Hovedutfordringer i vannområdet Morsa hvordan gikk/går vi fram for å møte disse

Transkript

1 Hovedutfordringer i vannområdet Morsa hvordan gikk/går vi fram for å møte disse

2 Hva er budskapet? Vassdraget og utfordringene Et av Norges mest næringsrike og sårbare vassdrag Resultater Omfattende tiltaksgjennomføring innen jordbruk og avløp Tiltakskostnader > ½ milliard Vannkvaliteten er i bedring Hva er årsaken til tiltak for > ½ milliard på 12 år? Organisering - samstyring Kunnskapsbasert Tiltaksanalyse Plan - Handling Klare målsettinger vannmiljø og tiltak Fordeling av ansvar alle tar ansvar Kombinasjon av info, juridiske og økonomiske virkemidler Gode jordbruksgrep Tydelig miljøproblem

3 Fragmentert vannforvaltning Regjering (kongen), Storting : Helhetlig politikk???? Miljøverndepartementet Landbruksdepartementet Fiskeridepartementet m.fl. Helsedepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet SFT DN FD SLF KyD SNT Htil SHdir NVE Veidirektoratet Regkont Reg.kont.. FYLKESMANNSEMBEDET (18) Landbruksavd. Miljøvernavd. Fylkeslege Mattilsynets regionkontor (fra ) NVEs regionkontorer (6) SVV Fylkeskommune (19) Kommune (435) Teknisk etat Landbrukskontor m.fl Mattilsynets lokalkontor (fra ) Helsetjeneste Næringsmiddeltilsyn (ut 2003) Kommune- og fylkesplanlegging etter PBL. Samordning

4 Hvordan så vannforvaltningen i Morsa ut i 1999? Mangel på: Samarbeid på tvers av: kommune- og fylkesgrenser -- på tvers av sektorer Forståelse Tillit Helhetstenkning Handlingslammels e Handlingslammelse

5 Hvordan åpne opp vanntette skott og bygge broer over dype kløfter? Samstyring Governance En måte å håndtere vannforvaltningens fragmentering Alle myndigheter i vassdraget samarbeider på tvers av sektorer og innen sektorer Brukerinteressene involveres

6 Tre grunnpilarer i arbeidet

7 Hvorfor er kommunene viktige i vannforvaltingen? Lokaldemokratiet Lokalt eierskap og kunnskap Avgjørelser nærmest mulig de det gjelder Lettere å få til delaktighet og ansvar Nærhet til innbyggerne Får gleden av reint vann Må bære mye av kostnadene Lovverk og virkemidler Avløp Forurensningsloven: Lokale forskrifter Landbruk Jordloven: Gjødselvareforskriften Produksjonstilskudd i jordbruk - Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) - Tilskudd gjennom regionalt miljøprogram (RMP) Plan - Plan og bygningsloven: - Kommuneplaner og kommunedelplaner

8 men uten andre sektormyndigheter FMLA juridiske/økonomiske landbruksvirkemidler FMVA avløp, miljøgifter, miljøinfo NVE vannressursloven, erosjon, flom, konsesjon Mattilsynet drikkevann med mer ingen helhetlig vannforvaltning

9 Forpliktende samstyring VANNOMRÅDEUTVALG Med stemmerett: 11 ordførere, 2 fylkesmenn, 2 fylkeskommuner, NVE, Mattilsynet Observatører: FNF, MOVAR, Petterson Vansjø grunneierlag, Østfold og Akershus bondelag Temagruppe Landbruk Temagruppe Avløp Temagruppe Overvåkning Temagruppe Miljøgifter?

10 Om viktigheten av samstyring To stemmer fra Morsa

11

12 neqr Bunndyr 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Svartorbekken Ålivassdraget Bergsengbekken Tangenelva Østbybekken Hobølelva Svikebøl Fossbekken Tingulstadbekken Hobølelva Årås Kråkstadelva Hobølelva Kure Skårnesbekken I Skårnesbekken II Folkestadbekken Veidalselva

13 Kunnskapsbasert forvaltning Tiltaksanalyse for Morsa 2001

14 Spredte avløp status boliger tilfredsstiller kravene (tilkobling eller eget anlegg) 272 boliger gjenstår 75 utsettelse 89 skal til offentlig avløp 108 skal bygge egne anlegg Foto: Morsa

15 Tangenelva Tangen bru feb 08 Hobølelva Utløp1 Mjær nov 01 Hobølelva Utløp2 Mjær nov 07.. Hobølelva Årås nov Hobølelva Kurefossen nov 01 Hobølelva Kurefossen nov Kråkstadelva BruRV120 nov 01 Kråkstadelva BruRV120 nov Veidalselva BruRV115 nov 01 Veidalselva BruRV115 nov 07.. Mørkelva BruRV115 nov 01 Mørkelva BruRV115 nov Svinna BruRV115 nov 01 Svinna BruRV115 nov 07.. Sæbysjøen utløp nov Mosseelva Krapfoss bru nov 07 Blindingen Utløp nov 07 Ravnsjøbekken BruF282 nov 07 EQR verdi Spredte avløp til Vansjø Måloppnåelse Ca 1700 kg fosfor fjernet Forutsatt 90% rensing P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert Ca 35 tonn organisk materiale i 2001, fjernet 25 tonn? Biologien gir svaret på effekt i elvene av avløpstiltakene Forbedring økologisk tilstand for bunndyr Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

16 P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert 120 % stubb Ski og Ås Rygge, Råde og Moss Våler Hobøl og Spydeberg Enebakk

17 Morsa - Et nettverk og en organisasjon som kan håndtere forvaltning av komplekse systemer som vassdrag og sikre langsiktig bærekraftig Sveli 2007 Morsa var den første samarbeidsformen i vassdraget som bygde på konsensusbygging og en felles kunnskapsbasert beslutningsform på tvers av sektorer og kommune- og fylkesgrenser. Gjennom etablering av gjensidig respekt og tillit, felles mål og forståelse av viktigheten av godt vannmiljø har de 8 kommunene, regionale myndigheter (fylkesmenn, fylkeskommuner, NVE etc) og ikke minst bønder og andre innbyggere langs vassdraget gjennomført omfattende tiltak. I stedet for å fordele skyld på tvers av kommuner og sektorer, har alle tatt ansvar.

18 Gode jordbruksgrep Utprøving av miljøplaner og miljøprogram i samarbeid med bondelagene og lokale bønder Godt samarbeid mellom kommunene og FM Helhetlige fangdamplaner i Ski og rundt vestre Vansjø Stor grad av felles økonomiske og juridiske virkemidler Morsa- grasprodukter Bredt utvalg av tiltak tilpasset vassdragets og jordbrukets utfordringer Vis fram de dyktige og miljøvennlig bøndene i media!

19 Jordbruk Noen erfaringer og utfordringer Det må lønne seg å være miljøvennlig bonde! Differensier økonomiske og juridiske virkemidler etter utfordringene! Bonden som sier Nei! Hvordan få med seg bonden som ikke vil? Er høy husdyrtetthet og intensivt dyrking er større problem enn erosjon? Redusert P-gjødsling er kanskje vanndirektivets viktigste tiltak!

20 Gode erfaringer Foto: Moss avis Vi har sluttet å fordele skyld alle tar et felles ansvar for vassdraget Begge sektorer (avløp og jordbruk) må bidra Begynn med det viktigste først i hver sektor Kommuner og enkeltpersoner går foran med godt eksempel! så kommer de andre etter! Når innbyggerne har bidratt opptrer de som vaktbikkjer for vassdraget!

21 Gammelt system versus nytt for begroingsalger PIT Prøver tatt samtidig viser 1-2 klasser dårligere tilstand i gammelt system enn nytt Svartmaler tilstanden Er brukt i noen vannområder som tilstandsklassifisering Her må det mye tiltak til! Ikke kunnskapsbasert Undergaver tilliten Kan føre til handlingslammelse

22 Tilstand Hølenvassdraget og kystbekker

23 Totalfosfor (µg/l) V Vansjø jordbruksprosjekt % av bøndene har undertegnet miljøkontrakt. Ingen jordarbeiding, buffersoner, Ingen - redusert P-gjødsling, forsøk Fangdam, etc P-gjødslingen hos kontraktbønder (ca 7000 da) er kraftig (75%) redusert: 15,3 t P/år (04) til 9,3 t /år (07) Ytterligere til 4,1 t P/år i 2008 Total P reduksjon ca tonn 16 planlagte fangdammer er bygget og 3 skal bygges Ekstensivering uten avlingstap: Grasareal/buffersoner firdoblet, 0-P Korn drives mer ekstensivt, ikke høstkorn Grønnsaker og poteter - mindre P År juni-september april-oktober ref. verdi grense SG/G grense G/M grense M/D

24 Klorofyll (µg/l) Vanemfjorden klorofyll a Mål 10, ,7 Laveste siden 1993 Kun 7 lavere målinger i 30-års perioden Fortsatt labil situasjon pga for høyt P-nivå Algesituasjonen kan forverres med varme, stabile somre År juni-september april-oktober ref. verdi grense SG/G grense G/M grense M/D NIVA

25 Fra algesuppe til badevann!