Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn"

Vebjørn Johansen
6 år siden
Visninger:

1 Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn Presentasjon i fellesmøte for Jæren vannområde, 20.mars 2014 v/ Elin Valand, Sekretariat for Jæren vannområde

Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet Mosvatnet (Stavanger) Lutsivatnet Fjermestadvatnet Frøylandsvatnet (Time/Klepp) Storamos

2 Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet Mosvatnet (Stavanger) Lutsivatnet Fjermestadvatnet Frøylandsvatnet (Time/Klepp) Storamos Taksdalsvatnet Innsjøer (vannplanter) Orre: Fjermestadvatnet, Mosvatnet og Frøylandsvatnet Skjelbreidtjørna (Sandnes) Frøylandsvatnet (Sandnes)

3 Målestasjoner i elv 10 kommunale stasjoner for kjemi (månedlige prøver) 4 statlige for kjemi (automatisk prøvetaking). Oppstod problemer med to av dem; Håelva: Kun 14 første ukene Figgjo: Manuelle stikkprøver 7 lokaliteter - Begroingsalger 11 lokaliteter - Bunndyr

4 Revidert klassifiseringsveileder -januar 2014 Revidert på grunnlag i; Forsknings- og FoU- prosjekter Europeisk samarbeid interkalibrering av flere parametre Ny versjon inneholder; Enkelte nye parametre med grenseverdier Nye justerte grenseverdier for eksisterende parametre Mest relevant for Jæren Nye parametre for planteplankton i innsjøer (fra 1 til 4 parametre) alle parametre vurderes og kombineres for å oppnå en felles vurdering av planteplankton. For begroingsalger i elver: PTI-indeksen er nå offisiell

5 Resultater kjemi elver Generelt: ikke klare endringstrender, næringsstoffinnholdet varierer betydelig Høyeste fosforkonsentrasjoner måles oftest om ettersommeren og høsten når nedbørmengdene øker Noen registreringer: Nitrogen-nivå: har vært avtakende siste årene, men i 2013 registreres økning igjen, særlig i sør Timebekken: økt fosfornivå knyttet til høyt partikkelinnhold Tverråna / Skas-Heigre: økt fosfornivå Salteåna: redusert fosfornivå

6 God Moderat Dårlig Begroingsalger Fuglestadåna Gjesdalbekken Svilandsåna Frøylandsåna Orreelva ved utløp Nordre Varhaugselv Kvassheimsåna Svinger mellom god-moderat

7 God Moderat Dårlig Antydes negativ trend Bunndyr Fuglestadåna Gjesdalbekken Svilandsåna Håelva nedstrøms Undheim Frøylandsåna Nordre Varhaugselv Kvassheimsåna Figgjo ved Foss- Eikeland Håelva ved Fotland Orreelva ved utløp Håelva-Bekk ved Nesheim

8 Merknad om bunndyr, s. 107 i rapporten «NIVA gjør oppmerksom på at flere vannforekomster i vannområde Jæren bærer et klart preg av hydromorfologisk belastning.» «Dette kan gi store utslag mht bunndyrsamfunnets strukturelle og funksjonelle oppbygning. Dette kan i vassdrag tenkes å overgå effekten av vannforekomstens eventuelle påvirkede kjemiske vannkvalitet. Senking av elveløp, redusert vannhastighet og fjerning av stein/grussubstrat til fordel for finsubstrat som en følge av eldre utgrøftinger kan medføre at egnede og viktige habitater for bunnfaunaen (eks. for steinfluer) ikke lenger er tilstede.»

9 Innsjøer endringer i tilstandsklasse pga korrigerte grenseverdier / inkludering av flere indekser for planteplankton: En tilstandsklasse opp: Mosvatnet (M) Bråsteinsvatnet (G) Harvelandsvatnet (M) Bjårvatnet (M) En tilstandsklasse ned - Frøylandsvatnet (SD) - Storamos (SD) antas å tilhøre en annen vanntype

10 Innsjøer: fysisk/kjemiske kvalitetselementer indikerer dårligere tilstandsklasse enn biologiske: Reduksjon fra G til M: Fjermestadvatnet Mosvatnet Taksdalsvatnet Reduksjon fra SG til G: Seldalsvatnet

11 Innsjøer i nord Hålandsvatnet Moderat algeoppblomstring Badevannsrestriksjoner «Svært dårlig» basert på siste tre års målinger Mosvatnet Litt mer planteplankton Litt lavere næringsinnhold «Moderat» med et nødskrik

12 Innsjøer i Sandnes Lutsivatnet Relativt høy biomasse av kiselalger på våren Skjelbreidtjørnet og Frøylandsvatnet Kun basert på vannplanteundersøkelser.

kiselalger på våren Noe større bestand av Daphnia

13 Innsjøer i Orrevassdraget Frøylandsvatnet Beskjedent innslag av blågrønnalger + Høy biomasse av kiselalger på våren Noe større bestand av Daphnia store dyreplankton (trolig pga utfisking i 2012) Vannplanter: GOD!

14 Innsjøer i Orrevassdraget Fjermestadvatnet Vannplanter: GOD Relativt høy biomasse av kiselalger på våren OBS: Oksygen - nedgraderer Mosvatnet Vannplanter: DÅRLIG overraskende!

15 Innsjøer i Håelva Taksdalsvatnet Høyest innslag av Daphnia (algebeiter) av alle undersøkte innsjøer Storamos Sammen med Hålandsvatnet mest eutrof basert på planteplanktonet Fosfor lekker ut av sedimentet

16 Interessante funn Rødlistearter i undersøkte innsjøer Mjukt havfruegras (sterkt truet) Vasskrans (sterkt truet) Firling (sårbar) Skaftevjeblom (nær truet)

Interessante funn Liten fiskelus i bunndyrprøvene i Orreelva ved utløp Ektoparasitt på fisk (karpefisk, laksefisk, stingsild) Antatt ny art på Jæren Mulige

17 Interessante funn Liten fiskelus i bunndyrprøvene i Orreelva ved utløp Ektoparasitt på fisk (karpefisk, laksefisk, stingsild) Antatt ny art på Jæren Mulige årsaker: Spredning via sørv, andre nye fiskearter og/eller fra akvarier Tidligere påvist i 2012 i Bråsteinvatnet, Stokkelandsvatnet og Frøylandsvatnet (Østfoldmuseene)

Like dokumenter

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering