Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/ HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. Vefsn kommune ber om at det stilles økonomiske midler til disposisjon fra stat/fylkeskomune slik at kommunen, landbruket og annen næring settes i stand til å oppfylle kravene i en eventuell tiltaksplan. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: X Hvis ja klargjør kort: Vannkvalitet Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Høringsdokument Utrykte vedlegg: Hva saken gjelder Dokumentet «Vesentlige vannforvaltingsspørsmål Vannregion Nordland og Jan Mayen» er nå ute på høring. Dette er en midtvegshøring og vil legge grunnlag for videre arbeid med vannforvaltningsplan for vannregionen. Dokumentet ble sendt til alle kommunene 1. juli 2012 (først digitalt og senere også som opptrykt høringsdokument) og høringsfristen er Kommunene ble oppfordret til å behandle vesentlige vannforvaltningsspørsmål politisk og gi en uttalelse i form av et vedtak som sendes til vannregionmyndigheten; Nordland fylkeskommune. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål, som skal sikre en mest mulig

2 helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner for vann, med tilhørende tiltaksplaner, for hver vannregion med sikte på å oppfylle miljømålene. Arbeidet med vannmiljømålene er delt inn i faser på 6 år. Figur 1. Planhjulet for gjennomføring av vannforskriften. Samtidig skal vannforskriften også sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før man begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. Høringsdokumentet om vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannforskriften stiller krav om at vesentlige spørsmål skal på høring senest 2 år før ny forvaltningsplan trer i kraft. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål vil i hovedsak være en oppsummering/prioritering av de viktigste påvirkningsfaktorene innen hver vannregion, basert på resultatene som har fremkommet i karakteriseringsarbeidet, samt andre vesentlige spørsmål. Oversikten over vesentlige spørsmål, basert på de viktigste påvirkningsfaktorene, bør også inneholde tanker om hvilke utfordringer man vil konsentrere seg om. Et av poengene med en slik sammenstilling er at hele bredden av vannregionutvalget skal stå bak en felles virkelighetsbeskrivelse, før videre arbeid med miljømål og prioritering av tiltak.

3 Figur 2. Oversikt over sentrale prosesser og frister i vannforskriftens 2. planfase Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Nordland og Jan Mayen. Det er fylkeskommunen som er vannregionmyndighet og har utarbeidet høringsdokumentet om vesentlige vannforvaltningsspørsmål med bidrag fra vannområdene. Fylkesmannen er fagmyndighet og har ansvar for karakteriseringen og den faglige kunnskapsinnhentingen. Noe av karakteriseringsarbeidet er i ettertid delegert til prosjektlederne for de enkelte vannområdene. Vannregion Nordland er delt opp i 11 vannområder: 1. Vannområde Vesterålen 2. Vannområde Lofoten 3. Vannområde Ofoten 4. Vannområde Nord-Salten 5. Vannområde Skljerstadfjorden 6. Vannområde Sør-Salten 7. Vannområde Rødøy/Lurøy 8. Vannområde Ranfjorden (var pilotprosjekt og ble behandlet i første planperiode) 9. Vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden 10. Vannområde Bindalsfjorden 11. Vannområde Jan Mayen Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Nordland og Jan Mayen forsøker å ta opp i seg de viktigste vannforvaltningsspørsmålene og utfordringene i regionen fram mot Som grunnlag for dokumentet skulle alt vann i regionen karakteriseres og det skulle innhentes informasjon om tilstand og gjøres vurderinger av risikoen for at målet om god økologisk/ kjemisk tilstand ikke nås innen Dette arbeidet er ikke avsluttet enda men resultatene av

4 karakteriseringen så langt er lagt inn i det nettbaserte systemet Vann-Nett og er tilgjengelig for alle. Karakteriseringen blir kvalitetssikret av kommuner og fagmiljøer underveis. Systemet er ikke statisk, og det ønskes kontinuerlig tilbakemelding om ny kunnskap om vannforekomstene. Høringsdokumentet beskriver hva som er de viktigste påvirkningsfaktorene i vannregionen og de enkelte vannområder, og hvilke miljøproblem/utfordringer som kan være de dominerende fram mot Vannforekomster med risiko for ikke å oppnå god tilstand i 2021 blir tatt med videre for tiltaksanalyse, fram mot ny forvaltningsplan for vannregionen. I forbindelse med dette plandokumentet skal følgende høres: Er det tydelig hvilke vannforvaltningsspørsmål, utfordringer og påvirkninger som er vesentlige i vannregionen? Er det spørsmål, utfordringer eller forhold du savner, eller som du mener er feil beskrevet? Har du data, kunnskap eller observasjoner som kan supplere og styrke kunnskapsgrunnlaget som er brukt i dokumentet? Er det tydelig hvordan dokumentet om vesentlige vannforvaltningsspørsmål vil bli brukt etter høringen? Er det tydelig hvordan en kan delta i arbeidet videre, og hvordan en kan finne informasjon? Dette skal ikke høres nå, men kommer i neste høringsrunde i forbindelse med forvaltningsplan: Forslag til miljømål Forslag til sterkt modifiserte vannforekomster Forslag til tiltak og tiltaksprogram Viktigste påvirkningsfaktorer og vannforvaltningsspørsmål i Vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden Det meste av Vefsn kommune faller innenfor vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. De nordlige delene av kommunen (Elsfjordområdet) faller innenfor vannområdet Ranfjorden og ble behandlet i første planperiode. Utenom generelle beskrivelser av utfordringer beskriver høringsdokumentet de viktigste påvirkningsfaktorene og utfordringene som er satt opp for vannområdet i Vann-Nett. Innsjøer: Risikovurderingen for vannområdet viser at ca halvparten av innsjøene står i risiko eller mulig risiko for ikke å nå miljømålene. At noen innsjøer står i risiko skyldes at flere store innsjøer (i Vefsn kommune) er påvirket av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og at en del innsjøer (i Leirfjord, Vefsn, Grane og Hattfjelldal) er regulerte i forbindelse med vannkraftutbygging. De fleste innsjøene i mulig risiko er påvirket av den fremmede arten ørekyt (i sørlige deler av Grane kommune). Ørekyt forekommer trolig naturlig i disse vannforekomstene, men er en trussel for nærliggende vannforekomster. Elver: Risikovurderingen for vannområdet viser at bare ca 12 % av elvestrekningene står i risiko eller mulig risiko for ikke å nå miljømålene. Årsakene til at elver er satt i risiko er redusert/ endret vannføring på grunn av kraftutbygging (eller annen regulering), at elvene er påvirket av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og at noen elver er sterkt påvirket av landbruks-

5 forurensning. At ca 9% av elvene er satt i mulig risiko skyldes at man er usikker på hvor mange vassdrag som er påvirket av landbruksforurensning. At innsjøer og elver er satt i risiko på grunn av vannkraftregulering betyr ikke at disse i neste omgang skal bringes tilbake til en naturtilstand. De fleste av disse vannforekomstene vil falle innenfor gruppen Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) som betyr at selv om vannforekomsten ikke er i God tilstand så tilsier økonomiske og samfunnsmessige hensyn at disse fortsatt skal utnyttes til det formålet de har i dag. Kystvann: Risikovurderingen for vannområdet viser at det meste av kystvannet er i god eller svært god tilstand og ikke står i fare for å ikke nå miljømålene. At noen vannforekomster står i risiko eller mulig risiko skyldes påvirkning fra industri (Vefsnfjorden) og havneanlegg (Sandnessjøen havn, Mosjøen havn og Herøysundet). Halsfjorden er satt i risiko på grunn av kraftregulering og Visten er satt i risiko på grunn av faren for forurensning fra oppdrettsanlegg i en fjord med begrenset vannutskifting. Kommentarer til høringsdokumentet I den grad data om tilstanden i de enkelte vannforekomstene foreligger så ser det ut til at disse er riktige og viser realiteten i situasjonen. Det er derfor ikke noe stort behov for at kommunene i denne omgang gir en detaljert tilbakemelding til høringen. Gjennom neste fase i arbeidet (tiltaksanalyser og utarbeidelse av forslag til tiltaksplaner for de enkelte vannforekomstene) vil man få en bedre oversikt over situasjonen i den enkelte kommune og man vil få en helt annen forståelse av hva slags økonomiske og tekniske konsekvenser dette vil få for kommunene. I denne fasen bør kommunen derfor engasjere seg i arbeidet og sette av tid og resurser slik at man får innflytelse på hva som kommer ut av prosessen. Prinsippet i Vannforskriften er, som i alt som har med forurensning å gjøre, at det er den som eier problemet (forurenser/grunneier) som skal betale. Imidlertid inneholder ikke forskriften noen nye maktmidler, slik at pålegg om opprydding i følge tiltaksplanene må begrunnes i allerede eksisterende regelverk. Konklusjon Arbeidet med forvaltningsplan for vannregion Nordland vil resultere i en tiltaksplan for de vannforekomster i kommunen som ikke har god vannkvalitet. Arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner vil ventelig ha positive effekter på miljøtilstanden i, og mulig bruk av, vannforekomstene i kommunen. Imidlertid følger det ikke økonomiske midler med denne forskriften (utover en del tilskudd fra fylkeskommune og fylkesmann til selve planprosessen). Kommunen bør derfor, dersom den ønsker å gi en kommentar til høringsdokumentet, be om at det stilles midler til disposisjon slik at kommunen, landbruket og annen næring settes i stand til å oppfylle kravene i en eventuell tiltaksplan. Man kan, dersom man finnerd det hensiktsmessig, fremme følgende forslag til: Vedtak 1. Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

6 2. Vefsn kommune ber om at det stilles midler til disposisjon slik at kommunen, landbruket og annen næring settes i stand til å oppfylle kravene i en eventuell tiltaksplan. Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes