Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune Vedlegg: Regional vannforvaltningsplan for Trøndelag vannregion Høringsutgave 1. juli 2014 Forslag til regionalt tiltaksprogram for vannregion Trøndelag Vedrørende høring av regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag Uttalelse fra Statkraft til regional plan for vannregion Trøndelag Forkortet tiltaksanalyse for Tydal pr Notat utforming av terskler i Neavassdraget og vannføring - Tydal grunneierlag Saksopplysninger Fylkesutvalget i Sør- Trøndelag fylkeskommune har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Trøndelag » ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og

2 fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. 2. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand.

3 Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. 3. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Trøndelag og vannområde Nea-Nidelva. Nea Vannområde er en av tolv vannområder i Vannregion Trøndelag. Vannområdet har vært organisert som ei prosjektgruppe med en representant fra administrasjonen fra hver kommune, der Selbu kommune v/rune Garberg har fungert som prosjektleder i 2012 og På grunn av manglende kapasitet i kommunene har vi ikke hatt en prosjektleder i 2014, og dette bærer arbeidet i vår region preg av. Aktivt arbeid etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk og som kraftprodusent. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (turisme, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen

4 Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram og må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde Nea-Nidelva finner dere under vannregion Trøndelag sine sider: Vurdering Tydal kommune er i en forurensningsmessig heldig situasjon. Hele kommunen ligger over marin grense, og har i de tettest bebygde områdene et tykt morenedekke som kan ha en selvrensende effekt. I tillegg har kommunen vært flink på å tilby tilkopling til kommunalt avløpsanlegg der dette er naturlig samt at vi stiller krav om tett tank for svartvann i hytteområdene. Hovedfokus i 2013 var å utarbeide en tiltaksanalyse for vannområdet. Denne tiltaksanalysen er en systematisk gjennomgang av de 150 vannforekomstene som er i risiko for ikke å nå god miljøtilstand. Hver myndighet har laget en tiltaksanalyse for sine ansvarsområder. For å ta NVE som et eksempel, så skal de ha tatt for seg vannforekomster med påvirkninger som ligger innenfor sitt ansvarsområde (vannkraft) mens kommunen bla har tatt for seg vannforekomster påvirket av landbruksforurensning og avløpsanlegg. De viktigste forurensningskildene i vann-området er avrenning av næringsstoffer fra landbruk og private avløpsanlegg. Aktuelle tiltak mot avrenning fra landbruk kan være restriksjoner for gjødselspredning og beplanting av kantvegetasjon langs vassdrag. Tiltak mot private avløpsanlegg kan være forlengelse av kommunalt avløpsnett og kartlegging og oppgradering av private løsninger. Per i dag finnes det få målinger av den økologiske tilstanden i vannforekomstene våre. I forslaget til forvaltningsplan skal det være definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar. Tydal kommune leverte inn en tiltaksanalyse (se forkortet utgave i vedlegg). Her var det foreslått 18 tiltak med bakgrunn i kommunens ansvar i forhold til forurensning. Flere av tiltakene gjelder overvåking fordi vi er usikre på nåsituasjonen. Det er ikke henvist til tiltaksanalysen i planen og dette er slik sett en mangel. Pr dato reflekterer ikke den regionale planen at det skal gjennomføres tiltak i Tydal i for å unngå forurensning av vassdrag. Kommunene og avløpssektoren vil få økte utgifter fordi det er her det finnes konkrete tiltak og myndighetsoppfølging. Dette må dekkes inn gjennom vann- og avløpsgebyrene, men det er ikke sikkert det i alle tilfeller er nok. Mange aktører er involvert. Sektorinteresser som landbruk, veg og energiproduksjon må derfor bli med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger.

5 Vannkraftproduksjon utgjør den viktigste fysiske påvirkningen på vassdragene i vårt område. Så vidt vi har funnet ut er det om lag 19 vannforekomster i Tydal som bør karakteriseres som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Regulering av vannstand i bekker og elver kan føre til dårligere leveforhold for fisk og bunndyr. Krav til minstevannføring kan avbøte den negative effekten av vannkraft-produksjon. Slike tiltak må veies opp mot kostnadene av eventuelle produksjonstap. I likhet med Statkraft er vi kritiske til at SMVF ikke er kommet med i planen for Trøndelag. Vi er likevel fornøyd med at det er satt GØP (godt økologisk potensial) på noen strekninger. Dette viser at vi her har noe å gå på i forhold til dagens situasjon. Det er ellers verdt å nevne at Eftas overvåkingsorgan ESA har påpekt kritikkverdige mangler ved Norges oppfølging av EUs vanndirektiv i regulerte vassdrag. Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Tydal kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Organiseringen av arbeidet i vannregion Nea og for hele vannområdet kunne ha fungert bedre. Tydal kommunes mener det er en mangel at innleverte tiltaksanalyse ikke reflekteres i vannforvaltningsplanen. Tydal kommune er kritisk til at sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ikke er definert i vannforvaltningsplanen.