Erfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007)

Transkript

1 Erfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007) Foto: Rygge flystasjon Foto: Rygge flystasjon Foto: Knut Bjørndalen Foto: Jon Lasse Bratli

2

3 Viktige redskap til endring Organisering Forvaltningsstrategier Kunnskapsbasert forvaltning allmenn aksept og enighet Partsnøytral tiltaksanalyse Miljøforskningsinstituttene 2001 Tilstand, mål, tiltak og kostnader Lite fokus på kosteff (viktig innen hver sektor) Kommunedelplaner/tiltaksplaner i 2002 Miljøprogram for jordbruket 2002 (Morsa) og 2005 (FM) Handlingsplan for Morsa- sammenstilling av kommunenes og jordbruket planer Enstemmig vedtatt i 8 kommunestyrer 2003

4 Tiltaksanalyse for Morsa 2001

5 Tiltaksanalysen for Morsa 2001 NIVA og Jordforsk fokus på P, biotilgjengelig-p, bakterier, organisk materiale og erosjon Generelt kommer jordbrukstiltakene (red jordarb i de meste erosjonsutsatte områdene, fangdammer, etc) ut med en gunstig kostnadseffektivitet og desidert størst totaleffekt i form av antall kg redusert total fosfor. Dette skyldes dels at tiltakene forutsettes konsentrert til de arealene hvor effektene forventes å være spesielt store, og dels at dette er tiltak som gjennomgående krever moderate investeringer eller som medfører moderate utslag på avling. I tillegg til gir jordbrukstiltakene gunstig effekt på partikkelforurensningen av vassdraget. Vi vil likevel poengtere at tiltak mot kloakkutslipp fra spredt bebyggelse vil ha like stor effekt som jordbrukstiltakene når man ser på (umiddelbart) biotilgjengelig fosfor. Dette er dessverre kostbare tiltak med dårlig kostnadseffektivitet. Det er likevel nødvendig å gjennomføre disse skal man nå miljømålene for Vansjø. Tiltak på kommunale ledningsnett, som f.eks. utbedring av feilkoblinger vil ha vesentlig bedre kostnadseffektivitet. Tiltakene mot kloakkutslipp vil også ha en viktig tilleggseffekt ved at de vil gi reduserte utslipp av tarmbakterier (og organisk stoff min tilføyelse), noe som er viktig for å bedre vassdragets egnethet for de fleste brukerinteressene. Tiltakene i jordbruket vil i tillegg ha gunstig effekt på partikkeltransporten i vassdraget, og gi mindre nedslamming av vassdraget, noe som kan være gunstig både for fisk og kreps, og vil kunne øke det biologiske mangfoldet i vassdraget (fastsittende alger og bunnfauna). Hvorvidt dette også vil gi bedre lysforhold i Vansjø er usikkert, både pga. vindindusert resuspensjon av sedimenter i gruntområdene, og pga. mulig økt algevekst som følge av mindre leirpartikler i overflatevannet i dypområdene. Nettoeffekten av redusert partikkeltransport for den økologiske tilstanden i innsjøene er derfor usikker. I verste fall kan redusert partikkeltransport gi økt algevekst, slik at man ikke oppnår noen forbedring i algebiomasse selv om fosforkonsentrasjonen går ned. Dette kan skje dersom algeveksten i Vansjø er lysbegrenset pga. stor tilførsel av leirpartikler og stort sirkulasjonsdyp.

6 Tangenelva Tangen bru feb 08 Hobølelva Utløp1 Mjær nov 01 Hobølelva Utløp2 Mjær nov 07.. Hobølelva Årås nov Hobølelva Kurefossen nov 01 Hobølelva Kurefossen nov Kråkstadelva BruRV120 nov 01 Kråkstadelva BruRV120 nov Veidalselva BruRV115 nov 01 Veidalselva BruRV115 nov 07.. Mørkelva BruRV115 nov 01 Mørkelva BruRV115 nov Svinna BruRV115 nov 01 Svinna BruRV115 nov 07.. Sæbysjøen utløp nov Mosseelva Krapfoss bru nov 07 Blindingen Utløp nov 07 Ravnsjøbekken BruF282 nov 07 EQR verdi Spredte avløp til Vansjø Måloppnåelse P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert Ca 1800 kg fosfor fjernet Forutsatt 90 % rensing Ca 35 tonn organisk materiale i 2001, fjernet 25 tonn? Biologien gir svaret på effekt i elvene av avløpstiltakene Forbedring økologisk tilstand for bunndyr Nå ca 2100 av 2300 boliger har oppgradert avløpsanleggene Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

7 Jordbruksstrategier Utprøving av miljøplaner og miljøprogram i samarbeid med bondelagene og lokale bønder Godt samarbeid mellom Morsa, kommunene og FM Helhetlige fangdamplaner i Ski og rundt vestre Vansjø Stor grad av felles økonomiske og juridiske virkemidler Morsa- grasprodukter BA Forpliktende miljøkontrakter ved særlige utfordringer (V Vansjø) Redusert P-gjødsling- meget viktig! Vis fram de dyktige og miljøvennlig bøndene i media!

8 Redusert P-gjødsling - bønder miljøkontrakt Areal (daa) kg P/daa Høstkorn ,6 1,4 0,8 Vårkorn ,1 1,2 0,65 Grønnsaker/bær ,7 2,8 4,0 Poteter ,6 4,2 1,7 Oljevekster ,0 2,3 2,1 Erter ,6 0,01 Eng, gras og beite ,9 1,2 0,03 Totalareal Middel brukere Med kontrakt 2,2 1,1 0,6

9 P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert 120 % stubb Ski og Ås Rygge, Råde og Moss Våler Hobøl og Spydeberg Enebakk

10 Hvorfor har en tiltaksanalyse ført til tiltak for over 500 millioner på 10 år? Uavhengig og partsnøytral tiltaksanalyse for å få enighet og oppslutning Faglig god dokumentasjon viktig for å unngå diskusjon om skyld Grundig og akseptert dokumentasjon nødvendig for kommunepolitikerne pga pålegg om kostbare tiltak og prosess om jordbrukstiltak Felles kunnskapsgrunnlag er en kritisk faktor for å få til kollektiv handling Stokke 2005, 2006

11 På tross av tiltak for over 500 millioner fortsatt store utfordringer Årsaker? Ikke ferdig med tiltakspakkene Klimaendringer, økt nedbør sommer Ras og erosjon Forsinkelser i effekt i elver og innsjøer Store fosforlagre i jordbruksjord, fører til forsinkelse Tilstand innsjøer 2011

12 antall / 100 ml Vassdrag med og uten avløpstiltak E-coli aug 24. aug sept. 18.okt nov Hølen Hobøl v Kure Kråkstad

13 Og så kom vanndirektivet Vedlegg III. Økonomisk analyse Den økonomiske analysen skal inneholde tilstrekkelig detaljerte opplysninger (idet det tas hensyn til kostnadene forbundet med innsamling av relevante data) til at det kan foretas: a) relevante beregninger som er nødvendige for å ta hensyn til prinsippet om kostnadsdekning for vanntjenester, idet det tas hensyn til langsiktige prognoser for tilbud og etterspørsel etter vann i vannregionen og, om nødvendig - overslag over mengde, pris og kostnader forbundet med vanntjenester, og - overslag over relevante investeringer, herunder prognoser over slike investeringer, b) vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak med hensyn til vannbruk som skal inngå i tiltaksprogrammet på grunnlag av overslag over potensielle kostnader ved slike tiltak. Kosteff Total fosfor

14 Oversikt over planarbeidet fra den statlige veilederen

15 Enighet før eller etter plan? Morsa før VRD Morsa etter VRD - 1. planfase 1 Tiltaksanalyse Tiltaksanalyse 2 Sektorbeslutninger f eks kommunedelplaner 2002/03 og RMP (2001) 2 Forvaltningsplan med «tiltaksprogram» alle gode ønsker 3 Handlingsplan Sektorbeslutninger

16 Hølenvassdraget med kystbekker - andre planfase Tre nye kommuner og tre «gamle» Alle i gang med tiltaksarbeidet via temagrupper 2010: 1. gangs grovkarakterisering uten økologisk tilstand Flertallet av vannforekomstene: Stor påvirkning fra jordbruk Middels (til stor) påvirkning avløp (spredt + overløp kommunalt avløp)

17 Hølenvassdraget økologisk tilstand 12 elver/bekker og konsekvenser for karakterisering Økologisk tilstand bunndyr (organisk belastning) 2 svært dårlig, 4 dårlig, 3 moderat, 3 god tilstand Stemmer godt overens med avløpspåvirkning Begroingsalger (fosfor, lett tilgjengelig) 1 dårlig, 10 moderat tilstand med stor variasjon innen moderat (n EQR 0,40-0,55) Jordbruk erosjon + avløp 2. gangs karakterisering 2011, nå med økologisk tilstand Flertallet av vannforekomstene: Påvirkning fra jordbruk endres fra stor- middels til middels-liten Påvirkning avløp stort sett uendret (middels til stor)

18 Veien videre i Hølenvassdraget? Problemkartlegging «enkel og åpenbar» biologien viser vei Tiltaksanalyse - mer en teoretisk øvelse enn nyttig for kommunene/jordbruket? Vedtak om opprydding/ kommunale planer/forskrifter fattet og tiltaksarbeidet er i gang Tiltaksarbeid i jordbruket fortsetter og intensiveres husk redusert P-gjødsling Ny økologisk kartlegging i 2018? viser om tiltakene har virket og danner grunnlaget for ny planperiode

19 Noen refleksjoner? Kan tiltaksanalyse med fokus kosteffekt TotP føre til feil beslutninger? Brukes det for mye ressurser på detaljer (vannforekomstnivå, rapportering etc)? og for lite på ansvarliggjøring, endring av holdninger, kultur? Bør vi i stedet ha en forenklet tiltaksanalyse med fokus på sumeffekter (P, biotilgjengelig P, org materiale, nitrogen, partikler, bakterier)? Trenger vi større fokus på: Økologisk tilstandskartlegging? Legge til rette for gode kommunale (og statlige?) planer som fører til handling?

20 Dyktige ordførere: Tok ansvar, fikk til dialog og samarbeid, gikk foran, handlet gjennom upopulære vedtak = nøkkelen til kollektiv handling for godt vannmiljø Foto: Knut Bjørndalen

21 PIT Begroingsalger et mål på fosfor BRÅ1 BØR1 HOG1 HVI1 HØL9 KJE1 KRM1 KRO1 ODA1 RAS1 SOL1 SÅN1

22

23 Økologisk klassifisering Gammelt system versus Prøver tatt samtidig viser 1-2 klasser dårligere tilstand i gammelt system enn nytt Svartmaler tilstanden Er brukt i noen vannområder som tilstandsklassifisering Her må det mye tiltak til! Ikke kunnskapsbasert Undergaver tilliten Kan føre til handlingslammelse

24 Gode erfaringer Vi har sluttet å fordele skyld alle tar et felles ansvar for vassdraget Begge sektorer (avløp og jordbruk) må bidra Begynn med det viktigste først i hver sektor Kommuner og enkeltpersoner går foran med godt eksempel! så kommer de andre etter! Når innbyggerne har bidratt opptrer de som vaktbikkjer for vassdraget! Foto: Moss avis

25 Om viktigheten av samstyring To stemmer fra Morsa