TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO

Transkript

1 TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap Eva Skarbøvik NIBIO

2 Kostnadseffektiv overvåking Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid) Hva slags informasjon? Tiltaksovervåking

3 Forskriften: Tiltaksorientert overvåking skal utføres for å fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å være innenfor risiko, og vurdere eventuelle endringer i tilstanden etter tiltak. Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig?

4 Bestemme tilstand i elv/bekk mht eutrofibelastning Biologiske analyser begroingsalger, til en viss grad bunndyr (men OBS: bløt bunn=?) Totalfosfor og total nitrogen brukes ofte i tillegg, og må alltid sjekkes hvis biologi konkluderer med GOD tilstand Løst fosfat/ortofosfat, reaktivt fosfor, osv. kan bidra ytterligere ved tilstandsvurdering SS og e-coli nyttig for bl.a. kildevurdering. Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig

5 Bestemme tilstand i innsjø mht eutrofibelastning Biologiske analyser planteplankton og Kl-a Totalfosfor og total nitrogen brukes ofte i tillegg, og må alltid sjekkes hvis biologi konkluderer med GOD tilstand Løst fosfat/ortofosfat, reaktivt fosfor, SS, siktedyp, osv. kan bidra ytterligere

6 CIS-guidance: Siden konsekvensene av en feilklassifisering kan bli alvorlig for aktørene, så bør tiltaksorientert overvåking gi et svar med lav usikkerhet ( high level of confidence ). Hva koster mest tilstrekkelig overvåking eller tiltak? Kan vi spare oss til fant ved å ikke overvåke godt nok? Eller vet vi hvor skoen trykker og hvilket tiltak som må til, sånn at vi kan overvåke mindre?

7 I dag: Fokus på: Data hvordan tolke dem? Stasjonsnettet hvordan settes det opp? Foredrag + gruppearbeid!

8 Tolke data

9

10 Høy TP Kloakk? Husdyrgjødsel? Høy TKB/e-koli DNA? Lav SS? Sannsynligvis ikke erosjonsfosfor

11 Høy TP Høy SS Erosjon? Fosfor følger i stor grad partiklene. Lav TKB/e-koli? Sannsynligvis ikke kloakk/husdyr

12 Lav TP Høy TN Hvordan er SS? E-coli? Nitrogen følger vannet. Grøft?

13 Høy TN: Skarbøvik m.fl Om våren: kornareal sådd og gjødslet med nitrogen => økt fare for utvasking Jordarbeiding, pløying, harving + økte temperaturer etter vinteren bidrar til å øke mineralisering, og dermed frigjøring av nitrogen i jorda.

14 Høy TP Lav e-koli/tkb Hvordan er SS? Mest erosjonsfosfor?

15 Ikke alle stoffer reagerer likt på vannføring!

16

17

18

19 Elv - eutrofiering Parameter Minimum Anbefalt for tiltaksovervåkn Bunndyr Hvert 3. år Årlig, 3 gg/år Næringsstofftilstand Årlig, 4 gg/år Årlig, hver 14. dag (+flomprøver) (Fisk) Hvert 3. år Årlig, 1 g/år (Temperatur/is) Årlig, 4 gg/år Kontinuerlig (Oksygen) Årlig, 4 gg/år - (Turbiditet) - - (Påvekstalger) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år (Vannplanter) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år

20 TP-data fra bekk i ett år 2015: ug/l Skarbøvik m.fl. 2016

21 Data fra nabobekk i ett år 2015: ug/l Skarbøvik m.fl. 2016

22 Data fra nabobekk i ett år 2015: ug/l Skarbøvik m.fl. 2016

23 Variasjon pga prøvetakingsfrekvens Meget tilfeldig avhenger av vannføringen da det ble tatt prøver Miljø mål mikrogram/liter Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens Alle prøver Hver 14 dag Hver måned Skarbøvik & Haaland 2010 (Vann). >100 ug/l forskjell.

24 Så altså for elv+bekk - eutrofiering Parameter Minimum Anbefalt for tiltaksovervåkn Bunndyr Hvert 3. år Årlig, 3 gg/år Næringsstofftilstand Årlig, 4 gg/år Årlig, hver 14. dag (+flomprøver) (Fisk) Hvert 3. år Årlig, 1 g/år (Temperatur/is) Årlig, 4 gg/år Kontinuerlig (Oksygen) Årlig, 4 gg/år - (Turbiditet) - - (Påvekstalger) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år (Vannplanter) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år Men unntak: Kampanjemålinger Og merk: N er som regel mer «konservativt» enn P. Mens e-coli kan variere mye!

25 STASJONSNETTET

26 Stasjonsnett i et landbruklandskap Hvilke bekker og elver bør overvåkes? Hvilke parametere? Når og hvor ofte? Hva har vi råd til? Representative bekker?

27 Eks 1 allerede ekstensivt overvåket: Kan vi redusere uten å miste info? Opprinnelig program Lange tidsserier Foreslått videreført som ukesprøver Foreslått videreført, lavere frekvens Skarbøvik & Haaland 2010 (Vann).

28 Eks 2: Morsa: Stasjonsnett for næringsstoff, SS og TKB Enkelte stasjoner beholdes uansett lang tidsserie!! Andre stasjoner kan man etter hvert ta annethvert år, og noen kan midlertidig legges ned, til det skjer nye tiltak/inngrep i nedbørfeltet Hydrologi Langtid!

29 Men hva når vi starter uten en eneste stasjon???

30 Plassering av målestasjonen: Lett tilgjengelig året rundt Stryk/god omrøring Se opp for utløpsrør eller forurensing rett i overkant! Bro ta prøven oppstrøms! I små bekker: Ikke ta prøver når vannet står stille pga tørke eller oppstuving Utløp innsjø gir innsjøpreg, ofte mindre variasjon enn elv

31 Finnes det vannføringsdata i feltet? Konsentrasjoner i små bekker ofte høyere enn i større bekker Sjekk NVEs stasjonsnett Hvis ikke i din elv finnes det en stasjon i nabofeltet? Lurt å måle opp areal av delnedbørfeltene Modellering kan også gi vannføring, men fanger ikke alltid episodene Vannbalansekart avrenning i mm per punkt i Norge (

32 Finne ut hvor næringsstoffene kommer fra...ved «kampanjemålinger» Sammenlign ulike bekker under ellers like hydrologiske/meteorologiske forhold. F.eks. lavvann sommer, høstnedbør, snøsmelteepisoder... Tarmbakterier og suspendert sediment er nyttig i tillegg til næringsstoffer,. Ta prøver fra mange stasjoner Små vannforekomster kan ofte ha «mer spesiell» kjemi enn større, små forurensinger gir større utslag.

33 Eksempel: Haldenvassdraget Prøvetatt flere bekker og hovedelva ved samme forhold i 2012/2013 Greipsland m.fl. 2015

34 f.eks. bekker rundt Rødnessjøen Greipsland m.fl. 2015

35 TP snitt ug/l E-koli, 90 persentil, ant/100 ml Greipsland m.fl. 2015

36 Ingen skam å snu! Vurder overvåkingsprogrammet jevnlig Men vær konservativ når det gjelder lange tidsserier!

37 Et eksempel fra Vansjø: Det første fosfor-budsjettet var basert på mangelfulle data Fosforbudsjett i tonn Fra Lyche Solheim ,3 t Til Mosseelva Trodde innsjøsedimenter bidro mye 1,6 t Fra innsjøen 12 t Hobøl 1,4t Veid 0,7 t Mørk 2 t Svin Underestimerte bidrag fra den største elva (Hobølelva) Ingen målinger, antok 1,3 t 1,3 t Lokale tilførsler 5,4 t 11,9 t Retensjon i innsjøen (Samla tilførsler Vanemfjn = 6,8 tonn) (Samla tilførsler Storefjn = 17,3 tonn) 1,4 t Bekkefelt Vannføringsnormaliserte verdier

38 Ekstrainnsats på overvåking ga mer riktig bilde: Mer fra bekkene rundt dette innsjøbassenget Fosforbudsjett i tonn Normaliserte verdier basert på t 3 t Lokale tilførsler 0 t Retensjon i innsjøen (Samla tilførsler Vanemfjn = 10 tonn) Ingenting fra sedimentene 7 t 15 t Hobøl 14 t Retensjon i innsjøen 1 t Veid 1 t Mørk 2 t Svin (Samla tilførsler Storefjn = 21 tonn) Større bidrag fra den største elva (Hobølelva) 2 t Bekkefelt Vannføringsnormaliserte verdier

39 TP-konsentrasjonene: Innsjø: Basert på 6 prøver i hver innsjø, over ett år. Elv/bekk: Basert på én kampanjemåling. Gruppeoppgave: 50 Tettsted Jordbruk Kjente punktkilder Innsjø dårlig tilstand 80 Innsjø, moderat tilstand 25 Vei 25 TP-konsentrasjon Ca km2 nedbørfelt

40 Summegrupper: Innsjødata foreligger, og det er gjennomført én runde med kildekartlegging av TP: Se data i kartet. Budsjettet rekker til ca 100 prøvetakinger og kjemiske undersøkelser per år i elv/bekk Kan f.eks. fordeles på noen «hovedstasjoner» med prøvetaking ca. hver 14. dag, eller kildekartlegging, eller kombi. Hvilke hensyn bør man ta ved plassering av stasjonene? Hvor vil dere legge evt. hovedstasjoner? Hvilke parametere vil dere prioritere i hovedstasjonene? Hva synes dere vanligvis er mest utfordrende når måleprogrammer utformes/gjennomføres?

41