OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)
|
|
|
- Karen Pettersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) Mobiltlf: Organisasjonsnr OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)
2 2 SAMMENDRAG Generelt Dette overvåkingsprogrammet startet i november 2005 og det har vært tatt månedlige målinger frem til i dag (oktober 2009) Anleggsarbeidene har blitt gjennomført uten uventede innvirkninger på vannkvaliteten. Det har vært erosjon med noe tilslamming av vassdraget under noen få sterke regnværsperioder. Anleggsområdene er imidlertid små i forhold til hele nedbørfeltet slik at erosjon herfra antagelig ikke har hatt noen dominerende innvirkning på partikkelinnholdet i vassdraget under disse forholdene. Dette har imidlertid bare hatt kortvarige innvirkninger på vannkvaliteten. Med økt partikkelinnhold følger også økte konsentrasjoner av total fosfor (fosfor er bundet til partikler). Ledningsevnen (saltholdigheten) og total nitrogen (fra sprengstoff) er imidlertid de to parametrene som varierer sterkest og som det er grunn til å tro har hatt størst direkte eller indirekte innvirkning på vannkvaliteten. Biologiske undersøkelser (begroingsalger og bunndyr) indikerer enn vannkvalitetsforverring på de fleste overvåkingsstasjonerne. Strekningen Assuren Tussetjern Det nye anleggsområde ligger nedenfor Nordre og Søndre Assuren og øverste del av Assurbekken. Nordre og Søndre Assuren er to små vann som blir forurenset av små bekker/drenering fra E6 området/avfallsdeponier. Også øvre del av Assurbekken (etter at den renner ut av Søndre Assuren ) får tilført saltholdig vann fra E6 området. Øverste referansestasjon (A2) er derfor allerede forurenset før bekken renner inn i anleggsområdet. Overvåking over flere år indikerer at hele vassdraget er inne i en uheldig utvikling. Vannkvalitetsklassen på referansestasjonen A2 har endret seg fra klasse 2 (god) til 4 (dårlig) mht. begroingsalger. Ledningsevnen har økt i perioden Assurbekken i anleggsormrådet (Stasjon A1 A0) blir bare noe mer forurenset enn på referansestasjonen (A2), spesielt med nitrogen i perioder med mye sprengning., men nitrogenkonsentrasjonen er nå avtagende. Ledningsevnen i Tussetjern har økt i overvåkingsperioden Vinbergbekken Denne bekken synes å motta noe kloakk. I tillegg er den påvirket av salt. Nitrogenkonsentrasjonen er nå avtagende. Fåleslora Denne bekken er påvirket av kloakk og landbruksforurensninger. Det er imidlertid ofte en forverring i anleggsområdet (den nedre delen av bekken) med høye verdier for konduktivitet (saltholdighet) og nitrogen. Nitrogenkonsentrasjonen i mai 2008 var spesielt høy (>10 mg N/l). Med hensyn til bunndyr tatt i november 2009 hadde samtlige bekkestasjoner dårlig til meget dårlig vannkvalitet (vannkvalitetsklasse 4 5).
3 3 1. INNLEDNING I forbindelse med videre utbygging av E6 (Oslo Ski) til firefeltsvei vil Assurdalen nedenfor Assurtjernene og nedre del av Tussevassdraget bli berørt av anleggsarbeidet. Tussetjern er et lite, men dypt tjern som mottar vann fra Assurbekken, og derfor vil bli spesielt berørt av veiarbeidene. Tussetjern blir også berørt av Tussebekken som renner inn fra sør. Denne bekken og utløpsbekken (som renner til Gjersjøen) blir også overvåket av Ski kommune, men i en annen sammenheng (kloakk, arealavrenning). Nedre del av Tussebekken og Dalsbekken, samt Gjersjøen, blir overvåket av Oppegård kommune. Det er laget et overvåkingsprogram for tidsperioden før anleggsstart (november 2005 juni 2006) og for anleggsfasen som starter juli 2006 (se kapittel 3) Forholdene under den forrige anleggsfasen lenger nord er rapportert i Løvstad (2005A, 2005B). I sammenheng med avrenning fra E6 i anleggsstrekningen er det observert følgende forurensningsproblemer: 1. For høye nitrogenverdier. Kan delvis skyldes nitrogen fra sprengstoff, delvis fra frigjort nitrogen som følge av nedbrytning av organisk materiale i fyllinger under og ved siden av veien. 2. For høye jernverdier. Utlekking av toverdig jern som følge av oksygensvinn i fyllingene. Dette jernet oksyderer til treverdig jern og danner rødbrune utfellinger av Fe(OH) 3 i bekkene 3. For høye saltverdier, spesielt av klorid. I veisaltet brukes NaCl og delvis MgCl. 4. For høy partikkelavrenning (Partikler som renner av som følge av anleggsarbeide og partikler som følge av dekk- og veislitasje). Størst problemer oppstår i hovedsak ved store nedbørmengder i anleggsfasen. Disse problemene skyldes helt eller delvis endringer i nedbørfeltet som følge av anleggsarbeidet/bygging av ny vei, delvis forhold i grunnen under og ved siden av veien før anleggsarbeidet startet. Det kan altså ikke sies med sikkerhet i hvilken grad anleggsarbeidet i seg selv er årsak til alle problemene. I noen grad kan forurensningen skyldes kloakkutslipp. I nedbørfeltet til Assuren, under veien og i umiddelbare nærhet, kan det virke som om det er meget dårlige oksygenforhold i grunnvannet på mange steder. Rapporteringen vil skje kontinuerlig og senest to uker etter siste prøvetaking. I tilfelle akutte miljøproblemer kontakter LIMNO-CONSULT byggeledelsen umiddelbart
4 4 2. MATERIALE OG METODER 2.1 PRØVETAKINGSSTASJONER A2 - Stasjon Assurbekken ved bro/vei Langhus ( Assurdiagonalen. Denne stasjonen ligger ovenfor det nye anleggsområdet og skal fungere som referansestasjon A1 - Stasjon Assurbekken ved Slåbråtan undergang. Dette er også hovedstasjon for det gamle anleggsområdet ovenfor (se Løvstad 2005 a) ), men er flyttet ca. 100 m ned til nedenfor nåværene bro (før tunellinngang) A1B -Stasjon sidebekk fra Regnbuen industriområde. Bekken renner ut i Assurbekken 1 m nedenfor tidligere plassering av A1. A0 - Stasjon nedenfor bro til gamle E6 før innløp i Tussetjern TUS3 - Stasjon Tussebekken før innløp Tussetejern. Referansestasjon for å sikre overskt over andre forurensningskilder til Tussetjern. Fra og med november 2006 tas prøver kun to ganger pr. år. TUS V1 - Stasjon Tussetjern (innsjøstasjon), ved dypeste punkt. - Vinebergbekken. Bekk drenerer til Gjersjøen syd. FÅL1 - Det ble opprettes et punkt i Fålelora (Ås kommune) for også å overvåke eventuelle utslipp fra Vinterbro pukkverk og anleggsvirksomhet. FÅL2 er referansestasjon ovenfor E6 (og ovenfor pukkverket) 2.2 PRØVETAKINGSTIDSPUNKTER OG VANNKVALITETS- PARAMETERE Tabell 1. Prøvetakingstidspunkter ca. 1 gang pr. måned. STASJON feb mars apr mai jun Jul sep okt nov des A2 * * A1 * * A1B * * A0 * * TUS3 * * TUS Y Y Y Y Y** Y** Y** Y** Y** Y** Y V1 * FÅL1 * * * Biologiske prøver i bekker ** Biologiske prøver i innsjø
5 5 ANALYSER Bekkestasjoner Total fosfor Fosfat (TRP) Total nitrogen Konduktivitet ph Turbiditet *Alger (begroingsalger) *Bunndyr Måles i felt Måles i felt november og mai/juni november og mai/juni ANALYSER Y Innsjøstasjon dvs. Tussetjern -TUS Total fosfor Fosfat (TRP) Total nitrogen Nitrat Konduktivitet Måles i felt ph Måles i felt Turbiditet **Alger (fytoplankton) -
6 6 3. RESULTATER 3.1. Strekningen Assuren Tussetjern Stasjon A2 Det nye anleggsområde ligger nedenfor Nordre og Søndre Assuren og øverste del av Assurbekken. Nordre og Søndre Assuren er to små vann som blir forurenset av små bekker/drenering fra E6 området/avfallsdeponier. Også øvre del av Assurbekken (etter at den renner ut av Søndre Assuren ) får tilført saltholdig vann fra E6 området. Øverste referansestasjon (A2) er derfor allerede forurenset før bekken renner inn i anleggsområdet. Overvåking over flere år indikerer at hele vassdraget er inne i en uheldig utvikling. Vannkvalitetsklassen på referansestasjonen A2 har endret seg fra klasse 2 (god) til 4 (dårlig) mht. begroingsalger. Ledningsevnen har økt i perioden Har relativt høy konduktivitet (ledningsevne). Begroingsalger klasse: 4 Bunndyr klasse: 4 Stasjon A1 Assurbekken i anleggsormrådet (Stasjon A1 A0) blir bare noe mer forurenset enn på referansestasjonen (A2), spesielt med nitrogen., men nitrogenkonsentrasjonen er nå avtagende. Begroingsalger klasse: 4 Bunndyr klasse: 4 Stasjon A1 -Total fosfor (µg P/l) Figur 1. Stasjon A1. Konsentrasjonen av total fosfor i perioden
7 7 Stasjon A1 - Total nitrogen (µg N/l) Figur 2. Stasjon A1. Konsentrasjonen av total nitrogen i perioden Stasjon A1 - Konduktivitet (µs/cm) Figur 3. Stasjon A1. Konduktiviteten (saltholdigheten) i perioden
8 8 Stasjon A0 Bekken var til tider forurenset av kloakk. Bekken er blitt sjekket opp oog vannkvaliteten er nå noe bedre Begroingsalger klasse: 5 Bunndyr klasse: 5 Stasjon TUS3 Bekken er vanligvis noe forurenset (vannkvalitetsklasse 3 mindre god). Konduktiviteten var noe lavere enn på stasjon A1 og A0. Begroingsalger klasse: 4 Bunndyr klasse: 5 Stasjon TUS (innsjøstasjon) Innsjøen hadde mindre god vannkvalitet (klasse 3) Det har tidligere vært lite planktonalger, men i 2008 og 2009 har det blitt observert sterk begroing på steinene og større oppblomstringer av planktonalger i vannmassene. Beboere har klaget på vannkvaliteten. Ledningsevnen i Tussetjern har økt i overvåkingsperioden
9 9 3.2 Vinbergbekken Denne bekken synes å motta noe kloakk. I tillegg er den påvirket av salt. Nitrogenkonsentrasjonen er nå avtagende. V1. - Stasjon Vinebergbekken. Normalt en rentvannsbekk. Nå en del forurenset som følge av anleggsarbeide. Begroingsalger klasse: 5 Stasjon V1 - Total nitrogen (µg N/l) Figur 4. Stasjon V1. Konsentrasjonen av total nitrogen i perioden Stasjon V1 - Konduktiivitet (µs/cm) Figur 5. Stasjon V1. Konduktiviteten (saltholdigheten) i perioden
10 Fåleslora Denne bekken er påvirket av kloakk og landbruksforurensninger. Det er imidlertid ofte en forverring i anleggsområdet (den nedre delen av bekken) med høye verdier for konduktivitet (saltholdighet) og nitrogen. Nitrogenkonsentrasjonen i mai 2008 var spesielt høy (>10 mg N/l). Vannet har relativt høy ledningsevne og er noe høyere nedenfor enn ovenfor pukkverket. Bekken var noe forurenset (vannkvalitetsklasse 4 5 dårlig til meget dårlig vannkvalitet) Begroingsalger klasse: 5 Bunndyr klasse: 5 Stasjon F1 - Total fosfor (µg P/l) Figur 6. Stasjon F1. Konsentrasjonen av total fosfor i perioden Stasjon F1 - Total nitrogen (µg N/l)) Figur 7. Stasjon F1. Konsentrasjonen av total nitrogen i perioden
11 11 Stasjon F1 - konduktivitet (µs/cm) Figur 8. Stasjon F1. Konduktiviteten (saltholdigheten) i perioden
12 12 4. TABELLER Tabell 1 Konduktivitet (µs/cm) STASJON Nov. Feb. Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des. A A A1B A TUS TUS TUS V FÅL *A1C = tilleggsstasjon skogsbekk fra vest: 53 µs/cm 2007 STASJON A A A1B A TUS3 200 TUS V FÅL FÅL2 ovenf E STASJON A A A TUS3 TUS V FÅL FÅL2 ovenf E STASJON A A A TUS3 210 TUS V FÅL FÅL2 ovenf E
13 13 Tabell 2. Turbiditet (FTU) STASJON xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx xxxx xxxxx xxxxx Nov. Feb. Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des. A2 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 A1 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 23 A1B <10 <10 <10 <10 <10 <10 A0 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 20 TUS3 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 TUS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 35 TUS2 <10 <10 TUS1 <10 V1 <10 45 FÅL1 <10 <10 <10 <10 <10 < STASJON A2 <10 <10 <5 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 A1 <10 <10 15 <10 <10 <10 <10 10 <10 <10 <10 <10 <10 A1B <10 <10 20 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 A0 <10 <10 15 <10 <10 <10 <10 12 <10 <10 <10 <10 <10 TUS3 <10 TUS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 V <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 FÅL <10 <10 <10 <10 <10 25 <10 <10 <10 < STASJON A2 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 A1 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 A1B <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 A0 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 TUS3 TUS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 V1 <10 10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 FÅL1 <10 20 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 < STASJON A2 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 A1 15 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 A1B <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 A0 16 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 TUS3 TUS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 V1 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 18 <10 FÅL1 10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 FÅL2 ovenf E6 <10 <10 <10 <10 <10
14 14 Tabell 3. Total fosfor TP (µg P/l) STASJON xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx Nov. Feb. Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des. A A A1B A TUS TUS V FÅL STASJON A A A1B A TUS3 19 TUS V FÅL FÅL STASJON A <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 A <10 <10 <10 <10 12 <10 <10 <10 <10 <10 A1B A <10 14 <10 <10 <10 <10 <10 TUS3 TUS V FÅL FÅL STASJON A A A1B 93 A TUS3 TUS V FÅL FÅL2 ovenf E
15 15 Tabell 4. Total reaktivt fosfor TRP (µg P/l) STASJON Nov. Feb. Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des. A A A1B A TUS TUS V FÅL STASJON A A A1B A TUS3 12 TUS V FÅL FÅL STASJON A A A1B A TUS3 TUS V FÅL FÅL2 ovenf. E STASJON A A A1B 45 A TUS3 TUS V FÅL FÅL2 ovenf E6 56 7
16 16 Tabell 5. Total Nitrogen TN (µg N/l) STASJON Nov. Feb. Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des. A A A1B A TUS TUS V FÅL STASJON A A A1B A TUS3 520 TUS V FÅL FÅL STASJON A A A1B A TUS3 TUS V FÅL FÅL STASJON A A A1B 660 A TUS3 TUS V FÅL FÅL2 ovenf E6 2800
17 17 Tabell 6. ph STASJON Nov. Feb. Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov. Des. A2 6,8 6, ,8 6,7 A1 6,7 6,8 6, ,6 6,7 6,7 6,8 A1B 7,6 7,2 7,4 7,3 7,3 7,1 A0 6,8 6,8 6, ,7 7,1 7,1 7,1 TUS3 6,7 6,8 6, ,2 7,1 TUS 6,7 6,8 6,9 7,0 7,2 7,1 7,1 7,1 7,0 6,9 V1 6,6 6,7 FÅL1 7,4 7,3 7,5 7,3 7,4 7,1 7, STASJON A2 6,7 6,6 6, ,8 7,0 7,0 7,0 7,1 6,9 7,1 A1 6,8 6,9 6, ,9 7,1 7,8 7,7 7,6 7,7 7,7 7,8 A1B 7,1 7,3 7,0 7,0 7,1 7,4 A0 6,8 6,9 6, ,8 7,0 7,2 7,8 7,8 7,9 7,9 8,0 7,8 TUS3 6,9 TUS 6,7 6,8 6, ,8 6,9 7,0 7,0 7,0 7,0 7,1 7.2 V1 6,6 6,5 6, ,7 6,8 7,7 7,8 7,8 7,1 7,2 7,3 7,5 FÅL1 7,2 7,3 7, ,1 7, ,6 7,7 8,1 8,2 8,1 8, STASJON A2 7,0 6,9 7,4 7,4 7,4 7,2 7,3 6,9 7,1 7, ,1 A1 7,6 7,0 7,2 7,4 7,3 7,2 7,3 7,1 7,1 7, ,3 A1B 7,1 7,3 A0 7,8 7,2 7,8 7,7 7,9 7,8 7,4 7,2 7,4 7, ,3 TUS3 TUS 6,7 6,8 7,0 7,2 7,2 7,0 7,1 6,9 7,2 7,3 7,1 6,9 V1 7,5 7,4 7,6 7,6 7,8 7,8 7,8 7,1 7,2 7,3 7,5 7,6 FÅL1 7,8 7,8 7,9 7,8 8,0 8,1 7,8 8,1 8,2 7,9 8,0 8, STASJON A2 6,9 7,1 7,2 6,8 7,1 7,2 7,1 7,1 7,2 7,1 A1 7,5 7,6 7,4 7,7 7,3 7,4 7,2 7,5 7,6 7,4 A1B 7,6 A0 7,8 7,7 7,5 7,6 7,4 7,8 7,5 7,8 7,9 7,7 TUS3 TUS 7,2 7,1 7,2 7,2 7,1 7,2 7,3 7,3 7,4 7,4 V1 7,7 7,5 7,6 7,4 7,5 7,7 7,6 7,3 7,3 7,3 FÅL1 8,1 7,9 8,0 7,8 7,8 7,8 7,9 7,9 7,8 7,8 FÅL2 ovenf E6 7,9
18 18 5. REFERANSER Løvstad, Ø., 2005 A. VIRKNINGER AV ANLEGGSARBEIDE I FORBINDELSE AV UTVIDELSE E6 (OSLO SKI). VANNOVERVÅKINGSPROGRAM LIMNO-CONSULT - Rapport for Statens Veivesen Løvstad, Ø., 2005 B. VIRKNINGER AV AVRENNING FRA E6 (OSLO SKI) TIL ASSURTJERNENE. LIMNO-CONSULT - Rapport for Statens Veivesen
19 19 Vedlegg 1. Andre resultater Bunndyr (Døgn- og steinfluer). Nov INDIKATORARTER A2 A1 A1-1B A0 TUS3 Letophlebia vespertina Nemoura cinerea Leuctra sp Baetis spp. KLASSE Nov INDIKATORARTER A2 A1 A1B A0 TUS3 Letophlebia vespertina Nemoura cinerea Leuctra sp Baetis spp. KLASSE
20 20 Begroingsalger (Blågrønnbakterier og kiselalger). Nov 2005 INDIKATORARTER A2 A1 A1-B A0 TUS3 BLÅGRØNNBAKTERIER Tolypothrix sp Jernbakterier KISELALGER Eunotia Tabellaria flocculosa Meridion circulare Fragilaria sp. Fragilaria ulna Navicula Nitzschia KLASSE Stasjon A1-C i bekk fra vest var en rentvannsbekk med kun kiselalgene Eunotia og Tabellaria flocculosa. Mai 2006 INDIKATORARTER A2 A1 A1-B A0 TUS3 FAL BLÅGRØNNBAKTERIER Tolypothrix sp Jernbakterier KISELALGER Eunotia Tabellaria flocculosa Synedra Meridion circulare Fragilaria sp. Fragilaria ulna Navicula Nitszchia KLASSE
21 21 Juni 2006 INDIKATORARTER A2 A1 A1B A0 TUS3 FÅL BLÅGRØNNBAKTERIER Tolypothrix sp Jernbakterier Oscillatoria spp. KISELALGER Eunotia Tabellaria flocculosa Synedra Meridion circulare Fragilaria sp. Fragilaria ulna Navicula KLASSE Juli 2006 INDIKATORARTER A2 A1 A1-B A0 TUS3 FÅL BLÅGRØNNBAKTERIER Tolypothrix sp Jernbakterier Oscillatoria spp. KISELALGER Eunotia Tabellaria flocculosa Synedra Meridion circulare Fragilaria sp. Fragilaria ulna Navicula Nitszchia KLASSE
22 22 August 2007 INDIKATORARTER A2 A1 A1-B A0 TUS3 FÅL BLÅGRØNNBAKTERIER Tolypothrix sp Jernbakterier Oscillatoria spp. KISELALGER Eunotia Tabellaria flocculosa Synedra Meridion circulare Fragilaria sp. Fragilaria ulna Navicula KLASSE Mai 2008 INDIKATORARTER A2 A1 A1-B A0 TUS3 V1 FÅL BLÅGRØNNBAKTERIE R Tolypothrix sp Jernbakterier Oscillatoria spp. KISELALGER Eunotia Achnanthes sp. Tabellaria flocculosa Synedra Cymbella ventricosa Meridion circulare Melosira varians Fragilaria sp. Fragilaria ulna Surirella sp. Navicula Nitszchia KLASSE
23 23 Mai 2009 INDIKATORARTER A2 A1 A1-B A0 TUS3 FÅL BLÅGRØNNBAKTERIER Tolypothrix sp Jernbakterier Oscillatoria spp. KISELALGER Eunotia Tabellaria flocculosa Synedra Meridion circulare Fragilaria sp. Fragilaria ulna Navicula KLASSE September 2009 INDIKATORARTER A2 A1 A1-B A0 TUS3 V1 FÅL BLÅGRØNNBAKTERIE R Tolypothrix sp Jernbakterier Oscillatoria spp. KISELALGER Eunotia Achnanthes sp. Tabellaria flocculosa Synedra Cymbella ventricosa Meridion circulare Melosira varians Fragilaria sp. Fragilaria ulna Surirella sp. Navicula Nitszchia KLASSE
24 24 Vedlegg 2. Resultater fra referansestasjon A (Fra Løvstad 2005A) Tabell 1. Assurenvassdraget - stasjon A1 Suspendert stoff - SS, Total fosfor- TP, Total reaktivt P TRP, ledningsevnen og ph SS TP TRP TN Lednings-evne PH Dato mg/l Μg/l µg/l mg/l µs/cm < < , , , , , < , , , , , , , , < , ,8 5.2 < , , < , , < , , , , , ,9 5.6 < , , < , , < , , < , ,0 8.9 < , , , , < , , , , < , , < , , ,0
Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, 2008. Fredrikstad kommune
Rapport Tilstandsvurdering av bekker, 2008 Fredrikstad kommune Forord Det har tidligere blitt foretatt undersøkelser av bekker i Fredrikstad kommune i mai og september 2000, i september 2002, i juni og
NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Prøvetaking og resultater
NOTAT Oppdragsnavn Begroing nedstrøms Øya pumpestasjon Prosjekt nr. 1350035996 Kunde Modum kommune Notat nr. 01 Versjon 01 Til Torger Ask Fra Lise Irene Karlsen Utført av Lise Iren Karlsen Kontrollert
LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert
Dr. phil. Øivind Løvstad, LIMNO-CONSULT Ole Messeltsvei 34A, 0676 Oslo Limno@online.no Tlf. 90 92 51 24 LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag 24.11.2016
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
Farrisovervåkingen 2017
Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens
Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet
1 PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 2 Dr. phil Øivind Løvstad LIMNO-CONSULT
LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT
LIMNO-SOIL I Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann UMB og Tore Krogstad og Øivind Løvstad Formålet med prosjektet er å foreslå et fremtidsrettet gjennomførbart metodisk opplegg for integrert
Presentasjon av foreløpige resultater fra biologiske undersøkelser I Gjellebekken
Presentasjon av foreløpige resultater fra biologiske undersøkelser I Gjellebekken Dagens kunnskapsgrunnlag fra Damtjønn & Gjellebekken Gjellebekken- turbid, høy ph, mye ammonium 1. kan gi toksisk virkning
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
VASSDRAG SOM DRENERER TIL BUNNEFJORDEN I INDRE OSLOFJORD OVERVÅKINGSPROGRAM FOR VANNKVALITET 2009. Revidert 30.03.2009
1 VASSDRAG SOM DRENERER TIL BUNNEFJORDEN I INDRE OSLOFJORD OVERVÅKINGSPROGRAM FOR VANNKVALITET 2009 Revidert 30.03.2009 2 Dr. phil Øivind Løvstad LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47)
Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
LIMNOLOGISK, LOKAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET I GJERSJØVASSDRAGET 1996-2015.
1 LIMNOLOGISK, LOKAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET I GJERSJØVASSDRAGET 1996-2015. 1ste UTGAVE (Utbedres i løpet av 2015/2016) Øivind Løvstad 15.05.2015 Limno-Consult Norwegian Institute of Applied Limnology
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:
KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012
LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten
Overvåkning av vannkvalitet
ANØ-rapport nr. 29/7 Overvåkning av vannkvalitet Glomma m /tilløpselver Årsrapport 26 ANØ - rapport nr. 29/7 Prosjektnr: 361 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato: Mai 27 Besøksadresse: Strandveien 1, Strømmen
Det er skrevet en egen feltlogg fra prøvetakingen Følgende generelle kommentarer kan knyttes til prøvetakingen:
Vedlegg 3 Utdrag fra feltlogg 2016 Ekstraordinære hendelser 2016 Analyseresultater Gjennom året er det blitt klart at analyse av totalt reaktivt fosfor (TRP) også kalt ortofosfat analyseres på forskjellige
Overvå kingsprogråm for VO Horten Lårvik 2016
Overvå kingsprogråm for VO Horten Lårvik 2016 Supplerende vannovervåking med vekt på analysekostnader Revidert: 25.04.2016 1. Hensikt, Hensikten med overvåkingsprogrammet her er å gi et sikrere grunnlag
Inspeksjonsrapport. Kontaktpersoner ved kontrollen:
Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved E18 Grimstad - Kristiansand Dato for inspeksjonen: 22.09.2010 Rapportnummer: 2010.034.I.FMAA Saksnr. hos Fylkesmannen: 2008/856 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten:
Miljøprogram og miljøoppfølgingsplaner for VA-prosjekt Ski - Haugbro
Miljøprogram og miljøoppfølgingsplaner for VA-prosjekt Ski - Haugbro Senior plan- og miljørådgiver Anita Myrmæl 1 Innhold Hvor er vi i geografien og hvem eier prosjektet? Hva skal gjennomføres og hvorfor?
Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for
3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden
Overvåking av Jærvassdrag 2004 Datarapport
Forfatter(e): Åge Molversmyr Overvåking av Jærvassdrag 4 Datarapport Rapport RF /31 Revisjon nr: Dato: 1.. Prosjekt nummer: 71173 Prosjektets tittel: Overvåking av innsjøer og elver i AJV Prosjektleder:
VASSDRAGSOVERVA KING I RANDSFJORDEN OG SIDEVASSDRAG 2017 LANGSIKTIG UTVIKLING I VANNKVALITET
VASSDRAGSOVERVA KING I RANDSFJORDEN OG SIDEVASSDRAG 217 LANGSIKTIG UTVIKLING I VANNKVALITET Øivind Løvstad Håvard Lucasen 3.4.218 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 3 1 Innledning... 6 1.1 Overvåkingsprogrammet...
NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL
Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer Jarl Øvstedal, OSL Tilstanden for grunnvannet på flyplassområdet før 1998 Påvirkning fra: Forsvaret Luftfartsverket Bebyggelse Avfallsfyllinger
Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006
RAPPORT LNR 5438-2007 Overvåking av vassdrag i Hamar kommune i 2006 Finsalbekken Finsalbekken ved Åker 4.5.2006 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO
TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap Eva Skarbøvik NIBIO Kostnadseffektiv overvåking Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid) Hva slags informasjon?
Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker
Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09
RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges
Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer
TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU
KLÆBU KOMMUNE APRIL 2011 MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU FORURENSNINGSTILSTAND Oppdragsnr.: 6110212 Oppdragsnavn: Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Dokument nr.: K-RAP-001 Filnavn: K-RAP-001 - Rapport
Automatisk vannovervåkning erfaringer fra NIBIO. Roger Roseth, Eirik Leikanger og Eva Skarbøvik, NIBIO
Automatisk vannovervåkning erfaringer fra NIBIO Roger Roseth, Eirik Leikanger og Eva Skarbøvik, NIBIO Vannforeningen Innovative vannovervåkningsmetoder, Oslo 9. mars 2017 Bruk av automatisk overvåkning:
Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.
Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha
Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget
Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2004 Tårstad/Kvitforsvassdraget Akvaplan-niva rapport nr:3128.01. Rapporttittel /Report title 9005 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 03 00 Fa +47 77 75 03 01 Vannkvalitetsundersøkelser
badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund
NOTAT 9. november 29 Til: Fra: Langodden Vel v/ Erik Dillerud, Bærum kommune NIVA v/ Janne Gitmark Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NIVA ble kontaktet desember 28 av Erik Dillerud
Årsrapport PURA 2014 1
Årsrapport PURA 2014 1 INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 1. TILSTANDSVURDERING FOR HVERT TILTAKSOMRÅDE... 14 1.1 Gjersjøvassdraget... 14 1.2 Årungenvassdraget... 53 1.3 Bunnefjorden... 74 2. RESULTATER
Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.
Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask
Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,
Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet, FV. 17 Liafjell Olvikvatnet PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: Fv. 17 Liafjell Olvikvatnet Plantype: Detaljregulering reguleringsplan Prosjektnummer:
Overvåking av avrenning fra sprengsteinfylling på Sunde R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 941
Overvåking av avrenning fra sprengsteinfylling på Sunde R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 941 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av avrenning fra sprengsteinfylling på Sunde FORFATTERE:
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879
R Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 879 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET FORENKLET ÅRSRAPPORT FOR TILTAKSRETTET VANNKVALITETSOVERVÅKING 2011 STATUS/MÅL
1 2 PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET FORENKLET ÅRSRAPPORT FOR TILTAKSRETTET VANNKVALITETSOVERVÅKING 2011 STATUS/MÅL 3 INNHOLD Forord.. 4 Sammendrag....5 1. Vurdering av
Biologiske feltobservasjoner i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen vinteren 2005 og våren 2006.
RAPPORT LNR 52302006 Biologiske feltobservasjoner i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen vinteren 2005 og våren 2006. Biologiske feltobservasjoner ved Hunderfossen i april 2006. Studie av innsamlet
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?
Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime
Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse
Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler
Statusrapport Steinsfjorden 10.09.2002
Statusrapport Steinsfjorden 1.9. På oppdrag for Hole og Ringerike kommuner NIVA,.1. Tone Jøran Oredalen 1 Fysiske og kjemiske variabler Prøvene ble tatt fra båt på hovedstasjonen den 1. september. Været
RESIPIENTOVERVÅKING 2002;
ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no
Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
Rådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen
International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /050 FORORD
IRIS - 21/ FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har utført overvåking av innsjøer og elver under Aksjon Jærvassdrag, på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune. På grunn av sen inngåelse
Vannkvalitet i jordbruksbekker
Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Hotranfeltet 212 Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt.
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
Hydrografi og vannkvalitet i Hellandsfjorden A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2619
R Hydrografi og vannkvalitet i Hellandsfjorden 2016-2017 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2619 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: FORFATTERE: OPPDRAGSGIVER: Hydrografi og vannkvalitet i Hellandsfjorden
Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
Franzefoss Vassfjellet, Trondheim
RAPPORT Franzefoss Vassfjellet, Trondheim OPPDRAGSGIVER Franzefoss Pukk AS EMNE Statusrapport overvåkning av vannkvalitet DATO / REVISJON: 17. mars 2016 / 00 DOKUMENTKODE: 411284 RIGm RAP 011 Denne rapporten
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
Referat. Møtetittel: Informasjon om miljøovervåkning E18 Langangen - Dørdal
Referat Møtetittel: Informasjon om miljøovervåkning E18 Langangen - Dørdal Møtedato/sted: Møteleder: Referent/dato: Tilstede: Ikke tilstede: Kopi til: Arkiv: Offentlig/hjemmel: 21.02.2017 Nye Veier Rugtvedt
Konsekvensutredning Kåja Kraftverk Fagnotat 1C: Vannkvalitet, resipientforhold Utredere: Lars Hjermstad og Brian Glover
Konsekvensutredning Kåja Kraftverk Fagnotat 1C: Vannkvalitet, resipientforhold Utredere: Lars Hjermstad og Brian Glover 25.03.2013 1 1. Introduksjon og overordnede miljømål EUs vanndirektiv og den norske
R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet
Overvåking av fjordområdene i Hordaland R A P P O R Vannkvalitet 2014-2015 T Rådgivende Biologer AS 2231 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014-2015
Endrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde?
Endrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde? Oppslutningen om jordarbeidingstiltak i Haldenvassdraget 06.12.2018 41690366 - lars.selbekk@marker.kommune.no 1 Haldenvassdraget Aurskog-Høland, Marker, Aremark
Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043
Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2043 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2007 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1075
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 27 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 175 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss
EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD
Vedlegg 1 til konkurransegrunnlag FAGRÅD FOR YTRE OSLOFJORD EUTROFIOVERVÅKNING I YTRE OSLOFJORD 2012 OVERVÅKNINGSPROGRAM Rygge 12.10.11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 3 2 Tilførsler... 3 3 Overvåkning
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40
Presentasjon av masteoppgaven:
Presentasjon av masteoppgaven: Upstream lakes as Sinks or Sources of Particles and Nutrients Impact on Phytoplankton growth in Downstream Recipients - A Case Study from the Årungen Water Course Av: Anna-Sara
REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.
Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING
Økologisk tilstand i PURA
Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver
Rådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven før og etter bygging av Voss Fjellandsby FORFATTER: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: InterConsult Group (ICG) Voss
REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2009
Oppdragsgiver Regionrådet for Hallingdal v/knut Arne Gurigard Rapporttype Årsrapport 22.03.2010 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2009 OVERVÅKING AV HALLINGDALS-VASSDRAGET
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1280
Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 29 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 128 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss
3B- Fibreglass Norway As. Overvåking av utslipp til Tovdalselva. Utgave: 1. Dato:
3B- Fibreglass Norway As Overvåking av utslipp til Tovdalselva Utgave: 1 Dato: 2015-01-07 Overvåking av utslipp til Tovdalselva 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: 3B- Fibreglass Norway As Rapporttittel:
Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
Tillatelse etter forurensningsloven. Oslo kommune ved Bymiljøetaten. deponering av snø på Åsland snødeponi
Tillatelse etter forurensningsloven til Oslo kommune ved Bymiljøetaten til deponering av snø på Åsland snødeponi Tillatelsen er gitt i medhold av lov 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall,
Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014
Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette
Vannkvalitet, problemer og anbefalte tiltak i Fåleslora en tilløpsbekk til Gjersjøen
Vannkvalitet, problemer og anbefalte tiltak i Fåleslora en tilløpsbekk til Gjersjøen Semesteroppgave NATF301 Praktisk Naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Høsten 2012 Runar Myrvang
Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning
Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken
Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER
RAPPORT L.NR Undersøkelse av begroingsalger på lokaliteter i Stjørdalsvassdraget Høsten 2009
RAPPORT L.NR. 5885-2009 Undersøkelse av begroingsalger på lokaliteter i Stjørdalsvassdraget Høsten 2009 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
GRANÅSEN DOLOMITT FORUNDERSØKELSER I ENGÅSELVA, BAÅGA OG FUSTA 2010. Akvaplan-niva AS Rapport: 5076-01
GRANÅSEN DOLOMITT FORUNDERSØKELSER I ENGÅSELVA, BAÅGA OG FUSTA 2010 Akvaplan-niva AS Rapport: 5076-01 Forside foto: Geir A. P. Dahl-Hansen Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA
OVERVÅKING AV VANNKVALITET I PURA 2015 Overvåking av vannkvalitet er et virkemiddel for å oppnå bedre vann til glede for alle. Hva betyr dette for deg som bruker? folkehelse e rekreasjonsområder En frisk
Innhold. Denne sammenstillingen behandler følgende vassdrag:
1 Innhold Denne sammenstillingen behandler følgende vassdrag: Side Fjellhamarvassdraget 1 Viggavassdraget 3 Nitelva 3 Leira 5 Rømua 8 Åa-vassdraget 10 Hurdalsvassdraget 11 Vorma 15 Glomma 15 Øyeren 16
Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser
RAPPORT LNR 5934-21 Overvåking av Ytre Oslofjord tilførsler og vannmasseundersøkelser 29 Fagrapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold
ANØ - rapport nr. 27/7 Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold Leira m /tilløpselver Årsrapport 26 ANØ - rapport nr. 27/7 Prosjektnr: 361 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato: 1. mai 27 Besøksadresse:
Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport oktober 2010 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i oktober. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til varslingsklassene
Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune
DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Strandgaten 32 4400 Flekkefjord TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE
Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996
Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 263, januar 1997. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 FORFATTER:
Vedlegg til årsrapport 2018
Vedlegg til årsrapport 2018 Sak: Vurdering av overvåkingsresultater og miljøpåvirkning i vannresipient - Asak Massemottak Dato: 28.02.19 Til: Fylkesmannen i Oslo og Viken Fra: Asak Massemottak AS v/norsk
Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi
Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten
Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM
KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum 09.03. 2018 - FLÅM Jeg kommer til å snakke om: Miljøet vårt Kompost i miljøet vårt Kompost og råstoff Kompost og kvalitet Oslo 8. mars 2018 side
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013
Årsrapport for vannkvalitetsovervåkingen i PURA 2013 Sigrid Haande og David A. Strand, Norsk institutt for vannforskning Seminar i PURA, 25.09.2014 1 Vannkvalitetsovervåking i PURA PURA og utfordringer
Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA
TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers
MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
Overvåkingsprogram for vannresipienter og anleggsvann
Oslo kommune Fornebubanen Dok.nr.: PF-U-070-RA-0030 Side: 2 av 11 Dokumentet er utarbeidet av Prosjekteringsgruppen Fornebubanen et COWI og Multiconsult Joint Venture 01G 01.03.2019 Første utgave L. Henninge/
Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har