Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Transkript

1 Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005

2 Uferdig forsøk på å oversette Tot-P til fraksjoner, kilder, tilgjengelighet for algevekst og etter hvert effektive tiltak mot algevekst?

3 Tiltaksanalyse for Morsa 2001

4 Om viktigheten av å IKKE forvalte vannmiljøet etter kosteff per kg /Tot-P men ha fokus på algevekst i innsjøer og elver Tiltaksanalysen for Morsa 2001 NIVA og Jordforsk Generelt kommer jordbrukstiltakene (red jordarb i de meste erosjonsutsatte områdene, fangdammer, etc) ut med en gunstig kostnadseffektivitet og desidert størst totaleffekt i form av antall kg redusert total fosfor. Dette skyldes dels at tiltakene forutsettes konsentrert til de arealene hvor effektene forventes å være spesielt store, og dels at dette er tiltak som gjennomgående krever moderate investeringer eller som medfører moderate utslag på avling. I tillegg til gir jordbrukstiltakene gunstig effekt på partikkelforurensningen av vassdraget. Vi vil likevel poengtere at tiltak mot kloakkutslipp fra spredt bebyggelse vil ha like stor effekt som jordbrukstiltakene når man ser på (umiddelbart) biotilgjengelig fosfor. Dette er dessverre kostbare tiltak med dårlig kostnadseffektivitet. Det er likevel nødvendig å gjennomføre disse skal man nå miljømålene for Vansjø. Tiltak på kommunale ledningsnett, som f.eks. utbedring av feilkoblinger vil ha vesentlig bedre kostnadseffektivitet. Tiltakene mot kloakkutslipp vil også ha en viktig tilleggseffekt ved at de vil gi reduserte utslipp av tarmbakterier (og organisk stoff min tilføyelse), noe som er viktig for å bedre vassdragets egnethet for de fleste brukerinteressene. Tiltakene i jordbruket vil i tillegg ha gunstig effekt på partikkeltransporten i vassdraget, og gi mindre nedslamming av vassdraget, noe som kan være gunstig både for fisk og kreps, og vil kunne øke det biologiske mangfoldet i vassdraget (fastsittende alger og bunnfauna). Hvorvidt dette også vil gi bedre lysforhold i Vansjø er usikkert, både pga. vindindusert resuspensjon av sedimenter i gruntområdene, og pga. mulig økt algevekst som følge av mindre leirpartikler i overflatevannet i dypområdene. Nettoeffekten av redusert partikkeltransport for den økologiske tilstanden i innsjøene er derfor usikker. I verste fall kan redusert partikkeltransport gi økt algevekst, slik at man ikke oppnår noen forbedring i algebiomasse selv om fosforkonsentrasjonen går ned. Dette kan skje dersom algeveksten i Vansjø er lysbegrenset pga. stor tilførsel av leirpartikler og stort sirkulasjonsdyp.

5 Og så kom vanndirektivet Vedlegg III. Økonomisk analyse Den økonomiske analysen skal inneholde tilstrekkelig detaljerte opplysninger (idet det tas hensyn til kostnadene forbundet med innsamling av relevante data) til at det kan foretas: a) relevante beregninger som er nødvendige for å ta hensyn til prinsippet om kostnadsdekning for vanntjenester, idet det tas hensyn til langsiktige prognoser for tilbud og etterspørsel etter vann i vannregionen og, om nødvendig - overslag over mengde, pris og kostnader forbundet med vanntjenester, og - overslag over relevante investeringer, herunder prognoser over slike investeringer, b) vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak med hensyn til vannbruk som skal inngå i tiltaksprogrammet på grunnlag av overslag over potensielle kostnader ved slike tiltak. Kosteff Total fosfor

6 Kosteffekt Total P?

7 Kosteffekt Tot-P omsatt i praksis! Hvis vi, uavhengig av regelverk, skulle bruke 80 millioner kroner i Leiras nedbørsfelt til bedring av vannkvaliteten, ville vi fått desidert mest igjen ved å sette inn tiltak i landbruket og mot erosjon. Er dagens regelverk riktig i forhold til de store utfordringer vi har med å imøtekomme vannforskriftens krav? NN Sørum kommunalteknikk KF

8 Kosteffekt Tot-P!

9 Fullfør tabellen til et forvaltningsverktøy!

10 Hvordan få til helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Er dagens regelverk riktig i forhold til de store utfordringer vi har med å imøtekomme vannforskriftens krav? Utfordringen ligger ikke i regelverket men i : Mangel på kunnskap på tvers og samhandling på tvers Dreie fokus vekk fra Total P til effekt på alger Hvordan formidle komplisert kunnskap slik at riktige beslutninger fattes? Hvordan få til kunnskapsbasert fellesstyring mellom forvaltningsnivåer og sektorer?

11 Det nytter med felles løft! Vestre Vansjø Vestre Vansjø