KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012"

Transkript

1 LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013

2 F O R O R D Denne rapporten sammenstiller resultatene for vassdragsundersøkelsen i Lørenskog kommune i Kommunalteknikk mener at vi har en god oversikt over vannkvaliteten i kommunen. Feltarbeidet og rapporteringa er utført av Lørenskog kommune, kommunalteknikk. Alt det kjemiske analysearbeidet er utført av NorAnalyse og algetellingene er utført av Limnoconsult. I tillegg rapporteres også Oslo kommunes overvåking av Ellingsrudelva samt kommunenes overvåking av Sagelva i denne rapporten. Resultatene fra undersøkelsen vil inngå som grunnlagsmateriale i det løpende kommuneplanarbeidet og kan bidra til konkrete prioriteringer for blant annet teknisk sektor. Undersøkelsene er videre en del av det kommunale langtidsprogrammet for kontroll av vannressursene i Lørenskog. Juni 2013 Terje Martinsen kommunalteknikk Lørenskog kommune

3 i I N N H O L D SAMMENDRAG... II 1 INNLEDNING. METEOROLOGISKE DATA INNLEDNING KLASSIFISERING AV VANNKVALITET METEOROLOGISKE FORHOLD I PRØVETAKINGSSTASJONER MATERIALE OG METODER KJEMISKE OG BAKTERIOLOGISKE ANALYSER LOSBYELVA OG FINSTADBEKKEN BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET ANALYSEPROGRAM OG MÅLESTASJONER ANALYSERESULTATER VURDERINGER ELLINGSRUDELVA MED SIDEBEKKER BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET ANALYSEPROGRAM OG MÅLESTASJONER ANALYSERESULTATER VANNFØRING I ELLINGSRUDELVA ÅRSTRANSPORTERTE MENGDER I ELLINGSRUDELVA VURDERINGER FJELLHAMARELVA MED SIDEBEKKER BESKRIVELSE AV NEDBØRFELTET ANALYSEPROGRAM OG MÅLESTASJONER ANALYSERESULTATER VANNFØRING I FJELLHAMARELVA/SAGELVA VURDERINGER LANGVANNET 7 JORDBRUKSBEKKER VEDLEGG VEDLEGG: Analyseresultater Kart over prøvetakingsstasjoner

4 ii SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler den lokale vassdragsundersøkelsen i Lørenskog kommune. Undersøkelsen omfatter Losbyelva, Ellingsrudelva og Fjellhamarelva med tilløpsbekker. Alle undersøkelsene omfatter i alt 20 hovedmålestasjoner. Generelt er tilstanden i de nedre delene av elvene her dårlig eller meget dårlig. De undersøkte elvene/bekkene/vanna forurenses av utslipp fra husholdninger, erosjon og tilsig fra jordbruksareala, fra husdyr og av avrenning fra urbane overflater. Det må iverksettes fortsatt effektive forurensningsbegrensende tiltak for å sikre vannkvaliteten til de viktige vannveiene i Lørenskog. Rensinga/sedimentasjonen av overvannet til den nye renseparken ved Langvannet er vesentlig dårligere enn forutsatt. Det ble påvist stor avrenning og forurensning fra kloakkslam som var spredt på jorder utenom vekstsesongen. Lørenskog kommune har prøvetatt elvene Losbyelva, Ellingsrudelva og Fjellhamarelva med tilløpsbekkene Finstadbekken, Røykåsbekken, Stovnerbekken, Tangerudbekken, Hovelsrudbekken, Vittenbergbekken, Grønnlibekken, Østbybekken og Røiribekken samt inn og ut av Finstaddammen og Haugerdammen. Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver i Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Tilsammen ble elvene og bekkene prøvetatt ved 20 lokaliteter. Kommunen har også prøvetatt 3 mindre jordbruksbekker. I 2012 var det mest nedbør i juli (163 mm). Det var generelt godt med nedbør fra juni til november. Det var minst nedbør i månedene februar og mars. Den samla nedbørshøyden (1013 mm) ved Gardermoen i 2012 utgjorde 118 % av normalen (862 mm). Ved 18 hovedmålestasjoner er det tatt stikkprøver for analyser på parameterne totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, suspendert stoff, og termotolerante koliforme bakterier. Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver ved Marcus Thranes vei i Ellingsrudelva og det er tatt 49 prøver av Fjellhamarelva/Sagelva på oppdrag for kommunene Rælingen, Skedsmo og Lørenskog. Det er i 2012 tatt prøver i Losbyelva, Røiribekken, Østbybekken og i Finstadbekken samt innløp og utløp av Haugerdammen og Finstaddammen. Tilstanden til Losbyelva (LOS 1) var i 2012 meget dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen og for innholdet av suspendert stoff. For bakterieinnholdet var tilstanden dårlig. Elva får tilført store forurensningsmengder på strekningen fra Losby og til samløpet med Fjellhamarelva. Tilstanden til Finstadbekken var i 2012 meget dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen, for innholdet av suspendert stoff og for bakterieinnholdet. Årsaken var blant annet den økte nedbøren i 2012 som skapte stor avrenning fra nedbørfeltet. Finstadbekken bidrar med mye forurensninger til Losbyelva. Kommunen arbeider for å tilknytte mesteparten av den spredte bebyggelsen til det kommunale avløpsnettet i nedbørfeltet for å redusere forurensningstilførselen til vassdraget. Det er etablert 2 rensedammer i nedbørfeltet til Finstadbekken, en nederst i Røiribekken og en nederst i Østbybekken. I Ellingsrudelva har Oslo kommune tatt 50 ukeblandprøver av elva ved Marcus Thranes vei. Lørenskog kommune har tatt 23 prøver til sammen i 3 sidebekker til elva. Ellingsrudelva var i en meget dårlig tilstand med hensyn på innholdet av bakterier og for partikler og i en dårlig tilstand for næringssalter i Det må fortsatt arbeides målretta for å redusere innholdet av fosfor-forbindelsene i Ellingsrudelva/ tilførselen til Langvannet fordi det kan opptre uønska algeoppblomstringer i Langvannet. Det er også viktig å redusere bakterieinnholdet i Ellingsrudelva/Langvannet for å sikre Langvannets hygieniske kvalitet som badevann. Og Lørenskog kommune arbeider for å få mer vann i Ellingsrudelva fra Elvåga.

5 iii Tilstanden til Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) er meget dårlig med hensyn på bakterieinnholdet. For innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen og for partikkelinnholdet var tilstanden dårlig i Fjellhamarelva tilføres store forurensningsmengder videre gjennom Lørenskog, blant annet fra Losbyelva, Vittenbergbekken og fra overvannsledninger. Tilstanden til de nedre delene av Fjellhamarelva (Skjetten bro, F 3) var meget dårlig i 2012 i forhold til innholdet av bakterier samt for partikkelinnholdet. Tilstanden var dårlig for innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen. Rensinga/sedimentasjonen av overvannet til den nye renseparken ved Langvannet er vesentlig dårligere enn forutsatt. Renseparken mottar for mye forurensninger fra avløpsnettet via overvannsnettet. Kommunalteknikk har satt inn tiltak for å begrense forurensningstilførselen. Det arbeides også for å redusere/fjerne utslippet fra kloakkoverløpet til Langvannet nedenfor rådhuset. Det ble ikke påvist algeoppblomstring i Langvannet i Tilstanden til Langvannet ved utløpet til Fjellhamarelva er mindre god (klasse III) for sitt innhold av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen samt for partikkelinnholdet og for bakterieinnholdet. Lørenskog kommune arbeider for å øke gjennomstrømminga av vann for Langvannet ved at det kan slippes mer vann fra Elvåga. Tiltaket vil bedre vannkvaliteten for Langvannet. Etter spredning av avvannet og hygienisert kloakkslam på jorder etter vekstsesongen om høsten i 2012, ble det påvist stor avrenning og forurensning i nærliggende jordbruksbekker. Kloakkslam bør ikke spres på jordene utenom vekstsesongen. Stasjonsnavn Tilstandsklassifisering i 2012 for virkning av: Partikler Næringssalter (fosfor og nitrogen) Tarmbakterier Innløp Haugerdammen V V V Utløp Haugerdammen V V V Innløp Finstaddammen V V V Utløp Finstaddammen V V V FINS 1. Finstadbekken V V V LOS 1. Losbyelva v/ Strømsveien V V IV E 8. Røykåsbekken III IV V ST. Stovnerbekken II II IV TA. Tangerudbekken IV III III Ellingsrudelva, Marcus Thranes vei V IV V Utløp rensedam Langvannet V V V F 1. Fjellhamarelva v/ utløp Langvann IV IV V HV Hovelsrudbekken V V V V 7 Vittenbergbk. ved Strømsveien V V V V 8 Vittenbergbk. ved Gamleveien V IV IV F 10. Fjellhamarelva ett. Vittenbergbk. V V V F 3. Fjellhamarelva, Skjetten bro V IV V Utløp Røiridammen V V V ØS Østbybekken etter rensedammer V V V GF Grønnlibekken V IV IV

6 1 1 INNLEDNING. METEOROLOGISKE DATA. Lørenskog kommune har prøvetatt elvene Losbyelva, Ellingsrudelva og Fjellhamarelva med tilløpsbekkene Finstadbekken, Røykåsbekken, Stovnerbekken, Tangerudbekken, Hovelsrudbekken, Vittenbergbekken, Grønnlibekken, Østbybekken og Røiribekken samt inn og ut av Finstaddammen og Haugerdammen. Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver i Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Tilsammen ble elvene og bekkene prøvetatt ved 17 lokaliteter. Kommunen har også prøvetatt 3 mindre jordbruksbekker. I 2012 var det mest nedbør i juli (163 mm). Det var generelt godt med nedbør fra juni til november. Det var minst nedbør i månedene februar og mars. Den samla nedbørshøyden (1013 mm) ved Gardermoen i 2012 utgjorde 118 % av normalen (862 mm). 1.1 Innledning. Lørenskog kommune har prøvetatt hovedvassdraga med sidebekker i kommunen i Dette for å følge opp vannkvaliteten til de viktigste elvene (Ellingsrudelva, Losbyelva og Fjellhamarelva) og for bedre å kunne lokalisere forurensningstilførselen i kommunen. Denne oppfølginga er et ledd i kommunens hovedplanarbeid. 1.2 Klassifisering av vannkvalitet. SFTs «Klassifisering av miljøkvalitet» er brukt for å vurdere tilstanden til de forskjellige vannforekomstene. Tilstanden til vassdraga er delt inn i fem tilstandsklasser: meget god (klasse I), god (klasse II), mindre god (klasse III), dårlig (klasse IV) og meget dårlig (klasse V). Nærmere beskrivelse av klassifiseringssystemet finnes i SFTs veiledningshefte 97:04 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann». 1.3 Meteorologiske forhold i 2012 Figur 1 viser fordelinga av nedbøren og figur 2 viser temperaturfordelinga over året i 2012, begge ved Gardermoen. I 2012 var det mest nedbør i juli måned (163 mm), og det var generelt godt med nedbør i perioden juni til november ved nedbørstasjonen på Gardermoen. Det var minst nedbør i månedene februar og mars. Den samla nedbørshøyden (1013 mm) ved Gardermoen i 2012 utgjorde 118 % av normalen (862 mm). Middeltemperaturen ved Gardermoen var 5,0 grader for hele Dette var 1,2 grader over det normale.

7 2 Figur 1. Nedbørsmengder ved Gardermoen i Det regna hele 52 mm 29. juli. Det var generelt godt med nedbør i perioden juni til november ved nedbørstasjonen på Gardermoen. Figur 2. Daglige temperaturer ved Gardermoen i Høyeste temperatur ble målt til 21,5 grader 25. mai og den laveste registrerte til februar Prøvetakingsstasjoner. Tabell 1 gir en oversikt over de forskjellige vassdraga og prøvetakingsstasjonene. Vedlagt følger et kart med stasjonene inntegna.

8 3 Tabell 1. Oversikt over stasjoner med navn og beliggenhet. Alle bekkestasjonene og Langvannet i Lørenskog er med i oversikten. Vassdrag: Kode Sted: Kartref. Ant.pr Nedbørfelt Finstadbekken Innløp Haugerdammen / Finstadbekken Utløp Haugerdammen / Finstadbekken Innløp Finstaddammen / Finstadbekken Utløp Finstaddammen / Finstadbekken FINS 1 ved Nes / ,57 km 2 Losbyelva LOS 1 ved Strømsveien / ,7 km 2 Røiribekken før rensedam - Røiribekken RØ før/ved Losbyelva / ,52 km 2 Røykåsbekken E 8 før Ellingsrudelva / ,58 km 2 Ellingsrudelva E9 ved Marcus Thranes v / Stovnerbekken ST ved Lørenskog st / ,95 km 2 Tangerudbekken TA ved Ellingsrudelva / ,14 km 2 Grønnlibekken GF Ved Fjellhamar kirke / ,48 km 2 Langvannet Nord La / Langvannet Sør La / Innløp Rensedam Langvt Rådhusparken / Utløp Rensedam Langvt Rådhusparken / Fjellhamarelva F 1 utløpet av Langvannet / Eff. 22,6 km 2 Hovelsrudbekken HV Sykehusv./ Gamlev / ,14 km 2 Vittenbergbekken V 7 ved Strømsveien / ,67 km 2 Fjellhamarelva F 10 Nedstr. Vittenbergbk / Eff. 89km 2 Fjellhamarelva F 3 Skjetten bro / ? Eff. 93 km 2 Vittenbergbekken ved Gamleveien / Østbybekken Før rensedammer 4 2,74 km 2 Østbybekken ØS Etter rensedammer / ,74 km 2 Prøvene ved punktet Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei er tatt og analysert av Oslo kommune, med unntak av de bakteriologiske prøvene som er prøvetatt og analysert av Lørenskog kommune og Noranalyse.

9 4 2 MATERIALE OG METODER Ved 18 hovedmålestasjoner er det tatt stikkprøver for analyser på parameterne totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, suspendert stoff, og termotolerante koliforme bakterier. Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver ved Marcus Thranes vei i Ellingsrudelva og det er tatt 49 prøver av Fjellhamarelva/Sagelva på oppdrag for kommunene Rælingen, Skedsmo og Lørenskog. 2.1 Kjemiske og bakteriologiske analyser. Det er for de undersøkte lokalitetene analysert på de kjemiske analysene oppført i tabell 2. Tabell 2. Oversikt over analyseparametre, analysemetoder og måleområde. Analyseparametre Kode Metode Direkte måleområde Næringssalter: Totalt fosfor Løst fosfat Total nitrogen TP PO 4 -P TN NS ,01-2,0 mg/l Partikler: Suspendert stoff SS NS 4733 >1 mg/l Tarmbakterier: Term. tol. kol. bakterier TTKB Alle prøvene er enkeltprøver (såkalte stikkprøver) tatt på prøvetakingsdagen. Samtidig med prøvetakinga er vannføringa og prøvenes utseende og lukt blitt vurdert i felt. Været på prøvetakingsdagene er blitt notert. Lørenskog kommune har tatt alle prøvene med unntak av at Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver ved Marcus Thranes vei i Ellingsrudelva. Disse prøvene er i tillegg analysert for ph, turbiditet, konduktivitet, ammonium, gløderest, kalsium, farge og totalt organisk karbon. Og kommunene Rælingen, Skedsmo og Lørenskog har tatt? ukeblandprøver av Sagelva ved Skjetten bro, og disse prøvene er i tillegg analysert for innholdet av totalt organisk karbon (TOC).

10 5 3 LOSBYELVA OG FINSTADBEKKEN Det er i 2012 tatt prøver i Losbyelva, Røiribekken, Østbybekken og i Finstadbekken samt innløp og utløp av Haugerdammen og Finstaddammen. Tilstanden til Losbyelva (LOS 1) var i 2012 meget dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen og for innholdet av suspendert stoff. For bakterieinnholdet var tilstanden dårlig. Elva får tilført store forurensningsmengder på strekningen fra Losby og til samløpet med Fjellhamarelva. Tilstanden til Finstadbekken var i 2012 meget dårlig for innholdet av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen, for innholdet av suspendert stoff og for bakterieinnholdet. Årsaken var blant annet den økte nedbøren i 2012 som skapte stor avrenning fra nedbørfeltet. Finstadbekken bidrar med mye forurensninger til Losbyelva. Kommunen arbeider for å tilknytte mesteparten av den spredte bebyggelsen til det kommunale avløpsnettet i nedbørfeltet for å redusere forurensningstilførselen til vassdraget. Det er etablert 2 rensedammer i nedbørfeltet til Finstadbekken, en nederst i Røiribekken og en nederst i Østbybekken. 3.1 Beskrivelse av nedbørfeltet. Losbyelva ved Møllerenga (LOS 6) har et nedbørfelt som er 31,8 km 2 stort. Nedbørfeltet brukes mye til friluftslivaktiviteter hele året. Det foregår en del skogsdrift i området. Prøvetakingsstedet ligger rett oppstrøms den nye golfbanen på Losby. Det er ikke tatt prøver her i Ved Bakkerudbroa (LOS 5) er nedbørfeltet til Losbyelva økt til 36,9 km 2. I nedbørfeltet ligger nå hele den nye golfbanen ved Losby i tillegg til bebyggelsen ved Losby. Det er ikke tatt prøver her i Losbyelva nedstrøms bekken ved Feiring (LOS 7) har et nedbørfelt som er 39,7 km 2 stort. I tillegg til aktivitetene i nedbørfeltet til LOS 5 er det nå ytterligere om lag 8 gårder i nedbørfeltet. Steinknuseriet Feiring bruk er lokalisert i nedbørfeltet. Det er ikke tatt prøver her i Finstadbekken renner ut i Losbyelva 500m før Hammer bro. Finstadbekkens nedbørfelt er 8,57 km 2 stort ved Nes (FINS 1). Jordbruksområdene i dette nedbørfeltet utgjør omlag 30% av det totale nedbørfeltet til Finstadbekken. 10% av nedbørfeltet er boligområder, det ligger 22 gårder og en skytebane i nedbørfeltet. Resten av nedbørfeltet (60%) er skog, myr og tjern. I nedbørfeltet til Finstadbekken arbeider Lørenskog kommune for å tilknytte mesteparten av den spredte bebyggelsen til det kommunale avløpsnettet. Det er bygd en rensedam nord for Hauger for å rense avrenninga fra jordbruket. Det er også anlagt en rensedam ved Finstadsletta for blant annet å rense overvannet i området. Like etter Finstadbekken renner Røyribekken ut i Losbyelva. Nedbørfeltet til bekken er 1,52 km 2 stort. Det ligger to gårder i nedbørfeltet, og jordbruksarealene utgjør 30-40% av arealet. Resten av arealet er skog, myr og tjern.

11 6 Deler av den private fyllinga Store Stensrud (driftstid ) er innafor nedbørfeltet til Røiribekken. Fyllplassarealet brukes i dag til dyrka mark. Deponiet inneholder hovedsaklig organisk avfall, rivningsavfall og jord. Det er mistanke om spesialavfall blanda i rivningsavfallet. Det skal også være andre eldre deponier i nedbørfeltet. Det er nå anlagt en rensedam nederst i bekken. Like etter Røyribekken renner Østbybekken ut i Losbyelva. Nedbørfeltet til bekken er 2,74 km 2 stort. Det ligger åtte gårder i nedbørfeltet, og jordbruksarealene utgjør omlag 30% av arealet. Resten av arealet er skog, myr og tjern. Det ligger deler av tre tidligere fyllplasser i nedbørfeltet. Fyllplassen Store Stensrud er omtalt i forrige avsnitt. Fyllplassen Stensrud Øst inneholder rivningsavfall og jord. Det er mistanke om spesialavfall blant rivningsavfallet. Fyllplassen Østbyenga Sør inneholder rivningsavfall med mistanke om noe spesialavfall. Det er nå bygd en fangdam med sedimentasjonskammer nederst i bekken rett før samløpet med Losbyelva. Dammen viste en meget god renseeffekt spesielt for fosfor ved stor vannføring i bekken med over 90%. Dammen rensa samtidig 60-70% av det suspenderte stoffet og av nitrogeninnholdet. På årsbasis antas det at dammen renser om lag 50% av det tilførte materialet som transporteres i bekken. I 2011 ble de resterende boligene i dette nedbørfeltet tilknytta det kommunale vann- og avløpsnettet. Losbyelva ved Strømsveien (LOS 1) har et nedbørfelt som er 54,6 km 2 stort. I hele dette nedbørfeltet utgjør jordbruksarealene omlag 6 km 2 fordelt på 47 gårder. Tettbebyggelsene utgjør omlag 2 km 2. Resten av nedbørfeltet er skog, myr og overflatevann. 3.2 Analyseprogram og målestasjoner. Analyseparametre og prøvetakingsmetoder for Losbyelva, Østbybekken, Røiribekken og Finstadbekken samt for rensedammene er beskrevet i metodekapitlet 2. Det ble tatt 11 prøver av Losbyelva, 3 etter Røiridammen, 14 prøver i Finstadbekken og Østbybekken, samt 6-10 prøver i rensedammene i sommerhalvåret i Prøvetakingssteder i og ved Losbyelva i 2012 FINS 1. Finstadbekken ved Nes. Nedbørfelt 8,57 km 2. LOS 1. Losbyelva ved Strømsveien. Nedbørfelt 54,6 km 2. ØS. Østbybekken ved/før Losbyelva. Nedbørfelt 2,74 km 2 RØ. Røiribekken ved/før Losbyelva. Nedbørfelt 1,52 km 2 Inn- og utløp av Haugerdammen Inn- og utløp av Finstaddammen 3.3 Analyseresultater. Tabell 3-6 gir de gjennomsnittlige analyseresultatene for de 8 prøvetakingsstedene i 2012, og også resultatene fra 2011, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og Figur 3-6 viser vannkvalitetsutviklinga til Losbyelva, Østbybekken, Røiribekken og Finstadbekken over tid.

12 7 Tabell 3. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1995 for Finstadbekken ved Nes (FINS 1). Parametre Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 10,3 19,0 21,5 25,9 16,5 11,8 17,0 8,9 27, ,2 Tot fosfor, µg/l , Tot reaktivt fosfor, µg/l 62 81,3 63,7 41,9 21,5 Løst fosfat, µg/l 17, ,4 39,8 26,6 25,2 22,1 12,4 73, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml Tabell 4. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1995 for Losbyelva ved Strømsveien (LOS1). Parametre Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 4,2 20,3 12,3 11,4 18,7 11,9 11, , Tot fosfor, µg/l ,9 38, ,2 40,4 16,5 86, Tot reaktivt fosfor, µg/l 12,2 54,1 26,3 18,9 6,1 Løst fosfat, µg/l 6 4 5,8 5,7 10,3 11,4 8,8 3 47, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml Tabell 5. Analyseresultater fra 2010 og 2009 for Røiribekken ved innløpet til rensedammen. Parametre Maks og min i 2010 Susp. stoff, mg/l 20,4 14,6 25 7,7 Tot fosfor, µg/l 62,8 38, Tot reaktivt fosfor, µg/l 29, Løst fosfat, µg/l 13, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml Tabell 6. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2009, 2007, 2005, 2002, 2001, 2000 og 1998 for Røiribekken (RØ) og bekken etter rensedammen (fra og etter 2009). Parametre RØ Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 14,3 39,6 73, ,6 10,5 10,0 9,6 34, Tot fosfor, µg/l 32,3 66, ,3 54,4 38,7 27, Tot reaktivt fosfor, µg/l 77,1 55,3 28,6 18,9 13,1 Løst fosfat, µg/l 5,1 4,1 14,9 33,3 18,8 10,3 9,0 7, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml >

13 8 Tabell 7. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2009, 2008, 2007, 2006, 2001, 2000, 1999 og 1998 for Østbybekken (ØS). Prøveresultatene for er fra før rensedammen ble bygd. Resultatet for er etter rensing i dammen. Parametre ØS Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 28,8 19,3 203,8 34,1 13,3 14,5 9,6 9,4 32, ,8 Tot fosfor, µg/l 66, ,3 26,8 98, Tot reaktivt fosfor, µg/l 67, ,1 15,8 10,9 Løst fosfat, µg/l 10,0 24,1 10,0 19,5 22,3 27,3 7,1 6,5 60, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml Tabell 8. Analyseresultater fra for Haugerdammen, Finstaddammen og Finstadbekken ved Nes. Parametre Innløp Haugerd. Utløp Haugerd. Innløp Finstadd. Utløp Finstadd. Finst.b. FINS1 Susp. stoff, mg/l 10,8 32,2 21,1 6,8 11,6 20,7 8,5 18,6 14,9 7 21,0 14,2 8,9 35,7-27,6 Tot fosfor, µg/l 81, ,3 52,3 89,9 90,8 56,3 96,7 98, ,1 91,5 48, Tot reakt. fosfor, µg/l 41,5-26,2-26,3 19,9-21,5 - Løst fosfat, µg/l 21, ,5 57,5 53,8 12,3 70,3 64,6 9,7 62,7 54,7 12, ,7 Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml Tabell 9. Undersøkelse av renseeffekten til fangdammen i Østbybekken 13. juni 2005 og Haugerdammen og Fistaddammen i 2010/2011. Østbybekken hadde stor vannføring ved undersøkelsen. Resultatene for Østbybekken er fra blandprøver av 3 prøver. Parametre Innløp fangdammen, Kl 9.30, 9.45 og Utløp sedimentasjons-basseng, Kl 10.30, og Utløp våtmark, Kl 11.30, og Susp. stoff, mg/l % Tot fosfor, µg/l % Tot reaktivt fosfor, µg/l % Løst fosfat, µg/l % stoff fosfor % rensegrad Tot nitrogen, µg/l % Renseeffekter % suspendert %Totalt Nitrogen %Totalt %Tarmbakterier(TTKB) Haugerdammen Finstaddammen 18 Negativ Negativ Undersøkelsen vedrørende renseeffekten for fangdammen i Østbybekken viser en veldig god rensing. Renseeffekten vil være vesentlig større ved tilfelle med store stoffinnhold i vannet enn ved små. De store stoffinnholda vil skje ved store vannføringer. Rensedammen vil derfor rense godt når det er mye å rense og desto mindre når det er mindre å rense. På årsbasis kan det antydes en rensegrad på 50% av det totale tilførte materialet i bekken. Renseeffekten for Haugerdammen og Fistaddammen i 2010/2011 varierer sterkt.

14 9 Figur 3. Vannkvalitetsutviklingen i Finstadbekken ved Nes (FINS 1) fra 1988 til Vannkvaliteten varierer mye fra år til år. Figur 4. Vannkvalitetsutviklingen i Losbyelva ved Strømsveien (LOS 1) fra 1988 til Vannkvaliteten varierer mye fra år til år.

15 10 Figur 5. Vannkvalitetsutviklingen i Røiribekken (RØ) fra 1998 til Fra 2009 er prøvene tatt etter rensedammen. Vannkvaliteten varierer mye fra år til år. Figur 6. Vannkvalitetsutviklingen i Østbybekken (ØS) fra 1998 til Prøvene er tatt før samløpet med Losbyelva. Vannkvaliteten varierer mye fra år til år.

16 11 Figur 7. Rensedammene i Finstadbekken er effektive til å redusere stoffinnholdet i bekken. Det er størst reduksjon i bakterieinnholdet. En del tarmbakterier vil sedimentere på tilsvarende måte som det suspenderte stoffet og en del vil dø naturlig da tarmbakteriene ikke vil overleve lenge i vann. Kurvene viser også en økning i forurensningene i bekken etter hver rensedam.

17 Vurderinger. Tilstanden til Finstadbekken ved Nes (FINS 1) var i 2012 generelt meget dårlig (tilstandsklasse V). De to rensedammene som er blitt bygd har bidratt til å redusere forurensningen i Finstadbekken. For øvrig varierer bekkens vannkvalitet mye fra år til år uten noe spesielt mønster som kan tyde på forbedring eller forverring av vannkvaliteten. Tilstanden til Losbyelva ved Strømsveien (LOS 1) er i 2012 meget dårlig (tilstandsklasse V) for innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen og for innholdet av partikler. For bakterier er tilstanden dårlig. Losbyelva blir vesentlig forurensa av blant annet Finstadbekken. For øvrig varierer stoffinnholdet i Losbyelva ved Strømsveien mye fra år til år, uten noen tydelig trend så langt. Losbyelvas stoffinnhold øker 2-3 ganger fra nedstrøms Losby og til Strømsveien (LOS 1). Sidebekkene Finstadbekken, Østbybekken og Røiribekken tilfører Losbyelva mye forurensninger på denne strekningen. Også andre bekker i nedbørfeltet tilfører forurensninger til Losbyelva. Tilstanden til Østbybekken var i 2012 generelt meget dårlig (tilstandsklasse V). Også etter at rensedammene i Østbybekken anslagsvis fjerner 50 % av forurensningene i bekken er tilstanden til bekken meget dårlig. Analyseresultatene viser at rensedammene fortsatt renser mye, men at forurensningstilførselen til bekken fortsatt er meget stor. I 2011 ble alle boligene i nedbørfeltet tilknytta det kommunale avløpsnettet. Utover dette må det iverksettes ytterligere tiltak for å redusere tilførselen av forurensninger/erosjon fra jordbruket. Resultatene for Røiribekken viser at tilstanden til bekken var i 2012 meget dårlig for innholdet av næringssalter, for bakterieinnholdet og suspendert stoff (tilstandsklasse V). Rensedammen sedimenterer en del partikler. Utover dette viser resultatene at dammen har liten eller ingen renseeffekt. Ut fra målsetningene for vannbruksplanarbeidet for Nitelva (med Fjellhamarelva) må det tas sikte på å halvere fosforinnholdet i Losbyelva. For å kunne få til dette må det settes i gang et systematisk arbeid i hele nedbørfeltet for å redusere forurensningstilførselen. Det arbeides med å få tilknytta avløpet til den spredte bebyggelsen langs Losbyveien til det kommunale avløpsnettet. Og det vil bli nødvendig med vesentlige forurensningsbegrensende tiltak for jordbruksareala i nedbørfeltet. Undersøkelsen vedrørende renseeffekten for fangdammen i Østbybekken gir en veldig god rensing. Renseeffekten vil være vesentlig større ved tilfelle med store stoffinnhold i vannet enn ved små. De store stoffinnholda vil skje ved store vannføringer. Rensedammene vil derfor rense godt når det er mye å rense og desto mindre når det er mindre å rense. På årsbasis kan det antydes en rensegrad på 50% av det totale tilførte materialet i bekkene.

18 13 4 ELLINGSRUDELVA MED SIDEBEKKER I Ellingsrudelva har Oslo kommune tatt 50 ukeblandprøver av elva ved Marcus Thranes vei. Lørenskog kommune har tatt 23 prøver til sammen i 3 sidebekker til elva. Ellingsrudelva var i en meget dårlig tilstand med hensyn på innholdet av bakterier og for partikler og i en dårlig tilstand for næringssalter i Det må fortsatt arbeides målretta for å redusere innholdet av fosfor-forbindelsene i Ellingsrudelva/ tilførselen til Langvannet fordi det kan opptre uønska algeoppblomstringer i Langvannet. Det er også viktig å redusere bakterieinnholdet i Ellingsrudelva/Langvannet for å sikre Langvannets hygieniske kvalitet som badevann. Og Lørenskog kommune arbeider for å få mer vann i Ellingsrudelva fra Elvåga. 4.1 Beskrivelse av nedbørfeltet. En del av nedbørfeltet til Ellingsrudelva ligger i Oslo. Da Oslo kommune har drikkevannsuttak i Elvåga og tar ut store deler av vannmengdene herfra, må nedbørfeltets størrelse korrigeres for at Ellingsrudelvas betydning videre nedover i Fjellhamarvassdraget skal bli riktig. Det «tapte» nedbørfeltet anslås å utgjøre 18,1 km 2. I nedbørfeltet til Røykåsbekken (E 8), en sidebekk til Ellingsrudelva, er det nesten utelukkende boligområder og industri- og servicebedrifter. Nedbørfeltet er 0,58 km 2 stort. I nedbørfeltet til Stovnerbekken, en annen sidebekk til Ellingsrudelva, er det omlag 80% skog og resten boligområder. Det er omlag 1,5 km med lysløype i nedbørfeltet som er 0,95 km 2 stort. Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei har et effektivt nedbørfelt på omlag 16,8 km 2. Størsteparten av Stovnerområdet og mye av Høybråten- og Ellingsrudområdet i Oslo ligger innenfor nedbørfeltet. Også i Lørenskog kommune er det betydelige boligområder i nedbørfeltet, og tilsammen dekker disse områdene ca 4 km 2. Det ligger tilsammen 6 gårder i nedbørfeltet og jordbruksområdene utgjør omlag 1 km 2. Det er også flere industriforetak i nedbørfeltet. Resten av nedbørfeltet er skog, myr og vann. I nedbørfeltet til Tangerudbekken, en tredje sidebekk til Ellingsrudelva, er det omlag 90% skog samt noe dyrka mark og boliger. Omlag 1,5 km av E6 går igjennom nedbørfeltet som er 2,14 km 2 stort. 4.2 Analyseprogram og målestasjoner. Oslo kommune har tatt 50 ukeblandprøver av Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. I Stovnerbekken, Røykåsbekken og i Tangerudbekken er det tatt til sammen 23 prøver i Analyseparametre og prøvetakingsmetoder for Ellingsrudelva og sidebekkene er beskrevet i metodekapitlet 2.

19 14 Prøvetakingssteder i og ved Ellingsrudelva: E 3. Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Nedbørfelt 16,8 km 2 (effektivt). E 8. Røykåsbekken. Nedbørfelt 0,58 km 2 ST. Stovnerbekken. Nedbørfelt 0,95 km 2 TA. Tangerudbekken. Nedbørfelt 2,14 km Analyseresultater. Tabell 9-13 gir de gjennomsnittlige analyseresultatene for Ellingsrudelva, Røykåsbekken, Stovnerbekken og Tangerudbekken. Figur 7-10 viser vannkvalitetsutviklinga. Tabell 9. Analyseresultater fra 2008, 2007, 2006, 2005, 2003, 2001, 1999, 1997 og 1995 for Ellingsrudelva ved Skårerveien (E3). Resultatene fra er fra Ellingsrudelva ved Solheimveien (Oslo kommunes analyseresultater.) Parametre Maks og min i 2008 Susp. stoff, mg/l 20,4 4,5 6,9 8, ,7 16,7 24,6 31, ,8 Tot fosfor, µg/l 28, ,3 22, ,9 64, Løst fosfat, µg/l 4,1 5 3,4 4,0 6 10,4 28, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml Tabell 10. Analyseresultater for fra Ellingsrudelva ved Marcus Thranes vei. Stasjonen har vært i drift fra juli måned i Mengdene målt av stoffene aluminium, kalsium, jern, kalium, magnesium og natrium er i mg/l og de øvrige i den siste delen av tabellen er i µg/l. Disse målingene er gjort i Parametre Maks og min i Susp. stoff, mg/l 19,7 28,3 19,4 21,5 22,0 19,3 98 1,8 Tot fosfor, µg/l Løst fosfat, µg/l Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml Hg Al Ca Cr Cu Fe K Mg Mn Na Ni Zn Cd Pb 0,002 1,35 14,1 1, ,42 1,77 2, ,4 2, ,057 1,66 Tabell 11. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1987 for Røykåsbekken E 8. Parametre E 8 maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 1,8 7,1 7,9 3,8 5,9 17,0 3,1 4, <1 Tot fosfor, µg/l ,7 34,9 50,9 46,6 75,1 16,3 27, Tot reaktivt fosfor, µg/l 12,1 25,7 24,6 45,9 5,7 Løst fosfat, µg/l 58 8,7 7,1 5,1 10,2 9,3 24,0 3,1 18, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml

20 15 Tabell 12. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1987 for Stovnerbekken (ST). Parametre ST Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 1,1 14,5 4,6 2,3 5,9 4,0 4,1 2,4 4,2 1,3 Tot fosfor, µg/l 31,7 8,6 24,0 17,4 13,4 48,4 71,1 15,3 10, Tot reaktivt fosfor, µg/l 4,3 4,5 25,6 41,9 6,1 Løst fosfat, µg/l 14 <2,3 2,6 2,9 2,0 9,4 19,3 3,3 6,5 7-6 Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml <10 Tabell 13. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1987 for Tangerudbekken (TA). Parametre Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l - 3,7 12,9 14,4 8,5 9,1 4,1 6,3 6,3 15 2,1 Tot fosfor, µg/l 16, ,9 27,6 80,7 38,2 84,3 19,7 11, Tot reaktivt fosfor, µg/l 16,5 38,4 18,9 47,0 7,8 Løst fosfat, µg/l 7,3 58 3,1 5,6 15,0 7,7 21,7 4,7 6, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml <10 Figur 7. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Ellingsrudelva ved Skårerveien/Marcus Thranes vei ( fra Oslo kommunes målinger i elva ved Solheimveien). Bakterieinnholdet i er fra innløpet i Langvannet og fra den nye målestasjonen ved Marcus Thranes vei fra Stoffinnholdet har variert mye i de siste åra. Innholdet av suspendert stoff tenderer å øke.

21 16 Figur 8. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Røykåsbekken fra 1987 og til Særlig innholdet av bakterier og suspendert stoff har variert mye fra år til år. Figur 9. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Stovnerbekken fra 1987 og til Figuren viser at innholdet av de forskjellige stoffene varierer mye fra år til år.

22 17 Figur 10. Innholdet av totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Tangerudbekken fra 1987 og til Figuren viser at stoffinnholdet i bekken varierer mye. 4.4 Vannføring i Ellingsrudelva Figur 11 viser vannføringa i Ellingsrudelva ved Oslo kommunes målestasjon ved Marcus Thranes vei. Figur 11. Figuren viser 2 flomtopper høsten 2012.

23 Årstransporterte mengder i Ellingsrudelva Tabell 14. Årstransporter i Ellingsrudelva. Parametre Susp. stoff, tonn Tot fosfor, tonn 1,27 0,8 0,714 1,1 0,608 Løst fosfat, tonn 0,2 0,185 0,188 0,2 0,108 Tot nitrogen, tonn 11,5 10 9,97 15,5 12,7 Ammonium, tonn 0,339 0,355 0,399 0,6 0,305 Tot. Org karbon, tonn ,7 4.6 Vurderinger. Ellingsrudelva er i en meget dårlig tilstand (tilstandsklasse V) i 2012 med hensyn på innholdet av bakterier og for innholdet av suspendert stoff. For innholdet av næringssalter er tilstanden dårlig. Oslo kommune har målt på en rekke stoffer i elva i For kvikksølv og bly varierer elva mellom å være ubetydelig til sterkt forurensa, for kadmium og krom mellom ubetydelig til markert forurensa, for kobber mellom markert til meget sterkt forurensa, for nikkel mellom moderat til meget sterkt forurensa og for sink varierer elva mellom å være moderat til markert forurensa. Elvas tilstand i forhold til innholdet av jern varierer mellom dårlig til meget dårlig og tilstanden i forhold til mangan varierer mellom god og meget dårlig. Lørenskog kommune arbeider for å få mer vann fra Oslos drikkevannsmagasin Elvåga til Ellingsrudelva og Langvannet for derigjennom å bedre vannkvaliteten i hele vassdraget. Samtidig må det arbeides målretta for ytterligere å redusere innholdet av fosfor- og nitrogenforbindelsene i Ellingsrudelva/tilførselen til Langvannet. Også bakterieinnholdet i vassdraget må reduseres. Av tilløpsbekkene til Ellingsrudelva var Røykåsbekken i en meget dårlig tilstand for bakterieinnholdet. For næringssaltinnholdet var tilstanden dårlig og for innholdet av suspendert stoff mindre god. Stovnerbekken var i en god tilstand for næringssaltinnholdet og for innholdet av suspendert stoff i Bekkens tilstand var dårlig for bakterieinnholdet. Tangerudbekken var i en dårlig tilstand for innholdet av suspendert stoff. For bakterier og for innholdet av næringssalter var bekken i en mindre god tilstand. Lørenskog kommune må sette inn flere forurensningsbegrensende tiltak i bekkenes nedbørfelt for å bedre tilstanden til bekkene, Ellingsrudelva og Langvannet.

24 19 5 FJELLHAMARELVA MED SIDEBEKKER Tilstanden til Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) er meget dårlig med hensyn på bakterieinnholdet. For innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen og for partikkelinnholdet var tilstanden dårlig i Fjellhamarelva tilføres store forurensningsmengder videre gjennom Lørenskog, blant annet fra Losbyelva, Vittenbergbekken og fra overvannsledninger. Tilstanden til de nedre delene av Fjellhamarelva (Skjetten bro, F 3) var meget dårlig i 2012 i forhold til innholdet av bakterier samt for partikkelinnholdet. Tilstanden var dårlig for innholdet av næringssaltene fosfor og nitrogen. Rensinga/sedimentasjonen av overvannet til den nye renseparken ved Langvannet er vesentlig dårligere enn forutsatt. Renseparken mottar for mye forurensninger fra avløpsnettet via overvannsnettet. Kommunalteknikk har satt inn tiltak for å begrense forurensningstilførselen. Det arbeides også for å redusere/fjerne utslippet fra kloakkoverløpet til Langvannet nedenfor rådhuset. 5.1 Beskrivelse av nedbørfeltet. Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) har et effektivt nedbørfelt på 22,6 km 2. Det er her omlag 7 km 2 med bolig- og industriområder, 1 km 2 med jordbruksområder og resten av nedbørfeltet består av skog, myr og vann. Ellingsrudelva renner inn i Langvannet. Hele nedbørfeltet til Ellingsrudelva er derfor inne i F 1s nedbørfelt. For detaljer om nedbørfeltet til Ellingsrudelva, vises det til det forrige kapitlet. I det «lokale» nedbørfeltets 5,8 km 2 nedstrøms Ellingsrudelva er det bortimot 2 km 2 skog ved Skjettenkollen, Tærudåsen og Gjelleråsen. Det øvrige nedbørfeltet består for det meste av bolig- og industriområder. Grønnlibekken har et nedbørfelt på 0,48 km 2. Omlag 0,4 km 2 er tettbebyggelser og resten er skogområder. Nedbørfeltet til Hovelsrudbekken er 1,14 km 2 stort ved Gamleveien/Sykehusveien. Om lag 50% av nedbørfeltet er skogområder og 50% er dyrka mark. I nedbørfeltet var det en privat fylling i virksomhet i tidsrommet Ved fyllplassen var det dårlig kontroll med deponeringa. Fyllplassen inneholder produksjonsavfall fra aluminiumssmelteverk. Det kan også inneholde noe spesialavfall. For øvrig er det 3 gårder og 8 andre boligenheter i nedbørfeltet. Alle gårdene og boligene er nå tilknytta det kommunale avløpsnettet. Vittenbergbekken ved Strømsveien (V7) har et nedbørfeltet på 7,67 km 2. Jordbruksdelen av hele nedbørfeltet er omlag 10%, boligområdene utgjør omlag 30% og resten av nedbørfeltet (60%) er skog, myr og overflatevann. Det ligger 8 gårder i hele nedbørfeltet. Hovelsrudbekken utgjør en del av nedbørfeltet til Vittenbergbekken ved Strømsveien (V7). Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F 10) har et effektivt nedbørfelt på 89 km 2. Hele Losbyelva, Vittenbergbekken, Grønnlibekken og nedbørfeltet til F1 (Fjellhamarelva utløp Langvannet) ligger innenfor nedbørfeltet til F 10. Utover dette er det et «lokalt» felt på 3,5 km 2 langs elva med for det meste bolig- og industriområder.

25 20 Fjellhamarelva ved Skjetten bro (F3) har et effektivt nedbørfelt som er 93 km 2 stort. Denne målestasjonen har vært i drift årlig siden Stasjonen er tatt med i denne rapporten for å kunne gi en bedre vurdering av representativiteten til resultatene for de øvrige stasjonene i Fjellhamarelva, da det også tidligere er gjort parallelle prøver fra de samme stasjonene. Det økte nedbørfeltet (4 km 2 ) består av omlag 2,8 km 2 bolig- og industriområder, omlag 0,7 km 2 er skog og myr og 0,5 km 2 er jordbruksarelaer. Også store deler av Skedsmo kommune og noe av Rælingen kommune ligger i nedbørfeltet til Fjellhamarelva/Sagelva. 5.2 Analyseprogram og målestasjoner. Analyseparametre og prøvetakingsmetoder for Fjellhamarelvas og sidebekkenes til sammen 7 prøvetakingssteder er beskrevet i metodekapitlet 2. Det ble tatt 8-14 prøver ved hvert av stedene i 2012, ved F3 ble det tatt tilsammen 49 prøver. I tillegg er det tatt 12 prøver av overvannet ved utløpet av renseparken ved Langvannet. Prøvetakingssteder i og ved Fjellhamarelva: F 1. Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet. Effektivt nedbørfelt 22,6 km 2. Grønnlibekken ved Fjellhamar stasjon. Nedbørfelt 0,48 km 2. Hovelsrudbekken ved Sykehusveien/Gamleveien. Nedbørfelt 1,14 km 2. Vittenbergbekken ved Gamleveien. Nedbørfelt 7,67 km 2 V 7. Vittenbergbekken ved Strømsveien. Nedbørfelt 7,67 km 2. F 10. Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken. Effektivt nedbørfelt: 89 km 2. F 3. Fjellhamarelva ved Skjetten bro. Effektivt nedbørfelt: 93 km 2. Innløpet og utløpet av renseparken ved Langvannet 5.3 Analyseresultater. Tabell gir de gjennomsnittlige analyseresultatene for de 7 prøvetakingsstedene i og ved Fjellhamarelva og fra renseparken i 2012 samt resultatene fra tidligere år. Figur viser vannkvalitetsutviklingen. Tabell 15. Analyseresultater fra 2012, 2010, 2008, 2007, 2005, 2003, 2001, 1999, 1997 og 1995 for Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1). Parametre Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 3,4 5,6 4,5 6,2 4,6 4,5 7,0 4,6 5, ,8 Tot fosfor, µg/l 18, ,3 19,9 22,4 24,1 51,8 31,1 17,4 30, Tot reakt. Fosf., µg/l 9,7 7,6 25,0 13,1 6,9 Løst fosfat, µg/l <2 <2 3,0 3,1 4,6 2,1 9,8 7,5 3,4 10, Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l TTKB, bakt./100 ml

26 21 Tabell 16. Analyseresultater fra 2012, 2011, 2010, 2009, 2008, 2007, 2005, 2002, 2000 og 1998 for Grønnlibekken. Parametre Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 15 17, ,1 5,9 16,3 9,4 11, ,7 25 2,9 Tot fosfor, µg/l 31,9 37, ,5 48,0 54,5 28, , Tot reakt. Fosf., µg/l 75 24,5 25,0 32,2 12,9 16,5 - Løst fosfat, µg/l 6,3 7,1 16, , , , Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l TTKB, bakt./100 ml Tabell 17. Analyseresultater fra 2011, 2010, 2009, 2008, 2007, 2006, 2005, 2004, 2002 og 2000/1999 for HV Hovelsrudbekken. Parametre 00/ Maks og min i 2011 Susp. stoff, mg/l ,6 20,2 38,9 13,8 11, , ,2 Tot fosfor, µg/l , , , Tot reakt. Fosf., µg/l ,8 41,7 57,3 67,1 34, ,6 - - Løst fosfat, µg/l 14, ,0 15,9 19,5 34,5 15, , Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l 798 TTKB, bakt./100 ml <10 Tabell 18. Analyseresultater fra 2012, 2011, 2010, 2009, 2008, 2007, 2006 og 2005 for Vittenbergbekken før Gamleveien. Parametre Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 6,7 11,2 5,4 6,0 8,4 7 10,4 22, Tot fosfor, µg/l 25 44,1 44,2 22, ,6 43, Tot reakt. fosfor, µg/l 12,4 20,8 21,4 10,5 5,4 6,7 - Løst fosfat, µg/l 5,8 9,5 7,8 5,0 2,6 3,7 20,1 20, Tot nitrogen, µg/l TTKB, bakt./100 ml Tabell 19. Analyseresultater fra 2012, 2011, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1995 for Vittenbergbekken ved Strømsveien (V 7). Parametre Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 12,5 5,2 16,6 63,7 67,1 15,1 5,8 5,5 35,4 35, ,9 Tot fosfor, µg/l 44,9 27,6 49, , ,2 90,9 84, Tot reakt. Fosf., µg/l ,9 7,4 5,9 - Løst fosfat, µg/l 16,3 8,3 14,5 67,6 27,8 11,7 3,6 3,2 59,2 52, Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l TTKB, bakt./100 ml

27 22 Tabell 20. Analyseresultater fra 2012, 2011, 2010, 2009, 2008, 2007, 2005, 2004, 2003, 2001, 1999 og 1997 for Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F 10). Parametre Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 19,8 18,2 25,7 9,8 8,2 9,5 8,4 6,6 13,9 26, ,3 Tot fosfor, µg/l 52 46,1 53,1 44,0 30,3 53,9 37,1 18,5 51,1 80, Tot reakt. Fosf., µg/l 22,6 14,6 27,1 15,4 7,3 - Løst fosfat, µg/l 6 9,7 9,0 12,1 4,6 11,2 7 3,9 27,2 45, Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l TTKB, bakt./100 ml Tabell 21. Analyseresultater fra 2012, 2011, 2010, 2008, 2006, 2004, 2002, 2000, 1998 og 1996 for Fjellhamarelva/Sagelva ved Skjetten bro (F 3). Parametre Maks og min i 2012 Susp. stoff, mg/l 8,7 14,8 14,6 7,7 4,5 8,1 10,4 9,5 11,2 12,9 45 2,4 Tot fosfor, µg/l 35 46,4 47,9 34,7 33,0 39,4 48,2 42,7 45,9 42, Løst fosfat, µg/l 9,3 9,3 10,0 8,9 15,7 8,7 18,7 16,8 17,2 12, Tot nitrogen, µg/l Nitrat, µg/l TTKB, bakt./100ml Tabell 22. Analyseresultater fra 2012 til 2008 for renseparken ved Langvannet samt prøver av 2 overvannsstrømmer til parken. Overvann til renseparken fra sør, Overvann til renseparken fra vest, Utløp 2008 Utløp 2009 Utløp 2010 Utløp 2011 Utløp 2012 kum 3148 kum 9008/19679 Susp. stoff, mg/l 32,4 (170 5,2) 32,2 (120 1,8) 12,9 10,1 10,2 22,1 32,8 Tot fosfor, µg/l 122 (200 68) 53,8 (220 16) ,3 74,6 82,9 98,6 Tot reakt. fosfor, µg/l 65,5 26,2 36,1 - Løst fosfat, µg/l 101 (130 54) 32,9 (73 13) 30,8 12,4 17,6 53,8 60,1 Tot nitrogen, µg/l 2440 ( ) 1430 ( ) TTKB, bakt./100 ml ( ) 297 ( )

28 23 Figur 12. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) i tidsrommet Resultatene viser i stor grad også vannkvaliteten til Langvannet. Figur 13. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Hovelsrudbekken i tidsrommet Bekkens tilstand er dårlig/meget dårlig. Tilstanden varierer mye fra år til år. Tømming av en dam på et jorde medførte det store innholdet av suspendert stoff i 2009.

29 24 Figur 14. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Vittenbergbekken ved Gamleveien (V 8) i tidsrommet Bekken er her i en mindre god/ dårlig tilstand. Tilstanden varierer mye fra år til år. Figur 15. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Vittenbergbekken ved Strømsveien (V 7) i tidsrommet Tilstanden varierer mye fra år til år. Tømming av en dam på et jorde medførte det store innholdet av suspendert stoff i 2009.

30 25 Figur 16. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Grønnliabekken i tidsrommet Stoffinnholdet varierer mye fra år til år. Bekken var ekstra sterkt forurensa under store vannføringer i Figur 17. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, nitrat, tarmbakterier og suspendert stoff i Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F 10) i tidsrommet I 2011 var Fjellhamarelva her generelt i en meget dårlig tilstand.

31 Jan Jan Jan Feb Mar Mar Mar Apr Apr Mai Mai Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sep Sep Okt Okt Nov Nov Des Des 26 Figur 18. Totalt fosfor, løst fosfat, totalt nitrogen, tarmbakterier og suspendert stoff i Fjellhamarelva/ Sagelva ved Skjetten bro (F 3) i tidsrommet Stoffinnholdet varierer mye fra år til år. I 2011 var elva i en dårlig/meget dårlig tilstand her ved F 3. Prøver av begroingsalgene (se vedlegg) viste at Fjellhamarelvas tilstand var dårlig ved utløpet av Langvannet og fortsatt dårlig etter samløpet med Vittenbergbekken. Både Grønnlibekken var i en dårlig tilstand og Hovelsrudbekken var i en meget dårlig tilstand. Vittenbergbekken var i en mindre god tilstand ved Gamleveien og i en meget dårlig tilstand ved Strømsveien. Ved utløpet av rensedammen ved Langvannet var overvannet der i en meget dårlig tilstand. 5.4 Vannføring i Fjellhamarelva/Sagelva 14,000 12,000 Vannføring i Sagelva ,000 m 8,000 3 / 6,000 s 4,000 2,000 0,000 Figur 19. Figuren viser flomtopper 20. oktober og 2. og 3. november i 2012.

32 Vurderinger. Tilstanden til Fjellhamarelva ved utløpet av Langvannet (F 1) er dårlig (tilstandsklasse IV) for sitt innhold av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen samt for partikkelinnholdet; for bakterieinnholdet er tilstanden meget dårlig (klasse V). Til sammen ble Langvannet tilført 1200 m3 spillvann via overløpet nedenfor Rådhuset i Dette forklarer den dårlige tilstanden til Fjellhamarelva her. Kommunalteknikk har tatt tak i arbeidet for å eliminere dette utslippet til Langvannet. 500 m nedstrøms Langvannet samløper Fjellhamarelva og Losbyelva. Losbyelva inneholder generelt mer fosfor, bakterier og suspendert stoff enn Fjellhamarelva. Nedbørfeltet til Losbyelva er 2-3 ganger så stort som nedbørfeltet til Fjellhamarelva. Dette betyr at vannkvaliteten etter samløpet er betydelig nærmere Losbyelvas kvalitet enn Fjellhamarelvas. Se forøvrig kap. 3. Tilstanden til Grønnlibekken er dårlig (tilstandsklasse IV) for sitt innhold av næringssaltene totalt fosfor og totalt nitrogen og for bakterieinnholdet. For partikkelinnholdet er tilstanden meget dårlig. Hovelsrudbekkens tilstand er generelt meget dårlig. Bekken inneholder særlig store mengder av næringssaltene fosfor og nitrogen. Vittenbergbekken før Gamleveien er generelt i en dårlig tilstand og ved Strømsveien i en meget dårlig tilstand. Fjellhamarelva nedstrøms Vittenbergbekken (F10) er i en generelt meget dårlig tilstand i Vannkvaliteten er blitt vesentlig forverra for Fjellhamarelva fra Langvannet og videre gjennom Lørenskog kommune. Elva tilføres mye forurensninger via Losbyelva, overvannsledninger og Vittenbergbekken, fra tettstedsareal, spredte bebyggelse og jordbruk. Tilstanden til Fjellhamarelva ved Skjetten bro (F3) er dårlig (tilstandsklasse IV) for innholdet av næringssalter i 2012; meget dårlig for bakterieinnholdet og for det suspendert stoffet. Resultatene fra Skjetten bro er sikrere enn fra de øvrige stasjonene i Fjellhamarvassdraget, da det er tatt 49 blandprøver herfra i løpet av hele året. Vannkvalitetsmålsetninga for Fjellhamarelva er mindre enn 18 µg/l totalt fosfor og 300 termotolerante koliforme bakterier i 100 ml vann. For å kunne nå denne målsetninga må det settes inn store ressurser på forurensingsbegrensende tiltak i hele nedbørfeltet til Fjellhamarelva. Renseeffekten for renseparken for overvannet ved Langvannet er ubetydelig for flere av stoffene som er målt. Parken gir en veldig god effekt for rensing av tarmbakteriene bakteriene dør blant annet på grunn av oppholdstida i vannet da bakteriene ikke hører naturlig hjemme i vann. Og parken har en påvist renseeffekt for nitrogen. Samtidig er det observert en del algeflak i parken, sannsynligvis blågrønnalger. Algene kan på sikt gi oksygenfrie forhold i parken etter hvert som algene sedimenteres og nedbrytes. I den videre planen for renseparken er det tatt med et trinn til på østsida av Knatten. Ut fra planen skal overvannet pumpes over til østsida av Knatten i en ny rensepark sammen med den lokale bekken i området. Ut fra erfaringene med det nåværende rensetrinnet kan det forventes økt rensing av bakteriene og nitrogen. For de øvrige stoffene forventes det liten renseeffekt. Da det vil være lite gjennomstrømning i vannparken kan vannansamlingen på sikt skape parker med oksygenfrie vannmasser med liten renseeffekt og lite attraktivt i friluftslivssammenheng. Det er heller ikke uproblematisk å føre det forurensa overvannet sammen med en naturlig bekk for så å rense denne blandingen. Ut fra dette bør det neste trinnet for renseparken for overvannet gås nøye igjennom en gang til, slik at det på forhånd sikres at det ikke kan skapes problem med oksygenfrie vannmasser i en ny park.

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

Overvåkning av vannkvalitet

Overvåkning av vannkvalitet ANØ-rapport nr. 29/7 Overvåkning av vannkvalitet Glomma m /tilløpselver Årsrapport 26 ANØ - rapport nr. 29/7 Prosjektnr: 361 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato: Mai 27 Besøksadresse: Strandveien 1, Strømmen

Detaljer

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

RESIPIENTOVERVÅKING 2002; ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer Jarl Øvstedal, OSL Tilstanden for grunnvannet på flyplassområdet før 1998 Påvirkning fra: Forsvaret Luftfartsverket Bebyggelse Avfallsfyllinger

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Tilbodsskjema Vedlegg 2 Tilbodsskjema Vedlegg 2 03.07.2014 Laboratorietjenester i følgje kravspesifikasjonen: Ordinære prøver Ref. punkt 2.5 i kravspesifikasjon. Pris pr. prøve eks. mva.(kr.) Antall prøver pr. år Total eks. mva.

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet

Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Bokn Plast Postboks 177 4291 KOPERVIK Norge 21. maj 2007 uhi Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS) 1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Produktdatablad IVAR sanlegg 2015 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Tabell 1.1 Sensoriske parametere 1 Farge mg/l Pt 20

Detaljer

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Tilbodsskjema Vedlegg 2 Tilbodsskjema Vedlegg 2 29.09.2009 Laboratorietjenester i følgje kravspesifikasjonen: Prøver Ref. punkt 2.5 i kravspesifikasjon. Samla pris eks. mva.(kr.) prøve flasker pr. år Total eks. mva. (kr.) Nettkontroll

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere 22.10.2015 10:20:10 1/5 1 Farge mg/l Pt 20 3-11 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved /25ºC 2 4 Turbiditet

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 R A P P O R T 1422 RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 FORFATTERE: Mette Eilertsen

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Oslo kommune Renovasjonsetaten

Oslo kommune Renovasjonsetaten Oslo kommune Renovasjonsetaten Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo v/ Iver Hille Dato: 18.06.2015 Deres referanse: Vår referanse.: Saksbehandler: Nils Siri Arkivkode: 14/00475-4

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Bortelid, 25 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 3.1 STørre

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Miljøtilstand i vassdragene i Voss 2009 R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1276

Miljøtilstand i vassdragene i Voss 2009 R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1276 Miljøtilstand i vassdragene i Voss 29 R A P P O R. T Rådgivende Biologer AS 1276 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøtilstand i vassdragene i Voss sommeren 29 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold

Detaljer

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det

Detaljer

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger

Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Overvåking av grunnvannsforurensning fra Revdalen kommunale avfallsfylling, Bø i Telemark

Overvåking av grunnvannsforurensning fra Revdalen kommunale avfallsfylling, Bø i Telemark HiT notat nr /00 Overvåking av grunnvannsforurensning fra Revdalen kommunale avfallsfylling, Bø i Telemark Årsrapport 999 Harald Klempe Avdeling for allmenne fag Institutt for natur- helse- og miljøvernfag

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, 2008. Fredrikstad kommune

Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, 2008. Fredrikstad kommune Rapport Tilstandsvurdering av bekker, 2008 Fredrikstad kommune Forord Det har tidligere blitt foretatt undersøkelser av bekker i Fredrikstad kommune i mai og september 2000, i september 2002, i juni og

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU KLÆBU KOMMUNE APRIL 2011 MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU FORURENSNINGSTILSTAND Oppdragsnr.: 6110212 Oppdragsnavn: Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Dokument nr.: K-RAP-001 Filnavn: K-RAP-001 - Rapport

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Innhold. Denne sammenstillingen behandler følgende vassdrag:

Innhold. Denne sammenstillingen behandler følgende vassdrag: 1 Innhold Denne sammenstillingen behandler følgende vassdrag: Side Fjellhamarvassdraget 1 Viggavassdraget 3 Nitelva 3 Leira 5 Rømua 8 Åa-vassdraget 10 Hurdalsvassdraget 11 Vorma 15 Glomma 15 Øyeren 16

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Vassområde Sunnfjord

Vassområde Sunnfjord SAMLERAPPORT Vassområde Sunnfjord Analyseresultater 2013 Kilde: Vannportalen Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS versjon 2 november 2013 Side 1 av 13 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE FORUNDERSØKELSER VASSDRAG

E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE FORUNDERSØKELSER VASSDRAG Oppdragsgiver Statens Vegvesen Region Øst VEDLEGG 9C Rapporttype Miljø 2011-08-29 E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE FORUNDERSØKELSER VASSDRAG VINTER 2011 FORORD Ny E18 på strekningen Knapstad Akershus grense

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen

Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen Hvorfor strandkantdeponi i Kongsgårdbukta? Del av pilotprosjekt Kristiansandsfjorden

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Overvåking av avrenning til Nessielva

Overvåking av avrenning til Nessielva NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket

Detaljer

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette

Detaljer

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet

Detaljer

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler (Roseth og Meland 2006): Festning, Granfoss og Nordby Forurensningsproduksjon (km tunnel/år) 80 000

Detaljer

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema April 2006 Notat nr. 4 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:

Detaljer

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Basis-skytebane Feltskytebane Skyte- og øvingsfelt Skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316 Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1316 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Bergen

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:

Detaljer