Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vannøkologiske undersøkelser i Sør-Trøndelag 2011

2 RAPPORT Kjemiske og økologiske undersøkelser i vassdrag i Sør-Trøndelag 2011 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Endelig Kunde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjemiske og økologiske undersøkelser i vassdrag i Sør-Trøndelag 2011 Sammendrag: Høsten 2011 ble det gjennomført undersøkelser i 18 elver/bekker og åtte innsjøer i Sør- Trøndelag for å få vurdert kjemisk og økologisk tilstand. Det er kommunene som har plukket ut lokaliteter i samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Undersøkelsen er basert på én innsamlingsrunde av bunndyr, fisk og vannprøver i lokalitetene. Dette betyr at undersøkelsen må betraktes som en screening, og at resultatet kun er egnet til å velge ut lokaliteter der det bør gjøres mer inngående undersøkelser. I ni av elvene/bekkene er tilstanden klassifisert som god eller bedre, i seks som moderat og i tre har som dårlig. Tilførsel av næringssalter fra landbruk og spredt bosetting er en sannsynlig årsak til moderat tilstand eller dårligere. I flere av bekkene er det markerte vandringshindre for fisk helt ned mot utløpet i sjøen, og disse forhindrer sjøørret i å gå opp for å gyte. I fem av innsjøene er tilstanden klassifisert som svært god, mens den er dårlig i to og svært dårlig i en. Avrenning av næringssalter og spredt bebyggelse er også her den antatte årsaken til dårlig tilstand. Utarbeidet av: Lars Størset Kontrollert av: Hans Mack Berger Oppdragsansvarlig / avd.: Per Ivar Bergan / Energi Trondheim Sign.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Lars Størset / Energi Trondheim rao4n Sweco Norge Professor Brochs gate 2, 7030 Trondheim Telefon Telefaks Lars Størset Telefon Mobil lars.storset@sweco.no Sweco Norge AS Org.nr NO MVA Et selskap i Sweco konsernet 2

3 Innhold Forord Innledning Beskrivelse av lokalitetene Metode Bunndyr Innsamlingsmetodikk Vurderingsmetodikk klassifisering Metodens anvendbarhet og eventuell registreringsusikkerhet Fisk Innsamlingsmetodikk Vurderingsmetodikk klassifisering Vannkjemi fysisk/kjemiske parametere Resultater, vanntyper Resultater og vurdering, bunndyr ASPT-indeks EPT-arter Konklusjon bunndyr Resultater og vurdering, fisk Resultat og vurdering, planteplankton/klorofyll a Støtteparametre, fysisk/kjemiske parametere Oppsummering, økologisk tilstand Vanntype Klorofyll a Bunndyr Laksefisk Fysisk/kjemiske parametere Samlet vurdering Vedleggsliste Vedlegg 1. Faktaark for lokalitetene Vedlegg 2. Grunnlagsdata, bunndyr Vedlegg 3. Grunnlagsdata, fisk rao4n

4 Forord Det ble i 2011 gjennomført kartlegging av miljøtilstanden i 18 elver/bekker og åtte innsjøer i Sør-Trøndelag. I flere av elvene/bekkene og innsjøene er det mistanke om at forurensning og andre inngrep har påvirket miljøtilstanden i negativ retning. For å styrke kunnskapen om den økologiske tilstanden ble det samlet inn vannprøver, tatt bunndyrprøver og gjennomført prøvefiske i alle bekkene. Det er i tillegg gjort observasjoner og vurderinger av potensielle vandringshindre. I innsjøene ble det tatt vannprøver og undersøkt om det er menneskeskapte fysiske ferdselshindre i innløps- eller utløpselvene. Arbeidet er gjennomført i henhold til konkurransegrunnlag fra juni 2011 og kontrakt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sweco Norge AS av august Lars Størset fra Sweco Norge har gjennomført alle feltundersøkelser, analysert bunndyrprøvene og tilrettelagt resultatene for rapportering. Hans Mack Berger har vurdert resultatet fra fiskeundersøkelsene. Terje Bongard har hjulpet til med artsbestemmelse av deler av bunndyrmaterialet. Vannprøvene er analysert av ALS Skandinavia. Alle analyseresultater er tilrettelagt for innlegging i databasen Vannmiljø. Rapporten er sammenstilt av Lars Størset og kvalitetssikret av Hans Mack Berger. Vi takker oppdragsgiver for godt samarbeid om et interessant prosjekt. Lars Størset Oppdragsleder Sweco Norge AS 4

5 1 Innledning EUs vanndirektiv (VD) er innført som en del av norsk lov ved innføring av vannforskriften. Dette har medført en ny organisering av vannforvaltningen i ni regioner på tvers av fylkesinndelingen. VD krever en økosystembasert tilnærming og forvaltningen skal gjennomføres med utgangspunkt i vassdragenes nedbørfelt. Det gjennomføres kontinuerlig og systematisk overvåkning og metodeutvikling som del av implementeringen av VD. Målet med den nye vannforvaltningen er å etablere og sikre god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. Biologiske kvalitetselementer skal benyttes for å klassifisere vannforekomstenes tilstand, mens fysisk/kjemiske vannkvalitetsparametre kun benyttes som støtteparametre. Det er under utarbeidelse verdier som angir forventet naturtilstand i et antall vanntyper. På denne måten kan dagens tilstand i en vannforekomst sammenholdes med den forventede, og avviket bestemmer graden av påvirkning fra tekniske inngrep eller utslipp. Sør-Trøndelag fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Trøndelag, som omfatter det aller meste av Sør- og Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har det vannfaglige ansvaret i arbeidet med å følge opp vannforvaltningsforskriften i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen har bedt Sweco om å gjennomføre vannøkologiske undersøkelser i åtte innsjøer og 18 elver/bekker i ni kommuner i Sør-Trøndelag med hovedvekt på biologiske parametre (bunndyr og fisk). Lokalitetene er valgt ut på grunn av kjennskap til/mistanke om utslipp eller fysiske inngrep som kan ha forringet den økologiske tilstanden. Kommunene har selv foreslått elver og bekker som bør være en del av overvåkningen. Tilstanden skal klassifiseres etter en femdelt skala (figur 1). Dersom undersøkelsene viser at tilstanden er moderat eller dårligere er tiltak nødvendig for å nå miljømålet om god økologisk tilstand eller bedre. Figur 1 Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand (fra veileder (Direktoratsgruppa vanndirektivet 2009)). Undersøkelsene gjennomføres med utgangspunkt i veileder , Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa vanndirektivet, 2009). Veilederen er i stadig forandring, og for ordens skyld gjøres det oppmerksom på at vi har tatt utgangspunkt i versjon fra 5

6 sensommer/høst Kvalitetsparametre er valgt ut i samråd med Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Resultatene og konklusjonene presenteres i denne rapporten. Alle data legges i tillegg til rette for innlegging i databasen Vannmiljø i form av et ecelark i standard rapporteringsformat. 6

7 2 Beskrivelse av lokalitetene Samtlige lokaliteter ligger under marin grense, og tilhører dermed høyderegion lavland. Lokalitetene, og opplysninger om dem er vist i tabell 1 og 2. I figur 2 er lokalitetene plottet inn på kart. Tabell 1 Beskrivelse av innsjølokalitetene. Navn Kommune Innsjøareal, km 2 Moh Nedbørfelt km 2 UTM-posisjon Eidsvatnet Bjugn 0, ,3 32 V Terningvatnet Hitra 0, ,3 32 V Valavatnet Frøya 0,2 10 ca V Blakstadvatnet Frøya 0,08 2 ca. 3,5 32 V Bustbergvatnet Frøya 0,03 1 ca V Litletjønna Frøya 0,025 4 ca V Tungvågvatnet Frøya 0, V Melkervatnet Frøya 0,16 6 2,3 32 V Tabell 2 Beskrivelse av elve-/bekkelokalitetene. Navn Kommune Nedbørfelt areal km 2 Gj. snittlig vannføring m 3 /s UTM-posisjon Steindalselva Osen ,5 32 W Botngårdselva Bjugn 26 1,1 32 V Ingdalselva Agdenes 103 2,6 32 V Lenaelva Agdenes 63 1,8 32 V Bergselva Snillfjord 69 2,1 32 V Sundevassdraget Snillfjord 4 0,13 32 V Berdalsvassdraget Snillfjord 9 0,4 32 V Bekk fra Fjellværvatnet Hitra 6 0,15 32 V Bekk fra Sætertjønna ut i Barmfjorden Hitra 5 0,13 32 V Lielva Hemne 15 0,5 32 V Leneselva Hemne 20 0,7 32 V Sandvikbekken* Malvik V Stavsbekken* Malvik V Midtsandbekken* Malvik V Haugsbekken* Malvik V Torpbekken* Malvik V Slindelva** Selbu V Grøtemselva Selbu 15 0,5 32 V *det er ikke beregnet nedbørfeltareal på disse bekkene, da det er nærmest umulig ut fra kartet. **Slindelva har redusert vannføring på grunn av vannkraftutbygging. 7

8 Det er utarbeidet et eget faktaark for hver lokalitet der det er gitt en mer utfyllende beskrivelse (vedlegg 1). Det er laget ett felles faktaark for bekkene i Malvik. Figur 2 Oversikt over alle overvåkningslokalitetene i Sør-Trøndelag

9 3 Metode I denne undersøkelsen har vi benyttet metoder som er beskrevet i gjeldende klassifiseringsveileder: Veileder , Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver (Direktoratsgruppa for vanndirektivet 2009). Det er foreløpig ikke vedtatt hvilken metodikk som skal brukes for å benytte samfunn av laksefisk med generell påvirkning som belastningstype. Det er her benyttet en metode som er utprøvd i trøndelagsregionen de siste årene, og som nå er rapportert (Bergan m.fl og Berger m.fl. 2009). Treffsikkerheten ved bruk av denne metoden har vist seg å være god. Metoden kalles Laksefisk som bioindikator, og er beskrevet mer utfyllende i kap Fylkesmannen ønsket opplysninger ut i fra visuell observasjon i alle lokalitetene. Slike opplysninger er gitt i faktaarkene for hver enkelt lokalitet. 3.1 Bunndyr Innsamlingsmetodikk Bunndyrprøver ble samlet inn på høsten (september) med sparkemetoden (Frost et al. 1971). Metoden går ut på at en firkantet håv (25*25 cm 2 ) med maskevidde på 250 µm holdes ned mot elvebunnen, mens substratet ovenfor håven sparkes opp. Bunndyrene vil på denne måten bli ført med vannstrømmen inn i håven (NS-7828, side i Veileder 1:2009). Det ble tatt tre ett minutts prøver på strykpartier med ulik karakter for å få med et så bredt spekter av arter som mulig. For hvert minutts sparking ble håven tømt for å hindre tetting av nettmaskene. Større stein ble inspisert visuelt og eventuelle bunndyr ble plukket for hånd. Dyrene ble skilt fra annet organisk materiale i felt og fiksert med etanol for videre bearbeidelse og artsbestemmelse i laboratoriet Vurderingsmetodikk klassifisering ASPT-indeks (Average Score Per Taon)(Armitage, 1983) ble anvendt for å vurdere den taksonomiske sammensetningen i bunndyrsamfunnet. Indeksen baserer seg på at bunndyrarter og -familier har ulik toleranse for organisk belastning og næringssaltinnhold, og at fravær av familier eller arter indikerer organisk belastning i lokaliteten. Toleranseverdiene varierer fra 1 10, der 1 angir høyeste toleranse. Indeksen gir en midlere toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven. Målt indeksverdi sammenholdes deretter med referanseverdien for hver vanntype. Referanseverdien er satt til 7 for alle vanntyper. Ved å beregne forholdet mellom den målte ASPT-verdien og referanseverdien får man en EQR-verdi, som angir observert ASPT-verdi delt på forventet ASPT-verdi ved naturtilstanden. Klassegrensene er vist i tabell 3 (ASPT-verdier) og tabell 4 (EQR-verdier). Tabell 3 Grenseverdier mellom tilstandsklassene ved bruk av ASPT-indeks. Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig 6,9 >6,8 6,8-6,0* 6,0-5,2 5,2-4,4 <4,4 *interkalibrert klassegrense Tabell 4 EQR-grenseverdier avledet fra ASPT-indeks. Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig 1,00 >0,99 0,99-0,87* 0,87-0,75 0,75-0,64 <0,64 *interkalibrert klassegrense, felles for alle land i EU. 9

10 Metoden er i utgangspunktet mest egnet i større elver med eutrofiering som belastningstype. Den er i mindre grad tilpasset små bekker og sakteflytende elver med finsubstrat og vannforekomster hvor det foreligger påvirkning fra metaller/forsuring. EPT-indeksen (Ephemeroptera-døgnfluer, Plecoptera-steinfluer, Trichoptera-vårfluer) (Bongard m.fl. 2011) tar også utgangspunkt i at det forventes å finne et visst antall arter av EPT-arter i ei elv (forventet naturtilstand). Det forventes ulikt antall arter i ulike regioner i landet. EPT-indeksen tar utgangspunkt i hvor mange arter av de tre bunndyrgruppene som er registrert på en lokalitet. Antallet arter sammenholdes med det antall arter en forventer å finne i naturtilstanden i den aktuelle vanntypen. Metoden brukes kun som støtteparameter i vurdering av økologisk status. Grensen mellom god og moderat tilstand ligger på 10 arter i nordvestlige kystelver, 12 arter i sørøstlige skogsområder og 18 arter i sentrale skogsområder. Ved bruk av EPT-indeks er det i utgangspunktet et krav om at det samles inn bunndyr minst tre ganger i løpet av året for å få med vår-, sommer- og høstspekteret av arter. Resultatet i denne undersøkelsen (én prøve på høsten) må derfor benyttes med varsomhet, men er allikevel interessant å benytte som supplement til ASPT-indeksen Metodens anvendbarhet og eventuell registreringsusikkerhet For å få sikre resultater omkring artsmangfoldet i bunnfaunaen er det nødvendig å ta prøver tre ganger i året. I slike screeningundersøkelser er det vurdert som tilstrekkelig å gjennomføre en innsamling i løpet av året, og høsten er da valgt. Årsaken til dette er at mange av artene er tilbake i elva som larver etter å ha vært i flyge- og eggstadiet i løpet av sommeren. Vannføringen i elva på prøvetakingstidspunktet er også avgjørende for hvor representativt utvalg av bunndyrsamfunnet som blir med i prøven. Det er uansett en betydelig usikkerhet knyttet til innsamling kun til ett tidspunkt, og i de tilfeller det er registrert veldig få arter, kan flere prøver gjennom sommerhalvåret medføre bedre tilstand enn det som fremkommer i denne undersøkelsen. 3.2 Fisk Innsamlingsmetodikk Undersøkelsene ble foretatt ved bruk av elektrisk fiskeapparat av typen FA4 (Geomega). Det ble gjennomført fiske etter standardisert metode (NS-14011). Et definert areal ble overfisket tre ganger med et opphold på 30 minutter mellom hver omgang. I bekker der det ble funnet få fisk, ble det overfisket et større areal, og det ble kun fisket en omgang. Avfisket areal varierte mellom 50 og 400 m 2. Elfiske ble gjennomført på strekninger med egnet substrat for fisk, fortrinnsvis med moderat vannhastighet (0,2 1,0 m/s) og dyp inntil 70 cm. Samtlige innsamlede fiskearter ble registrert. Fisk fra hver omgang ble oppbevart levende i hver sine bøtter til fisket på stasjonen var avsluttet. All fisk ble lengdemålt fra snutespiss til naturlig utstrakt halefinne (totallengde). Det ble tatt bilde av et utvalg fisk fra hver stasjon. Etter 10

11 lengdemåling ble fiskene sluppet ut i elva. På alle stasjonene med laksefisk er det beregnet tetthet av yngel og ungfisk etter Zippin (1958) Vurderingsmetodikk klassifisering Sammensetning, mengde og alderstruktur for fiskefauna er angitt som et kvalitetselement for klassifisering av økologisk tilstand i rennende vann (jf. EUs vanndirektiv). Norge har foreløpig ikke et ferdig utviklet nasjonalt klassifiseringssystem for fisk i rennende vann tilpasset fem nivå for økologisk tilstand. Det er utviklet et klassifiseringssystem for fisk i bekker og mindre elver med utgangspunkt i Trøndelagsregionen (Bergan m.fl og Berger m.fl. 2008). Dette systemet er utprøvd i vassdrag med organisk belastning og fysiske inngrep de siste årene. Treffsikkerheten i klassifisering av økologisk tilstand har vært god. Systemet vurderes som egnet for å klassifisere bekker og mindre elver i Sør-Trøndelag. Forslaget til klassifisering av økologisk tilstand er gjort ved bruk av laksefisk (laks og ørret) som bioindikator. Tilnærmingen bygger på følgende forhold: at bekker og mindre elver i Trøndelag er artsfattige. ørret og/eller laks er vidt utbredt i regionen og som regel eneste fiskeart/arter i vannforekomsten. det finnes klare og tydelige måleparametere (art, tetthet og aldersstruktur av ungfisk). ungfisken integrerer miljøpåvirkning over flere år det finnes godt datagrunnlag fra ungfiskundersøkelser i bekker og mindre elver i Trøndelag. registrering og overvåking er kostnadseffektiv. Metoden bygger på følgende forutsetning: Et fiskesamfunn er livskraftig når artssammensetning, tetthet og aldersstruktur av ungfisk ikke avviker for mye i forhold til en forventet naturtilstand. Klassifiseringen er avstemt i forhold til vanndirektivets femdelte skala for økologisk tilstand, der følgende måleparametere legges til grunn: arts- og alderssammensetning av laksefisk (laks og/eller ørret). tetthet av årsyngel av laksefisk (0+). tetthet av ungfisk ( 1+) av laksefisk. Det er utviklet et scoresystem for de ulike måleparametere (tabell 5). For å få full score, dvs. svært god økologisk tilstand, kreves det at minst en av laksefiskartene er til stede, alle forventede årsklasser, evt. minst 3 årsklasser (deriblant årsyngel), og at tettheten av årsyngel er større enn 40 individer per 100 m², og tettheten for ungfisk er større enn 50 individer per 100 m². Dersom det er flere stasjoner i en bekk må alle tilfredsstille god tilstand for at bekken skal klassifiseres til god økologisk tilstand, dvs. minimum 10 poeng av 14 oppnåelige. 11

12 Tabell 5 Poengsystem for vurdering av laksefisk som bioindikator i vannforekomster med habitat egnet for velutviklet samfunn av laksefisk. Poengsystem for områder med forventning om velutviklede laksefisksamfunn Art og aldersammensetning laksefisk (ørret-laks) Score Ingen laksefisk til stede 0 En årsklasse / lengdegruppe 1 To årsklasser / lengdegrupper 2 Tre eller flere årsklasser / lengdegrupper 3 Gytefisk, stasjonær eller vandrende Ikke registrert 0 Registrert 1 Beregnet tetthet av årsyngel (0+):ant.fisk per 100 m² ingen årsyngel 0 < 10 årsyngel per 100 m² årsyngel per 100 m² årsyngel per 100 m² 5 > 40 årsyngel per 100 m² 8 Beregnet tetthet av ungfisk (0+ ikke medregnet): ant.fisk per 100 m² ingen ungfisk 0 < 10 ungfisk per 100 m² ungfisk per 100 m² ungfisk per 100 m² 5 > 50 ungfisk per 100 m² 6 Tilstandsklasse Samlet poengsum Meget god 14 God* Moderat 5 9 Dårlig 1 4 Meget dårlig 0 *forutsatt at minimum 20 årsyngel/100 m 2 og minimum 10 ungfisk/100 m 2 er registrert. Ekspertvurderinger må ligge til grunn for at vannforekomsten skal vurderes til tilstandsklassen god dersom forutsetningene ikke er oppnådd. 3.3 Vannkjemi fysisk/kjemiske parametere Det ble samlet inn vannprøver på hver lokalitet. Vannprøvene ble analysert av ALS Skandinavia for parametrene kalsium (Ca), fargetall (Pt), totalt fosfor (tot P), totalt nitrogen (tot N) og termotolerante koliforme bakterier (TKB). Formålet med dette var å kunne fastsette vanntype for alle bekkene, samt å kunne benyttes som vannkjemiske støtteparametre ved klassifisering av elvene og innsjøene. Vannprøvene fra innsjøene ble i tillegg analysert for klorofyll a. Vannprøven fra Eidsvatnet fra oktrober ble ikke analysert for klorofyll a. For klassegrenser vises det til veileder , Klassifisering av økologisk tilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 2009). Verdiene for fosfor varierer noe fra dato til dato. Det ble benyttet ulike metoder, slik at det for enkelte prøvers del ble valgt en deteksjonsgrense på 1 µg P/l, mens det for andre ble valgt en deteksjonsgrense på 10 µg P/l. Grenseverdiene mellom svært god og god ligger på 9 og 11 µg/l for de to elvetypene som dominerte, og på 6 og 7 µg/l for de aktuelle innsjøtypene. Grenseverdien mellom god og moderat tilstand ligger betydelig høyere. En deteksjonsgrense på 10 µg/l er derfor tilstrekkelig til å angi godt nok presisjonsnivå i denne undersøkelsen. 12

13 4 Resultater, vanntyper Det var lav til moderat vannføring på prøvetakingstidspunktene, og øyeblikksbildet i elvene var preget av dette. I tabell 6 er det gitt oversikt over kalsium og fargetall i de undersøkte elvene/bekkene (kap. 3.3, veileder ), som grunnlag for å fastsette vanntype. Tabell 6 Kalsium og fargetall i 26 undersøkte vannforekomster i Sør-Trøndelag. Lys brun skravur = humøs, lys blå skravur = klar, mørk grå skravur = kalkrik, grå skravur = moderat kalkrik, lys grå skravur = kalkfattig. Lokalitet Ca, mg/l Fargetall Vanntype NGIG type* Innsjøer Eidsvatnet kalkrik, humøs LN8a Terningvatnet 2, kalkfattig, humøs LN3a Valavatnet 5, kalkrik, humøs LN8a Blakstadvatnet 7, kalkrik, humøs LN8a Bustbergvatnet 26,7 916 kalkrik, humøs LN8a Litletjønna 12,7 557 kalkrik, humøs LN8a Tungvågvatnet 3, kalkfattig, humøs LN3a Melkervatnet 2, kalkfattig, humøs LN3a Elver/bekker Steindalselva 1,22 68 kalkfattig, humøs RN3 Botngårdselva 2,2 150 kalkfattig, humøs RN3 Ingdalselva 1, kalkfattig, humøs RN3 Lenaelva 1,9 112 kalkfattig, humøs RN3 Bergselva 2, kalkfattig, humøs RN3 Sundevassdraget 2, kalkfattig, humøs RN3 Berdalsvassdraget 2,07 87 kalkfattig, humøs RN3 Bekk fra Fjellværvatnet 2, kalkfattig, humøs RN3 Bekk fra Sætertjønna ut i Barmfjorden 2, kalkfattig, humøs RN3 Lielva 2,7 76 kalkfattig, humøs RN3 Leneselva 1, kalkfattig, humøs RN3 Sandvikbekken 27,6 64 kalkrik, humøs** Stavsbekken 60,8 20 kalkrik, klar RN1 Midtsandbekken 24,5 59 kalkrik, humøs** Haugsbekken 37,7 32 kalkrik, humøs** Torpbekken 41,4 33 kalkrik, humøs** Slindelva 14,6 54 kalkrik, humøs** Grøtemsbekken 8,6 54 kalkrik, humøs** * NGIG type er fellestyper med andre nordiske land. **Vanntypen kalkrik, humøs i elver har ikke eget fellesnordisk vanntypenummer. 13

14 5 Resultater og vurdering, bunndyr 5.1 ASPT-indeks Grunnlagsdata fra bunndyrundersøkelsene er vist i vedlegg 2. Samtlige bunndyrprøver er vurdert etter ASPT-indeksen. I utgangspunktet skal det i følge metodikken tas bunndyrprøver tre ganger i løpet av året for å få med hele artsmangfoldet. Oversikt over EPT-artene (kap. 5.2) viser imidlertid jevnt over et moderat til middels artsantall av døgn-, stein- og vårfluer i prøvene, og et tilstrekkelig representativt utvalg av bunndyrsamfuunnet til å kunne benytte verdiene i ASPT-vurderinger. Resultatene i tabell 7 viser at 15 lokaliteter har god tilstand eller bedre, to har moderat tilstand og en har dårlig tilstand. Resultatet gjelder kun for bunndyr som kvalitetselement. ASPT-indeksen er i utgangspunktet utviklet for bruk i Storbritannia, og resultatene må benyttes med varsomhet. Forekomst eller fravær av enkeltgrupper eller -familier kan slå kraftig ut for enkeltprøver sin del, spesielt i tilfeller der det er få familier til stede i materialet. Tabell 7 ASPT-indeksverdier og EQR-verdier for de 18 elvevannforekomstene, samt fargeillustrasjon av klassifiseringen på bakgrunn av bunndyr. Steinsdalselva Botngårdselva Ingdalselva Lenaelva Bergselva Sundevassdraget Berdalsvassdraget Bekk fra Fjellværvatnet Bekk fra Sætertjønna til Barmfjorden Lielva Leneselva Sandvikbekken Stavsbekken Midtsandbekken Haugsbekken Torpbekken Slindelva Grøtemsbekken ASPT 7,1 6,7 6,7 6,4 6,8 6,6 5,6 6,5 6,1 7,5 6,0 5,5 7,1 4,7 6,8 6,3 7,4 6,5 EQR 1,02 0,97 0,97 0,92 0,98 0,96 0,82 0,94 0,88 1,08 0,87 0,8 1,03 0,68 0,98 0,91 1,07 0, EPT-arter Antall EPT-arter er beregnet for alle stasjonene Tallene er vist i tabell 8. Tallene baserer seg på et materiale innsamlet i en treminutters roteprøve tatt på høsten (september og oktober). Med bakgrunn i dette er ca. 15 arter et akseptabelt antall i små kystbekker. Fordelen med prøvetaking på høsten er at mange sommerklekkende arter er klekket ut og allerede lar seg bestemme til stekt, familie eller art. De vårklekkende artene har allerede begynt å bli store og er ofte fullt ut identifiserbare. 14

15 EPT-verdiene benyttes som støtteparameter i vurdering av tilstandsklasse basert på bunndyr. Det er stort sett samsvar mellom klassifiseringen basert på ASPT-verdiene og antall EPTarter, selv om antall EPT-arter er lavt for mange av bekkenes del. Tabell 8 Registrerte EPT-arter totalt og delt inn i Ephemeroptera (døgnfluer), Plecoptera (steinfluer) og Trichoptera (vårfluer). Steinsdalselva Botngårdselva Ingdalselva Lenaelva Bergselva Sundevassdraget Berdalsvassdraget Bekk fra Fjellværvatnet Bekk fra Sætertjønna til Barmfjorden Lielva Leneselva Sandvikbekken Stavsbekken Midtsandbekken Haugsbekken Torpbekken Slindelva Grøtemsbekken Døgn Stein Vår EPT Konklusjon bunndyr Bunndyrundersøkelsen vurderes som vellykket, og gir et representativt bilde på bunndyrsamfunnet i bekkene. Unntaket er Ingdalselva, der prøven ble tatt ned mot flo-målet, og der brakkvannskrepsdyr var dominerende. Dersom prøven ble tatt lenger opp i elva ville det sannsynligvis bli registrert et større antall EPT-arter. Tre av bekkene har en tilstand som gjør at de ikke oppfyller vanndirektivets krav om god status eller bedre basert på bunndyr som biologisk parameter. Verst er tilstanden i Midtsandbekken (Vulubekken) i Malvik, der det nesten utelukkende ble registrert forurensningstolerante grupper og familier. Tilstanden i Berdalsvassdraget i Snillfjord og Sandvikbekken i Malvik klassifiseres som moderat etter ASPT-indeksen. Det ble funnet forurensningstolerante grupper i begge disse bekkene, og samtidig ble det registrert et lavt til middels antall EPT-arter. Økologisk tilstand i disse bekkene vurderes som moderat basert på ASPT-indeksverdier og EPT-arter som støttekriterium. De resterende lokalitetene havner i tilstandsklasse god eller bedre ved bruk av ASPTindeksen. Flere bekker har imidlertid et lavt til middels antall grupper og familier representert i materialet. Så lenge det ikke er forurensningstolerante grupper til stede i prøven, vil ASPT- 15

16 indeksen gi en god tilstand. Dette er en av de viktigste feilkildene ved bruk av denne metoden, og noe som spesielt må legges til grunn når det kun tas en prøve i løpet av året. Prøvetakingsforholdene var akseptable i alle de undersøkte elvene, men vannføringen varierte mye mellom de ulike elvene. Dette kan også forklare noen av forskjellene mellom elvene. Dersom vannføringen og vannstanden er høy, vil den kraftige vannstrømmen føre mye av materialet som rotes opp i elva utenfor håvåpningen. I tillegg er det vanskeligere for prøvetaker å gjennomføre prøvetakingen når det er stritt. 16

17 6 Resultater og vurdering, fisk Elfisket ble foretatt i perioden fra 14. september til 26. oktober Høsten 2011 var svært nedbørrik, forholdene for elfiske varierte veldig, og det ble derfor nødvendig å dele opp feltarbeidet i fire korte perioder. Det ble fisket på en stasjon pr. elv, og avfisket areal varierte fra 50 til 200 m 2. Dette medfører at datagrunnlaget må brukes med forsiktighet i vurderingen. Det er stor variasjon i dataomfanget for de forskjellige vassdragene. Avfisket areal på de ulike stasjonene har vært stort nok i alle vassdrag i forhold til det som anbefales i den nylig utviklede metoden. Det er lite sannsynlig at dette er en faktor som har påvirket resultatene. Grunnlagsdata og tetthetsberegning av laks og ørret fra fiskeundersøkelsene er vist i vedlegg 3, og er sammenstilt i tabell 9. Laks Det ble påvist laks i sju av elvene, og dette er de største anadrome elvene i undersøkelsen. Resultatet var som forventet. Høyest tettheter av årsyngel og ungfisk av laks ble påvist i Ingdalselva, Bergselva, Lielva og Leneselva. I de tre andre elvene med laks, var tetthetene lave. Ørret Av de elvene som hadde laks ble det påvist ørret i alle, med unntak av Steinsdalselva. Ørret var likevel mer generelt forekommende enn laks i undersøkelsen, og ble påvist i 13 av de 18 elvene og bekkene. Både ungfisk og årsyngel ble påvist i 10 av lokalitetene. Middels god tetthet av ungfisk ble påvist i fire av elvene, og det var svært høy tetthet av årsyngel i en av disse elvene. Tettheten av både ungfisk og årsyngel var generelt lave i de øvrige bekkene det ble påvist ørret. Samlet Ved å slå sammen resultatene for laks og ørret, og vurdere økologisk tilstand på bakgrunn av samlet beregnet tetthet og årsklasser for de to artene, har vi kommet fram til at bare 3 av de 18 undersøkte bekkene oppnår god økologisk tilstand (score > 9). Dette oppnås kun i Botngårdselva, Bergselva og Lielva (jf. figur 3). Flere elver oppnår 9 poeng, og ligger dermed på grensen mellom moderat og god økologisk status. 17

18 Tabell 9 Beregnet tetthet av årsyngel og ungfisk av laks og ørret i de undersøkte bekkene. betyr at det ikke var forventet å finne laks i de aktuelle elvene. Lokalitet Ørret (antall per 100 m 2 ) Laks (antall per 100 m 2 ) Årsklasser Årsklasser Årsyngel Ungfisk Årsyngel Ungfisk Steinsdalselva ,5 5,3 4 Botngårdselva 0 13,3 2 1,7 10,8 4 Ingdalselva 0 6,0 1 14,0 9,0 3 Lenaelva 10,0 11,3 3 2,0 4,7 2 Bergselva 0,7 4,0 3 0,7 16,7 4 Sundevassdraget 0 0* Berdalsvassdraget 4,2 12, Bekk fra Fjellværvatnet 24,0 9, Bekk fra Sætertjønna i Barmfjorden 2,0 3, Lielva 40,8 13,3 3 5,8 19,2 3 Leneselva 3,2 3,2 3 10,4 16,0 3 Sandvikbekken Stavsbekken Midtsandbekken Haugsbekken 2,5 5, Torpbekken Slindelva 28,3 1, Grøtemsbekken 18,0 3, *det ble observert 2 yngel Score laksefisk Figur 3 Laksefisk-score for de undersøkte bekkene. Grensen mellom moderat og god status er lagt inn som ei grønn linje i diagrammet. I Steinsdalselva ble det fanget svært lite fisk. Vi endte opp med fiske på et betydelig areal i elva for i det hele tatt å få tak i fisk. Det ble fanget kun to årsyngel og 21 ungfisk på et stort 18

19 areal, noe som er svært lite i denne elva. Substratet på overfisket areal var variert og godt egnet til oppvekst for fisk. Det er svært sannsynlig at det har vært hendelser i elva i løpet av sesongen 2010/2011 som har tatt livet av yngel og ungfisk. Vinteren 2010/11 var svært kaldt, og det kan ha skjedd innfrysing i elva. En annen mulig årsak til lave tettheter kan være storflommen høsten 2011, der vannføringen i elver i ytre strøk av Trøndelag var oppe på nivå med 50-årsflom eller større. I de fem bekkene i Malvik ble det ikke fanget fisk, bortsett fra tre individer av ørret i den minste av bekkene, Haugsbekken vest for Malvikodden. Bekkene mottar mye avrenning fra landbruk, samt diffus avrenning fra boliger, og samtidig er det kulverter som fungerer som vandringshindre i mange av dem. I tillegg er flere av bekkene lagt i rør på lange strekninger. Substratet er imidlertid godt egnet som gyte- og oppvekstområde for sjøørret flere steder. Utbedring av oppgangsforholdene i bekkene, sammen med fortsatt fokus på vannkvalitet er mulige tiltak. Det beste ville så klart ha vært å åpne noen av strekningen der bekkene går i rør. I Berdalsvassdraget og bekken fra Sætertjønna ut i Barmfjorden er det vanskelig å peke på konkrete årsaker til moderat tilstand. En årsak kan være sporadiske utslipp av næringsstoffer. Spesielt i Berdalsvassdraget er det landbruksaktivitet i store deler av nedbørfeltet til Berdalsvatnet, og dette kan være en av årsakene. I tillegg var substratet ikke spesielt godt egnet for fisk i disse to elvene, og begge var i overkant strie. Fiskeforholdene varierte en god del fra vassdrag til vassdrag. Høsten 2011 var en høst med unormalt mye nedbør, og det var vanskelig å finne tidspunkt der det var mulig å komme seg ut i elvene. Fangstene ville sannsynligvis ha blitt høyere i flere av vassdragene dersom vannføringen var lavere. 19

20 7 Resultat og vurdering, planteplankton/klorofyll a Det ble tatt vannprøver i 7 av 8 innsjøer for å analysere innhold av klorofyll a. Det er utarbeidet klassegrenser for klorofyll a for innsjøer. Klorofyll a er et mål på algemengde, og er godt korrelert til biovolum av planteplankton i de fleste norske innsjøer (Iversen 2009). Vannprøvene ble samlet inn på høsten, i midten av september, og dette er i seineste laget for å få med seg sommerverdiene. Ideelt sett burde det vært tatt prøver en gang hver måned i hele vekstsesongen. Resultatet viser at alle lokalitetene har svært god tilstand (se tabell 13). Dette resultatet må benyttes med varsomhet i klassifisering av tilstand for innsjøene. 20

21 8 Støtteparametre, fysisk/kjemiske parametere Det ble tatt vannprøver i alle lokalitetene. I elvene ble det gjort analyser av total fosfor (totp), total nitrogen (totn) og termotolerante bakterier (TKB). I innsjøene ble det i tillegg gjort analyser av klorofyll a. I tabell 10 og tabell 11 er resultatene oppsummert, og klassifisering iht. aktuelle parametere er illustrert med farger. Resultatet fra vannanalysene viser at fire av bekkene i Malvik havner i tilstandsklasse svært dårlig eller dårlig basert på fysisk/kjemiske støtteparametre, og det er innholdet av nitrogen som er utslagsgivende. Av de fire bekkene er det Sandvikbekken og Torpbekken som har markant høyere innhold av fosfor, og Torpbekken er det i tillegg forhøyede verdier av koliforme bakterier. For de andre bekkenes del viser analyseresultatene i stor grad verdier på grensen mellom moderat og god status eller bedre. Tabell 10 Resultat fra vannanalyser fra de 18 elvevannforekomstene. Steinsdalselva Botngårdselva Ingdalselva Lenaelva Bergselva Sundevassdraget Berdalsvassdraget Bekk fra Fjellværvatnet Bekk fra Sætertjønna til Barmfjorden Lielva Leneselva Sandvikbekken Stavsbekken Vulubekken / Midtsandbekken Haugsbekken Torpbekken Slindelva Grøtemsbekken P-total <10 <10 <10 <10 < < <10 < <10 <10 N-total TKB <1 1 < <1 1 I de undersøkte innsjøene viser analyseresultatene at fem har god tilstand eller bedre og tre har dårlig til svært dårlig tilstand. Tabell 11 Resultat fra vannanalyser fra de 8 innsjøene. Eidsvatnet Terningvatnet Valavatnet Blakstadvatnet Bustbergvatnet Litletjønna Tungvågvatnet Melkervatnet P-total N-total TKB

22 9 Oppsummering, økologisk tilstand Det er utarbeidet et eget faktaark for hver av lokalitetene. Se vedlegg Vanntype De fleste av de undersøkte lokalitetene tilhører vanntype humøs-kalkrik (LN8a - innsjø og 4 - elv/bekk). Flere av lokalitetene tilhører vanntypen humøs-kalkfattig (LN3a innsjø og RN3 elv/bekk). En av lokalitetene tilhører vanntype kalkrik-klar (RN1 elv/bekk). 9.2 Klorofyll a Undersøkelsen i innsjøene ble gjennomført i perioden mellom 14. september og 26. oktober. Dette er etter den viktigste vekstperioden for alger i ferskvann. Det foregår fortsatt planteproduksjon i innsjøene, men som verdiene fra innsjøene antyder, er produksjonen så lav at ingen av innsjøene havner i dårligere tilstandsklasse enn svært god. Da er det godt å kunne benytte vannanalysene som støtteparametre. I innsjøene med de høyeste konsentrasjonene av fosfor og nitrogen er sannsynligvis innholdet av klorofyll a betydelig i den mest produktive perioden om sommeren. 9.3 Bunndyr Basert på ASPT-indeks er det kun tre av de 18 undersøkte bekkene som ikke oppnår målet om god økologisk tilstand eller bedre. Dette antyder for de fleste bekkenes del at belastningen i bekkene er innenfor grensen av hva bunndyrsamfunnet kan tåle. Bunndyrsamfunnet er i tillegg robust, og har en evne til å reetablere seg raskt etter akutte utslipp. I flere av bekkene er konsentrasjonene av næringssalter til tider høyere enn hva som er optimalt for bunndyrsamfunnet. Selv om dette har slått ut arter eller grupper i bunndyrsamfunnet på et gitt tidspunkt, er det normalt at situasjonen ser helt normal ut igjen ett år etter. Det er viktig å ha et kritisk blikk på resultatet fra bunndyrundersøkelsen. Tilstedeværelsen eller fravær av en eller flere slekter eller familier (for eksempel fåbørstemark eller ferskvannssnegl) kan snu opp ned på resultatet dersom det kun tas en bunndyrprøve i løpet av året. I ASPTindeksen trekker fåbørstemark og snegler ned verdien der de er til stede, mens verdien ser kunstig høy ut dersom disse gruppene ikke er til stede. 9.4 Laksefisk Prøvefiske fra de 18 undersøkte elvene/bekkene viser at kun tre oppnår miljømålet om god økologisk tilstand eller bedre basert på metoden laksefisk som bioindikator. Fem elver/bekker ligger akkurat på grensen mellom moderat og god tilstand, fire har moderat tilstand, mens fem har dårlig tilstand eller dårligere. I de fleste bekkene er ørret dominerende art, mens laks dominerer i de mellomstore elvene som inngår i undersøkelsen; Steinsdalselva, Ingdalselva, Bergselva og Leneselva. Selv om ørret og laks kan opptre med ulike tettheter innen den enkelte vannforekomsten, bl.a. ut fra forskjellige habitatkrav og konkurranse mellom artene, har de stort sett ganske lik toleranse for påvirkning. Laks er noe mer følsom enn ørret overfor høye konsentrasjoner av 22

23 partikler (her leire). Både ørret og laks er følsomme for forurensning som for eksempel forsuring, overgjødsling og miljøgifter, samt for morfologiske endringer i vannforekomsten. I fire av bekkene i Malvik ble det verken fanget eller observert fisk, selv om det ble fisket over store arealer på lav vannføring. I alle disse bekkene er det vandringshinder langt ned mot utløpet i Trondheimsfjorden, samtidig som det er høye konsentrasjoner av næringssalter. Noen av de undersøkte elvene, for eksempel Sundevassdraget og Berdalselva er svært strie på hele den potensielle anadrome strekningen, og i disse vassdragene må resultatet for laksefisk vurderes med bakgrunn i dette. Resultatet tyder på at flere av bekkene med moderat tilstand tidvis er utsatt for akutte utslipp av næringssalter fra ulike kilder. Akutte utslipp påvirker laksefisk i betydelig grad dersom tålegrensen overskrides og flere årsklasser slås ut. Dette kan dokumenteres i undersøkelser som denne. Mens bunndyrsamfunnet ofte er tilbake i elva etter 1-2 år, tar det flere år før tre årsklasser av ørret og laks har blitt reetablert i ei elv etter et akuttutslipp. 9.5 Fysisk/kjemiske parametere Av alle de 18 elvene/bekkene er det kun Sandvikbekken, Midtsandbekken, Stavsbekken og Torpbekken i Malvik som kan sies å være markert forurenset på grunn av organisk belastning. Av de åtte undersøkte innsjøene er det Eidsvatnet i Bjugn, samt Bustbergvatnet og Litletjønna på Frøya som kan sies å være markert forurenset på grunn av organisk belastning. 9.6 Samlet vurdering Resultatet fra undersøkelsen er oppsummert i tabell 12 og tabell 13. Bunndyr egner seg godt som kvalitetselement i bekker som ofte mottar kontinuerlig belastning. I slike bekker vil bunndyrsamfunnet være dominert av tolerante arter og grupper av bunndyr. I bekker som er utsatt for sporadiske akuttutslipp som skjer en gang i året eller sjeldnere, vil det være vanskelig å lese dette på bunndyrsamfunnet på et gitt tidspunkt, såfremt det ikke tas prøver kort tid etter utslippet har skjedd. Laksefisk (ørret og laks) er imidlertid bedre egnet for å kunne vurdere om det har skjedd akuttutslipp. Ett utslipp kan ta livet av alle årsklasser på en elvestrekning, og dette vil være merkbart i elva i flere år etter at utslippet har skjedd. Fysisk/kjemiske parametre er nyttig som tilleggsinformasjon for å få sjekket om det foreligger sammenhenger med de biologiske kvalitetselementene. 23

24 Tabell 12 Oppsummering av resultater fra undersøkelser av tre typer kvalitetselementer i 18 elver. Steinsdalselva Botngårdselva Ingdalselva Lenaelva Bergselva Sundevassdraget Berdalsvassdraget Bekk fra Fjellværvatnet Bekk fra Sætertjønna til Barmfjorden Lielva Leneselva Sandvikbekken Stavsbekken Vulubekken / Midtsandbekken Haugsbekken Torpbekken Slindelva Grøtemsbekken 7,1 6,7 6,7 6,4 6,8 6,6 5,6 6,5 6,1 7,5 6,0 5,5 7,1 4,7 6,8 6,3 7,4 6, Tot P <10 <10 <10 <10 < < <10 < <10 <10 Tot N TKB <1 1 < <1 1 ASPTverdi Laksefisk Oppsummert G G G M G M M G M G G D M D M D G G Tabell 13 Oppsummering av resultater fra undersøkelser av tre typer kvalitetselementer i 8 innsjøer. Eidsvatnet Terningvatnet Valavatnet Blakstadvatnet Bustbergvatnet Litletjønna Tungvågvatnet Melkervatnet Klorofyll a * 3,6 1,4 2,2 3 3,6 2,2 1,4 P-total N-total TKB Oppsummert D SG SG SG SD D SG SG *prøven ble ikke analysert for klorofyll a fordi den ble samlet inn i slutten av oktober. 24

25 Referanser Armitage, P. D., Moss, D., Wright, J. F. and Furse, M. T The performance of a new biological water quality score system based on macroinvertebrates over a wide range of unpolluted running water sites. Water Research 17: Bergan, M, Nøst, T. og H. M. Berger Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. Vanndirektivet. NIVA-rapport Berggård, O. K. & Berger, H.M Yngel og ungfisk av laks og ørret i Namsenvassdraget, i Nord-Trøndelag Berger feltbio Rapport nr : Bongard, T, Diserud, O., Sandlund, O. T. og K. Aagaard Detecting invertebrate species change in running waters: An approach based on the sufficient sample size principle. The Open Environmental & Biological Monitoring Journal, 2011, 4, Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W. E Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vannkvalitet i 5 mindre elver og 5 innsjøer i Sør- Trøndelag. Rapport 1/98. Iversen, A. (leder) Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet, Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann. SFT, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. NS-ISO Vannundersøkelse. Metoder for biologisk prøvetaking med håv av akvatiske bunndyr. NS-EN Vannundersøkelse. Innsamling av fisk ved bruk av elektrisk fiskeapparat. 25

26 Vedlegg 1. Faktaark for de undersøkte lokalitetene Steinsdalselva Botngårdselva Ingdalselva Lenaelva Bergselva Sundevassdraget Berdalsvassdraget Bekk fra Fjellværvatnet Bekk fra Sætertjønna i Barmfjorden Lielva Leneselva Fem bekker i Malvik kommune Slindelva Grøtemsbekken Eidsvatnet Terningvatnet Valavatnet Blakstadvatnet Bustbergvatnet Litletjønna Tungvågvatnet Melkervatnet

27 STEINSDALSELVA I OSEN KOMMUNE Steinsdalselva har utløp i Osenfjorden i Osen kommune. Elva har et nedbørfelt på 264 km 2 og en gjennomsnittlig vannføring over året på ca. 11,5 m 3 /s. Det er jordbruksaktivitet i mange steder langs vassdraget. Det er ingen registrerte punktutslipp i elva, men potensiell avrenning fra landbruksarealer inntil elva og spredt bebyggelse i nedbørfeltet. Det er bygd flere laksetrapper i elva, som i dag har en anadrom strekning på ca. 17 km. Elva er slak over lange strekninger, og har små fosser med jevne mellomrom. Bunnsubstratet består av rund og mellomstor stein og noe fjell i dagen. På befaringstidspunktet ble det registrert lite alge- og mosebegroing. Kantvegetasjonen varierer, men på landbruksområdene er det mange steder åker helt ned mot elva. Bunndyr ASPT indeks EQR-verdi EPT-arter 7,1 1,02 13 Fisk Tetthet Laksefisk Ø, 0+ Ø 1+ L, 0+ L 1+ Score 0 0 0,5 5,3 6 Fysisk/kjemiske parametere Tot N Tot P TKB 140 <10 30 Oppsummering Steinsdalselva har et bunndyrsamfunn som forventet, mens fiskebestanden er tynnere enn forventet. Vannkvaliteten var god på befaringstidspunktet. Det er lite som tyder på at elva er utsatt for betydelige belastninger, men det bør vurderes å gjøre oppfølgende undersøkelser for å finne ut om hvorfor tettheten av laks er så lav. Tilstandsklasse: god/ moderat

28 BOTNGÅRDSELVA I BJUGN KOMMUNE Botngårdselva har utløp i Bjugnfjoden. Elva har et nedbørfelt på 26,3 km 2 og en gjennomsnittlig vannføring over året på ca. 1,1 m 3 /s. Det er flere innsjøer i vassdraget Det er jordbruksaktivitet mange steder langs vassdraget. Det er potensiell avrenning fra landbruksarealer inntil elva og delvis tett og i hovedsak spredt bebyggelse i nedbørfeltet. Elva varierer mellom strie stryk og slakere partier. Bunnsubstratet består av mellomstor stein. På befaringstidspunktet ble det registrert lite alge- og middels mosebegroing. Kantvegetasjonen er helt fjernet enkelte steder, mens det er et bredt belte andre steder. Elva er næringsrik. Anadrom fisk kan gå opp i Brekkvatnet og Solemsvatnet, og innløpsbekkene til disse. Bunndyr ASPT indeks EQR-verdi EPT-arter 6,7 0,97 20 Fisk Tetthet Laksefisk Ø, 0+ Ø 1+ L, 0+ L 1+ Score 0 13,3 1,7 10,8 10 Det var høye tettheter av stingsild i elva. Fysisk/kjemiske parametere Tot N Tot P TKB 250 <10 10 Oppsummering Botngårdselva har et bunndyrsamfunn med mange arter, mens fiskebestandene har middels tetthet. Alle årsklasser av laks var til stede og det ble observert flere store gytefisk. Vannkvaliteten var god på befaringstidspunktet. Det er lite som tyder på at elva er utsatt for betydelige belastninger. Tilstandsklasse: god

29 INGDALSELVA I AGDENES KOMMUNE Ingdalselva har utløp i Orkdalsfjorden. Elva har et nedbørfelt på 103 km 2 og en gjennomsnittlig vannføring over året på ca. 2,6 m 3 /s. Det er få innsjøer i vassdraget. Det er jordbruksaktivitet flere steder langs elva. Det er potensiell avrenning fra landbruksarealer på disse strekningene. Det er svært lite bebyggelse langs elva. Et større pelsoppdrett som ligger like ovenfor Ingdalsfossen kan gi tilførsel av næringssalter. Det er usikkert om anlegget er i drift pr. dato. Det ligger en foss ca. 350 m ovenfor utløpet i fjorden, og i denne er det bygd laksetrapp. Elva varierer mellom strie stryk og slakere partier. Bunnsubstratet er variert. Det ble registrert lite alge- og mosebegroing. Det er mye kantvegetasjonen langs elva, som er næringsrik. Anadrom fisk kan gå 12,8 km opp i vassdraget etter bygging av laksetrapp. Bunndyr ASPT indeks EQR-verdi EPT-arter 6,7 0,97 9 Fisk Tetthet Laksefisk Ø, 0+ Ø 1+ L, 0+ L 1+ Score Det ble fanget tre skrubber ved prøvefisket. Fysisk/kjemiske parametere Tot N Tot P TKB 510 <10 35 Oppsummering Ingdalselva har et bunndyrsamfunn med få rentvannsarter. Årsaken er sannsynligvis at prøven ble tatt i et område med brakkvannskrepsdyr, som fortrenger insektarter. Fiskebestanden har middels tetthet. Tre årsklasser av laks var til stede og det ble observert gytefisk. Vannkvaliteten var moderat. Høy nitrogen-konsentrasjon kan tyde på en viss landbruks-belastning. Tilstandsklasse: god

30 LENAELVA I AGDENES KOMMUNE Lenaelva har utløp i Orkdalsfjorden. Elva har et nedbørfelt på ca. 63 km 2 og en gjennomsnittlig vannføring over året på ca. 1,8 m 3 /s. Det er flere innsjøer i nedbørfeltet. Det er betydelig jordbruksaktivitet langs nedre deler av vassdraget, og med dette potensiell avrenning av næringssalter til elva. Det er lite bebyggelse langs elva. Ca. 1 km ovenfor utløpet tas det ut vann til et settefiskanlegg, og dette påvirker vannføringen i elva på hele strekningen ned til utløpet i fjorden. Det lever elvemusling i elva, men det ble ikke observert individer ved vår undersøkelse. I følge grunneier (Liv Sterten) lever det mye elvemusling i kulpen rett ovenfor fylkesvegen. Det ble registrert lite alge- og mosebegroing. Det er kantvegetasjon langs det meste av elva, men noen steder dyrket helt ned til elvekanten. Elva er næringsrik. Anadrom fisk kan gå 0,6 km opp til et naturlig vandringshinder i vassdraget. Bunndyr ASPT indeks EQR-verdi EPT-arter 6,4 0,92 18 Fisk Tetthet Laksefisk Ø, 0+ Ø 1+ L, 0+ L 1+ Score 10 11,3 2 4,7 9 Det var høy tetthet av stingsild i elva. Fysisk/kjemiske parametere Tot N Tot P TKB 420 <10 70 Oppsummering Lenaelva har et bunndyrsamfunn med mange arter, men en del forurensningstolerante arter. Fiskebestanden har middels tetthet, og er dominert av sjøørret. Tre årsklasser av ørret og to av laks ble registrert. Vannkvaliteten var moderat på befaringstidspunktet. Middels høy nitrogenkonsentrasjon og middels antall bakterier kan tyde på en viss landbruksbelastning. Elva varierer mellom strie stryk og slakere partier. Bunnsubstratet er variert. Tilstandsklasse: moderat

31 BERGSELVA I SNILLFJORD KOMMUNE Bergselva har utløp i Snillfjorden ved Krokstadøra. Elva har et nedbørfelt på 69,3 km 2 og en gjennomsnittlig vannføring over året på 2,1 m 3 /s. Det er få innsjøer i nedbørfeltet. Det er jordbruksaktivitet langs deler av elva, og potensiell avrenning fra landbruksarealer til elva. Det er lite bebyggelse langs elva, bortsett fra på tettstedet Krokstadøra, nær utløpet i sjøen. Bergselva er vernet mot kraftutbygging. Elva er stri på en strekning på 1 km rett ovenfor utløpet, men flater deretter noe ut. Bunnsubstratet er grovt med stor stein, men varierer mye, og er mange steder godt egnet for anadrom fisk. Det ble registrert lite algeog mosebegroing. Det er kantvegetasjon langs det meste av elva, men noen steder på vestsiden er det dyrket helt ned til elvekanten. Elva er næringsrik. Anadrom fisk kan gå 1 km opp til Krokstadsagfossen. Bunndyr ASPT indeks EQR-verdi EPT-arter 6,8 0,98 15 Fisk Tetthet Laksefisk Ø, 0+ Ø 1+ L, 0+ L 1+ Score 0,7 4,0 0,7 16,7 10 Det ble fanget skrubbe og ål ved prøvefisket. Fysisk/kjemiske parametere Tot N Tot P TKB 490 <10 15 Oppsummering Bergselva har et bunndyrsamfunn som forventet. Tilstanden er god for laksefisk. Vannkvaliteten var god på befaringstidspunktet, men middels høy nitrogenkonsentrasjon kan tyde på en viss landbruksbelastning. Tilstandsklasse: god

32 SUNDEVASSDRAGET I SNILLFJORD KOMMUNE Sundevassdraget har utløp i Hemnefjorden ved Hemnskjel. Elva har et nedbørfelt på ca. 4 km 2 og en gjennomsnittlig vannføring over året på ca. 0,13 m 3 /s. Det er en innsjø i nedbørfeltet (Sundevatnet) med areal på 0,3 km 2. Det er jordbruksaktivitet langs vestre del av Sundevatnet og elva, og potensiell avrenning fra landbruksarealer til elva. Det er lite bebyggelse langs elva. Utløpet går i kulvert fra fjorden og opp til ovenfor fylkesvegen. Elva blir raskt bratt, og uegnet som gyte- og oppvekstområde for anadrom fisk. Elva er stri på strekningen opp til Sundevatnet. Bunnsubstratet er grovt med stor stein. Det ble registrert lite alge- og mosebegroing. Det er kantvegetasjon langs det meste av elva, men noen steder på vestsiden er det dyrket helt ned til elvekanten. Elva er næringsrik. Anadrom fisk kan gå 150 m opp i vassdraget. Bunndyr ASPT indeks EQR-verdi EPT-arter 6,6 0,96 11 Fisk Det ble fisket på hele den potensielle strekningen, og kun observert to individer av ørret. Potensialet er ikke til stede for egne bestander av anadrom fisk. Det ble observert ål ved prøvefisket. Fysisk/kjemiske parametere Tot N Tot P TKB Oppsummering Sundevassdraget har et bunndyrsamfunn med et noe lavt antall arter. Vannkvaliteten var klassifisert som moderat på befaringstidspunktet. Middels høy nitrogen- og fosforkonsentrasjon kan tyde på en viss landbruksbelastning. Tilstandsklasse: moderat