Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 89/14 Utvalg for teknikk og utvikling /14 Kommunestyret

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/853 Arkivkode: K54 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 89/14 Utvalg for teknikk og utvikling /14 Kommunestyret Høringsuttalelse til forslag til vannforvaltningsplaner i vannregion Glomma Dokumenter som er vedlagt: Høringsuttalelse fra Enebakk kommune (forslag) Høringsbrev fra vannregionmyndigheten Høringsnotat fra vannområde Morsa Norsk Vann m.fl: Stort behov for økte midler til vannforvaltningen (3. mars 2014) Saksbehandling i KS: Rammebetingelser for gjennomføring av vannressursdirektivet (11. juli, 2014) Brev til KMD fra KS: Behov for økte ressurser til implementering av vannressursdirektivet (27. aug, 2014) Dokumenter som ikke er vedlagt: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma, (120 sider) Vannregion Glomma: Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften, (108 sider) Tiltaksanalyse Morsa (52 sider) + tiltakstabell Tiltaksanalyse Øyeren (84 sider) + tiltakstabell Tiltaksanalyse Glomma sør for Øyeren (91 sider) + tiltakstabell Se for å lese dokumentene på nett. Se også Norsk Vann: Høringsuttalelse til vesentlige vannforvaltningsspørsmål (20. nov 2012) Vannforskriften (se Norsk Vann-rapport: Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene (B15 / 2011). Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: Vedlagte forslag til høringsuttalelse vedtas og oversendes vannregionmyndigheten Saksprotokoll for Kommunestyret Behandling:

2 Votering: TEK s innstilling enst. vedtatt. VEDTAK: Vedlagte forslag til høringsuttalelse vedtas og oversendes vannregionmyndigheten RÅDMANNENS INNSTILLING: Vedlagte forslag til høringsuttalelse vedtas og oversendes vannregionmyndigheten. SAKSUTREDNING: Sammendrag Virkninger av vannforskriften gjennomgås. Tiltaksanalysene for vannområdene Morsa og Øyeren presenteres og kommenteres. Forslag til høringsinnspill er vedlagt. Bakgrunn (delvis hentet fra forslag til saksfremlegg fra KS) Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) trådte i kraft 1. januar 2007 som følge av EUs vannrammedirektiv. Norge er etter dette delt inn i 11 vannregioner som igjen er delt inn i 106 vannområder. Enebakk inngår i vannregion Glomma og vi har arealer innenfor tre vannområder; Morsa, Øyeren og Glomma sør for Øyeren (gjelder Lyseren). Vannregionene og vannområdene går på kryss og tvers av eksisterende fylkes- og kommunegrenser. Dette følger av forskriftens krav om at forvaltningen skal skje utfra nedbørsfelt/vannskiller. Dette medfører behov for særskilte organisasjonsstrukturer og det er derfor etablert utvalg, styringsgruppe, arbeidsgrupper og faggrupper for hver vannregion og hvert vannområde. Reformen er slikt sett ganske forvaltningstung. Vannregionmyndigheten for Glomma er tillagt Østfold Fylkeskommune. Kommunenes arena i denne strukturen er vannområdene. Her deltar kommunen i vannområdeutvalget og diverse faggrupper. Arbeidet i vannområdene skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdene skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Formålet med vannforskriften er å oppnå god vannkvalitet i overflatevann, kystvann og grunnvann. For å få til dette har vannregionen utarbeidet et utkast til forvaltningsplan samt et regionalt tiltaksprogram. Videre har hvert vannområde utarbeidet en tiltaksanalyse som inngår i den regionale planen. Det er disse dokumentene som nå er på høring. Høringsfristen er Faguttrykket for god vannkvalitet er «God økologisk tilstand»; GØT. Vedtatt forvaltningsplan med tiltaksprogram skal innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Planene vil derfor bli

3 førende på flere områder. Planen vil gi regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom planen fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten / vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i Østfold Fylkeskommune våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli I planen fastsettes miljømål for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. For såkalt «Sterkt modifiserte vannforekomster» kan det fastsettes andre, mindre strenge mål. Dette gjelder særlig for regulerte vassdrag som Børterelva. I utgangspunktet er fristen for å nå miljømålet For noen vannforekomster legges det opp til at miljømålet først nås i senere planperioder ( eller ). For vannforekomstene i Enebakk er det foreslått utsatt frist for å oppnå miljømålet for sidebekker til Børterelva, Børterelva og bekker i Dalefjerdingen, Hammeren og Kirkebygda. Videre foreslås det tiltak som skal iverksettes for å nå miljømålene. Tiltakene i planen skal settes i verk innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Planen rulleres hvert 6. år. Planene som nå er på høring har store konsekvenser innenfor kommunens ansvarsområde. Saken er laget både med tanke på å orientere om den store omleggingen som er underveis innenfor vannforvaltning og for å påvirke det videre regionale arbeidet. Det er svært omfangsrike dokumenter som er på høring. Det har ikke vært mulig å prioritere en så grundig gjennomgang av disse som ønskelig. Saksopplysninger Enebakk inngår i tre vannområder: - Morsa (Bindingsvann, Langen, Våg og Mjær med tilførselsbekker) - Øyeren (Dalefjerdingen, Hammeren, Kirkebygda, Rausjømarka og Flateby) - Glomma sør for Øyeren (Lyseren med tilførselsbekker) Utfra kapasitetshensyn inngår kommunen organisatorisk bare i vannområdene Morsa og Øyeren. Hvert vannområde omfatter såkalte vannforekomster. En vannforekomst kan være innsjø eller elv/bekk og defineres utfra et visst areal. De tre vannområdene som Enebakk inngår i omfatter følgende vannforekomster: Totalt I Enebakk (helt eller delvis) Innsjø Elv Innsjø Elv Morsa Øyeren Glomma SFØ Vannområdet Morsa har arbeidet etter føringene i EUs vannrammedirektiv en god stund; dette har vært et nasjonalt pilotvannområde. De øvrige vannområdene ble etablert januar 2012 med styringsgruppe, prosjektleder, administrativ prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Det har etter dette vært nedlagt et betydelig arbeid i å klassifisere og karakterisere vannforekomstene og

4 innhente nødvendig kunnskapsgrunnlag. På bakgrunn av dette har tiltaksanalysene for vannområdene blitt utarbeidet. Prosjektlederne har gjort en kjempejobb i å innhente informasjon fra kommunene og bearbeide denne utfra nasjonale veiledninger. Det har vært en utfordring i arbeidet at veiledningene har vært forsinket. I våre vannområder er tilførsel av fosfor trukket frem som den største utfordringen for god vannmiljøkvalitet. De største bidragsyterne er beregnet å være landbruk og spredt avløp. Metodikken går ut på å først karakterisere hvilken type vannforekomst det er snakk om. Deretter klassifiseres den; altså om miljøtilstanden er god, moderat, dårlig eller svært dårlig utfra normalstilstanden for typen. Miljømålet er at god tilstand skal oppnås. Så skal det vurderes om vannforekomsten er en såkalt «sterkt modifisert vannforekomst» som det gjelder egne miljømål for (godt økologisk potensial). Det skal så gjøre en vurdering av om det er risiko for at vannforekomsten ikke når god økologisk tilstand innen Så skal det vurderes om det er aktuelt å foreslå utsettelse på innfrielse av miljømål. Det har vært ressurskrevende å delta i vannområdearbeidet. Som en statlig reform er det oppsiktsvekkende at det ikke har fulgt noen ressurser med gjennomføringen. Tiltaksanalyse for vannområde Morsa Innsjøene (Bindingsvann, Langen, Våg og Mjær) Vågvann er allerede i dag angitt med god økologisk tilstand. Dermed er det ingen risiko for at miljømålet ikke nås innen 2021 og målet er å opprettholde den gode tilstanden. For Langen er det heller ingen slik risiko, men miljøtilstanden er angitt som moderat. Når det gjelder Mjær og Bindingsvann er det oppgitt at innsjøene har moderat økologisk tilstand og at det er risiko for at god miljøtilstand ikke nås innen fristen. Det er likevel ikke foreslått utsatt frist for å nå miljømålet. Det innebærer at det er vurdert som realistisk å nå miljømålet innen Elver og bekker (bekker til Mjær, Vågvann og Bindingsvann; samt Tangenelva). Disse er klassifisert slik i tiltaksanalysen (hentet fra Vann-nett) Det er ikke vurdert som nødvendig med utsettelse av frist innfrielse av miljømål for disse fire. Dette innebærer at miljømålene skal nås innen Avlastningsbehov for å oppnå god økologisk tilstand Avlastningsbehovet for Mjær er beregnet til 660 kg fosfor (P) per år for å oppnå god økologisk tilstand. Dette er også viktig for å redusere fosfor i vannforekomstene nedstrøms. Tiltak spredt avløp Det gjenstår ca 57 anlegg i spredt bebyggelse som har dårlig fungerende renseløsninger. Det er allerede vedtatt at disse skal oppgraderes til dagens standard som gir en langt bedre fosforrensing. Det har ikke vært mulig å fullføre dette med dagens kapasitet innenfor saksbehandling. Oppgradering av disse anleggene vil innebære en reduksjon av P-utslipp i vassdraget med 65 kilo.

5 Oppgradering av avløpsanlegg fra slamavskillere/septiktanker til minirenseanlegg eller annet vil medføre en investeringskostnad på ca for eieren, samt en kraftig økning på årlige driftskostnader (fra årlig for tømming til ca for tømming, service og tilsyn). Det vil også medføre et omfattende arbeid for kommunen i form av saksbehandling knyttet til pålegg og utslippstillatelser og tilsyn. For å realisere denne målsettingen må saksbehandlingskapasiteten på området økes. Tiltak: Skifte resipient Det er allerede vedtatt å skifte resipient fra Morsa til Øyeren for avløpsvannet fra Ytre Enebakk. Dette vil som et minimum redusere P-utslippet med 129 kg P per år (tilsvarer P- utslippet i renset avløpsvann i 2013). Tiltak: Fornying ledningsnett Hovedplan avløp innebærer en årlig investering på 6,5 millioner til fornying av ledningsnett i hele Enebakk. Dette er for å hindre innlekking av fremmedvann som fører til overløpsdrift. Effekten av tiltakene er vanskelig å fastslå. Det anslås et potensial på kg P-reduksjon. Avløpstiltak samlet og restbehov Gjennomføring av vedtatte avløpstiltak vil medføre en reduksjon av P-utslipp på ca 250 kg P per år. Da gjenstår ca 400 kg P. Tiltak: Landbruk Innenfor Morsaområdet er det allerede gjennomført mange tiltak for å redusere avrenningen av næringsstoffer fra landbruket. Det er imidlertid nødvendig å holde innsatsen oppe for å bevare virkningen av disse. Tiltaksanalysen viser at det fortsatt er behov for å redusere utslipp fra landbruket siden tiltak innenfor avløp ikke er tilstrekkelig. Tiltak innenfor landbruket behandles felles for de to vannområdene senere i saksfremlegget. Tiltaksanalyse for vannområde Øyeren Tiltaksanalysen svekkes av at det ikke finnes metodikk for å beregne miljømål knyttet til fosfor for vassdrag med mer enn 40 % leirdekning. Dette er tilfelle for 7 av vannforekomstene (elver) hvorav 3 ligger i Enebakk. Innsjøene (Øyeren, Børtervann, Gjeddevann og Mosjøen) De tre siste er angitt med god økologisk tilstand allerede i dag. Målet er da å opprettholde den gode tilstanden. Øyeren har moderat økologisk tilstand og det er risiko for at miljømålet ikke nås innen Det er likevel ikke foreslått utsatt frist for å nå miljømålet. Det innebærer at det er vurdert som realistisk å nå miljømålet innen Elver og bekker Disse omfatter følgende (hentet fra Vann-nett):

6 Børterelva er angitt som kandidat til «Sterkt modifisert vannforekomst» siden denne er regulert for strømproduksjon. Miljømålet erstattes da med såkalt «Godt økologisk potensial» GØP. Dette innebærer en individuell vurdering av miljømål. For «sideelver til Børtervann» og «Nordbyåa» er det ikke relevant med utsatt frist siden den økologiske tilstanden i dag allerede er god. For de øvrige tre er det lagt opp til utsatt frist for å oppnå miljømålet. Dette skyldes at disse tre er svært leirpåvirket og at metodikken for å fastsette miljømål mangler. Så lenge miljømålet ikke er fastslått kan det heller ikke fastsettes en frist for å nå det. Avlastningsbehovet er angitt under: Vassdrag Kg P per år Børtervassdraget 2 470* Bekkefelt til Øyeren > 328** * Avlastningsbehovet er trolig overestimert grunnet usikkerheter ** Miljømålet er usikkert på grunn av høy leirpåvirkning (leirprosent høyere enn 40 %). Avlastningsbehovet er satt identisk med utslipp fra spredt bebyggelse og kommunalt avløp. Tiltak spredt avløp Det er ca 350 anlegg i spredt bebyggelse med avrenning til Øyeren som har dårlig fungerende renseløsninger. I motsetning til innenfor Morsa har kommunen ikke vedtatt noe spesielt knyttet til oppgradering av disse. Det regnes at oppgradering til dagens standard innebærer en reduksjon i P-utslipp på 1,14 kg per år per husstand. Se også under tilsvarende punkt for tiltaksanalyse Morsa. Tiltak: Fornying ledningsnett P-innholdet i renset avløpsvann er såpass lavt på grunn av svært høy renseeffekt på anlegget at det er lite potensial for nedgang her. Det er imidlertid noe overløpsdrift som følge av fremmedvannsinnlekking. Lekkasjer på nettet har liten betydning. Effekten av tiltak på ledningsnettet for å hindre innlekking er vanskelig å fastslå. Det anslås et potensial på kg P-reduksjon. Avløpstiltak samlet og restbehov Pålegg om oppgradering av alle private avløpsanlegg samt tiltak på avløpsnettet vil medføre en reduksjon av P-utslipp på ca 450 kg P per år. Da gjenstår ganske mye for å nærme seg avlastningsbehovet. Det innebærer at det er behov for vesentlige tiltak innenfor landbruket for å nå målet. Når det gjelder tiltak innenfor Morsa og Glomma sør for Øyeren (Lyseren) er disse klart begrunnet i brukerinteresser: Begge vannforekomstene er råvann for drikkevann og badevannskvaliteten er ustabil på grunn av oppblomstring av blågrønnalger. Når det gjelder Øyeren er ikke motivasjonen utfra brukerinteresser like åpenbar. Tiltak: Landbruk (gjelder begge vannområdene) Kommunen rår i begrenset grad over virkemidlene innenfor landbruket. Tiltakene vil svært ofte redusere avlingen. Dette innebærer inntektstap; samt lavere selvforsyningsgrad. Virkemidlene omfatter:

7 - Tilskudd for miljøvennlig produksjon: RMP (regionalt miljøprogram) og SMILmidler (spesielle miljøtiltak i landbruket). Tilskudd gis som en sats per m2 ved gjennomførte tiltak (RMP) eller som et engangstilskudd for et større engangstiltak (SMIL). Budsjettet ligger hos Fylkesmannen som en post i statsbudsjettet, mens søknadshåndteringen for en stor del skjer i kommunene. - Den nasjonale forskriften om produksjonstilskudd kan hjemle miljøkrav. Fylkesmannen er delegert myndighet til å fastsette miljøkrav knyttet til endret jordarbeiding for erosjonsutsatte arealer. Fylkesmannen har tatt denne myndigheten i bruk i Morsa til å fastsette Forskrift om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget, Vansjø-Hobølvassdraget og Isesjø, Oslo, Akershus og Østfold. - Informasjon og veiledning. Virkemidlene er således delvis kompensasjon for tapt avling på grunn av miljøtiltak (RMP og SMIL) og delvis bortfall av produksjonstilskudd dersom miljøkravene ikke overholdes (forskrift). Forskriften har vært viktig for igangsetting av tiltak for å redusere avrenning fra landbruksområder. Kommunen har gode virkemidler for å oppnå reduksjon av utslipp fra avløpsanlegg (nett og spredt). Det juridiske rammeverket er på plass og de tekniske løsningene finnes. Flaskehalsen er saksbehandlerkapasitet og det faktum at tiltakene koster innbyggerne penger gjennom investering i eget anlegg eller avløpsgebyrer. For reduksjon av P-utslipp innenfor landbruket er det ikke kommunen som er myndighet for virkemidlene (tilskudd og forskrift) i særlig grad. Det virkemiddelet som kommunen styrer er fordeling av statlige SMIL-midler. Her er tilskudd til tiltak for å redusere avrenning av fosfor høyest prioritert. Beregningen for Morsa viser at avløpstiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå den nødvendige reduksjonen i P-utslipp og at ytterligere landbrukstiltak derfor er nødvendige. Oppfølging av landbrukstiltakene forvaltes for en stor del av kommunens landbrukskontor, og det må derfor påregnes økt aktivitet her for å ivareta denne oppgaven. Tiltaksanalyse for vannområde Glomma Sør for Øyeren Lyseren er angitt å ha god økologisk tilstand. Utfra dette er ingen tiltak nødvendige utfra vannforskriften; bare å unngå å gjøre noe som forverrer tilstanden. På bakgrunn av sommerens algeoppblomstring, at det er flere kommunale badeplasser ved innsjøen og at Lyseren er råvannskilde for drikkevann bør området likevel prioriteres når det gjelder pålegg om oppgradering av private avløpsanlegg. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen mener høringsinnspillene gir uttrykk for kommunens syn og innstiller på at denne vedtas og sendes til vannregionmyndigheten for vurdering. Rådmannen tar sikte på å fremme sak angående oppgradering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse for anlegg med avrenning til Lyseren.