O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
|
|
- Ansgar Mikkelsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. E. Romstad M. Beckman H. Gunnarsdottir
2 Problemet Betydelig tiltak er gjennomført for å redusere total P konsentrasjonen i Vansjø Forholdene er fremdeles ikke tilfredsstillende i hht. VRD Viljen til ytterligere tiltak er redusert pga tilsynelatende liten effekt Storefjorden 4 Totalfosfor (µg/l) Vanemfjorden År juni-september april-oktober ref. verdi grense SG/G grense G/M grense M/D MORSA, 211
3 Årsaken Et miljø i endring Effekten av tiltakene oppveies av endring i Klima Vansjø
4 Årsaken Et miljø i endring Effekten av tiltakene oppveies av endring i Reduksjon i sur nedbør Vansjø
5 Endret Klima Mengden nedbør og hyppigheten av kraftig nedbørsepisoder har økt og ligget over normalen de siste 25 årene Gir mer overflateavrenning, flom, ras og vassjuk jord Met.no
6 Endret Klima Gjennomsnittlig vintertemperatur har ligget 2º C over normalen de siste 25 årene Fører til hyppigere tine perioder på bar og frossen mark Økt overflateavrenning og erosjon Nedbør 25 år 3 Januar 31 Januar Erosjon: 3 5 kg ha -1 Vinter temperatur Foto: Øygarden, 2 25 år Met.no
7 Øket overflateavrenning Store fosfor lagre og høye P konsentrasjoner i jordvæske i pløyskiktet (Ap) og i skogbunnen (O) Landbruk - O E B C Skog - Podsol mg/kg P Bakketopp Soil Horizon O AE B1 B2 C Inorganic-P Skråning Organic-P Opland, 211 Mohr, 211 O A B1 B2 Dalbunn
8 Øket overflateavrenning Flushing under episoder ug Total P/L Huggenesbekken L/s avrenning
9 Milde vintre Gir flere avrenningsepisoder om vinteren Økt erosjon pga tele og høstpløying Høy fluks av biotilgjengelig P pga lavt opptak P g/daa/day Total P i Støa1 under en relativt varm vinter 27/ Avrennning (L/s) og temperatur (ºC) p release g/daa/day Dato estimated tot P (g/daa/day) Runoff (L/s) Temperature Total P i Støa1 under en relativt kald vinter, 29/ Avrenning (L/s) og temperatur (ºC) Parekh, 212
10 Øket erosjon og ras av marin leire Økt erosjon pga drensrør installert i leira Mye P-rik marin leire på flatmark under marin grense Hovedsakelig ikke tilgjengelig apatitt (Ca 3 (PO 4 ) 2 ) Sedimenteres i innsjøen Usikkert hvor mye partikulært P bidrar til total P og økt bio-tilgjengelig P i innsjøen Foto: MORSA
11 4 Hva skjer med Partikulært P? 25 2 Landbruk Totalfosfor (µg/l) juni-september Skog E E E E E E E E E 43 Partikulært P PO4 Løst organisk P Total-P i innsjøen varierer mellom 2-4 μg P/L april-oktober År ug P/L STØ1 ØRE HUG VAS ÅRV SPE AUG GUT DALEN Innsjø I forhold til det som kommer med elvene er det lite som finnes i vannmassene til innsjøen.. Er det mulig at Partikulært P ikke bidrar noe særlig til den totale P mengden i innsjøen ved at denne stort sett sedimenteres..?
12 4 Hva skjer med Partikulært P? Landbruk Totalfosfor (µg/l) juni-september Skog E E E E E E E E E Total-P i innsjøen varierer mellom 2-4 μg P/L april-oktober År 5 7 PO4 Løst organisk P ug P/L % 1 STØ1 ØRE HUG VAS ÅRV SPE AUG GUT DALEN Innsjø Hvis det er tilfelle.. Da vil bakgrunntilstrømmningen av P-DNOM fra skog være av stor betydning
13 Storefjorden? Øket flom Flommen i 2 førte til spesielt økte fosfor tilførsler og algeoppblomstring i Vanemfjorden Vanemfjorden Kan tidels skyldes vassjuk jernrik jord Morsa, 211 Met.no
14 Vassjuk og Jernrik jord Jordssmonnet i Raet har høyt jern (Fe) innhold Fe(III) binder PO 4 3- : FePO 4, R-Org-Fe-PO 4 Øker behovet for gjødsling Huggenes I vassjuk jord reduseres Fe(III) til Fe(II) Dette reduserer jordsmonnets evne til å holde på PO 4 som derved vaskes ut Viktig årsak til økt utvasking av biotilgjengelig P ved flom Støa 2
15 Reduksjon i sur nedbør SO 4 2-, som i sure vann i sør Norge er det dominerende anion, er redusert med > 7% Aluminium utlekking er redusert betraktelig Bakgrunnsmengden av Løst Naturlig Organisk Materiale (DNOM) har økt radikalt 25 år 25 år Data fra Skjekvåle et al., 27
16 Effekt av minket Al i avrenning Aluminium som ble vasket ut med avrenningen fra sure skogområder rant ned gjennom landbruksområder der det blandet seg med fosfat rik avrenning med høyere ph Al(OH) 3 ble felt ut og dro med seg PO 3-4 ut av vannet Med nedgang i sur nedbør har vi mistet denne viktige mekanismen Al 3+ Cook, 1979 OH - PO 4 3- Al(OH) 3 Al(OH) 3 PO 4
17 Effekt av økt utvasking av humus Fosfor er i naturlige systemer hovedsakelig transportert med humus Konsentrasjonen av Organisk bundet P er betydelig i avrenning fra skogsområder under marin grense 85% av nedbørsfeltet til Morsa er skog 9% av Morsa s nedbørsfelt er under marin grense. 25μg P/L Økt utvasking av humus gir økt naturlig bakgrunns-tilførsel av P 3 DOP (µg org. P /L) DOC (mg C / L) Dalen
18 Konklusjoner Økt nedbør og milde vintre har ført til økt utvasking av biotilgjengelig fosfor: ved økt overflate avrenning fra vassjuk jord gjennom drensrør Nedgang i sur nedbør har ført til: at en viktig fellingsreagens (Al) for biotilgjengelig fosfor er fjernet økt bakgrunnstilstrømming gjennom økt humus utvasking Reduksjon i Total-P er et dårlig tiltaksmål siden mesteparten er partikkelbundet og ikke biotilgjengelig Uten tiltakene som er gjennomført så hadde 1 sannsynligvis forholdene vært MYE verre i dag DOP (µg org. P /L) DOC (mg C / L) For mer informasjon se vår hjemmeside:
Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer
Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.
DetaljerTrans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering
Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering Rolf D. Vogt, Geir Orderud og David Barton NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen,
DetaljerVelkommen til EUTROPIA. Sluttkonferanse, CIENS toppsenter
Velkommen til EUTROPIA Sluttkonferanse, CIENS toppsenter Trans-faglig kunnskap nødvendig for å forstå, forutsi og håndtere eutrofiering NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth,
DetaljerSystem-orientert prosess-modellering av eutrofieringsprosesser for å studere effekter av miljø i endring og avbøtende tiltak
System-orientert prosess-modellering av eutrofieringsprosesser for å studere effekter av miljø i endring og avbøtende tiltak NFR, Miljø2015-Tvers Prosjekt 2009 2012 Prof. Rolf D. Vogt m.fl. T. Andersen,
DetaljerKjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak
DetaljerNedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak
Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak NFR, Miljø2015-Tvers Prosjekt 2009-2012 Vannramme direktivet
DetaljerKjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Forvaltning/ Tiltak
DetaljerFosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen
Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.
DetaljerBetydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo
Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for
DetaljerEva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA
TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers
DetaljerKort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
DetaljerBlir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
DetaljerKjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer. Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO
Kjemikunnskap Verktøyet for å forstå verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Jubileumsåret 2011 Der Internasjonale Kjemiåret Vise at kjemifaget er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer
DetaljerNedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak
Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak Prosjektperiode: 2009-2013 Kickoff møte i Eutropia
DetaljerNedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak
Eutropia Nedbørsfeltorientert forvaltning av eutrofieringsproblemet gjennom system-orientert prosess-modellering av påvirkninger, effekter og avbøtende tiltak Prosjektperiode: 2009-2013 Kickoff møte i
DetaljerFem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010
Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem
DetaljerEffekt av klimaendringer på Vannkvalitet. Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO.
Effekt av klimaendringer på Vannkvalitet Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO. Hvorfor vannkvalitet er viktig? Når den siste oljen er solgt, fortsetter vannets livgivende kretsløp» Erik Solheim i kronikken
DetaljerLokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 71 2008 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerTrender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje
DetaljerFosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 36 27 Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 26 Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm Hovedkontor
DetaljerEffekter og respons på klimaendringer - når vi får mer regn, hva skjer med vannkvaliteten?
Effekter og respons på klimaendringer - når vi får mer regn, hva skjer med vannkvaliteten? Rolf D. Vogt Kjemisk Inst., UiO. Fokus på andre sektorer i klimatilpassningen Aktuelle saker: Permafrosten varmes
DetaljerKjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
DetaljerEr løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
DetaljerInnparametre, beregninger og forutsetninger:
Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerTiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
DetaljerJordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010
Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.
DetaljerKlimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA
Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer
DetaljerAvrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
DetaljerLokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva
Bioforsk Rapport Vol.1 Nr. 3 26 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva Marianne Bechmann, Hans Olav Eggestad og Sigrun Kværnø Bioforsk (Jord og Miljø) www.bioforsk.no Jord og Miljø Hovedkontor:
DetaljerPå søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord
På søken etter en konseptuell modell for Al-utlekking fra ulike typer sur jord Rolf D. Vogt & Thorjørn Larssen Gruppen for Miljøkjemi Seksjon for Analytisk, kjerne- og miljøkjemi Kjemisk Institutt Universitetet
DetaljerUtvasking av fosfor fra organisk jord
Utvasking av fosfor fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, Rikard Pedersen a og Geir Paulsen c a Bioforsk
DetaljerCyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?
Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)
DetaljerKjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt KI, UiO Miljøkjemikerns verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak Oseanografi
DetaljerIonekromatografi. Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av
Bestemmelse av hovedioner i Naturlig vann ved bruk av Ionekromatografi Rolf D. Vogt & Hege Orefellen Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Miljøkjemigruppen Effektene av langtransporterte luftforurensninger
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerVannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO
KONSEKVENSER AV FLOM OG RAS FOR VANNKVALITET I JORDBRUKSOMRÅDER Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO 1 SANNSYNLIGE KLIMAENDRINGER FREMOVER
DetaljerKlimaendring og vannkvalitet
Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske
DetaljerFlom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa
Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,
DetaljerEffekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble
DetaljerDagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:
Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerEkstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater
Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerBrunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?
Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester
DetaljerVelkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras
Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Eva Skarbøvik Foto: Eva S. Foto: Eva S. Jord og vann To sider av samme sak God agronomi er god vannhusholdning Tap av jord er negativt
DetaljerKantvegetasjon. Anne Grete Rostad
Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone
DetaljerHva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata?
Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata? SLF Seminar Selbusjøen 27-28 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Hva menes med Risiko
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerOppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser
Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire
DetaljerFosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak
38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange
DetaljerHvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?
Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen
DetaljerFosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerInnsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge
Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer av Dag Berge Innsjøinterne tiltak generell liste Fortynning og utspyling med renere vann Lede eventuelle restutslipp ut på dypt
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerOvervåking Vansjø/Morsa 2008
Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 13 2009 Overvåking Vansjø/Morsa 2008 Resultater fra overvåkingen av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2007 - oktober 2008 Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann (Bioforsk),
DetaljerHydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi
DetaljerAlgevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas
DetaljerHvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?
Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn? Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Erstatte? Økt fosfortap? 1 Slam i jordbruket Slam brukes først og fremst som jordforbedringsmiddel i korndistriktene
DetaljerLIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT
LIMNO-SOIL I Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann UMB og Tore Krogstad og Øivind Løvstad Formålet med prosjektet er å foreslå et fremtidsrettet gjennomførbart metodisk opplegg for integrert
DetaljerResultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for
3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden
DetaljerFremtidens overvåking av fosfor
Fremtidens overvåking av fosfor Hoved områder Videreutvikling av fosforfraksjonering begreper Videre utvikling av metoder for biotilgjengelig fosfor Fraksjonering for å måle de løste fraksjoner DGT prøvetaking
DetaljerP-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB
P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerBioforsk. Report. i grøfteavrenning i
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei
DetaljerBruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima
Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder
DetaljerStatus for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
DetaljerVurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag
Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi
DetaljerMiljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa
Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa Disponering og deltakere Bakgrunn og handlingsplan (HG) Organisering og kontrakter (Torbjørn
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerFarrisovervåkingen 2017
Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens
DetaljerBruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
DetaljerBruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene
Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser
DetaljerPlantetilgjengelig fosfor i slam. Anne Falk Øgaard
Plantetilgjengelig fosfor i slam Anne Falk Øgaard Plantetilgjengelighet av fosfor i slam et spørsmål med mange ulike svar «Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier har lav gjødslingsverdi» (Krogstad
DetaljerKunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø?
Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø? Vansjø/Hobølvassdraget - Morsa 690 km2 16% jordbruk, 80% skog 9 kommuner og 2 fylker, ca 40.000 innbyggere og ca 400 gårdsbruk Morsa-samarbeidet startet i
DetaljerJord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerKarbonlagring i terrestriske økosystemer
Karbonlagring i terrestriske økosystemer hvilken rolle spiller bekker og innsjøer? Heleen de Wit SIS seminar Heleen de Wit 1 Globalt karbonkretsløp Globale CO2 utslipp Hvor havner utslippene? Land Atmosfære
DetaljerFoto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.
Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt
Detaljer25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen
Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste
DetaljerKlimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet
Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no
DetaljerJordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer
DetaljerNasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam?
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10-11. mars 2010 Kva skal vi gjere med fosfor i avløpsslam? ved Siv.agr/ Ass.dir. Arne Haarr VEAS Vestfjorden Avløpsselskap RENERE OSLOFJORD Fosfor P - er ein begrensa global
DetaljerOvervåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient
Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller
DetaljerKlimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
DetaljerTiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter
Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn
Detaljer