, Rug + Lodnevikke, Oljereddik, Høstraps, Sikori og Legesteinkløver. Det ble anlagt to felt ved vestre Vansjø; ett som ble sådd 12. august og ett som ble sådd 29. august. Første såtid ble senere enn planlagt på grunn av forsinket høsting på kålarealet hvor feltforsøkene skulle legges ut. Et identisk forsøksopplegg anlagt i Grimstad 31. juli ble derfor inkludert i registreringene.

2 Følgende registreringer er/blir utført: - Etableringsevne ved ulike såtider (Dekningsgrad + biomasse pr 27. oktober) - Overvintringsevne (Dekningsgrad + biomasse registreres våren 2009) - Rotutvikling i øvre 10 cm av jorda pr 27. oktober - Fosfortap ved fryse/tine forsøk Resultater 2008 Dekningsgrad og rotutvikling Dekningsgrad pr 27. oktober for fangvekstene som ble sådd 12. og 29. august ved vestre Vansjø er vist i figur 1. Blandingen med rug + lodnevikke utmerket seg med bedre dekningsgrad enn de andre artene ved alle såtider. Dekningsgrad var for denne blandingen 52 % ved såing 31. juli (i Grimstad), 42 % ved såing 12. august og 18 % ved såing 29. august. Ved 1. og 2.såtid så det ut til at rug ble utkonkurrert slik at lodnevikke dominerte (venstre bilde i figur 2), mens ved 3.såtid var det mest rug og lite lodnevikke (høyre bilde i figur 2). Horisontal vekst for lodnevikke bidro til den gode dekningsgraden ved 1. og 2. såtid. Rug og lodnevikke var også blant de artene som hadde størst mengde trevlerøtter i de øvre 10 cm pr 27. oktober (figur 3). Legesteinskløver var den arten som kom dårligst ut med dekningsgrad under 5 %. De andre artene hadde dekningsgrad mellom 10 og 20 %, varierende med art og såtid. Dekningsgrad (%) Sådd 12. august Dekningsgrad (%) Sådd 29. august Figur 1. Dekningsgrad 27. oktober for ulike fangvekster sådd ved to ulike tidspunkt.

3 Figur 2. Lodnevikke + rug 27. oktober ved vestre Vansjø. Venstre bilde: sådd 12. august. Høyre bilde: sådd 29. august. Figur 3. Mengde trevlerøtter for ulike fangvekster i de øvre 10 cm av jorda ved vestre Vansjø pr 27. oktober. Sådd 12. august. Utfrysing av fosfor Fryse/tine forsøket ble gjennomført for italiensk raigras, rug, lodnevikke, oljereddik og høstraps. I tillegg ble timotei og rødkløver inkludert for å ha en referanse til vanlige grasarealer. Vekstene hadde ulik fosforkonsentrasjon, varierende fra 3 til 6 g fosfor per kg tørrstoff (Tabell 1), og dermed ulikt potensial for å frigi fosfor.

4 Tabell 1. Fosforkonsentrasjon i vekstene som ble inkludert i fryse/tine forsøket. Vekst Fosfor (g/kg tørrstoff) Italiensk raigras 3,05 Rug 6,18 Lodnevikke 5,37 Oljereddik 4,71 Høstraps 4,53 Timotei 3,91 Rødkløver 3,19 Fryse/tinesykluser med 12 timer ved -10 C og 12 timer ved + 5 C ga utfrysing av mindre enn 10 % av totalfosfor for alle fangvekstartene unntatt oljereddik hvor ca 33 % av totalfosfor ble frigitt etter frysing. Timotei ga svært liten utfrysing av fosfor, mens for rødkløver ble 15 % av fosforet frigitt etter frysing. Den totale utfrysingen av fosfor for de ulike vekstene er vist i figur 4. Sammenlignet med tidligere forsøk hvor 100 % av fosforet i ettårig raigras og ca 50 % i flerårig raigras ble frigitt med frysetemperatur på -18 C, er dette lave verdier. Den lave andelen av fosfor som ble frigitt etter frysing ved -10 C antyder at ved de vintertemperaturer som er vanlig ved vestre Vansjø er risikoen for tap av fosfor ved utfrysing ikke så stor. Det må imidlertid tas forbehold om at effekten kan være annerledes gjennom en lang vinter sammenlignet med et fryse/tine forsøk gjennomført i løpet av en uke. Oljereddik som ga størst utfrysing av fosfor er en ettårig vekst og ikke tilpasset overvintring slik de andre artene er. Uten tilpassing til lave temperaturer fryser cellene lettere i stykker, og fosfor kan frigis ved påfølgende utvasking. Figur 4. Frigitt fosfor (P) per kg tørrstoff (TS) for ulike vekster ved frysing ved -10 C. Konklusjon Ut i fra resultatene i 2008 ser det ut til at en blanding av rug og lodnevikke egner seg godt som fangvekst sådd etter tidligkulturer. Såmengdene var 12 kg rug + 4 kg lodnevikke per daa. Det kan vurderes å gå ned på såmengden for lodnevikke, fordi det så ut til at den utkonkurrerte rugen. Ved såing mot slutten av august og senere kan rug såes alene fordi lodnevikke da ikke rekker å etablere seg.

5 Januar 2009 Kontaktpersoner: Lars Olav Brandsæter Anne Falk Øgaard Bioforsk Plantehelse Bioforsk Jord og miljø Tlf: Tlf: