Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Transkript

1 Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005

2 Spredte avløp status boliger tilfredsstiller kravene (tilkobling eller eget anlegg) 272 boliger gjenstår 75 utsettelse 89 skal til offentlig avløp 108 skal bygge egne anlegg Foto: Morsa

3 Tangenelva Tangen bru feb 08 Hobølelva Utløp1 Mjær nov 01 Hobølelva Utløp2 Mjær nov 07.. Hobølelva Årås nov Hobølelva Kurefossen nov 01 Hobølelva Kurefossen nov Kråkstadelva BruRV120 nov 01 Kråkstadelva BruRV120 nov Veidalselva BruRV115 nov 01 Veidalselva BruRV115 nov 07.. Mørkelva BruRV115 nov 01 Mørkelva BruRV115 nov Svinna BruRV115 nov 01 Svinna BruRV115 nov 07.. Sæbysjøen utløp nov Mosseelva Krapfoss bru nov 07 Blindingen Utløp nov 07 Ravnsjøbekken BruF282 nov 07 EQR verdi Spredte avløp til Vansjø Måloppnåelse Ca 1700 kg fosfor fjernet Forutsatt 90% rensing P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert Ca 35 tonn organisk materiale i 2001, fjernet 25 tonn? Biologien gir svaret på effekt i elvene av avløpstiltakene Forbedring økologisk tilstand for bunndyr Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

4 Jordarbeiding % stubb Ski og Ås Rygge, Råde og Moss Våler Hobøl og Spydeberg Enebakk

5 kg TP/år Trendanalyser der transporten justeres for vannføringen det gjeldende år: Ingen trend: Trend i totalfosfor med slamføringskurven Trend -2 st err + 2 st err Normalisert tilførsel Faktisk tilførsel Bioforsk 5

6 kg TP/år Trend i totalfosfor med slamføringskurven, 'rasåret' 2008 er fjernet Trend -2 st err + 2 st err Normalisert tilførsel Faktisk tilførsel Men hvis vi fjerner rasåret 2008 fra serien er det tendens til nedgang (p-verdi på 16%, under 5% er signifikant nedgang) Bioforsk 6

7 TP/STS 2010/ / / Det er ikke bare i Hobølelva at dette forholdstallet har gått ned de siste årene Hobølelva v Kure Svinna v Klypen Veidalselva Mørkelva Kråkstadelva TP/STS-forholdet Svinna (rosa kurve) er stasjonen nedenfor utløpet av Sæbyvannet, og det er derfor naturlig at TP/STSforholdet i denne stasjonen er høyere enn i de andre (partiklene sedimenterer i vannet.) Bioforsk 7

8 Totalfosfor (µg/l) Storefjorden, flommer i elver, ras og anleggsarbeid NIVA År juni-september april-oktober ref. verdi grense SG/G grense G/M grense M/D

9 Totalfosfor (µg/l) V Vansjø jordbruksprosjekt % av bøndene har undertegnet miljøkontrakt. Ingen jordarbeiding, buffersoner, Ingen - redusert P-gjødsling, forsøk Fangdam, etc P-gjødslingen hos kontraktbønder (ca 7000 da) er kraftig (75%) redusert: 15,3 t P/år (04) til 9,3 t /år (07) Ytterligere til 4,1 t P/år i 2008 Total P reduksjon ca tonn planlagte fangdammer er bygget og 3 skal bygges Ekstensivering uten avlingstap: Grasareal/buffersoner firdoblet, 0-P Korn drives mer ekstensivt, ikke høstkorn Grønnsaker og poteter - mindre P År juni-september april-oktober ref. verdi grense SG/G grense G/M grense M/D

10 Klorofyll (µg/l) Vanemfjorden klorofyll a Mål 10, ,7 Laveste siden 1993 Kun 7 lavere målinger i 30-års perioden Fortsatt labil situasjon pga for høyt P-nivå Algesituasjonen kan forverres med varme, stabile somre År juni-september april-oktober ref. verdi grense SG/G grense G/M grense M/D NIVA

11 Det nytter med felles løft! Vestre Vansjø Vestre Vansjø

12 Utfordringer Klima Få ned P-tall i jorda og P-gjødslingen inkl husdyr Kontinuerlige avløpsutfordringer Hyppige flommer vassjuk jord Økt erosjon i elvene: TotP, siktedyp, drikkevann og bading, algene

13 Uferdig forsøk på å oversette Tot-P til fraksjoner, kilder, tilgjengelighet for algevekst og etter hvert effektive tiltak mot algevekst?

14 Tiltaksanalyse for Morsa 2001

15 Om viktigheten av å IKKE forvalte vannmiljøet etter kosteff per kg /Tot-P men ha fokus på algevekst i innsjøer og elver Tiltaksanalysen for Morsa 2001 NIVA og Jordforsk Generelt kommer jordbrukstiltakene (red jordarb i de meste erosjonsutsatte områdene, fangdammer, etc) ut med en gunstig kostnadseffektivitet og desidert størst totaleffekt i form av antall kg redusert total fosfor. Dette skyldes dels at tiltakene forutsettes konsentrert til de arealene hvor effektene forventes å være spesielt store, og dels at dette er tiltak som gjennomgående krever moderate investeringer eller som medfører moderate utslag på avling. I tillegg til gir jordbrukstiltakene gunstig effekt på partikkelforurensningen av vassdraget. Vi vil likevel poengtere at tiltak mot kloakkutslipp fra spredt bebyggelse vil ha like stor effekt som jordbrukstiltakene når man ser på (umiddelbart) biotilgjengelig fosfor. Dette er dessverre kostbare tiltak med dårlig kostnadseffektivitet. Det er likevel nødvendig å gjennomføre disse skal man nå miljømålene for Vansjø. Tiltak på kommunale ledningsnett, som f.eks. utbedring av feilkoblinger vil ha vesentlig bedre kostnadseffektivitet. Tiltakene mot kloakkutslipp vil også ha en viktig tilleggseffekt ved at de vil gi reduserte utslipp av tarmbakterier (og organisk stoff min tilføyelse), noe som er viktig for å bedre vassdragets egnethet for de fleste brukerinteressene. Tiltakene i jordbruket vil i tillegg ha gunstig effekt på partikkeltransporten i vassdraget, og gi mindre nedslamming av vassdraget, noe som kan være gunstig både for fisk og kreps, og vil kunne øke det biologiske mangfoldet i vassdraget (fastsittende alger og bunnfauna). Hvorvidt dette også vil gi bedre lysforhold i Vansjø er usikkert, både pga. vindindusert resuspensjon av sedimenter i gruntområdene, og pga. mulig økt algevekst som følge av mindre leirpartikler i overflatevannet i dypområdene. Nettoeffekten av redusert partikkeltransport for den økologiske tilstanden i innsjøene er derfor usikker. I verste fall kan redusert partikkeltransport gi økt algevekst, slik at man ikke oppnår noen forbedring i algebiomasse selv om fosforkonsentrasjonen går ned. Dette kan skje dersom algeveksten i Vansjø er lysbegrenset pga. stor tilførsel av leirpartikler og stort sirkulasjonsdyp.

16 Og så kom vanndirektivet Vedlegg III. Økonomisk analyse Den økonomiske analysen skal inneholde tilstrekkelig detaljerte opplysninger (idet det tas hensyn til kostnadene forbundet med innsamling av relevante data) til at det kan foretas: a) relevante beregninger som er nødvendige for å ta hensyn til prinsippet om kostnadsdekning for vanntjenester, idet det tas hensyn til langsiktige prognoser for tilbud og etterspørsel etter vann i vannregionen og, om nødvendig - overslag over mengde, pris og kostnader forbundet med vanntjenester, og - overslag over relevante investeringer, herunder prognoser over slike investeringer, b) vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak med hensyn til vannbruk som skal inngå i tiltaksprogrammet på grunnlag av overslag over potensielle kostnader ved slike tiltak. Kosteff Total fosfor

17 Kosteffekt Total P?

18 Kosteffekt Tot-P omsatt i praksis! Hvis vi, uavhengig av regelverk, skulle bruke 80 millioner kroner i Leiras nedbørsfelt til bedring av vannkvaliteten, ville vi fått desidert mest igjen ved å sette inn tiltak i landbruket og mot erosjon. Er dagens regelverk riktig i forhold til de store utfordringer vi har med å imøtekomme vannforskriftens krav? NN Sørum kommunalteknikk KF

19 Kosteffekt Tot-P!

20 Fullfør tabellen til et forvaltningsverktøy!

21 Hvordan få til helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Er dagens regelverk riktig i forhold til de store utfordringer vi har med å imøtekomme vannforskriftens krav? Utfordringen ligger ikke i regelverket men i : Mangel på kunnskap på tvers og samhandling på tvers Dreie fokus vekk fra Total P til effekt på alger Hvordan formidle komplisert kunnskap slik at riktige beslutninger fattes? Hvordan få til kunnskapsbasert fellesstyring mellom forvaltningsnivåer og sektorer?

22 Geir Orderud Er ordførere de beste til å representer kommunen? Få er kompetente, noen få følger med Hvem ellers? Rådmann? En politikere med spesiell interesse. Fagperson fra kommune? Viktig at ordførere har sittet i styret, har politisk autoritet Mindre konflikter, ikke så important nå som før Administasjon vet ikke nødvendigvis mer enn ordføreren Burde stakeholders være en del av temagruppene? Bønder Forpliktelse? Nabovannområder Ikke så streng regulering Varierende økonomisk forhold Buffersone, fangdammer En suksess? Var det verdt det JA! Hvorfor bøndene gjør tiltak? Tilpasser seg reguleringer De som går foran, andre kommer etter Mineralgjødsel produsenter må tilpasse seg

23 Where to go.? Meget interessant studier fra skog og jordbruk og ut i innsjø Viktig grunnforskning og ny kunnskap særlig om P fra skog Løst org P fra skog biologisk respons i skogsbekker Mer fokus på limnologien, algene evner til å utnytte P på partikler Husk hydrologien 90% av vannet kommer fra Storefjorden Få til enda bedre samarbeid med Bioforsk I sedimentene Sæbyvannet Partikkelbundet organisk P fra skog er mer tilgjenglig enn partikkelbundet uorganisk fra jordbruksområder? Hva med orgp fra døde alger?

24 Where to go? Harmonisere og utvikle bedre kjemiske målemetoder for menneskeskapt / biotilgjengelig P eller skal vi bruke biologien? DGT som måler løst organisk og uorganisk P Hvordan separere/måle høy-middels oktan for algene? P-fraksjoner/kilder biotilgjengelighet (kost)effektive tiltak mot algevekst (elver, dype innsjøer, grunne innsjøer)

25 Where to go? Mer kunnskap om økning i humus, løst organisk P og algetilgjengelighet og problemalgen Gonyostrum semen Flommer og fosfortransport fra vassjuk jord grøfter Bør løst organisk P fra skogsområder få større fokus tiltak?