Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv
|
|
- Astri Kleppe
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det vil si å plassere en vannforekomst i svært god-, god- moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Tilstandsklassifiseringen for de ulike vannforekomstene er vist på de følgende sidene. 1
2 Vannforekomst nr. 1 Gjersjøelva av Gjersjøelva, vannforekomst nr R 20 klar < 30 mg Pt/l 20 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 4,43 km 2 små km2 små-middels, kalkrike Moderat Hele vannforekomsten økologisk status Moderat 12 ug P/l noe partikkelpåvirket Total fosfor 10 ug P/l hvert år. 12 ganger Moderat til dårlig klasse 3-4 Begroing (alger) klasse 2 hvert år. 1 gang Moderat Bunndyr, klasse klasse 2 hvert år. 1 gang -moderat Fisk forbedret status variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Moderat men grenser mot dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak 2
3 Vannforekomst nr. 2 Gjersjøen Karakterisering av Gjersjøen, vannforekomst nr L Areal (km 2 ): Dyp (m): Maks: 64, Middel: 23 Areal nedbørfelt 86 km 2 28 klar < 30 mg Pt/l 21 kalkrik > 4 mg Ca/l Overflateareal: 2,64 km 2 mellomstor 0,5-5 km 2 Små, kalkrike, klare Moderat Hele vannforekomsten økologisk status Moderat 12 ug P/l, noe partikkelpåvirket Total fosfor 10 ug P/l >6 ganger pr. år Moderat klasse 3 Planteplankton Klasse 2 >6 ganger pr. år Dårlig klasse 4 Klorofyll A Klasse 2 >6 ganger pr. år Ingen problemplanter Vannplanter Moderat Dyreplankton Balansert dyreplankton >6 ganger pr. år Moderat noe mort Fisk Forbedret fiskestatus Variablet Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Moderat ( (grenser mot dårlig) Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak 3
4 Vannforekomst nr. 3 Kolbotnvann Karakterisering av Kolbotnva, vannforekomst nr L 15 klar < 30 mg Pt/l 27 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Overflateareal: 0,29 km 2 små <0,5 km 2 små, kalkrike Dyp (m) Maks: 18,5, Middel: 10,3 Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 33 ug P/l Total fosfor 20 ug P/l hvert år > 6 ganger Dårlig klasse 4 Planteplankton Ikke blågrønnalger hvert år> 6 ganger Dyreplankton Variabelt > 6 ganger Dårlig klasse 4 Kloroftyll a hvert år> 6 ganger Vannplanter Ingen problemplanter Dårlig klasse 4 Fisk forbedret fiskestatus sporadisk Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak Årsak med tiltak til 2021 Dårlig Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Innsjørestaurerende tiltak kan bidra positivt 4
5 Vannforekomst nr. 4 Greverudbekken Karakterisering av Greverudbekken, vannforekomst nr R 15 klar < 30 mg Pt/l 35,5 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 10,36 små km 2 små-middels, kalkrike Svært dårlig Hele vannforekomsten økologisk status Dårlig 45 ug P/l Total fosfor 40 µg/l P/l hvert år. 6 ganger Svært dårlig klasse 5 Begroing (alger) klasse 3-4 hvert år. 1 gang Svært dårlig klasse 5 Bunndyr, klasse klasse 3-4 hvert år. 1 gang Dårlig klasse 4 Fisk forbedret status Variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Svært dårlig, men fosforkonsentrasjonen grenser Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak mot dårlig 5
6 Vannforekomst nr. 5 Tussebekken/Tussetjern Karakterisering av Tussebekken, vannforekomst nr R 62 humøs > 30 mg Pt/l 19,8 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 20,83 km 2 små km2 små-middels, kalkrike, humøse Moderat Hele vannforekomsten økologis status Moderat 12 ug P/l noe partikkelpåvirket Total fosfor 15 ug P/l hvert år. 12 ganger Dårlig klasse 4 Begroing (alger) klasse 2-3 hvert år. 1 gang Dårlig klasse 4 Bunndyr, klasse klasse 2-3 hvert år. 1 gang -moderat Fisk forbedret status variabelt 2008 Moderat men (grenser mot dårlig) Påvirkning Risiko ikke GØT* i 2015 Vil nå GØT* med tiltak Unntak til 2021 Årsak Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak og usikkerhet vedr. avrenning fra tette flater 6
7 Vannforekomst nr. 6 Dalsbekken Karakterisering av Dalsbekken, vannforekomst nr R 38 humøs > 30 mg Pt/l 26 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 14,2 km 2 små km2 små-middels, kalkrike, humøse Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 45 ug P/l partikkelpåvirket Total fosfor 40 ug P/l hvert år >12 ganger Dårlig klasse 4 Begroing (alger) klasse 3-4 hvert år. 1 gang Dårlig klasse 4 Bunndyr, klasse hvert år. 1 gang Dårlig klasse 4 Fisk forbedret status variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak 7
8 Vannforekomst nr. 7 Midtsjøvann Karakterisering av Midtsjøvann, vannforekomst nr L 38 Humøs > 30 mg Pt/l 26 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): overflateareal: 0,3 km 2 Liten små-middels, kalkrike, humøse Dyp (m) Maks: 5,5 m, middel ca 2,5m Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 36 ug P/l partikkelpåvirket Total fosfor 21 ug P/l hvert år. 4 ganger Dårlig Planteplanton hvert år. 4 ganger Dårlig Klorofyll variabelt Ingen problemplanter Vannplanter Ingen problemplanter Dårlig? Fisk forbedret status variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Dårlig Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak 8
9 Vannforekomst nr. 8 Nærevann Karakterisering av Nærevann, vannforekomst nr L 13 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Overflateareal 0,63 km 2 mellomstor små, kalkrike Dyp (m) maks 5, middel 2,5 Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 41 ug P/l partikkelpåvirket Total fosfor 21ug P/l hvert år. 4 ganger Dårlig - problemalger enkelte år Planteplanton ikke blågrønnalger hvert år. 4 ganger Dårlig Klorofyll a variabelt Ingen problemplanter Vannplanter ingen problemplanter Dårlig? Fisk forbedret fiskestatus variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak 9
10 Vannforekomst nr. 9 Ås/Oppegård til Bunnefjorden Karakterisering av Ås/Oppegård til Bunnefjorden, vannforekomst nr R Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 11,78km 2 20 klar < 30 mg Pt/l kalkrik > 4 mg Ca/l små små-middels, kalkrike, humøse Variabelt* Hele vannforekomsten økologis status Variabelt* noe partikkelpåvirket Total fosfor 25 ug P/l variabelt Variabelt* Begroing (alger) klasse 3 variabelt Variabelt* Bunndyr, klasse variabelt Dårlig Fisk forbedret status variabelt *) mange bekker, Delebekken, Bekkensteinbekken, Kjernebekken Risiko ikke Vil nå GØT* Unntak Årsak 2008 ning GØT* i 2015 med tiltak til 2021 Moderat Bakterier Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak. Tiltak innen kommunalteknikk og spredt bebyggelse er i sluttfasen 10
11 Vannforekomst nr. 10 Ås til Bunnebotn Karakterisering av Ås til Bunnebotn, vannforekomst nr. 005-X-R Ingen data? mg Pt/l Ingen data? mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 0,43km 2 svært liten Hele vannforekomsten økologis status? ug P/l Total fosfor 50 ug P/l variabelt Begroing (alger) Bunndyr, klasse variabelt variabelt Fisk forbedret status variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Ingen data Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Ingen tiltak er aktuell for Ås kommune 11
12 Vannforekomst nr. 11 Fålebekken/Kaksrudbekken Karakterisering av Fålebekken/Kaksrudbekken, vannforekomst nr R klar < 30 mg Pt/l 32,1-46,5 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 6,52 km 2 Liten små-middels, kalkrike, humøse Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 40 ug P/l noe erosjonspåvirket Total fosfor 25 ug P/l hvert år >6 ganger Dårlig klasse 4 Begroing (alger) klasse 3 hvert år. 1 gang Dårlig klasse 4 Bunndyr, klasse Meget dårlig Fisk fiskestatus variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Dårlig Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Tiltak gjennomført innen kommunalteknikk 12
13 Vannforekomst nr. 12 Pollevann Karakterisering av Pollevannet, vannforekomst nr L Areal (km 2 ): 22 klar < 30 mg Pt/l 24,8 kalkrik > 4 mg Ca/l overflateareal: 0,28 km 2 Liten små, kalkrike, humøse Moderat Hele vannforekomsten økologis status Moderat 15 ug P/l noe partikkelpåvirket Total fosfor 10 ug P/l variabelt Moderat klasse 3 Planteplankton ingen blågrønnalger variabelt Klorofyll Ingen problemplanter Vannplanter Ingen problemplanter variabelt Moderat? Fisk forbedret fiskestatus variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak Årsak med tiltak til 2021 Moderat Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Tiltak gjennomført innen kommunalteknikk 13
14 Vannforekomst nr. 13 Årungenelva Karakterisering av Årungelva, vannforekomst nr R Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 1,84km 2 små 24 klar < 30 mg Pt/l 24,9 kalkrik > 4 mg Ca/l Svært dårlig Hele vannforekomsten økologis status Svært dårlig 62 ug P/l partikkelpåvirket Total fosfor 15 ug P/l hvert år >6 ganger Kom.: blågrønnalger fra Årungen Planteplanton Ikke blågrønalger hvert år >6 ganger Klorofyll variabelt Svært dårlig 5 Begroing (alger) klasse 3 hvert år. 1 gang Dårlig - svært dårlig k. 4-5 Bunndyr, klasse klasse 3 hvert år. 1 gang Moderat? mange fiskearter Fisk forbedret status variabelt 2008 Svært dårlig Påvirkning Risiko ikke GØT* i 2015 Vil nå GØT* med tiltak Unntak til 2021 Årsak Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak. Restaurerende tiltak kan fremskynde effekten 14
15 Vannforekomst nr. 14 Årungen Karakterisering av Årungen, vannforekomst nr L 32 Humøs > 30 mg Pt/l 19,6 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Overflateareal: 1,17 km 2 mellomstor små, kalkrike, humøse Dyp (m) maks 13,2, middel 8 Svært dårlig Hele vannforekomsten økologis status Dårlig 33 ug P/l - partikkelpåvirket Total fosfor 15ug P/l hvert år. >6 ganger Svært dårlig - blågrønnalger Planteplankton ikke blågrønnalger hvert år. >6 ganger Klorofyll a variabelt Svært dårlig - vasspest Vannplanter mindre vasspest variabelt Svært dårlig - mye mort, ubalanse Fisk forbedret status variabelt Risiko ikke Vil nå GØT* Unntak Årsak 2008 ning GØT* i 2015 med tiltak til 2021 Svært dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak. Restaurerende tiltak kan fremskynde effekten 15
16 Vannforekomst nr. 15 Østensjøvann Karakterisering av Østensjøvann, vannforekomst nr L 31 Humøs > 30 mg Pt/l 20,6 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Overflateareal 0,33 km2 liten små, kalkrike, humøse Svært dårlig Hele vannforekomsten økologisk status Svært dårlig 114 ug P/l Total fosfor 50 ug P/l hvert år. 6 ganger Svært dårlig Planteplankton ikke blågrønnalger hvert år. 6 ganger Svært dårlig Klorofyll a sporadisk Vannplanter ingen problemplanter Svært dårlig. Fisk forbedret fiskestatus sporadisk 2008 Risiko ikke GØT* i 2015 Vil nå GØT* med tiltak Påvirkning Unntak til 2021 Årsak Svært dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Forsinket effekt, lang effekttid for jordbrukstiltak. Mulig med innsjørestaurerende tiltak som kan fremskynde effekt. Bygging av rensepark i Finstadbekken vil også fremskynde effekt. 16
17 Vannforekomst nr. 16 Bonnbekken Karakterisering av Bonnbekken / Rundvollbekkene, vannforekomst nr R humøs > 30 mg Pt/l 20 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 7,2 km 2 små små-middels, kalkrike, humøse Dårlig Hele vannforekomsten økologis status Svært dårlig 88 ug P/l partikkelpåvirket Total fosfor 25 ug P/l hvert år. >6 ganger Dårlig - Klasse 4 Begroing (alger) klasse 3 hvert år. 1 gang Dårlig - Klasse 4 Bunndyr, klasse hvert år. 1 gang Fisk Ørret, forbedret status variabelt Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Svært dårlig Eutrofi Risiko Nei Ja Høy TP og TRP tilstand og tiltak må utredes 17
18 Vannforekomst nr. 17 Frogn til Bunnebotn Karakterisering av Frogn til Bunnebotn, vannforekomst nr...??? klar < 30 mg Pt/l kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørsfelt: 3,72 km 2 små små-middels, kalkrike, humøse Hele vannforekomsten økologis status X µgp/l Total fosfor 25 µgp/l Begroing (alger) Bunndyr, klasse Fisk Risiko ikke GØT* i Vil nå GØT* Unntak til Årsak med tiltak 2021 Dårlig Eutrofi Mulig risiko Nei Ja Høy TP /TRP tilstand og tiltak må utredes 18
19 Vannforekomst nr. 18 Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Karakterisering av vannforekomst Frogn/Nesodden til Bunnefjorden, vannforekomst nr R Humøs > 30 mg Pt/l 9,1-32,5 kalkrik > 4 mg Ca/l Areal (km 2 ): Nedbørfelt 42,18 km2 små små-middels, kalkrike, humøse Dårlig - svært dårlig* Hele vannforekomsten økologisk status Dårlig - svært dårlig* Total fosfor 25 ug P/l hvert år > 4 ganger Dårlig - svært dårlig* Begroing (alger) Klasse 3 hvert år. 1 gang Dårlig - svært dårlig* Bunndyr, klasse Forbedret status variabelt variabelt Fisk Forbedret status variabelt Økol. tilstand 2008 Dårlig (grenser mot svært dårlig) Påvirkning Risiko ikke GØT* i 2015 Eutrofi Mulig risiko Vil nå GØT* med tiltak Unntak til 2021 Årsak Nei Ja Høy TP/TRP; tilstand 19
20 Vannforekomst nr. 19 Bunnebotn Karakterisering av Bunnebotn, vannforekomst nr... Areal (km 2 ): Dyp (m): Areal nedbørfelt Maks: 150 Terskel: 50 Dårlig Hele vannforekomsten økologisk status Moderat klasse 3 Total fosfor 12 ug P/l >6 ganger pr. år Moderat klasse 3 Total nitrogen 250 ug N/l Moderat klasse 3 Planteplankton Klasse 2 >6 ganger pr. år Dårlig klasse 4 Klorofyll A 2 ug/l >6 ganger pr. år Moderat Dyreplankton Balansert dyreplankton >6 ganger pr. år 2008 Dårlig Påvirkning Risiko ikke GØT* i 2015 Miljøgifter Eutrofi Bakterier Vil nå GØT* med tiltak Unntak til 2021 Årsak Risiko Nei Ja Over 70% av påvirkningene er eksterne (hele indre Oslofjord, ytre Oslofjord, Skagerak) Atmosfæriske tilførsler (miljøgifter) Lokale miljømål for bakterier (strandsone) kan oppnås. Store tilførsler av alger fra Årungen via Årungenelva. 20
21 Vannforekomst nr. 20 Bunnefjorden Karakterisering av Bunnefjorden, vannforekomst nr. Areal (km 2 ): Dyp (m): Areal nedbørfelt Maks: 150,Terskel: 50 Dårlig Hele vannforekomsten økologisk status Moderat 12 ug P/l, noe partikkelpåvirket Total fosfor 12 ug P/l >6 ganger pr. år Moderat klasse 3 Total nitrogen 250 ug N/l Moderat klasse 3 Planteplankton Klasse 2 >6 ganger pr. år Dårlig klasse 4 Klorofyll A 2 µg/l >6 ganger pr. år Dårlig klasse 4 Oksygen 1,5 ml/l (20-50 m dyp) 0,5 ml/l (>50 m dyp) Moderat Dyreplankton Balansert dyreplankton >6 ganger pr. år 2008 Dårlig Påvirkning Miljøgifter Eutrofi Bakterier Risiko ikke GØT* i 2015 Vil nå GØT* med tiltak Unntak til 2021 Årsak Risiko Nei Ja Over 70% av påvirkningene er eksterne (hele indre Oslofjord, ytre Oslofjord, Skagerak) Atmosfæriske tilførsler (miljøgifter) Lokale miljømål for bakterier kan oppnås 21
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Utvalg for samfunn og miljø, Ski kommune, 03.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås,
DetaljerVannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet
1 PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 2 Dr. phil Øivind Løvstad LIMNO-CONSULT
DetaljerPURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ski kommunestyre 11.02.2009 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden
DetaljerPURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Frogn kommunestyre 15.12.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerPURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PURA VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Ås kommunestyre, 26.11.2008 Anita Borge, prosjektleder PURA HVA ER PURA? Et spleiselag mellom kommunene Ski, Ås, Frogn, Oppegård, Nesodden
DetaljerUndersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
DetaljerØkologisk tilstand i PURA
Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver
DetaljerFaktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden
Faktaark Frogn/Nesodden til Bunnefjorden Tiltaksområde nr. 18. Nasjonalt vannforekomstnummer: 5-5-R FIGUR 1. KART OVER TILTAKSOMRÅDE NR. 18 FROGN/NESODDEN TIL BUNNEFJORDEN. RØDE PUNKT VISER STEDER DET
DetaljerErfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012
Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss
DetaljerSmalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
Detaljerforord av prosjektleder anita borge 04 Forord
Innhold forord 04 1.0 sammendrag 06 2.0 Innledning 10 2.1 Prosjektet PURA bakgrunn, organisering, kommunikasjon 12 2.2 Bakgrunn for og målsetting med tiltaksanalysen 13 2.3 Gjennomføring av tiltaksanalysen
DetaljerOVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2014 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk
DetaljerINNHOLD. Årsrapport PURA 2013 2
INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 8 1. VANNKVALITETSOVERVÅKING I VANNOMRÅDE PURA... 14 1.1 Viktige fokusområder i PURA; bakgrunn, status og videre utfordringer... 14 1.2 Vassdrag og vannforekomster...
DetaljerRisikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014
DetaljerOVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2015 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk
Detaljervannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av
Overvåking av vannkvalitet i PURA 2012 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? God folkehelse Gode rekreasjonsområder
DetaljerDamtjern i Lier Dialogmøte
Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerOVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2016 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk
DetaljerBiologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
DetaljerÅrsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer
DetaljerEndring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom
DetaljerKlassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
DetaljerFisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning
Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd
DetaljerStatus vassforskriftarbeidet i Hordaland
Status vassforskriftarbeidet i Hordaland Sølve Sondbø seniorrågjevar Hordaland Fylkeskommune Sølve Sondbø, Vassregionmyndigheit Hordaland Formålet med direktivet (som omtalt i den norske forskrifta) Sikre
DetaljerOSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag
OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?
DetaljerHovedutfordringer med vanndirektivet. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012
Hovedutfordringer med vanndirektivet Litt småknask på slutten av dagen Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder
DetaljerÅrsrapport PURA 2014 1
Årsrapport PURA 2014 1 INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 1. TILSTANDSVURDERING FOR HVERT TILTAKSOMRÅDE... 14 1.1 Gjersjøvassdraget... 14 1.2 Årungenvassdraget... 53 1.3 Bunnefjorden... 74 2. RESULTATER
DetaljerHaldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker
Vannområdet Vannforekomst ID Vannforekomst navn Delområde Kommune Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Påvirkning Påvirkningstype SMVF? 001-113-R Tista Halden Risiko Forurensing Utslipp
DetaljerMiljøfaglige oppgaver hos FM
Miljøfaglige oppgaver hos FM Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Helene Gabestad Statens forurensingstilsyn (SFT) Samling for fylkeskommunene Trondheim 22.sept. 2009 Nytt med
DetaljerIndre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden
Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng John Arthur Berge Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden Norsk institutt for
DetaljerJo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
DetaljerPURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET FORENKLET ÅRSRAPPORT FOR TILTAKSRETTET VANNKVALITETSOVERVÅKING 2011 STATUS/MÅL
1 2 PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET FORENKLET ÅRSRAPPORT FOR TILTAKSRETTET VANNKVALITETSOVERVÅKING 2011 STATUS/MÅL 3 INNHOLD Forord.. 4 Sammendrag....5 1. Vurdering av
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 11.04.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerNotat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
DetaljerHandlingsplan 2010-2018
Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...
DetaljerFaktaark - Generell innledning
Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene
DetaljerKommunale avlaup og vassforskrifta. Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune
Kommunale avlaup og vassforskrifta Sølve Sondbø, Hordaland fylkeskommune 5 vassområde i Hordaland Tiltaksanalyse for kvart vassområde skal vere ferdig innan nyttår. I dag vil få døme på tiltak som sektormynde
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma
MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:
DetaljerToktrapport hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 19.05.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerToktrapport kombitokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.08.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerPrinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
DetaljerKarakterisering Finnøy
Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerFornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 15.20 PDF-versjon 4. juli 2018 28.06.2018 nr. 1082 Forskrift om endring
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerKOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012
LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten
DetaljerForslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF
Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres
DetaljerPrøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA
Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet
DetaljerKlassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN
Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerKOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER
KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE
DetaljerOpprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg
Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva
DetaljerFig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerLa oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?
La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk? Vannforskriften og erfaringer med måleprogrammet Norske Skog Saugbrugs AS Program for tiltaksrettet vannovervåking Elisabeth
DetaljerÅRSMELDING 2015. Nærevann. Foto: Sommerseth Design
ÅRSMELDING 2015 Nærevann. Foto: Sommerseth Design 1. PURA - Bakgrunn, formål: PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (se kart), ble opprettet i 2008 som en følge av innføringen
DetaljerOvervåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006
RAPPORT LNR 5438-2007 Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006 Finsalbekken Finsalbekken ved Åker 4.5.2006 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerAreal/plan/miljø TTjøme kommune
Areal/plan/miljø TTjøme kommune Saksbehandler:Bjørn Bjerke Larsen Direkte telefon:33 06 78 05 Vår ref.:15/46 Arkiv:FE-130 Deres ref.: Dato: 05.01.2015 Vestfold Fylkeskommune Fylkesadministrasjonen, Regionalavdelingen
DetaljerÅrvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)
Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige
DetaljerVannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
DetaljerVassområde Sunnfjord
SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold
DetaljerBruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerUTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger
DetaljerNOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for
DetaljerDagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune
Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning
DetaljerInnsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge
Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer av Dag Berge Innsjøinterne tiltak generell liste Fortynning og utspyling med renere vann Lede eventuelle restutslipp ut på dypt
DetaljerHøringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma
Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vannøkologiske undersøkelser i Sør-Trøndelag 2011 RAPPORT Kjemiske og økologiske undersøkelser i vassdrag i Sør-Trøndelag 2011 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 581341 Endelig
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerVannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
DetaljerVannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
DetaljerVannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden
DetaljerSlamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS
Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Florø, 13-02-13 Utgangspunkt Stadig flere settefiskanlegg renser avløpet sitt
DetaljerFaktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde
Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune 146 36 R Bekker rundt Brønnøysund. 2 146 16 R Tillremvassdraget 3 148 46 R Bekker
DetaljerLIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT
LIMNO-SOIL I Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann UMB og Tore Krogstad og Øivind Løvstad Formålet med prosjektet er å foreslå et fremtidsrettet gjennomførbart metodisk opplegg for integrert
DetaljerVannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
DetaljerKlassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:
IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerToktrapport kombitokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerKarakterisering Kvitsøy
Karakterisering Kvitsøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerPROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET
PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Til stede: Forfall: Møtegruppe: Møtested: Møtetid: Referent: Neste møte: Knut Bjørnskau, Ski kommune KB Anne-Marie Holtet, Ski
DetaljerNy E18 forbi Farris Hva er problemet?
MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen
DetaljerHVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING?
HVA FORTELLER SEDIMENTENE OM MJØSAS UTVIKLING? Anders Hobæk, Jarl Eivind Løvik og Thomas Rohrlack (alle NIVA) Med bidrag fra: Helen Bennion (University College London) og Peter Appleby (University of Liverpool)
DetaljerTiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
DetaljerØkonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no
Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no 1 Bakgrunn: Sweco i samarbeid med NIVA jobber for tiden med en utredning om økonomiske
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerFarrisovervåkingen 2017
Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens
DetaljerOvervåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 R A P P O R T 1422 RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 FORFATTERE: Mette Eilertsen
DetaljerToktrapport kombitokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 26.10.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerVannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Hva har vi som grunnlag for tiltaksanalysen og hva suppleres det med i 2008 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Tidligere arbeide Det foreligger
Detaljer