Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv"

Transkript

1 Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det vil si å plassere en vannforekomst i svært god-, god- moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Tilstandsklassifiseringen for de ulike vannforekomstene er vist på de følgende sidene. 1

2 Vannforekomst nr. 1 Gjersjøelva av Gjersjøelva, vannforekomst nr R 20 klar < 30 mg Pt/l 20 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 4,43 km 2 små km2 små-middels, kalkrike Moderat Hele vannforekomsten økologisk status Moderat 12 ug P/l noe partikkelpåvirket Total fosfor 10 ug P/l hvert år. 12 ganger Moderat til dårlig klasse 3-4 Begroing (alger) klasse 2 hvert år. 1 gang Moderat Bunndyr, klasse klasse 2 hvert år. 1 gang -moderat Fisk forbedret status variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Moderat men grenser mot dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak 2

3 Vannforekomst nr. 2 Gjersjøen Karakterisering av Gjersjøen, vannforekomst nr L Areal (km 2 ): Dyp (m): Maks: 64, Middel: 23 Areal nedbørfelt 86 km 2 28 klar < 30 mg Pt/l 21 kalkrik > 4 mg Ca/l Overflateareal: 2,64 km 2 mellomstor 0,5-5 km 2 Små, kalkrike, klare Moderat Hele vannforekomsten økologisk status Moderat 12 ug P/l, noe partikkelpåvirket Total fosfor 10 ug P/l >6 ganger pr. år Moderat klasse 3 Planteplankton Klasse 2 >6 ganger pr. år Dårlig klasse 4 Klorofyll A Klasse 2 >6 ganger pr. år Ingen problemplanter Vannplanter Moderat Dyreplankton Balansert dyreplankton >6 ganger pr. år Moderat noe mort Fisk Forbedret fiskestatus Variablet Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Moderat ( (grenser mot dårlig) Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak 3

4 Vannforekomst nr. 3 Kolbotnvann Karakterisering av Kolbotnva, vannforekomst nr L 15 klar < 30 mg Pt/l 27 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Overflateareal: 0,29 km 2 små <0,5 km 2 små, kalkrike Dyp (m) Maks: 18,5, Middel: 10,3 Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 33 ug P/l Total fosfor 20 ug P/l hvert år > 6 ganger Dårlig klasse 4 Planteplankton Ikke blågrønnalger hvert år> 6 ganger Dyreplankton Variabelt > 6 ganger Dårlig klasse 4 Kloroftyll a hvert år> 6 ganger Vannplanter Ingen problemplanter Dårlig klasse 4 Fisk forbedret fiskestatus sporadisk Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak Årsak med tiltak til 2021 Dårlig Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Innsjørestaurerende tiltak kan bidra positivt 4

5 Vannforekomst nr. 4 Greverudbekken Karakterisering av Greverudbekken, vannforekomst nr R 15 klar < 30 mg Pt/l 35,5 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 10,36 små km 2 små-middels, kalkrike Svært dårlig Hele vannforekomsten økologisk status Dårlig 45 ug P/l Total fosfor 40 µg/l P/l hvert år. 6 ganger Svært dårlig klasse 5 Begroing (alger) klasse 3-4 hvert år. 1 gang Svært dårlig klasse 5 Bunndyr, klasse klasse 3-4 hvert år. 1 gang Dårlig klasse 4 Fisk forbedret status Variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Svært dårlig, men fosforkonsentrasjonen grenser Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak mot dårlig 5

6 Vannforekomst nr. 5 Tussebekken/Tussetjern Karakterisering av Tussebekken, vannforekomst nr R 62 humøs > 30 mg Pt/l 19,8 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 20,83 km 2 små km2 små-middels, kalkrike, humøse Moderat Hele vannforekomsten økologis status Moderat 12 ug P/l noe partikkelpåvirket Total fosfor 15 ug P/l hvert år. 12 ganger Dårlig klasse 4 Begroing (alger) klasse 2-3 hvert år. 1 gang Dårlig klasse 4 Bunndyr, klasse klasse 2-3 hvert år. 1 gang -moderat Fisk forbedret status variabelt 2008 Moderat men (grenser mot dårlig) Påvirkning Risiko ikke GØT* i 2015 Vil nå GØT* med tiltak Unntak til 2021 Årsak Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak og usikkerhet vedr. avrenning fra tette flater 6

7 Vannforekomst nr. 6 Dalsbekken Karakterisering av Dalsbekken, vannforekomst nr R 38 humøs > 30 mg Pt/l 26 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 14,2 km 2 små km2 små-middels, kalkrike, humøse Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 45 ug P/l partikkelpåvirket Total fosfor 40 ug P/l hvert år >12 ganger Dårlig klasse 4 Begroing (alger) klasse 3-4 hvert år. 1 gang Dårlig klasse 4 Bunndyr, klasse hvert år. 1 gang Dårlig klasse 4 Fisk forbedret status variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak 7

8 Vannforekomst nr. 7 Midtsjøvann Karakterisering av Midtsjøvann, vannforekomst nr L 38 Humøs > 30 mg Pt/l 26 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): overflateareal: 0,3 km 2 Liten små-middels, kalkrike, humøse Dyp (m) Maks: 5,5 m, middel ca 2,5m Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 36 ug P/l partikkelpåvirket Total fosfor 21 ug P/l hvert år. 4 ganger Dårlig Planteplanton hvert år. 4 ganger Dårlig Klorofyll variabelt Ingen problemplanter Vannplanter Ingen problemplanter Dårlig? Fisk forbedret status variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Dårlig Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak 8

9 Vannforekomst nr. 8 Nærevann Karakterisering av Nærevann, vannforekomst nr L 13 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Overflateareal 0,63 km 2 mellomstor små, kalkrike Dyp (m) maks 5, middel 2,5 Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 41 ug P/l partikkelpåvirket Total fosfor 21ug P/l hvert år. 4 ganger Dårlig - problemalger enkelte år Planteplanton ikke blågrønnalger hvert år. 4 ganger Dårlig Klorofyll a variabelt Ingen problemplanter Vannplanter ingen problemplanter Dårlig? Fisk forbedret fiskestatus variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak 9

10 Vannforekomst nr. 9 Ås/Oppegård til Bunnefjorden Karakterisering av Ås/Oppegård til Bunnefjorden, vannforekomst nr R Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 11,78km 2 20 klar < 30 mg Pt/l kalkrik > 4 mg Ca/l små små-middels, kalkrike, humøse Variabelt* Hele vannforekomsten økologis status Variabelt* noe partikkelpåvirket Total fosfor 25 ug P/l variabelt Variabelt* Begroing (alger) klasse 3 variabelt Variabelt* Bunndyr, klasse variabelt Dårlig Fisk forbedret status variabelt *) mange bekker, Delebekken, Bekkensteinbekken, Kjernebekken Risiko ikke Vil nå GØT* Unntak Årsak 2008 ning GØT* i 2015 med tiltak til 2021 Moderat Bakterier Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak. Tiltak innen kommunalteknikk og spredt bebyggelse er i sluttfasen 10

11 Vannforekomst nr. 10 Ås til Bunnebotn Karakterisering av Ås til Bunnebotn, vannforekomst nr. 005-X-R Ingen data? mg Pt/l Ingen data? mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 0,43km 2 svært liten Hele vannforekomsten økologis status? ug P/l Total fosfor 50 ug P/l variabelt Begroing (alger) Bunndyr, klasse variabelt variabelt Fisk forbedret status variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Ingen data Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Ingen tiltak er aktuell for Ås kommune 11

12 Vannforekomst nr. 11 Fålebekken/Kaksrudbekken Karakterisering av Fålebekken/Kaksrudbekken, vannforekomst nr R klar < 30 mg Pt/l 32,1-46,5 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 6,52 km 2 Liten små-middels, kalkrike, humøse Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 40 ug P/l noe erosjonspåvirket Total fosfor 25 ug P/l hvert år >6 ganger Dårlig klasse 4 Begroing (alger) klasse 3 hvert år. 1 gang Dårlig klasse 4 Bunndyr, klasse Meget dårlig Fisk fiskestatus variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Dårlig Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Tiltak gjennomført innen kommunalteknikk 12

13 Vannforekomst nr. 12 Pollevann Karakterisering av Pollevannet, vannforekomst nr L Areal (km 2 ): 22 klar < 30 mg Pt/l 24,8 kalkrik > 4 mg Ca/l overflateareal: 0,28 km 2 Liten små, kalkrike, humøse Moderat Hele vannforekomsten økologis status Moderat 15 ug P/l noe partikkelpåvirket Total fosfor 10 ug P/l variabelt Moderat klasse 3 Planteplankton ingen blågrønnalger variabelt Klorofyll Ingen problemplanter Vannplanter Ingen problemplanter variabelt Moderat? Fisk forbedret fiskestatus variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak Årsak med tiltak til 2021 Moderat Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Tiltak gjennomført innen kommunalteknikk 13

14 Vannforekomst nr. 13 Årungenelva Karakterisering av Årungelva, vannforekomst nr R Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 1,84km 2 små 24 klar < 30 mg Pt/l 24,9 kalkrik > 4 mg Ca/l Svært dårlig Hele vannforekomsten økologis status Svært dårlig 62 ug P/l partikkelpåvirket Total fosfor 15 ug P/l hvert år >6 ganger Kom.: blågrønnalger fra Årungen Planteplanton Ikke blågrønalger hvert år >6 ganger Klorofyll variabelt Svært dårlig 5 Begroing (alger) klasse 3 hvert år. 1 gang Dårlig - svært dårlig k. 4-5 Bunndyr, klasse klasse 3 hvert år. 1 gang Moderat? mange fiskearter Fisk forbedret status variabelt 2008 Svært dårlig Påvirkning Risiko ikke GØT* i 2015 Vil nå GØT* med tiltak Unntak til 2021 Årsak Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak. Restaurerende tiltak kan fremskynde effekten 14

15 Vannforekomst nr. 14 Årungen Karakterisering av Årungen, vannforekomst nr L 32 Humøs > 30 mg Pt/l 19,6 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Overflateareal: 1,17 km 2 mellomstor små, kalkrike, humøse Dyp (m) maks 13,2, middel 8 Svært dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 33 ug P/l - partikkelpåvirket Total fosfor 15ug P/l hvert år. >6 ganger Svært dårlig - blågrønnalger Planteplankton ikke blågrønnalger hvert år. >6 ganger Klorofyll a variabelt Svært dårlig - vasspest Vannplanter mindre vasspest variabelt Svært dårlig - mye mort, ubalanse Fisk forbedret status variabelt Risiko ikke Vil nå GØT* Unntak Årsak 2008 ning GØT* i 2015 med tiltak til 2021 Svært dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak. Restaurerende tiltak kan fremskynde effekten 15

16 Vannforekomst nr. 15 Østensjøvann Karakterisering av Østensjøvann, vannforekomst nr L 31 Humøs > 30 mg Pt/l 20,6 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Overflateareal 0,33 km2 liten små, kalkrike, humøse Svært dårlig Hele vannforekomsten økologisk status Svært dårlig 114 ug P/l Total fosfor 50 ug P/l hvert år. 6 ganger Svært dårlig Planteplankton ikke blågrønnalger hvert år. 6 ganger Svært dårlig Klorofyll a sporadisk Vannplanter ingen problemplanter Svært dårlig. Fisk forbedret fiskestatus sporadisk 2008 Risiko ikke GØT* i 2015 Vil nå GØT* med tiltak Påvirkning Unntak til 2021 Årsak Svært dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak. Mulig med innsjørestaurerende tiltak som kan fremskynde effekt. Bygging av rensepark i Finstadbekken vil også fremskynde effekt. 16

17 Vannforekomst nr. 16 Bonnbekken Karakterisering av Bonnbekken / Rundvollbekkene, vannforekomst nr R humøs > 30 mg Pt/l 20 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 7,2 km 2 små små-middels, kalkrike, humøse Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Svært dårlig 88 ug P/l partikkelpåvirket Total fosfor 25 ug P/l hvert år. >6 ganger Dårlig - Klasse 4 Begroing (alger) klasse 3 hvert år. 1 gang Dårlig - Klasse 4 Bunndyr, klasse hvert år. 1 gang Fisk Ørret, forbedret status variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Svært dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Høy TP og TRP tilstand og tiltak må utredes 17

18 Vannforekomst nr. 17 Frogn til Bunnebotn Karakterisering av Frogn til Bunnebotn, vannforekomst nr...??? klar < 30 mg Pt/l kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 3,72 km 2 små små-middels, kalkrike, humøse Hele vannforekomsten økologis status X µgp/l Total fosfor 25 µgp/l Begroing (alger) Bunndyr, klasse Fisk Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Dårlig Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Høy TP /TRP tilstand og tiltak må utredes 18

19 Vannforekomst nr. 18 Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Karakterisering av vannforekomst Frogn/Nesodden til Bunnefjorden, vannforekomst nr R Humøs > 30 mg Pt/l 9,1-32,5 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørfelt 42,18 km2 små små-middels, kalkrike, humøse Dårlig - svært dårlig* Hele vannforekomsten økologisk status Dårlig - svært dårlig* Total fosfor 25 ug P/l hvert år > 4 ganger Dårlig - svært dårlig* Begroing (alger) Klasse 3 hvert år. 1 gang Dårlig - svært dårlig* Bunndyr, klasse Forbedret status variabelt variabelt Fisk Forbedret status variabelt Økol. tilstand 2008 Dårlig (grenser mot svært dårlig) Påvirkning Risiko ikke GØT* i 2015 Eutrofi Mulig risiko Vil nå GØT* med tiltak Unntak til 2021 Årsak Nei Ja Høy TP/TRP; tilstand 19

20 Vannforekomst nr. 19 Bunnebotn Karakterisering av Bunnebotn, vannforekomst nr... Areal (km 2 ): Dyp (m): Areal nedbørfelt Maks: 150 Terskel: 50 Dårlig Hele vannforekomsten økologisk status Moderat klasse 3 Total fosfor 12 ug P/l >6 ganger pr. år Moderat klasse 3 Total nitrogen 250 ug N/l Moderat klasse 3 Planteplankton Klasse 2 >6 ganger pr. år Dårlig klasse 4 Klorofyll A 2 ug/l >6 ganger pr. år Moderat Dyreplankton Balansert dyreplankton >6 ganger pr. år 2008 Dårlig Påvirkning Risiko ikke GØT* i 2015 Miljøgifter Eutrofi Bakterier Vil nå GØT* med tiltak Unntak til 2021 Årsak Risiko Nei Ja Over 70% av påvirkningene er eksterne (hele indre Oslofjord, ytre Oslofjord, Skagerak) Atmosfæriske tilførsler (miljøgifter) Lokale miljømål for bakterier (strandsone) kan oppnås. Store tilførsler av alger fra Årungen via Årungenelva. 20

21 Vannforekomst nr. 20 Bunnefjorden Karakterisering av Bunnefjorden, vannforekomst nr. Areal (km 2 ): Dyp (m): Areal nedbørfelt Maks: 150,Terskel: 50 Dårlig Hele vannforekomsten økologisk status Moderat 12 ug P/l, noe partikkelpåvirket Total fosfor 12 ug P/l >6 ganger pr. år Moderat klasse 3 Total nitrogen 250 ug N/l Moderat klasse 3 Planteplankton Klasse 2 >6 ganger pr. år Dårlig klasse 4 Klorofyll A 2 µg/l >6 ganger pr. år Dårlig klasse 4 Oksygen 1,5 ml/l (20-50 m dyp) 0,5 ml/l (>50 m dyp) Moderat Dyreplankton Balansert dyreplankton >6 ganger pr. år 2008 Dårlig Påvirkning Miljøgifter Eutrofi Bakterier Risiko ikke GØT* i 2015 Vil nå GØT* med tiltak Unntak til 2021 Årsak Risiko Nei Ja Over 70% av påvirkningene er eksterne (hele indre Oslofjord, ytre Oslofjord, Skagerak) Atmosfæriske tilførsler (miljøgifter) Lokale miljømål for bakterier kan oppnås 21

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Utvalg for samfunn og miljø, Ski kommune, 03.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås,

Detaljer

Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet

Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 1 PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 2 Dr. phil Øivind Løvstad LIMNO-CONSULT

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ski kommunestyre 11.02.2009 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Frogn kommunestyre 15.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden

Detaljer

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ås kommunestyre, 26.11.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Økologisk tilstand i PURA

Økologisk tilstand i PURA Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver

Detaljer

Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden

Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Tiltaksområde nr. 18. Nasjonalt vannforekomstnummer: 5-5-R FIGUR 1. KART OVER TILTAKSOMRÅDE NR. 18 FROGN/NESODDEN TIL BUNNEFJORDEN. RØDE PUNKT VISER STEDER DET

Detaljer

forord av prosjektleder anita borge 04 Forord

forord av prosjektleder anita borge 04 Forord Innhold forord 04 1.0 sammendrag 06 2.0 Innledning 10 2.1 Prosjektet PURA bakgrunn, organisering, kommunikasjon 12 2.2 Bakgrunn for og målsetting med tiltaksanalysen 13 2.3 Gjennomføring av tiltaksanalysen

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2015 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

INNHOLD. Årsrapport PURA 2013 2

INNHOLD. Årsrapport PURA 2013 2 INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 8 1. VANNKVALITETSOVERVÅKING I VANNOMRÅDE PURA... 14 1.1 Viktige fokusområder i PURA; bakgrunn, status og videre utfordringer... 14 1.2 Vassdrag og vannforekomster...

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA

OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2016 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk

Detaljer

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av

vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av Overvåking av vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? God folkehelse Gode rekreasjonsområder

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen

Detaljer

Årsrapport PURA 2014 1

Årsrapport PURA 2014 1 Årsrapport PURA 2014 1 INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 1. TILSTANDSVURDERING FOR HVERT TILTAKSOMRÅDE... 14 1.1 Gjersjøvassdraget... 14 1.2 Årungenvassdraget... 53 1.3 Bunnefjorden... 74 2. RESULTATER

Detaljer

Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden

Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng John Arthur Berge Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Norsk institutt for

Detaljer

Hovedutfordringer med vanndirektivet. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012

Hovedutfordringer med vanndirektivet. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012 Hovedutfordringer med vanndirektivet Litt småknask på slutten av dagen Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

Kommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune

Kommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune Kommunale avlaup og vassforskrifta Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune 5 vassområde i Hordaland Tiltaksanalyse for kvart vassområde skal vere ferdig innan nyttår. I dag vil få døme på tiltak som sektormynde

Detaljer

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker Vannområdet Vannforekomst ID Vannforekomst navn Delområde Kommune Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Påvirkning Påvirkningstype SMVF? 001-113-R Tista Halden Risiko Forurensing Utslipp

Detaljer

PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET FORENKLET ÅRSRAPPORT FOR TILTAKSRETTET VANNKVALITETSOVERVÅKING 2011 STATUS/MÅL

PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET FORENKLET ÅRSRAPPORT FOR TILTAKSRETTET VANNKVALITETSOVERVÅKING 2011 STATUS/MÅL 1 2 PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET FORENKLET ÅRSRAPPORT FOR TILTAKSRETTET VANNKVALITETSOVERVÅKING 2011 STATUS/MÅL 3 INNHOLD Forord.. 4 Sammendrag....5 1. Vurdering av

Detaljer

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland

Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre

Detaljer

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet

Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Miljøfaglige oppgaver hos FM Miljøfaglige oppgaver hos FM Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Helene Gabestad Statens forurensingstilsyn (SFT) Samling for fylkeskommunene Trondheim 22.sept. 2009 Nytt med

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.08.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge

Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer av Dag Berge Innsjøinterne tiltak generell liste Fortynning og utspyling med renere vann Lede eventuelle restutslipp ut på dypt

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger

Detaljer

ÅRSMELDING 2015. Nærevann. Foto: Sommerseth Design

ÅRSMELDING 2015. Nærevann. Foto: Sommerseth Design ÅRSMELDING 2015 Nærevann. Foto: Sommerseth Design 1. PURA - Bakgrunn, formål: PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (se kart), ble opprettet i 2008 som en følge av innføringen

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006

Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006 RAPPORT LNR 5438-2007 Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006 Finsalbekken Finsalbekken ved Åker 4.5.2006 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT LIMNO-SOIL I Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann UMB og Tore Krogstad og Øivind Løvstad Formålet med prosjektet er å foreslå et fremtidsrettet gjennomførbart metodisk opplegg for integrert

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Finnøy Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vannøkologiske undersøkelser i Sør-Trøndelag 2011 RAPPORT Kjemiske og økologiske undersøkelser i vassdrag i Sør-Trøndelag 2011 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 581341 Endelig

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 26.10.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Hva har vi som grunnlag for tiltaksanalysen og hva suppleres det med i 2008 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Tidligere arbeide Det foreligger

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn

Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn Overvåking av Jærvassdragene 2013 - viktigste funn Presentasjon i fellesmøte for Jæren vannområde, 20.mars 2014 v/ Elin Valand, Sekretariat for Jæren vannområde Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet

Detaljer

Lokal tiltaksanalyse PURA Hva forteller den?

Lokal tiltaksanalyse PURA Hva forteller den? Lokal tiltaksanalyse PURA 2016-2021 Hva forteller den? 1 Innhold Hva er en tiltaksanalyse Hva inneholder den Hva er laget av bakgrunnsdokumenter Hva ble resultatet - det viktigste Rapporten - etter VRMs

Detaljer

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune 146 36 R Bekker rundt Brønnøysund. 2 146 16 R Tillremvassdraget 3 148 46 R Bekker

Detaljer

Areal/plan/miljø TTjøme kommune

Areal/plan/miljø TTjøme kommune Areal/plan/miljø TTjøme kommune Saksbehandler:Bjørn Bjerke Larsen Direkte telefon:33 06 78 05 Vår ref.:15/46 Arkiv:FE-130 Deres ref.: Dato: 05.01.2015 Vestfold Fylkeskommune Fylkesadministrasjonen, Regionalavdelingen

Detaljer

Vanndirektivet - Kystvann

Vanndirektivet - Kystvann Vanndirektivet - Kystvann Einar Dahl Havforskningsinstituttet Foredrag, Fylkesmannen i Aust-Agder 1. juni 2010 Kystvann Vannforskriften Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller

Detaljer

INNHOLD. Årsrapport PURA 2012 2

INNHOLD. Årsrapport PURA 2012 2 INNHOLD FORORD... 3 ET BLIKK PÅ ARBEIDET I ET VANNOMRÅDE... 6 SAMMENDRAG... 8 1. VANNKVALITETSOVERVÅKING I VANNOMRÅDE PURA... 14 1.1 Viktige fokusområder i PURA; bakgrunn, status og videre utfordringer...

Detaljer

Punktundersøkelse av vassdrag i Kristiansund kommune høsten 2009 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1249

Punktundersøkelse av vassdrag i Kristiansund kommune høsten 2009 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1249 R Punktundersøkelse av vassdrag i Kristiansund kommune høsten 2009 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1249 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Punktundersøkelse av vassdrag i Kristiansund kommune

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 17.10.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget

Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget Organisering av arbeidet så langt videre utfordringer 19. November 2007 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Medlemskommuner Frogn, Nesodden,

Detaljer

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Til stede: Forfall: Møtegruppe: Møtested: Møtetid: Referent: Neste møte: Knut Bjørnskau, Ski kommune KB Anne-Marie Holtet, Ski

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer

Hvordan jobber vi i PURA?

Hvordan jobber vi i PURA? PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Florø, 13-02-13 Utgangspunkt Stadig flere settefiskanlegg renser avløpet sitt

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 07.12.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING?

HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING? HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING? Anders Hobæk, Jarl Eivind Løvik og Thomas Rohrlack (alle NIVA) Med bidrag fra: Helen Bennion (University College London) og Peter Appleby (University of Liverpool)

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden

Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Fordeler med biologiske indikatorer på vannmiljøtilstanden Verktøy Vannforvaltningens VVV Viten Vilje Vannkvalitet: Klassifisering før og nå SFT s klassifiseringssystem Basert på forskjellige påvirkningstypers

Detaljer

Karakterisering Kvitsøy

Karakterisering Kvitsøy Karakterisering Kvitsøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

Årsrapport PURA

Årsrapport PURA Årsrapport PURA 2015 1 Årsrapport PURA 2015 2 INNHOLD FORORD... 4 SAMMENDRAG... 8 1. VANNKVALITETSOVERVÅKING I VANNOMRÅDE PURA I 2015... 15 2. TILSTANDSVURDERING FOR HVERT TILTAKSOMRÅDE... 18 2.1 Gjersjøvassdraget...

Detaljer