Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/ Kommunest ret 110/

Transkript

1 Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/ Kommunest ret 110/ Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma og Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Glomma - høring og offentlig ettersyn Vedlegg: Høringsnotat fra Vannområde Leira - Nitelva Høringsbrev, datert Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma ( ), høringsutkast Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Glomma ( ), horingsutkast Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Tidligere behandlinger: Ingen Sammendrag: Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma og Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Glomma er ute på høring. Dokumentene har som mål å implementere en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning. I denne saken presenterer rådmannen sitt forslag til høringsuttalelse. Saksopplysninger: Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget "Forskrift om rammer for vannforvaltningen" (vannforskriften). Forskriften implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Et viktig formål med vannforskriften er å sikre en mer helhetlig og økosysternbasert vannforvaltning i Norge ved å utarbeide regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. Forslag til Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma og Regionalt tiltaksprogram i Vannregion Glomma er lagt ut til høring og offentlig ettersyn. 1

2 Høringsfrist er Rådmannen legger nå frem forslag til høringsuttalelse for kommunestyret. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes så til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Vannforvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale- og statlige organer. Høringsdokumentene skal også bidra til å samordne og gi retningslinjer tor arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprograrnmet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Våre elver, innsjøer, fjorder og grunnvann strekker seg på tvers av kommune-, fylkes- eller landegrenser. En av grunnpilarene i vannforvaltningen er å se på våre vann som levende økosystemer der alt vann henger sammen. Fornuftig vannforvaltning må derfor både følge nedbørsfeltenes grenser og se elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i sammenheng. Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. I Norge har vi 11 regioner og Lørenskog kommune hører til Vannregion Glomma. Glommavassdraget er Norges største og strekker seg fra Fredrikstad i Østfold og 605 km nordover mot kildene i Sør-Trøndelag. Østfold fylkeskommune er etter vannforskriftens 20 vannregionmyndighet for Vannregion Glomma. Vannregionmyndighetens viktigste oppgave er å koordinere arbeidet. Høringsuttalelsen på vannforvaltningsplanen skal derfor sendes Østfold fylkeskommune som vannregionmyndighet. Vannregion Glomma er igjen delt inn i 12 vannområder. Lørenskog kommune hører til Vannområde Leira-Nitelva. Formålet med vannområdene er å etablere hensiktsmessige enheter for arbeldet hvor berørte aktører samarbeider for å gjennomføre sine oppgaver i henhold til vannforskriften. Det arbeides nå med et handlingsprogram som skal definere konkrete tiltak for vårt vannområde. Vannforvaltningsplanen og tiltaksplanen Regional plan for vannforvaltning vil påvirke kommunen på flere områder: Som myndiohet for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (dvs, eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløp). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som teneste rodusent, for eksempel innenfor vann, avløp og landbruk. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. 2

3 Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næringsutvikling. Mål og ambisjoner må avveies forhold til kostnader og effekter. Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Forvaltningsplanen for Vannregion Glomma gir oversikt over vannkvaliteten og påvirkningskilder på i alt vannforekomster. Planen bygger på tiltaksanalyser for samtlige vannområder. I tiltaksanalysene er det i noen grad gjort beregninger av kostandene og effekten av nødvendige tiltak, men generelt har kunnskapsgrunnlaget vært for dårlig til at slike beregninger kunne gjennomføres. Av vannregionens vannforekomster er 960 I risiko for ikke å nå målet om god økologisk og kjemisk tilstand uten det settes inn til dels omfattende tiltak. De fleste av disse er elver og bekker som ligger I lavlandet og som er påvirket av næringsstoffer fra jordbruk, spredte avløp og kommunale avløp. I høyereliggende deler av vannregionen er vannkraftreguleringer, sur nedbør og fremmede arter viktige påvirkningskilder. For vannområde Leira-Nitelva fremgår det i tiltaksprogrammet at hoveduifordringene og dermed de viktigste avbøtende tiltakene er knyttet til avrenning fra jordbruket, utslipp fra spredt avløp, kommunaltekniske tiltak og sur nedbør/kalking. Det er i liten grad sett noen bedring av vannkvaliteten i Leira sely etter gjennomførte jordbrukstiltak. Generelt må alle tiltakene innenfor de forskjellige sektorene intensiveres for å oppnå den ønskede vannkvalitetsforbedringen. Stor befolkningsøkning med tilhørende press på arealer, samt klimaendringer anses også å være hovedutfordringer. I tiltaksprogrammet er vurderingen at klimaendringene vil redusere effekten av de planlagte tiltakene. Rådmannen antar at det med dette menes at forurensningen vil øke med økt nedbør, men at tiltakene allikevel vil ha større betydning og en økt effekt mot forurensning. Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. De 12 vannområdene i Glommaregionen har i sine tiltaksanalyser foreslått nødvendige tiltak for å nå ønsket miljøtilstand i vannforekomstene. Det er foreslått til sammen ca små og store tiltak. Det antas imidlertid at dette anslaget er underestimert, siden tiltakene er nokså ulikt beskrevet. Kostnadene knyttet til tiltak mot forurensning er estimert til 12 milliarder kroner. Tallet er noe usikkert da tiltak knyttet til øvrige påvirkninger i liten grad er kostnadsberegnet. I utgangspunktet skal prioriteringer av tiltak skje på grunnlag av kost-nytteberegninger. Det har imidlertid i liten grad vært mulig å få gjennomført slike beregninger, bl.a. fordi det har manglet gode veiledere fra statlig hold. Man har dessuten manglet gode kostnadstall og Ikke minst data for effekten. Vannregionmyndigheten har ved oversendelsen av høringsutkastene spesielt bedt om svar på 5 spesifiserte spørsmål. Høringsnotatet fra Vannområde Leira-Nitelva (vedlegg 1) besvarer disse. Notatet konkluderer med at forvaltningsplanen og tiltaksplanen har en god beskrivelse av de faktiske forholdene, men at de ikke er like tydelige på gjennomføringen. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder er å finne på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde Nitelva-Leira er å finne under Vannregion Glomma sine sider 3

4 Lokale utfordringer Under er de viktigste utfordringene i vannforvaltningsarbeidet for Lørenskog kommune presentert. Landbrukssektoren I Lørenskog er det noe forurensning av vassdragene pga. avrenning fra jordbruket. For å bøte på dette er det bygget 3 rensedammer. Effekten ved rensedammer er å hindre avrenning fra jordbruket. Dammene holder tilbake jordbrukspartikler og næringsstoffer fra dyrket mark, noe som reduserer avrenning til nedenforliggende vassdrag. Dammene gir også mulighet til å flytte matjord tilbake til jordbruksarealene. For å redusere avrenning fra jordbruket ytterligere, bør kompetansenivået økes for å videreutvikle effektive tiltak. Samtidig bør tiltaksmengden økes. Ansvaret for slike tiltak vil dels ligge hos kommunene og dels ligge hos landbrukssektoren. Vannredulerinq Skullerud vannrenseanlegg forsyner Oslo syd og deler av Ski kommune med drikkevann. Råvannskilden er Elvåga, noe som innebærer at mengden vann i Ellingsrudelva blir regulert. Denne reguleringen påvirker ikke bare livet i elva, men også i Langvannet. Resultatet er at det bl.a. kan blir kraftig algeoppblomstring til tider. Dette påvirker igjen badevannskvaliteten og rekreasjonsmulighetene til innbyggerne i Lørenskog. Rådmannen ønsker i det videre arbeidet å søke og finne løsninger for reguleringen i samarbeid med Oslo kommune slik at kvaliteten i Ellingsrudelva og Langvannet kan bedres. Vann- o avlø ssektoren Kommunestyret vedtok i sak 087/14 ny hovedplan for vann og avløp i sitt møte Her ble det påpekt at hovedutfordringene innenfor avløpssektoren er som følger: Redusere uønsket utslipp av forurenset avløpsvann til vassdrag Forebygge tilstoppinger og kjelleroversvømmelser Frigjøre kapasitet til mottak av avløpsvann fra nye boliger og næringsvirksomhet Hovedplanen foreslår 26 tiltak og tiltaksgrupper på både vann- og avløpssiden. I denne saken ønsker rådmannen spesielt å trekke frem problematikken rundt håndtering av overvann (regnvann og smeltevann). Lørenskog er en kommune tuftet på vann og skog. Et omfattende nettverk av elver og bekkedrag renner gjennom kommunen, både over og under bakken. Regnvannet følger og samler seg i disse vannveiene. Dette gir utfordringer, både fordi mange av bekkene går i rør under bakken og fordi vi har bygget veier og bygningene over disse gamle bekkeløpene. Samtidig som at det blir færre grønne arealer i Lørenskog, endrer klimaet seg og vi får mer regn. Tidligere ble det bygget avløpsrør som var ment å ta hånd om både kloakk og regnvann. Etter datidens målestokk ble disse rørene bygget store, men når det nå regner stadig mer og kraftigere er de ikke lenger store nok til å takle vannmengdene. Resultatet blir at kloakk blandet med regn- og smeltevann slippes ut i og forurenser vassdragene. For å få til en god håndtering av overvann må vannet være en naturlig del av planleggingen når det bygges ut nye områder. Det må også legges planer for hvordan overvannsutfordringene kan løses i områder som allerede er bebygd. For å løse disse utfordringene har rådmannen startet arbeidet med å utarbeide en overvannsstrategi der hovedbudskapet blir at vi må frigjøre oss fra tanken om at alt vann skal i rør. Overvannet må tas hånd om i nærmiljøet istedenfor å ta opp plass i avløpssystemet. 4

5 Samtidig som at vannet blir lettere å håndtere når ekstremværet kommer, vil åpne, grønne og flerfunksjonelle løsninger gi både god estetikk og liv. Den nye hovedplanen for vann og avløp sammen med en overvannstrategi gir et godt grunnlag for at arealplanleggingen kan koordineres på tvers av sektorene med tanke på håndtering av både kloakk og overvann i årene som kommer. På svært mange steder i Norge er ikke innbyggerne tilknyttet offentlig avløp. Norsk Vann sier i sin høringsuttalelse til de 11 vannforvaltningsplanene at det dreier seg at et totalbehov for investeringer på dette området alene på 16 mrd. kr. I Lørenskog er de aller fleste tilknyttet kommunalt avløp og når de planlagte arbeidene i Bjørndalen er gjennomført vil det være ca. 40 eiendommer igjen som ikke er tilknyttet. Hovedtyngden av disse 40 ligger i Losby. Utfordringene med dette er at nedbørsfeltet til Losby elva og Finstadbekken blir forurenset, både av jordbruket og av spredt avløp. Vurdering: Rådmannen ser svært positivt på vanndirektivet og på arbeidet med forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Dette er viktige dokumenter som vil være styrende for hvordan det skal arbeides med å hindre forurensing av våre vassdrag på tvers av fylkesgrenser, kommunegrenser og sektorer. Rene vassdrag gir en grønn kommune og gir gode rekreasjonsmuligheter for våre innbyggere. Høringsnotatet fra Vannområde Leira-Nitelva konkluderer med at det generelt synes som at forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet gir en god beskrivelse av de faktiske forholdene. De er imidlertid ikke tydelige nok på hvordan man skal sikre en god gjennomføring hvor alle sektorer tar sin del av ansvaret. Svarene i høringsnotatet synes å dekke rådmannens oppfatning av planen. Høringsnotatet kan derfor legges til grunn for kommunens høringsuttalelse. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Lørenskog kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene vannforskriften nås. 2 Lørenskog kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3 Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med høringsnotat fra Vannområde Leira-Nitelva. Lørenskog kommune viser videre til at alle tiltakene innenfor de forskjellige sektorene må intensiveres for å oppnå den ønskede vannkvalitetsforbedringen Teknisk utvalg Forslag framsatt i møte: Ingen. Votering: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. 5

6 TK-117/14 Vedtak: I. Lørenskog kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Lørenskog kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med høringsnotat fra Vannområde Leira-Nitelva. Lørenskog kommune viser videre til at alle tiltakene innenfor de forskjellige sektorene må intensiveres for å oppnå den ønskede vannkvalitetsforbedringen Formannskapet Forslag framsatt i møte: Ra nhild Ber heim A fremmet føl ende motforsla å ve ne av A SV o LIV: Saken oversendes kommunestyret uten innstilling i påvente av behandling i teknisk utvalg » Votering: Forslag fremmet av Ragnhild Bergheim ble enstemmig vedtatt. Forrnannskapets innstilling: Saken oversendes kommunestyret uten innstilling i påvente av behandling i teknisk utvalg Kommunestyret Forslag framsatt i møte: Ingen. Votering: Rådrnannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. KS- 110/14 Vedtak: Lørenskog kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Lørenskog kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 6

7 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med høringsnotat fra Vannområde Leira-Nitelva. Lørenskog kommune viser videre til at alle tiltakene innenfor de forskjellige sektorene må intensiveres for å oppnå den ønskede vannkvalitetsforbedringen. Følgende hadde ordet til saken: Ragnar Kristoffersen (Ap), Torhild Jørgensen (V), Martin Bjerke (SV). Lørenskog, Ragnar Christoffersen rådmann Jannike Hovland konst. kommunaldirektør teknisk Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 7