Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Transkript

1 Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Florø,

2 Utgangspunkt Stadig flere settefiskanlegg renser avløpet sitt Og anleggene blir stadig større Sitter igjen med store mengder slam Som ikke kan leveres lokalt Ny forskrift stiller strenger krav til rensing Skal benyttes på alt avløp Skal se litt på omfang av slamproduksjon Og også rensekravene i forskriften Og om slammet kan brukes til noe

3 Definisjon og myndighet Forurensningsloven 21 definerer avløpsvann sanitært avløpsvann industrielt avløpsvann overvann Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann etter forurensningsforskriften kapittel 12 og 13, ikke for direkteutslipp som består av kun prosessavløp fra virksomhet Klif sentralt og Fylkesmennene ønsker å benytte gjeldende forurensningsforskrift på settefiskanlegg

4 Forurensingsforskriften Kapittel 11. Generelle bestemmelser om avløp Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende (<0 pe ) Kapittel 13. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser ( /.000 pe ) Kapittel 14. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser ( > /.000 pe ) De standardiserte kravene for utslipp av avløpsvann er tilpasset krav i EUs avløpsdirektiv.

5 Settefiskanlegg og størrelse Slamproduksjon på ca 1 tonn pr tonn produsert fisk Tørrstoffinnhold 2-30% = 30 kg tørrstoff Eller kg BOF til miljø pe = BOF på 60 g O/døgn eller ca 22 kg O/år pe = tilsvarende ca kg SS / år. Ett tonn fisk produsert tilsvarer ca pe 1 mill 0 grams smolt = 0 tonn prod. = pe mill 0 grams smolt = 00 tonn prod. =.000 pe mill 0 grams smolt = tonn prod. =.000 pe Oppdrettsavløp er ikke det samme som kloakk Men beregning av mengde skjer på samme måte

6 Rensemulighet slamfiltre Standardkrav som innfris (= sekundær-rensing?) - 70 % for organisk stoff og angitt tillatt årlig utslipp - 0 % for fosfor og angitt tillatt årlig utslipp - % for nitrogen og angitt tillatt årlig utslipp Overvåking - Rensegrad og samlet utslipp - Resipient-tilstand Krav om mengdeproporsjonal prøvetaking (= industri-standard) Vårt opplegg - Logge vann-bruk (NVE-krav) - Månedlige punkt-prøver av avløp TOC, tot-p og tot-n - Sporadisk test av rensegrad med inn- og ut-prøver over døgn - Eventuelt prøver av råvann, innløp og avløp rensenalegg - Resipientoppfølging

7 Konklusjon slam og rensing Rensing kan og blir pålagt - Finnes tilgjengelig teknologi og gode erfaringer - Naturlig at det blir benyttet ved de stadig større anleggene - Med rensekrav tilsvarende som kommunalt avløp Store mengder slam - Utgjør store mengder slam tilsvarende store byer - Mangler fullstendig mottaks- og håndteringsapparat - Noen renser avløp og pumper slammet til egnet resipient lovlig? Kvalitetsproblem? - Innhold av tungmetall kan være høyt? - Blir i dag levert lokalt i strid med gjeldende regelverk Biogassproduksjon løsningen? - Bør sees i sammenheng med håndtering av kloakkslam - Der biogassanlegg på sikt kommer i store byer

8 DYBDE Utslippets dynamikk FERSKVANNSUTSLIPP I SJØ Lettere, stiger opp til innblandingsdyp Fonten på overflaten hvis grunnere enn 1 meter Avhengig av mengde, fart og saltholdighet i sjøen TETTH ET Sjøvannets tetthetsprofil Innblandingsdyp Tetthet av fortynnet avløpsvann Omrøring UTSLIPP Akkumulering av organisk materiale Tidevann Stagnerende dypvann

9 Grunnlag for gjennomgangen Utslipp fra 23 settefiskanlegg 31 rapporterte undersøkelser MOM-B NS 94 Syntese av miljøvirkning

10 Virkning og avstand 23 anlegg 31 undersøkelser Virkning svært lokal 0 meter unna liten effekt Resipienten er lokal! MOM-B-system: Lite påvirket Middels påvirket Sterkt påvirket Uakseptabelt påvirket 0 80 Fordeling (%) Avstand fra utslipp (meter)

11 Virkning og utslippsdyp? 23 anlegg, median utslipp på meter Største dyp vel 0 meter 0 Utslippsdyp (n=23) Fordeling (%) >3 Utslippsdyp (meter)

12 Virkning og utslippsdyp 23 anlegg og 31 undersøkelser Ingen signifikant sammenheng Trend større dyp mindre effekt Miljøtilstand ved avløp Tilstand Utslippsdybde og miljøtilstand Gjennomsnittlig miljøtilstand 4 Utslippsdybde og miljøtilstand tilstand ved avløp (n=31, r²=0,07) Utslippsdyp (meter) 3 Tilstand 2 gjennomsnittstilstand (n=31, r²=0,13) Utslippsdyp (meter)

13 Miljøvirkning og fôrbruk 28 undersøkelser Årene Stadig større anlegg Median 130 tonn fôr 0 Årlig fôrbruk (n=28) Fordeling (%) >00 Årlig fôrbruk (tonn)

14 Miljøvirkning og fôrbruk 23 anlegg og 28 undersøkelser Ingen sammenheng Miljøtilstand ved avløp Gjennomsnittlig miljøtilstand 4 Fôrbruk og miljøtilstand Tilstand Fôrbruk og miljøtilstand Fôrbruk (tonn/år) tilstand ved avløp (n=28, r²=0,002) 3 Tilstand 2 gjennomsnitt tilstand (n=28, r²=0,0) Fôrbruk (tonn/år)

15 Eksempel 1: Naustbukta 0 0 Sildevika Naustbukta Lonet Stor vannutskifting Ikke tersklet basseng Stort basseng Heggvika N PÅVIRKNING uakseptabelt sterkt middels lite Naustbukta 0 0, 1 kilometer

16 Eksempel 2: Tustna på Nord-Møre Stor vannutskifting Ikke tersklet basseng Stort basseng N Nordheim 0 0 meter Påvirkning uakseptabelt sterkt middels lite

17 Eksempel 3: Vespestadvågen Stor vannutskifting Ikke tersklet basseng Stort basseng 0 10 N 30 0 Vespestadvågen meter * PÅVIRKNING uakseptabelt sterkt middels lite

18 Eksempel 4: Skutevika Masfjorden Stor vannutskifting 4 60 Ikke tersklet basseng 0 Stort basseng S R Skutevika Masfjorden 0 meter N Påvirkning uakseptabelt sterkt middels lite

19 Eksempel : Salpevika N Salpevika PÅVIRKNING uakseptabelt sterkt middels lite meter Liten vannutskifting Tersklet basseng Lite basseng

20 Hvordan legge avløp og til hvilke resipienter Erfaring fra 23 anlegg : - Sørge for best mulig spredning av avløpet - Ikke utslipp til overflaten, gjerne ut på 1- meters dyp - Gjennomslag til overflaten ingen ulempe - Store vannmengder kommer uansett opp Resipientens beskaffenhet - Unngå utslipp innerst i beskyttede bukter med liten vannutskifting - Ikke utslipp til basseng med grunne terskler - I hvert fall ikke utslipp til små slike resipienter

21 Kombinert mom-b og mom-c På avløp fra settefiskanlegg liker vi derfor kombinasjon av de to Gjerne med strandsonevurdering også

22 Litt om metodikk mom-c og mom-b Feil å bruke mom-b som forundersøkelse Ikke egnet til å beskrive naturtilstand Forundersøkelser bør være mom-c er resipientundersøkelse Den beskriver resipientens tilstand Og er eneste utgangspunkt for oppfølgingsundersøkelser Vi gjør det som standard for Marine Harvest Norway sine søknader Og inkluderer også strandsonekartlegging med - Rødlistearter - Naturtyper og rødlistede naturtyper - Flora og fauna