utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [1]

Transkript

1 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 utgitt av vannområdeutvalget morsa Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [1]

2 Innholdsfortegnelse Vannområdeutvalget Morsa Postboks Moss Telefon: Org.nr: Design omslag: Aina Griffin Layout og grafisk produksjon: 07-Gruppen Bilder: Forsidebilde: Trær og refleksjoner. Ved Gashus. Foto: Øyvind Martinsen M-Art. Side 3: Storefjorden sett mot øst. Foto: Knut Bjørndalen. Side 4: Gårdsdam på Kjærnes. Foto: Helga Gunnarsdóttir. Side 10: Fangdam på Rød i Våler. Foto: Helga Gunnarsdóttir. Side 10:Overvåkningsstasjonen i Hobølelva ved Kurefossen. Foto: Eva Skarbøvik. Side 11: Aksjon Jærvassdrag på befaring ved vestre Vansjø. Foto: Helga Gunnarsdóttir. Side 12: Stubb og buffersone langs Hobølelva. Foto: Helga Gunnarsdóttir. Side 13: Nyslått buffersone og kantsone langs Hobølelva. Foto: Helga Gunnarsdóttir. Side 13: Illustasjon fra Skogbruk og vann. Side 14: Kontroll av avløpsrenseanlegg. Foto: Erik Johannessen. Årsmelding for Formål Partnere i vannområdeutvalget... 4 Styrets sammenstetning Observatører Ansatte, arbeidsmiljø og likestilling... 5 Ytre miljø Økonomi... 5 Bevilgning fra SFT i Garminfondet... 5 Avløpstiltak Jordbrukstiltak Jordbruksprosjekt rundt vestre Vansjø... 5 Vannområdeutvalget Morsa Resultatregnskap Vannområdeutvalget Morsa Balanse Regnskap for bevilgninger fra SFT Vedlegg 1 Revisjonsrapport Vannområdeutvalget Morsa Vedlegg 2 Revisjonsrapport SFT midler... 9 Vedlegg 3 Rapportering Årsplan Vedlegg 4 Temaark Vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget [2] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [3]

3 Årsmelding for 2009 Formål Styrets sammenstetning Vannområdeutvalget Morsa skal være et aktivt samarbeidsorgan for lokale og regionale myndigheter og Dag Bjerke Enebakk, Thor Bjønnes Fylkesmannen i Kjell Løkke Råde (leder), Georg Stub Ski (nestleder), andre interessenter i vassdraget for å forbedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. I henhold til Løfsgård ) Fylkesmannen i Oslo og Østfold, Lars-Martin Julseth ( ) Trond EUs Rammedirektiv for vann skal Morsa bidra til Akershus, Kjerstin Wøyen Funderud Våler, Stein helhetlig vannforvaltning som krever en aktiv samordning av tiltak og virkemidler mellom alle berørte ( ) Spydeberg, Paul Erik Krogsvold Håland ) Britt Gulbrandsen sektorer og myndigheter. Moss, Inger-Lise Skartlien Rygge, Håvard Jensen Hobøl, Lars Salvesen Akershus fylkeskommune, Morsa er utpekt som pilotvannområde for praktisk Per Inge Bjerknes Østfold fylkeskommune, Bjarne gjennomføring av EUs rammedirektiv for vann. Jevne NVE, Gunnar Andersen ( ) Vannområdeutvalgets funksjonstid er foreløpig fram og Sarita Winsevik ( ) Mattilsynet til Regionkontor Ås. Partnere i vannområdeutvalget Observatører Kommunene; Ski, Enebakk, Hobøl, Spydeberg, Våler, Anne Smedsrud ( ) Jan Olav Nybo Rygge, Råde og Moss, samt Oslo (med observatørstatus), fylkesmennene i Østfold og Oslo/Akershus, Østfold bondelag, Christian Brevig Akershus bonde- ( ) Oslo kommune, Jens Anstensrud fylkeskommunene i Akershus og Østfold, Mattilsynet lag ( ), Øivind Paulshus Vansjø Regionkontor på Ås og NVE Region øst på Hamar. grunneierlag, Erling Berg MOVAR, Lars Flatebø Moss Følgende brukerinteressene er representert som Brukseierforening/Peterson Linerboard (ikke møtt), observatører: Østfold bondelag, Akershus bondelag Mariana Oberti Forum for Natur og Friluftsliv i Østfold (ikke møtt). ( ), Forum for Natur og Friluftsliv i Østfold, Vansjø grunneierlag, Peterson/Moss Brukseierforening og MOVAR. Ansatte, arbeidsmiljø og likestilling Utvalget har kun en ansatt, daglig leder Helga Gunnarsdóttir. Hun har kontorplass hos Fylkesmannen i Østfold. Ved årets slutt besto styret av 14 personer; 10 menn og 4 kvinner. Styret har ved årets slutt 6 observatører; 5 menn og 1 kvinne. Styret har ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling. Styret mener arbeidsmiljøet er tilfredsstillende og det har ikke vært skader eller ulykker i Ytre miljø Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Økonomi Vannområdeutvalget Morsa sin økonomi er tilfredsstillende. Inntekter fra stat, kommuner og fylkeskommuner er i henhold til budsjettet. Renteinntektene er lavere enn budsjettert. Utgiftene er kr lavere enn budsjettert og det har ført til mindre bruk av driftsfondet enn budsjettert. Vannområdeutvalget Morsa sin egenkapital er god og styret mener det er riktig å legge forutsetning om fortsatt drift til grunn for avleggelse av årsregnskapet for I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Vannområdeutvalget Morsa sine eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Regnskapet føres av daglig leder Karen Hagen i Enebakk Produkter. Revisor er Inger Løken Takla hos Inter Revisjon AS. Bevilgning fra SFT i 2009 I 2009 ble Vannområdeutvalget Morsa, etter søknad, bevilget 4 millioner kroner fra SFT. Bruken av midlene i 2009 fordeler seg slik: Biologisk overvåkning ,-. Helhetlig avløpskartlegging kr ,-. Overvåkning Vansjø-Hobølvassdraget ,-. Prosjektstyring, administrasjon og info kr ,-. Totalt kr ,-. Regnskap for midlene finnes på side 7 i årsmeldingen og revisjonsberetningen er vedlagt. Garminfondet Vannområdeutvalget Morsa inngikk i 2008 en kontrakt med bedriften Belanor AS i Rygge. Belanor gir totalt kr ,- over 3 år til Garminfondet. Fondet skal støtte tiltak som bedrer vannkvaliteten. I 2009 ble det gitt følgende tilskudd fra fondet. Morsa Grasprodukter BA kr ,- og tilskudd til to fangdammer i Våler på til sammen kr ,-. Resten av fondets midler kr overføres til utdeling i Avløpstiltak 2009 Det er gjennomført avløpstiltak i kommunene langs Vansjø-Hobølvassdraget for 35,43 millioner kroner i Det er en nedgang på 17,8 millioner i forhold til året før. I den øvrige delen av vannområdet Morsa (kystområdene) er det gjennomført tiltak for 33,71 millioner. For øvrig vises det til rapportering årsplan Jordbrukstiltak 2009 Fylkesmennene reviderte i 2009 forskrift for jordarbeiding. Andel stubb har økt og ligger på 75,3 % som et gjennomsnitt for hele vassdraget. Om lag 2 % av arealene høstharves. Grasareal og buffersoner har også økt. Det brukes 7,8 millioner i miljøtilskudd via RMP fra fylkesmennene. For øvrig vises det til rapportering årsplan Jordbruksprosjekt rundt vestre Vansjø Høsten 2007 bevilget Landbruks- og matdepartementet 3,5 millioner til et eget informasjons- og utviklingsprosjekt i jordbruket rundt vestre Vansjø. En millioner per år ( ) går til ekstra miljøtilskudd til bønder som undertegner miljøkontrakt med Fylkesmannen i Østfold. I 2009 ble det inngått kontakter med 29 av 40 bønder som driver 73 % av jordbruksarealene rundt vestre Vansjø. I 2008 ble det også bevilget 0,5 millioner som ekstra tilskudd til fangdammer i området og totalt 11 fangdammer ble anlagt. I 2009 er det søkt om tilskudd til ytterligere fire fangdammer. Bioforsk som overvåker bekkene melder om en nedgang i både fosfor og partikler noe som tyder på at tiltakene hos bøndene virker. Råde 17. mars 2010 Kjell Løkke Georg Stub Styreleder Nestleder [4] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [5]

4 Vannområdeutvalget Morsa Resultatregnskap 2009 Vannområdeutvalget Morsa Regnskap 2008 Budsjett 2009 Regnskap 2009 Inntekter Staten: Statlige innskudd via FM/SFT Fylkeskommunene: Østfold Fylkeskommune Akershus Fylkeskommune Kommunene: Vannområdeutvalget Morsa Balanse Eiendeler Omløpsmidler Fordringer, til gode mva Fordringer, til gode kontingent Bank Bank skattetrekk Sum omløpsmidler Sum eiendeler Enebakk kommune Hobøl kommune Våler kommune Rygge kommune Råde kommune Moss kommune Ski kommune Spydeberg kommune Oslo kommune Renteinntekter Totale inntekter Bruk av/tilført driftsfond Sum inntekter og bruk av driftsfond Utgifter Administrasjonskostnader Lønn inkl. sos. utgifter, forsikring, etc Bil/møte/telefongodtgjørelse Regnskap og revisjon Overhead (kontorleie, telefon, porto) Seminarer, møter, ekskursjoner Gjeld og egenkapital Egenkapital (driftsfond) Overført fra tidligere år Tilført fra årets drift Brukt av driftsfond Garminfondet Øremerka midler SFT Sum egenkapital (driftsfond) Kortsiktig gjeld Offentlig gjeld Feriepenger Arbeidsgiveravgift av feriepenger Påløpte kostnader Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital, øremerkede midler og gjeld For informasjonens skyld vedlegges også regnskap for andre midler som disponeres av Vannområdeutvalget Morsa. Utstyr PC, etc Bøker, rapporter, kontormateriell Totale administrasjonsutgifter Andre kostnader Info-tiltak Delfinansiering prosjekter i kommunene Honorarer innleid hjelp Barn og unge Totalt andre kostnader Totale utgifter Garminfondet Regnskap for bevilgninger fra SFT 2009 Forbruk Bevilgning Aktiviteter Biologisk overvåkning Helhetlig avløpskartlegging Overvåkning Vansjø/Hobølvassdraget Adm prosjektstyring + info og H-plan Sum aktiviteter Beholdning fra Mottatt til utdeling i Utdelt i Overført til utdeling i [6] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [7]

5 Vedlegg 1 Vedlegg 2 [8] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [9]

6 Sektorovergripende tiltak Delmål Samarbeide videre med NVE om tiltak mot erosjon i sideelvene. > Status Tiltakene er lagt inn som forslag i forvaltningsplanens tiltaksdel. Det er avholdt et felles møte med kommunene, NVE og FM med tema erosjonssikring, samt skjøtsel og reetablering av kantvegetasjon. Det er enighet om å gjennomføre et pilotprosjekt i Hobøl i 2010 og planlegge prosjekt i Ski og Våler. Vedlegg 3 Rapportering Årsplan 2009 Hovedmål Samarbeide med NVE om utarbeidelse av flomsonekart. > Status NVE har under utarbeidelse flomsonekart for utsatte deler av Moss sentrum. Det er ønskelig å kartlegge ytterligere 4 områder i Våler, Rygge og Råde for tre av disse mangler det imidlertid bedre kartgrunnlag. Daglig leder har utarbeidet notat til NVE om konsekvenser av flommen i Samarbeide med Vansjøkommunene, FM og NVE om utprøving av endret manøvrering > Status Daglig leder har bistått Moss kommune med forsøket som går ut Helhetlig forvaltning av vassdraget og kystområdene i tråd med Vannforskriften. Overvåkningsprogram for hele vassdraget Utarbeide høringssvar til forvaltningsplan og tiltaksprogram Delta for øvrig i arbeidet i vannregionen Overvåkningsprogrammet er videreført i 2009 etter søknad til SFT. Overvåkningen er utvidet til også å gjelde overflatevannet i Mossesundet. Biologisk overvåkning av elver og bekker er videreført. Høringssvar er oversendt til Vannregionmyndigheten. Styrets leder og flere representanter for kommunene har deltatt på møter i Vannregionutvalget. Styreleder har deltatt i AU. Daglig leder har deltatt i øvrige arbeid. Delta i samarbeid med Aksjon Jærvassdrag (AJV) og SFT. > Status To samarbeidsmøter er avholdt. Morsa har arrangert to dagers seminar i mai for AJV med hovedfokus på jordbrukstiltak. I oktober holdt daglig leder foredrag om avløpstiltak i Morsa for Rogalandskommunene. Søke SFT om finansiering av nødvendige utredninger og overvåkning i vassdraget > Status Søknad ble sendt til SFT i februar. SFT innvilget 4 millioner. 2. Rullere handlingsplan for Morsa Det arbeides med handlingsplan. Ny tiltaksanalyse for jordbrukstiltak er utarbeidet. På oppdrag fra FM og SLF arbeider NILF med ny kostnadsvurdering av jordbrukstiltak. Nytt forurensningsregnskap for kommunalt avløp er utarbeidet. Det er framskaffet ny kunnskap knyttet til erosjon og flom i vassdraget. Ytterligere kunnskap om økologisk tilstand i Morsa-vassdraget og kystbekker er ervervet. Miljøgifter i sedimenter i Mossesundet er kartlagt. Delta aktivt som pilotprosjekt for praktisk gjennomføring av EUs vanndirektiv > Status Daglig leder har holdt flere foredrag og svart på spørsmål og mottatt besøk med fokus på Vanndirektivet. Nye nettsider er videreutviklet, disse fungerer som informasjon om vårt pilotarbeid. SFT har bevilget ytterligere midler til pilotprosjekt på biologisk overvåkning av vassdraget. 3. Følge opp tiltaksgjennomføring i Handlingsplan for vestre Vansjø LMD har bevilget midler til et treårig utviklingsprosjekt i jordbruket rundt vestre Vansjø, som pågå ut 2010 under ledelse av Fylkesmannen i Østfold. Daglig leder, FM og landbruksforvaltningen i kommunene har deltatt aktivt. Bioforsk har fått i oppgave av LMD å delta i prosjektet og utføre forsøk sammen med Forsøksringen, samt sørge for rapportering. 29 av 40 bønder har tegnet kontrakter for 73 % av arealene som ligger i stubb. Fosforgjødslingen rundt vestre Vansjø er halvert. Det er planlagt 17 fangdammer rundt vestre Vansjø og 11 av disse er bygget og ytter ligere fire har søkt om tilskudd i Bioforsk melder om en forbedring i vannkvaliteten i bekkene. Moss kommune har satt av 2,5 millioner til overvannsrensing. Samarbeide videre med Vansjø grunneierlag om forvaltning av fiskebestandene i Vansjø. > Status Prøvefiske i vestre Vansjø er gjennomført. Søke om midler og bidra til samarbeid om miljøgifter i Mossesundet. > Status Rapport fra undersøkelsene i 2008 forelå i mars Daglig leder har utarbeidet en populær utgave av resultatene. Daglig leder har søkt SFT om midler til videre kartlegging og har, sammen med FM i Østfold, bistått Moss kommune i arbeidet. SFT har bevilget for videreføring i Morsa bidrar med kr Arbeidet ledes av Moss kommune. [10] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [11]

7 Landbruk Delmål Jordbruk Forsterket innsats i tiltaksarbeidet innen jordbruket; redusert jordarbeiding, fangdammer, buffersoner, hydrotekniske tiltak. > Status Fylkesmennene reviderte jordarbeidingsforskriften som gjelder langs vassdraget. Rapporteringen viser at det har vært økning i stubbareal i Ski og Våler og små endringer i øvrige kommuner. Totalt ligger nå 75,3 % av korn arealene i stubb. Om lag 2 % av kornarealene høstharves. Andel grasarealer og buffersoner har også økt. Det er innvilget ca 7,8 millioner i tilskudd over RMP i Østfold og Akershus. To fangdammer i Ski er fullført vinteren 2009 og det er søkt om tilskudd til to større fangdamsystemer i Våler. Samtlige dammer har fått støtte fra Garminfondet. Høsten 2009 er det søkt om tilskudd til 4 fangdammer i Moss og Rygge. Øve aktivt påtrykk for å sikre tilstrekkelig økonomiske midler til fosforreduserende tiltak > Status Statssekretær Ola T. Heggem besøkte Vansjøkonferansen i september Det har også vært kontakt med flere stortingsrepresentanter i løpet av året. Arbeide for alternative og ekstensive driftsformer. Støtte og samarbeide med Morsa Grasprodukter BA om høyprosjekt som fører til nettoeksport av fosfor ut av vassdraget. > Status Morsa Grasprodukter BA har mottatt kr i driftsstøtte fra Morsa og et tilsvarende beløp fra Garminfondet. Daglig leder og landbrukskontorene har deltatt på møter. Bidra til helhetlig fangdamplanlegging i tråd med erfaringer fra Kråkstad og vestre Vansjø. > Status To helhetlige famdamsystemer er planlagt i Våler. De har fått støtte fra Garminforndet. Saken er tatt opp med Hobøl kommune muntlig og i en høringsuttalelse til kommunens vannmiljøplan. Forsterket miljøplanrådgivning herunder inkludert fokus på gjødselkjeller. > Status Arbeidet har vært konsentrert om vestre Vansjø og oppfølging av kontrakter. Delta i jordbruksprosjekt rundt vestre Vansjø. > Status Se hovedmål 3. Konkretisere miljøtiltaket innen jordbruket langs kystbekkene. > Status Er gjennomført i forbindelse med innspill til forvaltningsplan med tiltaksprogram. LK har begynt prosess med bøndene med bl a fangdammer og tiltak rundt Heiabekken. Klima Synliggjøre synergieffekter mellom tiltak for bedre vannkvalitet og mindre utslipp av klimagasser > Status Er gjennomført i forbindelse med innspill til forvaltningsplan med tiltaksprogram og i RMP. Arbeide for å tilpasse jordbruksdrifta til klimaendringer > Status Se over. Synliggjøre sammenfallende interesser mellom bioenergi (halm, skogavfall, kantsoner, siv) og vannmiljø > Status Er diskutert i temagruppe landbruk. FM arbeider med å få på plass et prosjekt. Skog og friluftsliv Få til beplantninger (vegetasjonssoner) langs vassdraget i andre kommuner enn Våler. > Status Felles fagmøte om erosjon i vassdraget, samt beplantning og skjøtsel av kantsoner er avholdt. Deltakere NVE, FM og jord/ skogansvarlige i kommunene. Bidra til økt fokus på og målretting av virkemidler på områder med høyt fosforinnhold i jorda, spesielt husdyrbruk og grønnsaksarealer. > Status Fullføring av rapport om fosforstatus i jord er holdt igjen i påvente av flere resultater. Saken er forsøkt belyst i innspill til forvaltningsplan med tiltaksprogram og i flere foredrag. LMD og MD startet i november 2009 en prosess om revisjon av gjødselvareforskriften. Morsa har sendt innspill til SFT i forkant av prosessen. Bidra til skjøtselstiltak av eksisterende vegetasjonssoner langs vassdraget > Status Se over. Fortsatt fokus på tiltak i skogbruket som virker positivt på vannkvaliteten > Status Heftet skogbruk og vann er utgitt i eksemplarer. Det er sendt ut til samtlige skogeiere i nedbørfeltet. Se for øvrig info. [12] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [13]

8 Avløp Delmål Spredte avløp og hytter Bidra til gjennomføring av tiltak innen separate avløp og om mulig forser disse. > Status Det er gjennomført tiltak på ca 60 boliger og 18 hytter til en kostnad på 6,5 millioner. Utarbeide teknisk administrativ veileder til forskriften. > Status En elektronisk utgave ble ferdigstilt i september 2009 og lagt ut på nettsider. Få til samarbeid om tilsyn og kontroll av separate avløpsanlegg innenfor forskriftens virkeområde. > Status Saken er grundig behandlet i temagruppe avløp og vannområdeutvalget. Det har vært møter med Driftsassistansen i Østfold IKS som er villig til å påta seg jobben på vegne av kommunene. Felles saksframlegg er oversendt kommunene og syv av kommunene har vedtatt deltakelse. Til sammen vil ca 1000 anlegg inngå i samarbeidet som vil starte opp i mars Foreta kartlegging av vann og avløp på hytter. > Status Rapportering foreligger ikke. Husbank Videreføre Husbankprosjektet. > Status Ingen søknader er mottatt i 2009 men i flere av kommunene gjenstår vanskelige saker hvor Husbankstøtte kan være påkrevet. Informasjon Utgi infohefte om skogbruk og vannforvaltning. > Status Heftet er utgitt i eksemplarer. Det er sendt ut til samtlige skogeiere i nedbørfeltet. Fylkesmennene har støttet utgivelsen og overtatt halve opplaget. Det har vært en del henvendelser og bestillinger og mange positive tilbakemeldinger. Heftet er lagt ut på LMDs nettsider og på i tillegg til egne nettsider. Utgi veileder til lokal avløpsforskrift. > Status Veilederen er utgitt og lagt ut på og samt kommunenes nettsider. Utarbeide infomateriale til eiere av avløpsanlegg. > Status Infomaterialet er under utarbeidelse. SKOGBRUK OG VANN Gi pålegg om opprydding i utslipp fra hytter. > Status Våler kommune arbeider videre med å følge opp påleggene. Arrangere infomøter for anleggseiere. > Status Møtene er utsatt til 2010 i påvente av infomateriell og at kommunene vedtar kontroll og tilsyn. Kommunalt avløp Gjennomføre felles rapportering av tap fra kommunalt avløpsnett i 2007/08. > Status Er gjennomført og utkast foreligger. Følge opp rapport og anbefalinger om kartlegging av feilkoblinger. > Status Følges til viss grad opp av kommunene. Bidra til gjennomføring av ytterligere tiltak innen kommunalt avløp. > Status Det er gjennomført avløpstiltak for 29 millioner i Vansjø- Hobølvassdraget. I kystområdene er det gjennomført avløpstiltak for 33,7 millioner. Arrangere workshop om optimal drift og kontroll av avløpsanlegg. > Status Er utsatt til mars 2010 i påvente av nye resultater. Utarbeide faktaark. > Status Faktaark om miljøgifter i Mossesundet er utarbeidet. Øvrige faktaark ikke prioritert med unntak av interne faktaark om samtlige vannforekomster. Oppdatere inkludert rapporter. > Status Fortløpende oppdatert. Andre tiltak Følge opp planer om overvannsrensing rundt vestre Vansjø. > Status Moss har satt av 2,5 millioner til overvannsrensing. Følge opp rapportering og resultatkontroll i henhold til vedtatte planer. > Status Er gjennomført forbindelse med årsrapport og årsplan. Øke interessen for klimatilpasninger innen avløpssektoren. > Status Har ikke vært prioritert i [14] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [15]

9 TEMA Nr. 2 - Mars 2010 TEMA Vansjø- Hobølvassdraget Tonn TP transportert i perioden okt okt 2009 Moss 9,9 Vestre Vansjø #* Kråkstadelva 9,8#* Kure Storefjorden Sætertjn Bindingsvn Langen 3,8 1,2 2,1 Våg Tangen Mjær Sæbyvn UtløpMjær 4, Meters Tilstanden i Vansjø- Hobølvassdraget i 2009 Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann (Bioforsk), Thomas Rohrlack og Sigrid Haande (NIVA) E-post: eva.skarbovik@bioforsk.no og marianne.bechmann@bioforsk.no På oppdrag for Vannområdeutvalget for Morsa har Bioforsk og NIVA i perioden fra oktober 2008 til oktober 2009 utført overvåking av Vansjø og dens tilførselselver/-bekker, samt seks andre innsjøer i nedbørfeltet. Undersøkelsene er finansiert av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif). I løpet av denne måleperioden ble i alt 19 elve-/ bekke-stasjoner, 13 innsjøstasjoner og én kyststasjon prøvetatt og analysert for parametre knyttet til eutrofi (næringsstoffer, partikler, tarmbakterier, m.m.). Resultatene er i sin helhet rapporterte i Skarbøvik, E., Bechmann, M., Rohrlack, T. & Haande, S Bioforsk Rapport Vol.5 Nr.12. Resultatene viser at vannføringsnormaliserte fosfortilførsler i Hobølelva ved Kure og i bekkefeltene til vestre Vansjø var lavere enn forrige år. Andel blågrønnalger i Vanemfjorden de to siste årene er også blitt betydelig redusert i forhold til perioden , samtidig som det er mindre fosfor i vannmassene. Disse endringene kan ha flere ulike årsaker, og det er derfor for tidlig å trekke endelige konklusjoner. Hvis imidlertid fosfornivået fortsetter å synke i kommende år er det sannsynlig at tiltakene som er utført i nedbørfeltet er årsaken. Konsentrasjoner i elver og bekker Gjennomsnittlige konsentrasjoner i elver og bekker er vist i tabellen under. Det er relativt store variasjoner fra stasjon til stasjon. De høyeste konsentrasjonene av totalfosfor finnes i bekkene Støa og Huggenes. I elvene er det særlig Kråkstadelva og Veidalselva som har høye konsentrasjoner av totalfosfor. Total nitrogen følger omtrent samme mønster. Tarmbakterier er det flest av i stasjonene i Hobølelva ved Kure og i Kråkstadelva, samt for bekkene Ørejordet, Årvold og Guthus. Stasjon STS Tot-P Tot-N PO 4 -P E-koli 90% mg/l µg/l µg/l µg/l Antall /100ml Tangenelva 4, Hobølelva ved Mjær 3, Kråkstadelva 38, Hobølelva v/kure 15, Veidalselva 34, Mørkelva 13, Svinna oppstrøms 20, Svinna v/ Klypen 8, Boslangen 1, Sundet 4, Mosseelva 4, Bekker til V Vansjø: Guthus Sperrebotn Augerød Ørejordet Årvold Støa Vaskeberget Huggenes Dalen ,7 29 Konsentrasjoner i innsjøer Resultatene av gjennomsnittskonsentrasjoner i innsjøene viser at Sætertjernet og Våg er i god tilstand, mens de fleste andre innsjøene må klassifiseres som moderat tilstand. Unntak er Sæbyvannet, hvor fosfornivået tilsier dårlig tilstand, og Grepperødfjorden, hvor klorofyll a nivået er høyt og gir dårlig tilstand (miljømålet gitt i parantes i tabellen). Vanemfjorden og Grepperødfjorden har høyest algebiomasse: Innsjø Total fosfor µg/l Klorofyllaµg/L Total nitrogen µg/l Sætertjernet 11,6 (16) 5,6 (7,5) 376 Bindingsvannet 12 (16) 10,2 (7,5) 336 Langen 15 (16) 9,5 (7,5) 392 Våg 14,1 (16) 6,9 (7,5) 485 Mjær 19,3 (16) 13,0 (7,5) 678 Sæbyvannet 32,3 (16) 12,3 (7,5) 703 Storefjorden 21 (16) 7,6 (7,5) 921 Grepperødfj. 31 (19) 23,7 (10,5) 640 Vanemfjorden 30 (19) 18,4 (10,5) 742 Innsjø STS mg/l Siktedyp m Biomasse alger mg/ m 3 Sætertjernet 2,2 2,0 804 Bindingsvannet 2,8 2, Langen 2,8 1, Våg 3,1 1,7 482 Mjær 4,6 1, Sæbyvannet 6,9 1, Storefjorden 3,9 1, Grepperødfj. 5,8 1, Vanemfjorden 5,8 1, Tilførsler til Vansjø i perioden Totalt ble det til Storefjorden tilført 13,9 tonn fosfor i perioden fra 16. oktober 2008 til 15. oktober 2009, mens det lokalt til Vestre Vansjø ble tilført 4,5 tonn. Merk at anslagene til Storefjorden er basert på metoden som bruker slamføringskurven. Hvis et snitt av slamføringskurven og lineær interpolasjon benyttes, blir anslaget ca. 11,6 tonn med totalfosfor. Tabellen under viser samlete tilførsler i tonn: Sted STS TP TN Tangenelva 216 0,8 28 Hobølelva Mjær 294 1,4 60 Kråkstadelva ,8 69 Hobølelva Mjær-Kure ,6 62 Hobølelva Kure ,8 191 Svinna oppstr. Sæby 814 1,8 29 Svinna Klypen Bru 455 1,9 51 Svinna totalt* 502 2,1 57 Mørkelva 604 1,0 24 Veidalselva 784 1,2 19 Til Storefjorden ** ,9 285 Gjennom Sunda ,6 297 Til Vestre Vansjø *** 957 4,5 Mosseelva ,9 330 * Kan sammenlignes med Svinna foregående år. ** Lokale bekkefeil til Storefjorden og evt tilførsler/ras nedstrøms målestasjonen ikke medberegnet. *** Lokale tilførsler fra bekker, inkludert umålte felt. Vannføring i perioden Nedbør- og vannføringsforhold var relativt normale i perioden, og bare noe over normalen i Hobølelva ved Høgfoss. Utvikling i tilførsler For tilførsler til Vestre Vansjø tyder resultatene på en svakt fallende trend i vannføringsnormaliserte fosfortilførsler fra 2005/06 og fremover. Det er ikke gjort statistiske analyser av denne trenden. Utviklingen i tilførsler av totalfosfor i elver til Storefjorden i samme periode viser at det har vært få endringer i de tre mindre elvene (Svinna, Mørkelva og Veidalselva) [16] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [17]

10 TEMA I Hobølelva ved Kure er det utført trendanalyser for perioden basert på vannføringsnormaliserte tilførsler. Både for totalfosfor og partikler har det vært en økning i fra 1985 og til starten av 1990-tallet, deretter var det en nedgang på 1990-tallet, og på 2000-tallet har kurven flatet ut. Nitrogentilførslene i Hobølelva viste en nedadgående trend fra omlag 270 tonn på midten av 1980-tallet, til omlag 215 tonn i Figuren under viser trendkurven for totalfosfor: kg TP/år Trend i totalfosfor med slamføringskurve Trend -2 st err + 2 st err Normalisert tilførsel Faktisk tilførsel Analyser som Bioforsk har utført gir grunn til å tro at det på 2000-tallet har vært klimatiske forhold som gir færre tørkehendelser. Dette kan gi høyere grunnvannsstand i elvebredder, som igjen kan føre til ustabilitet. De mange rasene som har gått både i Hobølelva og i andre sideelver til Storefjorden bekrefter denne hypotesen. Det er derfor ikke usannsynlig at de mange tiltakene som er utført i nedbørfeltet kan forklare årsaken til at vi på 2000-tallet ikke ser en økning, men en mer stabil partikkel- og fosfortilførsel. Utvikling i Storefjorden Utvikling av totalfosfor i Storefjorden er bl.a. styrt av mengden erosjonspartikler fra nedbørfeltet og dermed av nedbørmengde, vannføring og evt. ras. Ca 26 % av variasjonen i fosforkonsentrasjon i dette bassenget kan forklares med nedbørvariasjoner. De tre siste årene var preget av en uvanlig stor sommerflom i 2007 og store ras i nedbørfeltet i 2008, med antatt fortsatt virkning i Totalfosfor (µg/l) ref. verdi grense SG/G grense G/M Utvikling i Vanemfjorden De to siste årene har andel blågrønnalger blitt betydelig redusert i forhold til perioden Siden 1985 var det en svak økning i fosforinnhold fram til Flommen i 1999/2000 medførte en ytterligere økning. Etter 2000 har fosforkonsentrasjonen sunket igjen. Dette peker på at flomhendelser kan ha en eutrofieringseffekt som påvirker vannkvaliteten i flere år etterpå. Totalfosfor (µg/l) År grense M/D Totalfosfor (juni-september) Totalfosfor (april-oktober) ref. verdi grense SG/G grense G/M År grense M/D Totalfosfor (juni-september) Totalfosfor (april-oktober) Nedgangen i fosformengde i vannmassene i Vanemfjorden etter 2000 og særlig etter 2006 kan ha flere årsaker: Tildels en naturlig selvrensing av systemet etter flommen, som dessverre kan motvirkes av resuspensjon. Tiltak i nedbørfeltet, dette understøttes av reduserte fosfortilførsler fra lokalfelt til Vanemfjorden. De kraftige blågrønnalgeoppblomstringene i kan ha gitt kunstig høye fosforverdier i blandingsprøven i overflatelaget (0-4m) i august og september (prøvene inkluderer alge-bundet fosfor); etter 2006 blir denne effekten mindre siden det var færre alger i vannet. Samtidig er årsgjennomsnittet av fosfor for 2009 identisk med nivået før flommen i 1999/2000 (begge ca. 30 µg/l). Det er derfor for tidlig å trekke endelige konklusjoner om årsaken til nedgang, men hvis denne nedadgående trenden fortsetter i 2010 er det sannsynlig at reduksjonen i fosforinnholdet skyldes tiltak i nedbørfeltet. Utvikling i andre innsjøer Utviklingen i de seks innsjøene kan oppsummeres som følger: I Sætertjernet har det skjedd en liten økning i Tot-P og planteplanktonbiomasse de siste tre årene. Det har skjedd en økning i biomassen av planteplankton i Langen de siste to årene, og dette kan skyldes en økende dominans av algen Gonyostomum semen. I Våg har nivået holdt seg stabilt både mht Tot-P (12-13 µg/l) og planteplankton-biomassen (0,5-1 mg/l). I Mjær har det vært en nedgang i Tot-P-konsentrasjon etter 2002 tilbake til samme nivå som før Algebiomassen er også redusert de siste to årene. I Sæbyvannet viser innholdet av Tot-P og klorofyll fortsatt høye verdier, men nivået er noe lavere enn i (kun spredte analysedata foreligger). Det foreligger ingen langtidsdata fra Bindingsvannet. Vannkvaliteten i Mossesundet Kjemisk vannkvalitet i Mossesundet blir påvirket av tilførsler av ferskvann fra Vansjø. Innhold av fosfor, nitrogen og partikler økte med mer enn 100% i overflatevannet under nedtappingen av Vansjø i august. Samtidig økte konsentrasjonen av klorofyll betydelig, noe som trolig skyldes tilførsler av blågrønnalger fra innsjøen. I begynnelsen av august og i september ble det observert relativt store mengder blågrønnalger på overflaten av Mossesundet. Dette tyder på en betydelig transport av biomasse fra innsjøen. Imidlertid brytes algene ned noen få dager etterat de kommer ut i saltvannet. Algegiften microcystin ble kun funnet i august og konsentrasjonen var lav (0,22 µg/l) og uten betydning for verken menneskers helse eller livet i Mossesundet. Fosforbudsjettet Kartene til høyre viser fosforbudsjettet som årlige vannføringsnormaliserte verdier av et gjennomsnitt for hhv perioden , og oktober oktober I Hobølelva er tilførslene i 2008/2009 ca. 4 tonn lavere enn i (Enkelte av beregningene her er et gjennomsnitt av to interpoleringsmetoder, og dessuten vannføringsnormaliserte, og avviker derfor noe fra kartet på forsiden og tabellen over transportverdier på s.2.) Det var også lavere tilførsler til vestre Vansjø i Tonn fosfor Vannføringsnormalisert Lokale tilførsler 10 tonn til Vestre Vansjø Tonn fosfor Vannføringsnormalisert okt 08-okt09 9 2,6 Lokale tilførsler 10,6 tonn til Vestre Vansjø t Hobøl 2 Bekkefelt 11 Hobøl 2 Bekkefelt* 1 Veid 1 Veid BIOFORSK TEMA vol 5 nr 2 ISBN: ISSN Fagredaktør: Eva Skarbøvik Ansvarlig redaktør: Forskingsdirektør Nils Vagstad For mer informasjon se: og Mørk 2 Svin 21 tonn til Storefjorden 1 Mørk 2 Svin 17 tonn til Storefjn [18] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding - for Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009 [19]

11 [20] Vannområdeutvalget Morsa Årsmelding for 2009