Nøtterøy kommune Kommuneutvikling

Transkript

1 Nøtterøy kommune Kommuneutvikling Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Lars Bøen-Johnsen /29692 FE- Dato: Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken Postboks DRAMMEN Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken høringsuttalelse, Nøtterøy kommune Vedlagt oversendes høringsuttalelse til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken , fra Nøtterøy kommune. Behandlet og vedtatt i Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Med hilsen Lars Bøen-Johnsen rådgiver landbruk Vedlegg 1. Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken høring og offentlig ettersyn Postadresse: Postboks 250 Borgheim, 3163 Nøtterøy Telefon: Bank: Besøksadresse: Org.nr.: E-post: postmottak@notteroy.kommune.no Internet:

2 Nøtterøy kommune JournalpostID: 14/28144 Arkiv: FE- Saksbehandler: Lars Bøen-Johnsen, Telefon: Kommuneutvikling Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken høring og offentlig ettersyn Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk /14 Rådmannens innstilling 1. Nøtterøy kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Nøtterøy kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Behov for ytterligere styrket kunnskapsgrunnlag, kostnader og lokalpolitiske prosesser, målkonflikter, kjent/antatt tilstand i vannforekomstene m.m. er forhold som gjør at det ikke synes realistisk å nå målet om god miljøtilstand for alle vannforekomstene i løpet av Samfunnsmål og brukerinteresser som nasjonale forventninger til økt matproduksjon og forhold som jordbruksvanning bør drøftes inn i planen. Det bør vurderes om noe kan gjøres med dokumentenes omfang, uten at det kommer i konflikt med formålet som er regional oversiktsplan. Det vises for øvrig til vurderinger og drøftinger i saksframlegget Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. MK-214/14 Vedtak: 1. Nøtterøy kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Nøtterøy kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger:

3 Behov for ytterligere styrket kunnskapsgrunnlag, kostnader og lokalpolitiske prosesser, målkonflikter, kjent/antatt tilstand i vannforekomstene m.m. er forhold som gjør at det ikke synes realistisk å nå målet om god miljøtilstand for alle vannforekomstene i løpet av Samfunnsmål og brukerinteresser som nasjonale forventninger til økt matproduksjon og forhold som jordbruksvanning bør drøftes inn i planen. Det bør vurderes om noe kan gjøres med dokumentenes omfang, uten at det kommer i konflikt med formålet som er regional oversiktsplan. Det vises for øvrig til vurderinger og drøftinger i saksframlegget.

4 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken høring og offentlig ettersyn.pdf Høringsdokumentene er ikke sendt ut til høringsinstansene, men kan leses og lastes ned fra nettsiden Hovedside - Vannregion - Vest-Viken. Kortversjon Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ligger ute til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Planen danner grunnlag for en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene. Rådmannen anbefaler at kommunen slutter seg til planens formål og hovedlinjer, men med noen merknader. Bl.a. bør det etter rådmannens oppfatning gjøres noe med planens endelige form og omfang slik at den blir mer tilgjengelig. Behov for styrkede økonomiske ressurser til gjennomføring av ulike tiltak og implementeringen av direktivet i vannforvaltningen bør også fremheves. Hva saken gjelder Fylkesutvalgene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Aust-Agder, Hordaland og Akershus fylkeskommuner, samt fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane - fylkeskommuner har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken » ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Vannregionen Vest-Viken har ett areal på km². Vannregionen er oppdelt i 18 vannområder hvorav Nøtterøy kommune er involvert i vannområdene Horten Larvik. I tillegg er Byfjorden/Tønsbergfjorden påvirket av Auli-vassdraget. Vannområde Horten Larvik består av mindre kystvassdrag og de nære kystfarvannene.

5 Høringsdokumentet består av fire deler: Regional plan Regionalt tiltaksprogram Regionalt overvåkingsprogram Handlingsprogram Kan leses og lastes ned fra Hovedside - Vannregion - Vest-Viken I tillegg har vannområdene utarbeidet lokale tiltaksanalyser. Disse utgjør hovedgrunnlaget for planforslaget, og må ses sammen med de øvrige dokumenter til regional plan. Lokal tiltaksanalyse for Horten-Larvik vannområde. Kan leses og lastes ned herfra Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas

6 regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Vest-Viken og vannområde Horten-Larvik. Buskerud fylkeskommune er jmf. Vannforskriften 20 utpekt til vannregionsmyndighet for vannregion Vest-Viken. Vannregionsmyndigheten har ansvar for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene i henhold til frister, definert i vannforskriften, og for å legge til rette for en god oversiktlig planprosess. Vannregion Vest-Viken berører fylkeskommunene i Telemark, Vestfold, Oppland, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Akershus. Fylkeskommunene er planmyndigheter og fastsetter planen gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven, med de særregler som følger av vannforskriften. Fylkeskommunen i Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland har hatt ansvar for å følge opp arbeidet i vannområdene. Fylkeskommunene har etablert en styringsgruppe med representanter fra de fire mest berørte fylkeskommunene for å styrke den regionalpolitiske forankringen.

7 I arbeidet innenfor vannområdet, bl.a. lokale tiltaksanalyser, har det vært et betydelig arbeid for berørte sektormyndigheter, herunder kommunene. Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen: Som myndighet, for eksempel pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette også gjelder private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, særlig innenfor VA og landbruk. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som får ansvar for gjennomføring av tiltak. Innenfor landbruk må man også vurdere miljømål opp mot verdien av intensiv matproduksjon. Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) kan føre til tiltak uten at sikker effekt blir prioritert. Forankring av planer i kommunen: Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Beskrivelse av kostnader/finansiering: Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene hatt en god del av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. I tillegg er mye av tiltakene i forslag til forvaltningsplan tiltak som faller inn under kommunenes sektoransvar, VA (særlig) og landbruk. Alternative løsninger En alternativ løsning vil være å slutte seg til det regionale planforslaget uten øvrige merknader. Vurderinger Nøtterøy kommune er involvert i vannområde Larvik Horten. Gjennom de registreringene som er foretatt i vannområde Horten-Larvik er det konstatert at vannkvaliteten i alle bekkene på Nøtterøy ikke holder de krav til vannkvalitet som er satt. Det må settes i gang tiltak for å bedre vannkvaliteten. For å oppnå God eller bedre tilstand, forutsettes det at Nøtterøy både for avløp og landbruk følger de innspill som er lagt i tiltaksplanen. I høringsforslaget legges det i utgangspunktet vekt på at tiltakene som settes i verk for å bedre tilstanden i vassdragene skal ha en god kost/nytteeffekt, og at de tiltakene som har de gunstigste kost/nytte effektene skal prioriteres. Det innebærer at kommunen kan prioritere pålegg til de som bidrar til den største negative effekten på vassdraget først. Videre understrekes det at fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre da det alltid vil være kryssende hensyn mellom for eksempel høy landbruksproduksjon og redusering av næringstilførsel til vassdragene fra landbruksdriften. Vannforskriften forutsetter at alle vassdrag skal bringes opp til en akseptabel vannkvalitet, dvs. minst god kjemisk og økologisk tilstand. Miljømålene skal i utgangspunktet nås innen seks år etter at første forvaltningsplan har trådt i kraft. Det er likevel muligheter for utsatte frister for å nå miljømålene. I særlige tilfeller, hvor en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det etter vilkår fastsettes mindre strenge miljømål.

8 Det er et svært omfattende arbeid som er utført i vannregionen og de enkelte vannområdene for å utrede dagens tilstand i vassdragene, og for å skaffe seg oversikt over forurensingskildene. Både tid og ressurser har likevel vært en knapphet, og det samla kunnskapsgrunnlaget synes å ha noen mangler. Manglende kunnskapsgrunnlag kan føre til at tiltak uten sikker effekt blir prioritert. Bedre kunnskapsgrunnlag, og økt pålitelighetsgrad i dette, krever tid og økonomiske ressurser. Som nevnt består høringsdokumentet av fire deler; plan, tiltaksprogram, overvåkingsprogram og handlingsprogram. I tillegg er det flere svært omfattende vedlegg. Høringsdokumentenes samla omfang er etter rådmannens oppfatning så stort at det er vanskelig tilgjengelig, både for forvaltningen og allmennheten. Det bør vurderes om noe kan gjøres med omfanget, uten at det kommer i konflikt med formålet; regional oversiktsplan. Lokal tiltaksanalyse tar for seg mer detaljer. Lange oppramsinger av tiltak (antall) uten at det er tall for verken effekter, omfang eller kostnader, slik det er lagt opp i tiltaksprogrammet med vedlegg, er et eksempel på ting som er med og gir dokumentene stort omfang. 1. Landbrukssektoren: Vannregionen anbefaler at tiltak for å begrense negativ miljøpåvirkning fra landbruksvirksomhet prioriteres innenfor de vannområder der det er størst påvirkning fra landbruksaktivitet. Dette gjelder stort sett alle bekkeløpene på Nøtterøy. For å få til dette bør tilskuddsmidlene til miljøtiltak i landbruket (SMIL og RMP) prioriteres til disse områdene i perioden , og det er selvsagt viktig at disse virkemidlene opprettholdes, eller aller helst styrkes. Landbruksdirektoratet bør før neste rullering av de regionale miljøprogrammene, finne en hensiktsmessig løsning på sammenhengen mellom tilskuddsordninger, juridiske virkemidler og landbrukets egne kvalitetssystem. Nøtterøy er en kommune med gode og viktige jordbruksarealer, og stor grad av direkte matproduksjon. Økt matproduksjon er et prioritert samfunnsmål. Samtidig er det klare målkonflikter mellom intensivt jordbruk/matproduksjon og miljøpåvirkning på vannforekomstene. 2. Vann- og avløpssektoren: For Nøtterøy er det, som for hele vannregionen for øvrig, behov for å rydde opp i spredte avløp og utfasing av ikke godkjente anlegg. Det er behov for tiltak innen flere kommunale og private avløpsanlegg og på avløpsnettet/overvannsnettet. Dette er kostbare tiltak og planen forutsetter at stat og kommune setter av midler og prioriterer arbeidet med å få gjennomført de forbedringer, utbygginger, pålegg osv. i de områdene som er mest utsatt sett opp mot dagens tilstand. Når det gjelder spredt avløp bør det tilrettelegges særlige tilskudd for kommunene. I tillegg til virkningen tiltak knyttet til avløp har på innhold av næringsstoffer i vannet, har disse tiltakene også en betydelig virkning når det gjelder hygieniske forhold, som innhold av koliforme bakterier. Det vises til nylig vedtatt Handlingsplan for opprydding av avløp som ikke går til Tønsberg Renseanlegg for nærmere beskrivelse av tiltak, antall og kostnader. 3. Forurensa sedimenter: Vannregionen mener at det er svært viktig at problemkartlegging, utredning av tiltaksforslag og valg av tiltak. For Nøtterøys del kan det her være forhold knyttet til området Vrengensundet. 4. Sjøsikkerheten i Ytre Oslofjord: Sjøsikkerhet og beredskap er forebyggende tiltak som forhindrer akutt forurensning ved sjøulykker. Akutte utslipp av oljeprodukter fra skipsvrak vurderes som den største risikoen for miljøet, og tømming av olje fra prioriterte skipsvrak er det viktigste tiltaket for å redusere forurensningsfaren. Den regionale planen bør danne et grunnlag for en 0-visjon for skipsulykker i Oslofjorden. Et beredskapsforum for Oslofjorden bør etableres for å redusere risikoen for kystvannets økologiske tilstand.

9 I høringsbrevet bes det spesielt om innspill og synspunkter bl.a. på følgende (kursiv): Er det eksisterende kunnskap som ikke er beskrevet? Nasjonale forventinger til matproduksjon er ikke nevnt. Matproduksjon er en viktig del i forhold til de krav som settes til forurensing av vannområdene. Under brukerinteresser er det nevnt vannkraft, drikkevann, industri, transport/samferdsel, urbanisering/utbygging, fiske/båtliv, flomsikring. Det savnes at vanningsvann i jordbruket ikke er tatt med. Realistisk gjennomføringsplan? For Nøtterøy, som for det meste av vannområdet for øvrig, er en svært stor andel av vannforekomstene i risiko for ikke å nå mål om god tilstand. Avlastningsbehovet knyttet til Nøtterøys vannforekomster er stort. Som det går fram av lokal tiltaksanalyse er hele potensialet for rensing av avløp tatt inn. I tillegg kommer store jordbrukstiltak. Tiltak knyttet til spredte avløp krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring. Når det gjelder jordbrukstiltak så er disse i stor grad basert på frivillighet, og det er klart at økonomiske virkemidler, men også praktiske forhold, har stor betydning for gjennomføringen. I tillegg kommer målkonflikter mellom økt matproduksjon og mål om økt vannkvalitet. Alt dette er med og gjør at en opprydding i alle vannforekomster i vassdrag og sjø, og en bedring av vannkvaliteten i alle disse innen utgangen av 2021 vurderes som lite realistisk. Bør miljømålene være strengere i særskilte vannforekomster? Miljømålene som er satt i plan bør være gjennomførbare. Vannforekomstene i vårt område benyttes ikke som drikkevannskilder, og det er neppe vannforekomster som bør underlegges strengere miljømål. Samsvar i regional plan og kommunens prioriteringer? Planen i vannområdene samsvarer godt med de planene som er satt i kommunens plan for opprydding i avløp som ikke går til renseanlegg. Kommunens egen strategiplan for SMIL-midlene prioriterer tiltak på forurensing, hydrotekniske tiltak og andre tiltak knyttet til vannforekomstene. Det samme gjelder regionalt miljøprogram. Bruk for nye virkemidler? Det er et felles mål om opprydding i avløp og landbruksforurensing av alle vassdrag, innsjøer og kystvann. Generelt er det behov for styrkede økonomiske ressurser. Det bør vurderes om det skal gis tilskudd til miljøtiltakene som gjøres i forbindelse med tiltakene i de forskjellige kommunene. Organisering av vannregion regionalt og i vannområdene. Så langt har dette vært utfordrende, særlig på avløpssektoren, da kommunene ligger svært forskjellig ann når det gjelder kartlegging og plan. Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten. En løsning kan være at vannområdeutvalget fortsetter for å sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet, og at fylkeskommunen her ha en sekretariatsfunksjon. Annet I enkelte tabeller er antall tiltak talt opp. Antall tiltak gir ikke relevant informasjon. Noen kommuner har skrevet opp antall enkelt tiltak, mens andre kommuner har beskrevet ett tiltak, som omfatter mange enkelt tiltak i planen. Økonomiske konsekvenser Rensing av vassdragene vil for en god del finansieres gjennom pålegg om rensing, avgiftsystemet og gjennom de miljøtilskuddsordninger som allerede finnes innenfor landbruket.

10 Men, det vil kreve investeringer fra kommunene for å gjennomføre de større prosjektene knyttet til opprydding i spredt avløp og utfasing av ikke godkjente anlegg. Det må også være et godt samarbeid med landbruket for å finne en løsning som kan gjennomføres, uten at det går nevneverdig utover produksjonen. Hvis det viser seg nødvendig å fjerne eller dekke over forurensede bunnsedimenter i havneområdene er det aktuelt med spleiselag mellom kommunen, staten og forurenser (hvis denne fortsatt er tilgjengelig). Helse og miljøkonsekvenser Positivt. Konklusjon Det er gjennomført et betydelig arbeid til grunn for den regionale planen, herunder kommunenes arbeid i forbindelse med lokal tiltaksanalyse. Planen danner grunnlag for en felles, bærekraftig bruk av vannressursene. Dette er positivt og kommunen ønsker å være en aktiv bidragsyter. Arbeidet med vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement bl.a. fra kommunene. Nøtterøy kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser til gjennomføring av ulike tiltak og implementeringen av direktivet i vannforvaltningen. Planforslaget slik det ligger ute til høring er samlet sett svært stort i omfang. Etter rådmannens oppfatning bør noe gjøres med planens endelige form slik at den blir mer tilgjengelig og likevel ivaretar formålet som er regional oversiktsplan. Ut i fra behovet som synes å være for ytterligere styrket kunnskapsgrunnlag, kostnader og lokalpolitiske prosesser, målkonflikter m.m. vurderes det ikke som realistisk å nå målet om minst god tilstand i alle vannforekomstene i løpet av 2021, slik planen legger opp til.