Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde"

Transkript

1 Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune R Bekker rundt Brønnøysund R Tillremvassdraget R Bekker på Hongset R Auneelva... 5 Elvevannforekomster i Sømna kommune R Bekkefelt Sømna fra Kvaløya til Sømnes R Dalelva R Grøttemsvassdraget R Røyrmarkelva R Gunnarsbekken R Vågselva R Vassbotnelva R Bekkefelt mot Ursfjorden 13 Elvevannforekomster i Bindal kommune R Åelva R Kveinåa, Åsaunelva og Bøkestadeløva R Manabekken og Vikestadbekken 16 Elvevannforekomster i Vega kommune R Møllebekken R Utløp Floavatnet R Fersetvassdraget R Mindre elver og bekker på Vega. 20 Elvevannforekomster i Vevelstad kommune R Brøløselva

2 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Bekker rundt Brønnøysund i Brønnøy kommune Krokåa Elv fra Skåren Bekker på Skomo Vannforekomsten består av hen hel rekke elver og bekker i området rundt Brønnøysund i Brønnøy kommune. De viktigste er: Krokåa / Sæterstigelva, Åneselva, Skillelva, Oselva, Sandoselva, Vikerelva, elver fra Skåren, bekker på Skomo samt elv mot Slettaunosen, De fleste av disse elvene og større bekkene ligger i landbruksområder med stor andel av dyrket mark i nedbørfeltet (10 35 % dyrket areal), mens andre mindre bekker ligger i utmark uten nevneverdig tilsig fra dyrket mark. Vannforekomsten er i Vann-nett satt i dårlig økologisk tilstan og kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av avrenning fra landbruk. Det er ikke foretatt noen målinger som dokumenterer tilstanden. Selv om mye av bebyggelsen i området ligger nær sjøen og antakelig har ført avløpet sit dit så er det grunn til å anta at en hel rekke av bekkene hat tilsig av avløp fra spredt bebyggelse (selv om dette ikke er angitt i Vann-nett). Hovedutfordringer Sterk påvirkning fra landbruk. Andre utfordringer Spredt bebyggelse (?). Anadrom Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Bekker rundt Brønnøysund Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Renseanlegg Turbiditet FTU Rødlistearter Fysiske inngrep Div. påvirkning Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk 10% 32% Antall G.D.E. Antall pe Stoppe eutrofieringen og begrense den omfattende begroingen som er registrert. God hygienisk tilstand. 2

3 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Tilremvassdraget i Brønnøy kommune Innløpsbekk til Tilremsvatnet Tilremvassdraget Vikerelva Tilremvassdraget ligger i Brønnøy kommune. Vassdraget kommer fra området mellom Mosheimfjellet og Tilremhatten. Det består av flere bekker som renner ut i Tilremvatnet og det renner videre derfra som Vikerelva. Elva renner ut i sjøen ved Mosheimsjøen. Området mellom Tilrem og Mosheim er et betydelig jordbruksområde. Vannforekomsten er i Vann-nett satt i dårlig økologisk tilstan og kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av avrenning fra landbruk. Selv om noe av bebyggelsen i området ligger nær sjøen og antakelig har ført avløpet sit dit så er det grunn til å anta at vannforekomsten har tilsig av avløp fra spredt bebyggelse (selv om dette ikke er angitt i Vann-nett). Undersøkelser viser at vannforekomsten er sterkt påvirket (Ferskvannsbiologen 2011). Imidlertid er miljøtilstanden, ut fra esamfunn, vurdert som god. Hovedutfordringer Sannsynligvis betydelig påvirkning av avrenning fra landbruket. Andre utfordringer Ikke registrert men det kan være en betydelig påbvirkning av avløp fra spredt bebyggelse.. Anadrom Sjøørret Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Rense- Fysiske Div. avløp anlegg inngrep påvirkning Tilremvassdraget Risiko. Dårlig. Stor? Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 0 / 481 3,7 15,9% 50 Usikker status i dag grunnet manglende data. Etter problemkartlegging vil en kunne definere miljømål. Mulighet for at bekkeørret kan trekke opp i alle fall i en del av bekkene for å gyte (og ellers i nedbørsperioder). biologiske forhold i bekkene. 3

4 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Bekker på Hongset i Brønnøy kommune Bekker på Hongset (rød markering). Nedbørsfelt mot Hongset Vannforekomsten består av tre bekker i området rundt gården Hongset i Brønnøy kommune. To av bekkene har avrenning mot Åstjønna / Langvatnet og derfra videre mot Fugellielva. Den tredje renner direkte ut i Fugellielva. Bekkene ligger i et landbruksområder med en betydelig andel av dyrket mark i nedbørfeltet. Det pågår også en del nydyrking i området. Et anlegg for oppdrett av røye har avrenning til en av bekkene, men driften her er liten. Vannforekomsten er i Vann-nett satt i moderat økologisk tilstan og kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av avrenning fra landbruk. Det er ikke foretatt noen målinger som dokumenterer tilstanden. Der er grunn til å anta at bekkene hat tilsig av avløp fra spredt bebyggelse (selv om dette ikke er angitt i Vann-nett). Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk Andre utfordringer Begrenset avløp fra røyeoppdrett og spredt bebyggelse. Anadrom Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Røyeoppdrett Fysiske inngrep Bekker på Hongset Risiko. Moderat. Middels Ukjent Liten Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Målt Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk Turbiditet FTU Antall G.D.E. Antall pe 16/399 4,0 8,1% 30 Middelvannføring 61,4 Levedyktig bestand av ørret og laks. 4

5 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Auneelva i Brønnøy og Bindal kommuner Auneelva Vannforekomsten Auneelva i Vassbygda ligger hovedsakelig i Brønnøy kommune, men utløpet i Storvatnet ligger på grensen til Bindal kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Dette er neppe riktig da bare ca 1,2 % av nedbørfeltet består av dyrket mark. Det ligger en del spredt bebyggelse langs nedre deler av elva og dette kan ha betydning for miljøtilstanden i elva. Det er ikke foretatt undersøkelse av miljøtilstanden i elva. Hovedutfordringer Avrenning fra landbruk (?) Andre utfordringer Spredt avløp Anadrom Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Div. Fysiske inngrep påvirkning Aunelva Risiko. Moderat. Middels Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk Antall G.D.E. Antall pe 14/741 20,7 1,2% 50 Middelvannføring 69,3 Levedyktig bestand av ørret. 5

6 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Bekkefelt Sømna fra Kvaløya til Sømnes Bøpøla Bekker fra Kvaløya til Sømnes (angitt med gult) Vannforekomsten omfatter over 40 bekker og mindre elver i Sømna kommune. De viktigste er Baustadelva, elvene på Vik, bekk på Vikmyran, bekk på Sande, flere bekker rundt Sundshopen samt Straumen (utløpselva fra samme). Verneområdet Bøpøla med innløpsbekker hører også med i denne vannforekomsten. Utenom dette omfatter vannforekomsten en hel rekke små bekker uten helårsvannføring og som derfor ikke burde være med i noen vannforekomst. Hovedutfordringer Andre utfordringer Det er ikke foretatt målinger av tilstanden i vannforekomsten. Miljøtilstanden for denne vannforekomsten er satt i moderat, men for de elvene og bekkene som er nevnt ovenfor burde den være dårlig eller muligens svært dårlig da nedbørfeltet for disse omfatter fra 20 til 60 % dyrket mark og derfor, ut fra generelle vurderinger, burde være sterkt påvirket. Andre bekker innenfor vannforekomsten kommer fra utmark og er neppe særlig påvirket. Det er ikke registrert påvirkning fra spredt avløp men mange bekker ligger i områder med en del spredt bebyggelse så man kan regne med at dette faktisk er et problem. Påvirkning fra landbruk. Noe påvirkning fra spredt avløp? Anadrom Sjøørret Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Div. påvirkning Bekker Sømna fra Risiko. Moderat. Stor Ukjent Kvaløya til Sømnes Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU Fysiske inngrep Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 0/ % 300 Middelvannføring ca 45 Stanse eutrofiering. Levedyktig bestand av ørret i noen av bekkene. 6

7 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Dalelva i Sømna kommune Dalelva Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomsten Dalelva ligger i Sømna kommune. Elva kommer fra Grøndalsfjellet og Øvredalsmarka og renner ut i Nordbotnet sammen med Røyrmarkelva. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Økologisk tilstand er satt til Moderat noe som sansynligvis ikke er riktig. Området rundt elva er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. Eldre undersøkelser (Faafeng og Holtan 1996, Hammersland og Nagy 1990, Løvstad og Hammersland 1992) viser at vannforekomsten var moderat påvirket av næringsstoffer i øvre del, men sterkt påvirket i nedre del. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser en tydelig forbedring og tilstanden ut fra esamfunn var god mens den ut fra bunnprøvene ble vurdert til å ligge i øvre del av Moderat økologisk status. Lukt og begroing trekker ned. Tilførsel av næringsstoffer fra landbruket. Spredt avløp? Anadrom Laks og Rødlistearter Sjøørret Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Renseanlegg Fysiske inngrep Div. påvirkning Dalelva Risiko. Moderat. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 12,0 37, ,2 7,2 8,5 52,3 63,7 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 0 /617 15,7 14,1% 50 Middelvannføring 60,7 Levedyktig bestand av laks og sjøørret. Stoppe eutrofiering 7

8 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Grøttemsvassdraget i Sømna kommune Grøttemsvassdraget Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomsten Grøttemsvassdraget ligger i Sømna kommune. Den består av Grøttemselva og Holandsbekken. Elva kommer fra fjellet Lysingen og dalene nord og vest for dette og den renner ut i Sørbotnet ved Grøttemsjøen. Vassdraget er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Området rundt elva er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. Eldre undersøkelser (Faafeng og Holtan 1996, Hammersland og Nagy 1990, Løvstad og Hammersland 19912) viser at vannforekomsten var lite til moderat påvirket i øvre del, men sterkt påvirket i nedre del. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser at tilstanden ut fra esamfunn var God til Moderat, mens den ut fra bunnprøvene ble vurdert til å være Dårlig. Masseoppblomstring av enkeltarter gir gode ernæringsforhold for. Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Mulig tilførsel av avløp fra spredt bebyggelse. Vernet i henhold til Verneplan II for Anadrom Sjøørret Rødlistearter vassdrag. Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Byer og tettsteder Fysiske inngrep Div. påvirkning Grøttemvassdraget Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 3,2 91, ,1 7,3 3,8 12,0 24,3 97,0 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 0 / ,7 17,4% 120 Middelvannføring 61,5 Levedyktig bestand av laks og sjøørret Stoppe eutrofiering 8

9 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Røyrmarkelva i Sømna kommune Røyrmarkelva Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomst Vannforekomsten Røyrmarkelva ligger i Sømna kommune. Elva kommer fra dalen mellom Hestfjellet og Klappfjellet og renner ut i Nordbotnet sammen med Dalelva. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Økologisk tilstand er satt til Dårlig, noe som ikke ser ut til å være riktig ut fra undersøkelsene. Området rundt elva er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1990, Løvstad og Hammersland 1992) viser at vannforekomsten var moderat påvirket av næringsstoffer i øvre del, men sterkt påvirket i nedre del. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser en tydelig forbedring og tilstanden ut fra esamfunn var god mens den ut fra bunnprøvene ble vurdert til å ligge i øvre del av Moderat økologisk status. Lukt og begroing trekker ned. Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Mulig tilførsel av avløp fra spredt bebyggelse... Anadrom Laks og Rødlistearter Sjøørret Risikovurdering avløp anlegg Miljøtilstand Landbruk Spredt Rense- Fysiske inngrep Røyrmarkeøva Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Karakteristika Div. påvirkning Turbiditet FTU 1,6 11, ,3 7,5 3,2 3,4 25,3 25,5 Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 0 /591 15,4 7,8% 75 Middelvannføring 59,5 Levedyktig bestand av laks og sjøørret. Stoppe eutrofiering 9

10 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Gunnars(eng?)bekken i Sømna kommune Gunnarsengbekken Vannforekomsten Gunnarsbekken ligger i Sømna kommune. Bekken kommer fra Krunkedalen og drener slettene sør for Vikmyran. Den renner ut i Steinselva. Den er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Området rundt elva er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. I vannett er det opplyst av økologisk tilstand er vurdert ut fra målinger, men det er ikke vist til noen undersøkelser. Hovedutfordringer Andre utfordringer Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Mulig tilførsel av avløp fra spredt bebyggelse.. Anadrom Ørret Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Renseanlegg Gunnarsbekken Risiko. Moderst. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU Fysiske inngrep Div. påvirkning Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 11/435 2,6 33,5% 30 Middelvannføring 49,8 Levedyktig bestand av ørret. 10

11 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Vågselva i Sømna kommune Vågselva Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomsten Vågselva ligger i Sømna kommune. Elva kommer fra Øvervågsvatnet og renner ut i sjøen ved Osbakken. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Området rundt elva er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. Sømna kommunale vannverk tar ut drikkevann fra Nedre Vågsvatn uten minstevannføring. Det er et naturlig vandringshinder i Kvernhusdalen, ca 2 km fra elvemunningen. Det er registrert elvemusling i Vågselva. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser at økologisk tilstanden ut fra esamfunn var moderat mens den ut fra bunnprøvene ble også vurdert til å ligge i Moderat økologisk status. Enorme mengder av Baetis-artene viser likevel at elva er sterkt påvirket. Elvevannet var kaffefarget og luktet gjødsel. Det er mulig at elva bør nederes til Dårlig. Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Regulering uten minstevannføring. Mulig tilførsel av avløp fra spredt bebyggelse. Ja? Anadrom Sjøørret Rødlistearter Elvemusling Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Rense- avløp anlegg Vågselva Risiko. Moderat. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU Fysiske inngrep Ukjent Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt Andel areal Antall Antall pe (min/maks) str. (km2) landbruk G.D.E. 0 /493 6,1 8,8% 20 Middelvannføring 55,3 Levedyktig bestand av sjøørret og elvemusling. 11

12 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Vasbotnelva i Brønnøy og Sømna kommuner Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomsten Vassbotnelva ligger i Sømna kommune. Elva kommer fra Vassbotnvatnet og renner ut i Kvervelva (Aunelva?) ved Nordli (selve Kvervelva er en del av R Bekkefelt Sømna). Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen Sømna kommunale vannverk tar ut drikkevann fra Vassbotnvatn med en reguleringshøyde på 1,5 m og uten minstevannføring. Området rundt nedre deler av elva har avrenning fra landbruk, men andelen av nedbørfeltet er så lite at det neppe har noen innvirkning på miljøtilstanden. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser at økologisk tilstanden ut fra esamfunn var moderat mens den ut fra bunnprøvene ble også vurdert til å ligge i Moderat økologisk status. Enorme mengder av Baetis-artene viser likevel at elva er sterkt påvirket. Elvevannet var kaffefarget og luktet gjødsel. Det er mulig at elva bør nederes til Dårlig. Regulering uten minstevannføring. Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Ja Anadrom Sjøørret Rødlistearter Renseanlegg inngrep Fysiske avløp Ukjent Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Sideelver til Fusta Risiko. Moderat. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 34/541 3,1 0,5 % 0 Middelvannføring 62,6 Oppfølging av miljøplaner i landbruket. Kartlegging av kjemiske og Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som eventuelt er aktuelle. 12

13 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Bekkefelt mot Ursfjorden i Sømna kommune Bekkefelt mot Ursfjorden (Bekk mot Brekkosen) Vannforekomsten omfatter ca 10 bekker som renner ut i Urdsfjorden i Sømna kommune. De viktigste er Frillstadelva, bekken mot Brekkosen, bekkene rundt og fra (det vernede) Gjerdvatnet, Kjøssvikelva og to bekker på Hjelmset. Utenom dette omfatter vannforekomstennoen små bekker uten helårsvannføring og som derfor ikke burde være med i noen vannforekomst. Det er ikke foretatt målinger av tilstanden i vannforekomsten. Miljøtilstanden for denne vannforekomsten er satt i moderat, men for bekken mot Brekkosen burde den være dårlig eller muligens svært dårlig da nedbørfeltet for denne omfatter 36,6 % dyrket mark og derfor, ut fra generelle vurderinger, burde være sterkt påvirket. Bekkene rundt Gjerdvatnet har 6,7 % dyrket mark i nedbørsfeltet og her kan det være riktig at miljøtilstanden er moderat, mens de andre bekker innenfor vannforekomsten kommer fra utmark og har lite avrenning fra dyrket mark. Disse er derfor neppe særlig påvirket. Det er ikke registrert påvirkning fra spredt avløp men mange bekker ligger i områder med en del spredt bebyggelse så man kan regne med at dette faktisk er et problem. Hovedutfordringer Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Andre utfordringer Mulig tilførsel av avløp fra spredt bebyggelse.? Anadrom Sjøørret Rødlistearter Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Renseanlegg Fysiske inngrep Vefsna ved Mosjøen Risiko. Moderat. Stor (for noen) Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/650 ca 20 0,5 36,6 % ca 150 Middelvannføring ca 50 Levedyktige bestander av sjøørret i enkelte elver. Problemkartlegging (registrering av avløp). Oppfølging av miljøplaner i landbruket. Kartlegging av kjemiske og 13

14 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Åelva i Bindal kommune Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomsten Åelva går fra Åbjørvatnet og har sit utløp i den delen av Bindalsfjorden som kalles Osan, like øst for Terråk sentrum. Nedre deler av elva er tidevannspåvirket. Tidevannet som strømmer inn i og ut av Floet (en poll på over 1000 daa) skaper betydelig større vannføring i de nederste 2 km av elva enn selve elvestrømmen. Åelva har sine kilder i fjellområdet mellom Bindal og Namskogan kommune (i NOrd-Trøndelag). Elva har i utgangspunktet et nedbørfelt på 524,7 km2, men som følge av Kolsvik-utbyggingen føres nesten halvparten av vannet bort fra elve og slippes ut i Kolsvika ved Tosenfjorden. Selv om reguleringen er uten minsteføring så fører kraftutbygginga bort mindre enn 50% av vannet. Det største problemet er at det fraførte vannet kommer fra høgfjellet der snøsmeltinga skjer senere enn i resten av nedbørsfeltet og dette får innvirkning både på sommervannføringa og på vanntempraturen om sommeren. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1989, Haug og Arnekleiv 1997) viser at vannforekomsten varlite påvirket av meneskelig aktivitet, men sterkt påvirket av humus, noe som påvirket målingene av ph, KOF og fargetall. Det ble kommentert i raporten i 1997 at ph mest sannsynlig varierer mye i vassdraget på grunn av de sure bergartene som gir dårlig bufferevne. Påvirkning fra spredt avløp er i Vann-nett satt til middels, men dette er sannsynligvis en overdrivelse sett på bakgrunn av den store vannføringen og den lille befolkningen i dalføret. Regulering uten minstevannføring. Angrep av esykdommen PKD. En del avrenning fra spredt bebyggelse. Fysiske inngrep/ utretting av elveløpet i nedre del (tidevannssonen). Ja Anadrom Laks og Rødlistearter sjøørret Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Biologisk Fysiske Fysiske avløp påvirkning inngrep endringer Botnelva Risiko. Dårlig. Middels Stor Middels Middels Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 2,7 3, ,55 6,71 1,85 2,13 17,9 19,1 Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/81 524,7 (reelt ca 390) 0,5 % 200 Middelvannføring 80,7 (for hele feltet) Levedyktig bestand av laks og sjøørret. Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) tilpasset laksen og sjøørretens behov og for å redusere faren for utbrudd av esykdommen PKD. Vedlikehold av etrapp i Gardsterskelen. Biotopforbedrende tiltak (flere tiltak er allerede gjennomført). Prøveordning minstevannføring (gjennomført av regulanten). 14

15 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Kveinåa, Åsaunelva og Bøkestadelva i Bindal kommune Bøkestadvatnet Kveinåa / Åsaunelva / Bøkestadelva Elvene danner et sammenhengende vassdrag og renner gjennom området vest for tettstedet Bindalseidet i Bindal kommune. Bøkestadelva kommer fra Bøkestadvatnet og skifter navn til Åsaunelva når den renner forbi gården Åsaunet. Den nedre del av elva har navnet Kveinåa og denne renner ut i sjøen i Bursvikbotn ved Lysfjorden. Elvene er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elvene drenerer jordbruksområder og området har betydelig bebyggelse utover det som er tilknyttet gårdsdriften. Hovedbebyggelsen på Bindalseidet er tilknyttet offentlig avløpsnett og dette føres ut på dypt vann i Bindalsfjorden ved Kalvika Vassdraget er dominert av stilleflytende partier med sandbunn, men disse er avbrutt av brattere partier. Det er ikke foretatt undersøkelser i vassdraget. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer En del avrenning fra spredt avløp. Anadrom Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Kveinåa / Åsaunelva / Risiko. Moderat. Middels Middels Bøkestadelva Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / Fysiske tettsted inngrep Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/565 9,0 6,9 % 200 Middelvannføring 49,1 15

16 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Manabekken og Vikestadbekken i Bindal kommune Vikestadbekken Manabekken Vikestadbekken og Manabekken ligger øst for Bindalseidet i Bindal kommune. Bekkene i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Angitt miljøtilstand i Vannett er Moderat men begge bekkene, og spesielt manabekken har svært stor andel dyket mark i nedbørfeltet (43,6%) og dette skulle tilsi at tilstanden var dårligere. Vikestadbekken får også tilsig av overflatevann fra tettstedet Bindalseidet. Det er ikke foretatt undersøkelser i vannforekomsten. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt avløp. Anadrom Laks og Sjøørret Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp Lundselva Risiko. Moderat. Middels Middels Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / Fysiske tettsted inngrep? Turbiditet FTU Øvrig Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/142 1,5 23,9 43,6% 100 Middelvannføring 59,9 16

17 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Møllebekken i Vega kommune Møllebekken Møllebekken (Floavassdraget) Møllebekken ligger i Floavassdraget i Vega kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva har sit utspring fra fjellene nord og sør for gården Floa og fra slettelandet mellom disse. Ca 14 % av nedslagsfeltet utgjøres av dyket mark. Undersøkelser viser at miljøtilstanden i vannforekomsten er svært dårlig. Fra 1988 til 1995 var det påvist en kraftig økning av fosfor og nitrogen (Faafeng og Holtan 1996). Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt avløp. Anadrom Sjøørret Rødlistearter Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt By / Fysiske Øvrig avløp tettsted inngrep Årengelva Risiko. Svært dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 120,8 (1996) 945 (1996) 7,1 (1988) 14,5 Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 5/261 5,5 15,0 % 20 Middelvannføring 40,8 17

18 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Utløp Floavatnet i Vega kommune Floavatnet Floavassdraget Utløp Floavatnet ligger i Floavassdraget i Vega kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva går fra det sterkt forurensede Floavatnet og ut i Fersetvassdraget. Alt etter vannføringen i Fersetvassdraget kan elva renne beggeveier slik at ved flomm strømmer vann fra Fersetvassdraget og inn i Floavatnet. Undersøkelser viser at miljøtilstanden i vannforekomsten er svært dårlig (Hammarsland og Nagy 1989 og 1990). Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt avløp. Anadrom Sjøørret Rødlistearter Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt By / Fysiske Øvrig avløp tettsted inngrep Tormodsvollelva / Risiko. Dårlig. Stor Middels Fjellelva Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 18,9 24, ,7 8,0 5,2 5, Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 4/5 6,4 14,9 % 25 Middelvannføring 40,8 18

19 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Fersetvassdraget i Vega kommune Eksempel på erosjon i dyrkingsfelt i øvre del av Fersetvassdraget Fersetvassdraget Fersetvassdraget ligger i Vega kommune. Vassdraget er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Det har sit utspring fra fjellene vest på øya og fra slettelandet mellom disse. 12,6 % av nedbørfeltet utgjøres av dyket mark. Undersøkelser viser at miljøtilstanden i vannforekomsten er svært dårlig. Fra 1988 til 1995 var det påvist en kraftig økning av fosfor og nitrogen (Faafeng og Holtan 1996). I hovedløpet var det jevnt økende belastning nedover i vassdraget. På øverste stasjon tydet resultatet på høyt innhold av humus. Det er registrert en nedgang i laksebestanden på 85% fra 1997 til 2008 (Forslag til lokal forvaltningsplan 2010) noe som i hovedsak skyldes avtagende effekt av et havbeiteprogram som har vært gjennomført, men som også kan skyldes nedgang i vannkvalitet og tilslamming av gyteplasser. Det siste er nok årsak til nedgangen i ørretbestanden på ca 70%. Årsaken til den betydelige tilslammingen av gyteplasser er nok den store utvaskingen av løsmasser fra et dyrkingsfelt på Skjeggmoen, ved øvre del av vassdraget. Det ble i 2010 utarbeidet et forslag til Lokal forvaltningsplan for vassdraget (etter initiativ fra Vega elveeierlag), men det videre arbeidet med denne har stoppet opp som følge av lokal uenighet. Det ble i november 2013 tatt nytt initiativ fra elveeierlaget og kommunen for å komme videre med planen. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Tilslamming av gyteplasser som følge av endring av vannnføring og utvasking av masser fra dyrkingsområde på Skjeggmoen (og muligens andre steder) samt noe utslipp fra spredt avløp. Anadrom Laks og Rødlistearter Sjøørret Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt By / Fysiske avløp tettsted inngrep Hertenelva øvre Risiko. Dårlig. Stor Middels Effekt av nydyrking Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet mg O/L FTU 14,9(88) 24,6(96) 239(88) 466(96) 7,2 4,0 7,5 36,3 (88) Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/795 23,8 12,6 % 50 Middelvannføring 50,2 Behandlig av Handlingsplan for fersetvassdraget. Videre behandling av forslag til Lokal handligsplan for Fersetvassdraget og gjennomføring av aktuelle tiltak. 19

20 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Mindre elver og bekker på Vega Bekker mot Brandsvika Bekker på Vika Vannforekomsten omfatter det meste av elver og bekker i jordbruksområdene på øya Vega utenom Fersetvassdraget og Floavassdraget. De viktigste er: Bekker mot Brandsvika, Bekk mot Nes, Bekker på Vika og Grønbekken og flere andre mindre bekker i området rundt Gladstad tettsted. Vassdraget er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021, men er gitt miljøtilstanden Udefinert da det ikke foreligger undersøkelser som definerer tilstanden. Andelen dyrket mark i nedbørfeltene varierer fra ca 4 % til over 20 % indikerer stor variasjon i miljøtilstanden. I tilknytning til flere av bekkene er det også en god del spredt bebyggelse uten at omfanget av dette er kartlagt. Kommunale avløpsanlegg med pumpestasjoner finnes på Viksås (utslipp Viksåssjøren), Nes Holand, Kolstad og Gladstad (utslipp Gardsøya), Igerøy (utslipp Gjetarvika) og Ylvingen (utslipp Sør-Jektvika). Avløpet fra alle disse anleggene er ført ut i sjø. Dessuten fins det mindre anlegg på Vika og Rørøy. For resten av kommunen er det spredt avløp. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Utslipp fra spredt avløp. Anadrom Muligens noe Rødlistearter Sjøørret Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt avløp By / tettsted Fysiske inngrep Hertenelva øvre Risiko. Udefinert. Ukjent Ukjent Ja Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk Antall G.D.E. Antall pe 20

21 Bindalsfjorden Velfjorden vannområde R Brøløselva i Vevelstad kommune Hovedutfordringer Andre utfordringer Brøløselva Vannforekomstene ligger på Vevelstadlandet i Vevelstad kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. De har sit utspring i fjellområdet fra Snøfjellet og sørover men går parallelt med fjellfoten gjennom de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet fra Vevelstad sentrum og sør til Osen ved Brøløs. En stor del av nedbørfeltet er fjell men det er områder med dyrket mark inntil elvas hovedløp på nesten hele strekninga så vi kan regne med at påvirkningen fra landbruk er større enn andelen landbruksarealer i nedbørsfeltet skulle tilsi. Vannforekomsten er i Vann-nett satt i moderat økologisk tilstan og kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av avrenning fra landbruk. Det er ikke foretatt noen målinger som dokumenterer tilstanden. en er gitt på bakgrunn av opplysninger fra kommunen. Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Muligens noe utslipp fra spredt avløp, men dette er i så fall lite. Anadrom Laks og Rødlistearter sjøørret By / Fysiske Øvrig avløp tettsted inngrep Risiko. Moderat. Middels Ukjent Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Steirostranda / Belsvågen / Staursvika Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (km2) landbruk G.D.E. 0/846 13,0 8,9 % 20 Middelvannføring 83,9 21

Faktaark for vannforekomster i risiko: Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde

Faktaark for vannforekomster i risiko: Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde Faktaark for vannforekomster i risiko: Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Vefsn kommune 151 198 R Døla 2 151 226 R Sideelver til Døla.. 3 151 151 R Bjørnåga... 4 151 91

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Finnøy Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Vollaelva i Lurøy V- 4 V- 3 V- 2 V- 1 Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Vollaelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak:

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak: 204-649-G Taterneset Taterneset Taterneset er et gammelt deponi. Det burde undersøkes for mulig avrenning. Vedlegg (dokumentasjon/kart etc.) Forslag til tiltak: Prøvetaking. Medlemmer i Storfjord plan-

Detaljer

Katrine Marí Nordgård Ingeniør, teknisk Salangen Kommune Kontor: 93044425 Mobil: 95852636 E-post: katrine.nordgard@salangen.kommune.

Katrine Marí Nordgård Ingeniør, teknisk Salangen Kommune Kontor: 93044425 Mobil: 95852636 E-post: katrine.nordgard@salangen.kommune. Katrine Nordgård [Katrine.Nordgard@salangen.kommune.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=k2mail]; Gunnar Davidsson [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=gunnar.davidsson]

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker

Haldenvassdraget. Haldenvassdraget. Haldenvassdraget Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker Vannområdet Vannforekomst ID Vannforekomst navn Delområde Kommune Risikovurdering Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Påvirkning Påvirkningstype SMVF? 001-113-R Tista Halden Risiko Forurensing Utslipp

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Miljøprogram og miljøoppfølgingsplaner for VA-prosjekt Ski - Haugbro

Miljøprogram og miljøoppfølgingsplaner for VA-prosjekt Ski - Haugbro Miljøprogram og miljøoppfølgingsplaner for VA-prosjekt Ski - Haugbro Senior plan- og miljørådgiver Anita Myrmæl 1 Innhold Hvor er vi i geografien og hvem eier prosjektet? Hva skal gjennomføres og hvorfor?

Detaljer

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger: Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma 26.03.2012 1 Innledning Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma til vannregionmyndighet

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Kapittel 2 Vannregion Nordland

Kapittel 2 Vannregion Nordland Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk

Detaljer

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no

Kontaktperson for det faglige innhold i foreliggende høringsuttalelse er elleke.bergersen@harstad.kommune.no Fra: Birger Bjørnstad [Birger.Bjornstad@kvafjord.kommune.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=k2mail] Kopi: Are Edgar Stenkjær [Are.Stenkjaer@harstad.kommune.no];

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016-2021 Rogaland fylkeskommune v/ Prosjektleder Vegard Næss Postboks 130 4001 STAVANGER Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Regine Benz - 51911407

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Laks og sjøaure i Moldelva, Steinkjer kommune status 2008

Laks og sjøaure i Moldelva, Steinkjer kommune status 2008 Rapport nr 8-2008 Laks og sjøaure i Moldelva, Steinkjer kommune status 2008 av Anton Rikstad ISSN 0800 3432 Forord Midler til undersøkelser i Moldelva er stilt til disposisjon fra Direktoratet for naturforvaltning.

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Bakgrunn Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell

Detaljer

7 BOTNAELVVASSDRAGET

7 BOTNAELVVASSDRAGET 7 BOTNAELVVASSDRAGET Botnaelva renner ut innerst i Fyksesund i Kvam herad. Omtrent 1 km fra sjøen deler elven seg i Flatabøelva og Frytlielva, og total anadrom strekning er på 2,2 km. Det er også 2 mindre

Detaljer

4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen?

4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4.1 Påvirkninger I vannregion Vest-Viken er det mange ulike faktorer som påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene. Effekten av påvirkningene varierer

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag Helge Axel Dyrendal, Trondheim 16.11.12 Til laks åt alle..nou 1999:9 Villaksutvalget oppnevnt v. kongelig resolusjon 18.juli 1997 Mandatet:

Detaljer

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN (2016-2021)

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN (2016-2021) OVERVÅKINGSPROGRAM FOR VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN (2016-2021) www.vannportalen.no/nordland Forord Dette forslaget til overvåkningsprogram for vannforekomster i Nordland er sammenfattet av Fylkesmannen

Detaljer

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006

Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006 Rovebekken i Sandefjord Miljøtilstand 2006 Sandefjord kommune Teknisk etat 2006 Forord Rovebekken i Sandefjord kommune representerer store verdier, dette gjelder både som produksjonsbekk for sjøørret og

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

Konsekvensutredning av enkeltområder

Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.

Detaljer

Utkast til lokal tiltaksanalyse

Utkast til lokal tiltaksanalyse Utkast til lokal tiltaksanalyse for de deler av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge. Innebefatter delområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperdusälven

Detaljer

Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking

Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering Værnes, 20.-21. oktober 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Jo H. Halleraker,

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert Dr. phil. Øivind Løvstad, LIMNO-CONSULT Ole Messeltsvei 34A, 0676 Oslo Limno@online.no Tlf. 90 92 51 24 LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag 24.11.2016

Detaljer

Karakterisering Rennesøy

Karakterisering Rennesøy Karakterisering Rennesøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Vannforskriften. Implementering av EUs vanndirektiv i Norge for Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde

Vannforskriften. Implementering av EUs vanndirektiv i Norge for Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde Vannforskriften Implementering av EUs vanndirektiv i Norge for Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde 18/9 2013 Olav Nordsjø Prosjektleder Vannregion Nordland Bindalsfjorden

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord

Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Karakterisering av vassområde Stryn/Indre Nordfjord Utvalsmøte i Stryn 21.05.05 Av Merete Farstad Innhald Frå grovkarakterisering til fullkarakterisering 1. Grovkarakterisering 2005 2. Fullkarakterisering

Detaljer

Felles høringsuttalelse: Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag

Felles høringsuttalelse: Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag Stjørdal Jeger- og Fiskerforening v/ Morten Welde Stjørdalsvassdragets Elveeierlag v/gunnar Daniel Fordal AS Meraker Brug v/per Hembre Stjørdalsvassdragets Klekkeri v/ Rune Lilleløkken Stjørdal/Meråker,

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter) Nr. Navn Type Omfang Tiltak Forslag prior. - Hele vassdraget Generelt Vassdraget har unaturlig raske vannstandsendringer som følge av ulike inngrep i nedbørfeltet (veier, oppdyrking, kanalisering m.m)

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

Miljøtilstand i vassdrag i Nordland

Miljøtilstand i vassdrag i Nordland Miljøtilstand i vassdrag i Nordland Undersøkelser fra årene før 2001 Rapport 3/01 FYLKESMANNEN I NORDLAND MILJØVERNAVDELINGEN Forsidebilde: Tatt mot Luktvann i Herring/Fusta vassdraget i 1988. Fotograf:

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune

Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune TEKNISK By- og samfunnsenheten Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune Alena Bohackova Miljørådgiver By- og samfunnsenheten Mye bra ble gjort.. TEKNISK Avdeling 2 Mye bra gjort, men Til tross for utslippsreduksjoner

Detaljer

Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak

Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak Odd Henning Stuen Elverum, 18. september 2014 Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Miljøtilstanden i Mjøsa Vann-Nett «God økologisk tilstand»

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer