Hovedutfordringer med vanndirektivet. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012

Transkript

1 Hovedutfordringer med vanndirektivet Litt småknask på slutten av dagen Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Bergen, 12. juni 2012

2 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder for identifisering av SMVF for kystvann Identifisering av SMVF kystvann i hele Norge Fullkarakterisering av Orrevassdraget & Jærens rev Fullkarakterisering av Årdalsvassdraget & Årdalsfj. Fullkarakterisering av Suldalsvassdraget Grov -karakterisering av sør- og vestlandet Innledende EU-karakterisering av vassdragene i Voss Innledende EU-karakterisering av vassdragene i Bergen Bistand Indre Sogn Vassområde 2012 Rådgivende Biologer AS

3 EUs vannrammedirektiv Fantastisk utgangspunkt tilpasset hver VF Enhetlig grunnlag for bedre forvaltning MEN utfordringer: Faglige - sjø mer enn vassdrag Høyt tempo engasjement krever deltagelse Finansiering kunnskap koster OG: Virkelighetsbeskrivelsen må treffe Prosessen viktig for å nå målet Medvirkning og felles forståelse bærende

4 Arbeidet i Hordaland i god fart Stor innsats i de ulike Vannområdene VO Og ditto i Vannregionene VR Vårens mål: Vesentlege vassforvaltingsspørsmål Oppsummerer hovedutfordringene Fylkesutvalget skal sende dette ut på høring

5 Videre arbeid omfattende Neste skritt 1: Videre kunnskapsinnhenting og risikovurdering Fram til våren 2013 Neste skritt 2: Handlingsplaner utarbeides der problem Viktig med lokalt engasjement og medvirkning Neste milepel: Regional forvaltningsplan ferdig til Høring 1.juli 2014

6 Utfordringer. Medvirknings-underskudd Må ha lokal forankring i medvirkning Må kjenne seg igjen Prosessen fram like viktig som målet Myndighets-underskudd Utfordring med de regulerte vassdragene VR-myndighet kan nå kreve revisjon Men vannforskriften gir ikke myndighet til tiltak Faglig-underskudd Mange faglige utfordringer Særlig i sjø Finansierings-underskudd

7 Eksempel 1: Lysefjorden i Rogaland 37 km lang med 45 km² overflateareal Største dyp på 450 m og volum 9,2 km³ Terskeldyp i vest: 14 m Nedbørfelt i dag 792 km² - tilrenning Qm = 23 m³/s: Tidevann 300 m³/s Intermediært 250 m³/s Estuarin 100 m³/s = 650 m³/s

8 Eksempel 1: Lysefjorden i Rogaland Økoregion Nordsjøen Mesohalin 5-18 Permanent lagdelt med stagnerende dypvann Sjelden utskifting gir naturlig oksygenfattige forhold Vannkvalitet Sediment dypeste fosfor nitrogen Chl-a siktedyp ph/eh TOC bunnfauna Sediment m ytterst ph/eh TOC bunnfauna

9 Eksempel 1: Lysefjorden i Rogaland 4,5 Oksygen (ml/l) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Bunndyr dypeste 1992 = III 2007 = IV 1 0,5 Lysefjorden 300m HI målt oksygen 300 m dyp hver høst Forbruksrate konstant 0,02 ml/l/mnd Sjeldnere utskifting fysiske / klimatiske forhold IKKE økt organisk belastning på fjorden!

10 Konsekvens: Lysefjorden i Rogaland Altfor stram forvaltning: Musepisset får skylden For negativ utvikling og organisk belastning Mens VF er SMVF, og variasjon i naturlige forhold forklarer tilstandsendring

11 Eksempel 2: Nærøyfjorden i Aurland kommune 17,5 km lang med to basseng Ingen terskel ytterst, 11 meter terskel ved Bakka og 77 m dypt innenfor UNIFOB 1987, 1993 & 2005 Innerste bassenget : O 2 svinn under terskel ikke O 2 ved bunnen H 2 S lukt og høyt glødetap Vannkvalitet Sediment innerste fosfor nitrogen O 2 TOC bunnfauna

12 Eksempel 2: Nærøyfjorden i Aurland kommune Innerste del: naturlig oksygenfattig fjord Ytterste del: sterkt ferskvannspåvirket fjord To ulike vannforekomster med hver sin naturtilstand Bunndyr ytterst 1987 = I 1993 = II 2005 = II Bunndyr innerst 1987 = V 1993 = V 2005 = V Pågående arbeid har satt status dårlig for hele fjorden Vi anbefaler Nærøyfjorden delt i to VF Begge med minst god økologisk status Nærøyfjorden er i liten grad aktuell som SMVF

13 Hastverk er lastverk og ting tar tid Takk for oppmerksomheten Lindåspollene: Innenfor slusene = kandidat SMVF