Årvikselva. Lokalitet nr.: Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Transkript

1 Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk Lokal verdi (C)

2 Beskrivelse av lokaliteten Datagrunnlag: EUs rammedirektiv for forvaltning av vannforekomster forutsetter at det brukes fem sett av organismer: planteplankton, vannplanter, påvekstalger, bunndyr og fisk (de tre siste er mest aktuelle i bekker). I 1980 foretok Universitetet i Bergen en rekke undersøkelser i Kårstøområdet i tilknytning til Statoils planer om oljeindustri. Oversikt over resultatene fra disse undersøkelsene er gitt i Raddum og Kaland Aktuelt for Årvikselva er Bækken 1982 og Øygarden 1982 (hovedfagsoppgave). Det er foretatt begrensede undersøkelser av vannkvalitet i elva senere (Tysvær kommune 1994). Det er foretatt en befaring i forbindelse med kartlegging av gyteog oppvekstområder for sjøaure (Ågotnes & Hosen 2001). Beskrivelse: Årvikselva renner gjennom et flatt jordbruksland i en lengde av ca. 3 km og en bredde på 2-7 meter. Berggrunnen i nedslagsfeltet består av sterkt omdanna kambrosilurske bergarter og prekambriske gneiser, og berggrunnen er næringsfattig. Dette gjenspeiler seg i vannkvaliteten i Storavatnet som er et næringsfattig til middels næringsrikt vann. Avrenning fra jordbruksområder langs den sørlige delen av Storavatnet og langs elva påvirker vannkvaliteten i elva som stedvis har sterk begroing av grønnalger. Noen eldre data om vannkjemi og bunndyrsamfunn finnes i Bækken 1982 og Øygarden Tysvær kommune har senere tatt noen vannkjemiske målinger (1994). Sum nitritt+nitrat var i gjennomsnitt 234 i 1982, i 1994 var den 685. ph var i snitt i ,19 og i ,46. Selv om dette er basert på få målinger, antyder dette en forverring av vannkvalitet i perioden. Visuelt inntrykk basert på feltarbeid i 1982 og 2003 kan også tyde på en forverret situasjon i de nedre deler av elva. Der er behov for nye data for å kunne fastsette endring i vannkvalitet. Der er ingen spesielle vandringshindre for anadrom fisk, men det kan være vanskelig for fisk å gå opp ved liten vannføring. Anadrom fisk går helt opp til Storavatnet (Ågotnes & Hosen 2001)

3 Viktige arter: Prioritet: Sjøaure Laks Salmo trutta Salmo salar A: Svært viktig B: Viktig C: Uprioritert 1: Naturtype 2: Rødlistearter 3: Vilt 4: Ferskvann Forvaltning/tiltak: B1: Viktig bekkedrag C4: Lokal viktig for bestander av ferskvannsfisk. Vi har valgt å ta med elvene i kommunen under "viktige bekkedrag". Dette ut fra begrunnelsen om at disse er små vassdrag (mange av dem kan kalles "å" eller store bekker), og er mange steder sentrale landskapselementer i kulturlandskapet. Tiltak mot jordbruksutslipp og avrenning. Grunneiere: Trussel/konflikt: Forurensing fra jordbruket. Litteraturreferanser: Bækken, T Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Storavatnet, Årvikselva og Sandvikvatnet i Tysvær kommune, Rogaland. Rapport nr. 43, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk museum, Universitetet i Bergen. Raddum, G.G. & Kaland, P.E A review of the biological investigations carried out at Kårstø. Rapport nr. 46, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk museum, Universitetet i Bergen. SFT Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04, Statens forurensingstilsyn. Tysvær kommune Undersøking av vasskvalitet i bekkar og vatn i Tysvær kommune, Rapport, teknisk etat, miljøvernkonsulenten. Øygarden, A.H Ernæring hos ål (Anguilla anguilla L.) i Årvikselva, Kårstø, med vekt på vårfluer (Trichoptera). Hovedfagsoppgave i zoologisk økologi. Zoologisk museum, Universitetet i Bergen. Ågotnes, S. & Hosen, D Kartlegging gyte- og oppvekstområde for sjøaure i Tysvær kommune. Rapport over registreringer gjort i 6 ulike vassdrag sommeren og høsten Utarbeidet av Tysvær jeger- og fiskeforening på oppdrag fra Tysvær kommune. Kommentarer: Indikasjoner på økt forurensing fra jordbruksvirksomhet.

4 Registrerte arter: ( ) ask bjørk gulldusk kjempepiggknopp kysttjønnaks osp rogn selje sjøsivaks skogrørkvein svartor sverdlilje takrør tusenblad vanlig tjønnaks

5 Bilder

6

7

8

9 Kart