Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger?"

Transkript

1 Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger? Vannforeningen 25 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Foto: E. Skarbøvik

2 Hva skal dataene brukes til? 1.Hvor ofte? 2.Når? 3.Hvor? Foto: E. Skarbøvik

3 Hva skal dataene brukes til? Dagens tilstand (konsentrasjons-snitt) Hvor er de største kildene? (Hvor må det tiltak til?) Er vi sikre på tidligere beregninger av tilførsler (for eksempel de som er utførte i tiltaksanalysene)? Endrer konsentrasjonene og tilførslene seg? Har de økt eller gått ned de siste årene?

4 Foto: E. Skarbøvik

5 Minstefrekvenser i BASIS-overvåkingen

6 Anbefalt frekvens i elver Kvalitetselement Minste frekvens Anbefalt frekvens Når? Næringsstofftilstand 3. mnd Basisovervåkn: 12 ggr pr år Tilstandsovervåking: 24 ggr pr år Ekstraprøver bør tas under flom Hele året

7 Hva ser vi i nye overvåkingsprogrammer nå? Prøvetaking ofte bare 1-8 ganger i året Prøvetaking bare i sommerhalvåret Ingen flomprøver Ingen krav om å se konsentrasjonene i forhold til vannføring Nitrogen f.eks bare 1 gang i året mens fosforfraksjoner som ikke kreves ihht VD skal tas oftere Oppfatning om at kjemiske støtteparametre kun trengs å tas hvis biologien viser dårlig økologisk status

8 Foto: E. Skarbøvik

9 27.apr 06.mai 15.mai 24.mai 02.jun 11.jun 20.jun 29.jun 08.jul 17.jul 26.jul 04.aug 13.aug 22.aug 31.aug 09.sep 18.sep 27.sep 06.okt 15.okt 24.okt 02.nov 11.nov m3/s mg/l Konsentrasjonene varierer ofte med vannføringen (Daglige partikkelkonsentrasjons-målinger av NVE i Numedalslågen i 2004) Concentration Suspended Solids April-November Water Discharge Cs Høyeste verdi 325 mg/l 0

10 m3/s Månedlige partikkelkonsentrasjons-målinger (RIDprogrammet) mg/l Water Discharge and Cs as measured by RID 250 Water Discharge Cs Høyeste verdi 10 mg/l = 300 mg/l mindre enn høyeste ved daglige målinger

11 mean concentration (mg/l) Hvor stor sjanse har du for å treffe riktig snitt-konsentrasjon med 12 prøver i året? Sammenligning av datasett med månedlige 2002 Mean concentrations of datasets with 12 observations, each dataset is 16 days apart prøver i Numedalslågen: Månedlige prøver Snitt basert på daglige prøver

12 % error Feilprosenten ved å bruke 12 observasjoner i løpet av ett år vist gjennom til sammen 76 prøvesett varierte mellom overestimering på ca 200 % error in mean concentrations based on datasets with 12 observations % til underestimering på ca 60%

13 Hva betyr det i praksis? Dagens tilstand Hvis vi sier at 20 % er det som vi godtar av feilmargin så har du i ei elv på størrelse med Numedalslågen mer enn 50% sjanse for å tippe feil på tilstanden til partikler og dermed kanskje også partikkelbundet materiale (som f.eks Tot-P, pesticider, og enkelte tungmetaller)? Miljømålet Tiltak

14 mikrogram/liter Hvis vi ser nærmere på tot-p som i stor grad er partikkelbundet i denne elva: Hobølelva/Østfold Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens Alle prøver Hver 14 dag Hver måned Miljø mål

15 mikrogram/liter Variasjon pga prøvetakingsfrekvens Meget tilfeldig avhenger av vannføringen da det ble tatt prøver Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens Alle prøver Hver 14 dag Hver måned Miljø mål

16 mikrogram/liter Variasjon pga prøvetakingsfrekvens Meget tilfeldig avhenger av vannføringen da det ble tatt prøver Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens Alle prøver Hver 14 dag Hver måned Miljø mål

17 mikrogram/liter Variasjon pga prøvetakingsfrekvens Meget tilfeldig avhenger av vannføringen da det ble tatt prøver Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens Alle prøver Hver 14 dag Hver måned Miljø mål

18 mikrogram/liter Variasjon pga prøvetakingsfrekvens Meget tilfeldig avhenger av vannføringen da det ble tatt prøver Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens Alle prøver Hver 14 dag Hver måned >100 ug/l forskjell. Miljø mål

19 I praksis betyr det at Tilstand aldri bør vurderes utfra ett enkelt år (Dette er alt nedfelt i klassifiseringsveilederen). Man bør aldri vurdere tilstand i elver uten at man også tar vannføring med i betraktningen Bruke konsentrasjon og vannføring og beregne tilførsler -> deretter beregne tilbake til snittkonsentrasjon Forutsetter at du stoler på tilførselsberegningene

20 Konsentrasjon -> Tilstand Transport -> Tilførsler Tilførsler -> mer riktig snittkonsentrasjon Igjen viktig med hyppig prøvetaking, men her særlig FLOMPRØVER. Ulike beregningsmetoder gir ulike svar. I Numedalslågen og i Hobølelva har vi nå sett at bruk av slamføringskurve på data hver 14. dag + flomprøver gir det beste resultatet. Har funnet én referanse til at månedlige prøver uten ekstra flomprøver gir OK resultat i store elver i USA og kun hvis prøvene ble tatt ut fra vannføring og ikke regelmessig!

21 Så hvor ofte og når? Under 12 prøver i året liten vits både for snitt-konsentrasjoner og transportberegninger! 12 prøver i året gir relativt stor usikkerhet for konsentrasjonssnitt må derfor bruke flere år, og vannføring MÅ inn som forklaringsparameter! I tillegg bør også andre parametre vurderes Hvis transportberegninger: Minst månedlig, helst hver 14. dag, pluss flomprøver.?

22 Hva kan gjøres? Gjennomgå målenettet Bli klar på hva slags info som trengs/ønskes fra hver stasjon Intensiv overvåking i viktige stasjoner, mindre intensiv i mindre viktige. Foto: E. Skarbøvik

23 To langtidsstasjoner I hovedelva (Hobølelva ved Kurefossen), målinger siden Og ved utløpet ved Moss To vannføringsstasjoner Etter hvert også opprettet en i bekk.

24 Øvrige stasjoner Har variert noe avhengig av midler og hvor man søkte konkrete svar F.eks.intensivovervåking av bekkene rundt vestre Vansjø for å finne de mest representative, deretter færre bekker overvåket. Mens dette pågikk, ventet med andre stasjoner. Ett års opphold i en stasjon er helt OK! Meters

25 Kråkstadelva Med dagens målenett og frekvens er vi i Morsa i stand til å lage f.eks. fosforkart som vi stoler på: Vansjø- Hobølvassdraget Tonn TP transportert i perioden okt okt 2009 Sætertjn Bindingsvn Langen 3,8 Våg Tangen Mjær 0,8 1,4 Hobølelva UtløpMjær 4,6 Moss Bekkefelt 4,5 9,9 Vestre Vansjø #* 9,8#* Kure Sunda 8,6 1,2 Storefjorden 1 Veidalselva 2,1 Mørkelva Svinna Sæbyvn Meters

26

27 Viktige momenter ved slike gjennomganger Stor stasjonstetthet enkelte steder nødvendig? For hva? Enkelte steder er det relativt tett med stasjoner i hovedløpet er det nødvendig? Ofte er det stasjoner har svært lav prøvetakings-frekvens vil dette gi oss informasjon som kan brukes til noe? Ofte er ikke data benyttet til å utføre tilførsels-beregninger, ofte er ikke data vurdert mot vannføring. Viktig å beholde (de gode) langtidsstasjonene for å kunne lage trendanalyser!

28 To måter (av mange) å prøveta på Jevne mellomrom Vannføringsbasert Kan være OK for konsentrasjonsgjennomsnitt Mindre nyttig for transportberegninger, kildevurderinger og bestemmelse av tiltaksbehov Logistikk Generell god nytteverdi for alle behov Logistikk Analyse- og feltarbeid Analyse- og feltarbeid

29 Overvåking er dyrt Men det kan være mye dyrere å kjøre overvåkingsprogrammer som ikke gir riktige svar!

30 Foto: E. Skarbøvik

Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata?

Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata? Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata? SLF Seminar Selbusjøen 27-28 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Hva menes med Risiko

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag?? SLFs Fagsamling - Oppfølging av Vannforskriften i jordbruket, 17.-18. april 2012 Eva Skarbøvik Bioforsk? Hvorfor et foredrag om tiltaksorientert

Detaljer

Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing

Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing Overvåking i landbruksbekker metodikk og kildesporing?? FM landbruksavdeling i Trøndelag Vannforskriften i jordbruket, 6-7. mars 2013 Eva Skarbøvik Bioforsk? Overvåking i landbruksbekker Hvilke bekker

Detaljer

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09

Detaljer

Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa

Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa 2500 2 300 2000 1500 1000 700 500 0 270 P 2001 P nå P når alle

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers

Detaljer

Overvåking Vansjø/Morsa 2012-2013

Overvåking Vansjø/Morsa 2012-2013 Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 35 2014 Overvåking Vansjø/Morsa 2012-2013 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2012 - oktober 2013 Eva Skarbøvik, Sigrid Haande, Marianne

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr

Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 91 28 Utvikling av vannkvaliteten i Vansjø- Hobølvassdraget 1983-26 Statistiske analyser av data fra tilførselselver og innsjø Eva Skarbøvik, Annelene Pengerud, Per Stålnacke

Detaljer

Sampling frequency and uncertainty: Examples from Norwegian case studies

Sampling frequency and uncertainty: Examples from Norwegian case studies Helcom workshop May 18, 2015 Sampling frequency and uncertainty: Examples from Norwegian case studies Eva Skarbøvik & Per Stålnacke Bioforsk Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Detaljer

Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO

Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO KONSEKVENSER AV FLOM OG RAS FOR VANNKVALITET I JORDBRUKSOMRÅDER Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO 1 SANNSYNLIGE KLIMAENDRINGER FREMOVER

Detaljer

Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø?

Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø? Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø? Vansjø/Hobølvassdraget - Morsa 690 km2 16% jordbruk, 80% skog 9 kommuner og 2 fylker, ca 40.000 innbyggere og ca 400 gårdsbruk Morsa-samarbeidet startet i

Detaljer

Vurdering av overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker. Eksempler fra jordbruksvassdrag på Østlandet

Vurdering av overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker. Eksempler fra jordbruksvassdrag på Østlandet Vurdering av overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker. Eksempler fra jordbruksvassdrag på Østlandet Av Eva Skarbøvik og Ståle Haaland Eva Skarbøvik er seniorforsker og Ståle Haaland

Detaljer

Erfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering

Erfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering Erfaringer fra Morsa med økologisk tilstandsklassifisering Vannforvaltningens VVV Verktøy Viten Vilje Gjør som gubben som var så glad i oksehalesuppe! Behold halen hiv resten av oksen Hvorfor tviholde

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG OVERVÅKNING - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 2013

KONKURRANSEGRUNNLAG OVERVÅKNING - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 2013 Vannområdeutvalget Morsa vil gjennom denne konkurransen anskaffe de tjenester som beskrives i dette konkurransegrunnlaget. Anskaffelsen gjennomføres i samsvar med Forskrift om offentlige anskaffelser.

Detaljer

Overvåking Vansjø/Morsa

Overvåking Vansjø/Morsa Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 12 21 Overvåking Vansjø/Morsa 28-29 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 28 - oktober 29 Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann (Bioforsk), Thomas

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet

RAPPORT L.NR. 6166-2011. Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet RAPPORT L.NR. 6166-2011 Klassifisering av økologisk tilstand i elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Erfaringer fra Morsa-samarbeidet. Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp)

Erfaringer fra Morsa-samarbeidet. Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp) Erfaringer fra Morsa-samarbeidet Kjerstin Wøyen Funderud, ordfører i Våler (Sp) Hva er Morsa? Vannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet som startet opp i 1999 som et samarbeid mellom

Detaljer

Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå)

Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå) Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå) TEOTIL, INCA muligheter og begrensninger Øyvind Kaste og John-Rune Selvik, NIVA 1 To eksempler på modeller i operativ bruk Overordnet karakterisering

Detaljer

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem

Detaljer

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag i Norge

Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag i Norge Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 90 2012 Tiltaksorientert overvåking i jordbruksdominerte vassdrag i Norge Resultat av kartlegging i utvalgte vannområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 71 2008 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Fra plan til handling, erfaringer fra vannområde Morsa

Fra plan til handling, erfaringer fra vannområde Morsa Fra plan til handling, erfaringer fra vannområde Morsa Oversikt over planarbeidet fra den statlige veilederen Enighet før eller etter plan? Morsa før VRD Morsa etter VRD - 1. planfase 1 Tiltaksanalyse

Detaljer

Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa.

Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa. Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 73 2010 Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa. Basert på jordprøver i perioden 1990 2008. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø Ås Hovedkontor/Head

Detaljer

Overvåking av vann og vassdrag

Overvåking av vann og vassdrag Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk

Detaljer

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter? Hydrologisk avdeling, NVE Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2 Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere

Detaljer

Overvåking Vansjø/Morsa 2008

Overvåking Vansjø/Morsa 2008 Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 13 2009 Overvåking Vansjø/Morsa 2008 Resultater fra overvåkingen av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2007 - oktober 2008 Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann (Bioforsk),

Detaljer

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Erfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007)

Erfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007) Erfaringer med tiltak før (fra 1999) og etter vannforskriften (2007) Foto: Rygge flystasjon Foto: Rygge flystasjon Foto: Knut Bjørndalen Foto: Jon Lasse Bratli Viktige redskap til endring Organisering

Detaljer

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et

Detaljer

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser

Detaljer

Tiltaksrettet overvåking

Tiltaksrettet overvåking Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet

Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Restaurering av vassdrag og våtmarker, 30. 31. August. Miljødirektoratet, Trondheim Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet Anne Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Fornuftige tanker fra Brussel

Fornuftige tanker fra Brussel Morsa-modellen -kunnskapsbasert, helhetlig forvaltning og møter på tvers Helga Gunnarsdóttir, Vannområdeutvalget Morsa Fornuftige tanker fra Brussel Helhetlig forvaltning av biologisk mangfold, forurensning

Detaljer

Overvåking Vansjø/Morsa

Overvåking Vansjø/Morsa Vol. 10 Nr. 28 2015 Overvåking Vansjø/Morsa 2013-2014 Resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i perioden oktober 2013 - oktober 2014 Eva Skarbøvik, David Strand, Marianne Bechmann, Birger

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva Bioforsk Rapport Vol.1 Nr. 3 26 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva Marianne Bechmann, Hans Olav Eggestad og Sigrun Kværnø Bioforsk (Jord og Miljø) www.bioforsk.no Jord og Miljø Hovedkontor:

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [1]

utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [1] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [1] Innholdsfortegnelse Vannområdeutvalget Morsa Postboks 325 1502 Moss E-post:hgu@fmos.no

Detaljer

Hovedutfordringer i vannområdet Morsa hvordan gikk/går vi fram for å møte disse

Hovedutfordringer i vannområdet Morsa hvordan gikk/går vi fram for å møte disse Hovedutfordringer i vannområdet Morsa hvordan gikk/går vi fram for å møte disse Hva er budskapet? Vassdraget og utfordringene Et av Norges mest næringsrike og sårbare vassdrag Resultater Omfattende tiltaksgjennomføring

Detaljer

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Betydningen av vannføring i bekker og elver for vurdering av vannkvalitet

Betydningen av vannføring i bekker og elver for vurdering av vannkvalitet Betydningen av vannføring i bekker og elver for vurdering av vannkvalitet Av Eva Skarbøvik Eva Skarbøvik er seniorforsker ved Bioforsk. Summary The influence of water discharge on stream water quality.

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Ti års erfaring med kunnskapsbasert og kollektiv handling for renere Vansjø

Ti års erfaring med kunnskapsbasert og kollektiv handling for renere Vansjø Ti års erfaring med kunnskapsbasert og kollektiv handling for renere Vansjø Foredrag på workshop Eutropia 27.02. 2009 Helga Gunnarsdóttir, Vannområdeutvalget Morsa Vannområde Morsa 2500 2 300 2000 1500

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr

Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 86 2008 Vannområdeutvalget Morsa Tiltaksanalyse for Morsa: Effekter av fosforreduserende tiltak i Morsa 2000-2006. Anne-Grete B. Blankenberg, Stein Turtumøygard,

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2010 [1]

utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2010 [1] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2010 utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2010 [1] Vannområdeutvalget Morsa Postadresse: Herredshuset 1592 Våler i Østfold

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

OVERVÅKINGSPROGRAM 2016-2021

OVERVÅKINGSPROGRAM 2016-2021 Vannregion Glomma grafisk mal OVERVÅKINGSPROGRAM 2016-2021 Overvåkingsprogrammet uten riktig layout i vannregionens grafiske mal. Riktig utgave legges ut så snart layout er klar. Innholdet i sprogrammet

Detaljer

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå Statens Vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå RAPPORT Flomberegning Skjomen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144091 Kunde: Statens vegvesen Region Sør Hydrauliske beregninger RV.9

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier Hege Hisdal, Nils Kristian Orthe Bakgrunn Ulike lavvannsindekser Hvordan estimere i umålte felt? Lavvannskart Bakgrunn

Detaljer

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS) 1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 8 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 6 overskridelser av svevestøv PM10 i mars. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike luftkvalitetskarakterene

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Vedlegg 1 koordinering og rapportering av overvåkningen.

Vedlegg 1 koordinering og rapportering av overvåkningen. Vedlegg 1 koordinering og rapportering av overvåkningen. Tjenesten koordinering og rapportering av overvåkningen, består av flere deltjenester. Beskrivelse av tjenestene med kravspesifikasjoner følger

Detaljer

Presentasjon av masteoppgaven:

Presentasjon av masteoppgaven: Presentasjon av masteoppgaven: Upstream lakes as Sinks or Sources of Particles and Nutrients Impact on Phytoplankton growth in Downstream Recipients - A Case Study from the Årungen Water Course Av: Anna-Sara

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for september 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer Jarl Øvstedal, OSL Tilstanden for grunnvannet på flyplassområdet før 1998 Påvirkning fra: Forsvaret Luftfartsverket Bebyggelse Avfallsfyllinger

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har

Detaljer

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3) Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juni 23 Grenseverdier og Nasjonale mål Tallene i parentes viser hvor mange ganger grenseverdien

Detaljer

Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse

Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Hva er nødvendige ingredienser i en god tiltaksanalyse Håkon Borch, Bioforsk 18.04.2012 1 Tiltaksplaner hva gjør den god? modellering og verktøy presisjon, usikkerhet Tiltaksanalyser skal besvare; Hvilke

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Overvåkingsveileder for vann

Overvåkingsveileder for vann Overvåkingsveileder for vann 1. Hvilken rolle har overvåkingen i vannforvaltningsforskriften? 2. Krav i forskriften og hvordan gjennomføre dette? 3. Ansvarsforhold, lovverk, metodikk, stasjonsnett 4. Konkret

Detaljer

RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET

RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. og 3. November 2016. Scandic Lerkendal, Trondheim. RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Anne-Grete Buseth

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for november 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater 4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt

Detaljer

Fremtidens overvåking av fosfor

Fremtidens overvåking av fosfor Fremtidens overvåking av fosfor Hoved områder Videreutvikling av fosforfraksjonering begreper Videre utvikling av metoder for biotilgjengelig fosfor Fraksjonering for å måle de løste fraksjoner DGT prøvetaking

Detaljer

Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking)

Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking) Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking) Jon Lasse Bratli Vannseminar - 19.-20. april 2016, Stjørdal Den nye vannforvaltningen EUs vanndirektiv norsk

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune

Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Strandgaten 32 4400 Flekkefjord TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Are Sandø Kiel

OPPDRAGSLEDER. Lars Erik Andersen OPPRETTET AV. Are Sandø Kiel NOTAT OPPDRAG Blakkåga OPPDRAGSNUMMER 573913 OPPDRAGSLEDER Lars Erik Andersen OPPRETTET AV Are Sandø Kiel DATO 2.9.214 TIL Tore Bjørnå-Hårvik, Helgelandskraft KOPI TIL Sedimenttransport i Blakkåga Bakgrunn

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Referat Workshop om overvåking, Jæren vannområde 24. februar 2016

Referat Workshop om overvåking, Jæren vannområde 24. februar 2016 Referat Workshop om overvåking, Jæren vannområde 24. februar 2016 Deltakere: Navn Connie Hellestø Svein Oftedal Halldor Gislason Anne Grethe Bø Cazon Åsta Egelandsaa Monica Nedrebø Nesse Kristin Bringedal

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer