OVERVÅKINGSPROGRAM

Transkript

1 Vannregion Glomma grafisk mal OVERVÅKINGSPROGRAM Overvåkingsprogrammet uten riktig layout i vannregionens grafiske mal. Riktig utgave legges ut så snart layout er klar. Innholdet i sprogrammet er ferdig, og vil ikke endres. 1

2 Vannregion Glomma grafisk mal innside Overvåkingsprogram for vannregion Glomma Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg e-post: 2

3 Forord Dette dokumentet redegjør for behovet for etter vannforskriften i Vannregion Glomma. Grunnlaget finnes i sprogrammene som er utarbeidet for hvert vannområde i regionen. Det regionale sprogrammet inneholder også de norske delene av vannregion Västerhavet. Disse benevnes som Grensevassdragene. Arbeidet med sprogrammene er utført av de respektive fylkesmenn og vannområdene i samarbeid. Der et vannområde omfatter to eller flere fylker har et av fylkene hatt hovedansvaret for utarbeidelsen. abell 1: Oversikt over vannområder og hvilken FM som har ansvaret for utarbeidelse av sprogram Vannområde Mjøsa Glomma Grensevassdrag Hurdalvassdraget Øyeren Haldenvassdraget Enningdalen Leira-Nitelva Bekkelagsbassenget Indre Oslofjord vest Bunnefjorden (PURA) Morsa Glomma sør for Øyeren Ansvarlig fylkesmann Oppland Hedmark Hedmark Oslo og Akershus Oslo og Akershus Østfold Østfold Oslo og Akershus Oslo og Akershus Oslo og Akershus Oslo og Akershus Østfold Østfold 3

4 Kartet viser inndelingen av vannregionen i tretten vannområder (inkludert Grensevassdragene). 4

5 Overvåkingsprogrammet følger i hovedsak mal utarbeidet av Miljødirektoratet, men lokale tilpasninger har vært nødvendig. Vannområdenes sprogram består av 7 tabeller i excelformat: - Problemkartlegging - iltaks - Basis - Oversiktstabell - Konsesjon-pålegg - Finansieringsplan - Stasjonsnett I dette regionale sprogrammet blir bare oversiktstabellene fra hvert vannområde presentert. De resterende tabellene er vedlegg som kan lastes ned fra Vannportalen ( Vi har satt opp vannforekomster (VF) hvor vi ikke har sresultater å legge til grunn for tilstandsvurderingen i kategorien Problemkartlegging. Det er grunn til å tro at mange av disse kommer over i tiltaks senere. 5

6 Innholdsfortegnelse FORORD INNHOLDSFOREGNELSE ABELLOVERSIK 1. Innledning om etter vannforskriften Formell bakgrunn Ulike typer definert i vannforskriften Kvalitetselementer og påvirkningstyper Kostnader Ansvarsfordeling Mangler Sammendrag av alle vannområdenes sprogram Sammendrag av hvert vannområdes sprogram Vannområde Enningdalen Vannområde Haldenvassdraget Vannområde Morsa Vannområde Glomma sør for Øyeren Vannområde Indre Oslofjord vest Vannområde Oslo Vannområde PURA Vannområde Leira/Nitelva Vannområde Øyeren Vannområde Hurdalvassdraget/Vorma Samordnet av Indre Oslofjord Vannområde Mjøsa Vannområde Glomma øvre del Vannområde Grensevassdragene 64 Vedlegg 72 6

7 abelloversikt abell abelltekst Side nr. 1 Oversikt over vannområder og hvilken FM som har ansvaret for utarbeidelse av 3 sprogram 2 Kvalitetselementer som er anbefalt for å vise effekt av ulike påvirkninger 10 3 Sjablongverdier brukt til beregning av kostnader for, priser inkl. mva Samletabell med kun tiltaksorientert og problemkartlegging for 14 vannområdene i Vannregion Glomma. Noen av vannforekomstene har både tiltaks- og problem og er ført opp i begge kolonner 5 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 15 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 6 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 17 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 7 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 21 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 8 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 25 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 9 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 30 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 10 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 33 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 11 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 35 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 12 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 36 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 13 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 40 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 14 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 42 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 15 Overvåkingsaktiviteter som er gjennomført i og som blir videreført Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 46 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 17 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått 57 problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 18 Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) 65 7

8 1. Innledning om etter vannforskriften 1.1 Formell bakgrunn Kravet til utarbeidelse av sprogrammer er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 18. Her forutsettes det at det skal foreligge «tilstrekkelige regionale sprogrammer» innen utgangen av En mer detaljert beskrivelse av de ulike typer er gitt i avsnittene 1.3 og 2.4 i vedlegg V til vannforskriften: Utforming av basis Utforming av tiltaksorientert Utforming av problemkartlegging Grunnvannssnett Basis (grunnvann) iltaks (grunnvann) Regionale sprogrammer skal lages for alle vannregioner og sendes på høring sammen med forvaltningsplan og tiltaksprogram senest 1.juli Planene skal lages pr vannområde, og følge den malen som ble sendt ut av Direktoratet for naturforvaltning (Miljødirektoratet) i Vannregionmyndigheten (VRM) er ansvarlig for at sprogrammet blir utformet (jf. Vannforskriften 21), og det skal tas inn en oppsummering av dette i forvaltningsplanen. Videre skal VRM stå for rapporteringen til sentrale myndigheter. Det praktiske arbeidet med å lage sprogrammet skal ledes av Fylkesmannen, i samråd med VRM, sektorene og vannområdene. For vannområder som ligger i to eller flere fylker må man bli enige om en koordinerende fylkesmann. 1.2 Ulike typer definert i vannforskriften Basis Basisen skal skaffe data om den generelle tilstanden i ferskvann, kystvann og grunnvann i Norge. Ved hjelp av data fra basisen skal vi kunne fastslå den naturlige tilstanden i uberørt norsk natur, følge de naturlige langsiktige endringene, og skaffe fram grunnlagsdata for å kunne vurdere effekten av omfattende menneskelige påvirkninger på vannforekomstene. Et viktig formål med basisen er også å skaffe grunnlag for videreutvikling av de evaluerings- og klassifiseringssystemene som brukes til å vurdere miljømåloppnåelse og fastsette miljøtilstand. Basis kjennetegnes av at den gjennomføres i et nettverk av faste sstasjoner, at det skal tas prøver av alle viktige kvalitetselementer (alger, fisk, bunndyr, vannplanter og kjemi, samt miljøgifter), og at den skal foregå over lang tid for å avdekke mulige tidstrender. Basis skal gjennomføres i et utvalg av vannforekomster minimum hvert sjette år i grunnvann og overflatevann. Overvåkingsnettverket skal omfatte de vanligste vanntypene, de største innsjøene, vassdragene og 8

9 grunnvannsforekomstene i den enkelte vannregion og skal omfatte stasjoner både i upåvirkede vannforekomster og i vannforekomster som er påvirket av menneskelig virksomhet. Et referansenettverk bestående av stasjoner som er så godt som upåvirket av menneskelig påvirkning vil altså være en viktig del av basissnettverket. I snettverket for kyst blir det definert områder der det legges ut referansestasjoner og påvirkede stasjoner. iltaks iltaks skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og for å kunne vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak. iltaks skal utføres i alle vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene, samt i alle vannforekomster som har utslipp av prioriterte stoffer (miljøgifter). Ved tiltaks skal det mest følsomme biologiske kvalitetselementet for belastningen overvåkes som et minimum (overflatevann). Kravet om av minst ett følsomt biologisk kvalitetselement gjelder ikke for prioriterte stoffer. iltaksorientert skal utføres med sikte på å Fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og Vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer. Det er altså de overflate- og grunnvannsforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene innen fristen (), som er kandidater for tiltaksorientert. Ved planleggingen skal det derfor tas utgangspunkt i karakteriseringsresultatene og tiltaksorientert skal planlegges i de vannforekomster som er klassifisert til moderat tilstand eller dårligere. I tiltaksorientert skal det mest følsomme kvalitetselement for den påvirkningen som vannforekomsten utsettes for overvåkes. Grunnvannsforekomster som er klassifisert til dårlig tilstand eller anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene skal tiltaksovervåkes på de parameterne som viser tegn på de aktuelle belastningene. iltaksorientert skal gjennomføres etter standard smetoder og det er viktig at resultatene er sammenlignbare med resultatene fra basisen. Representativ (resultatene fra en vannforekomst brukes for å vurdere tilstand i flere vannforekomster) kan benyttes der det finnes sammenlignbare vannforekomster med hensyn på vanntype og belastning. Problemkartlegging Problemkartlegging er kortvarige s- eller FoU-undersøkelser som gjennomføres når det er behov for å klarlegge årsak til og omfang av et miljøproblem i de vannforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene. Problemkartlegging skal gjennomføres der det er behov for tiltaks, men der dette ikke er etablert. Problemkartlegging kan også benyttes dersom man ikke kjenner årsakene til at miljømålene ikke er nådd, samt å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell. Problemkartlegging kan for eksempel være supplerende undersøkelser og screeningsundersøkelser. Problemkartleggingen skal i hovedsak gjennomføres etter standard smetoder, men spesialundersøkelser med avvikende metodikk kan også 9

10 være nødvendig for å klarlegge årsaksforhold og det kan være behov for å ta med flere kvalitetselementer enn ved tiltaksorientert. Problemkartlegging skal utføres Dersom årsaken til eventuelle overskridelser er ukjent, Dersom basisen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt, og tiltaksorientert ikke allerede er etablert med sikte på å finne årsaken til at vannforekomsten(e) ikke oppfyller miljømålene, eller For å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensingsuhell. 1.3 Kvalitetselementer og påvirkningstyper Veileder for tilstandsvurdering (klassifisering) veileder 02:2013- redegjør for hvilke kvalitetselementer med tilhørende indekser og parametere som er egnet for å måle effekten av forskjellige påvirkninger i elver og innsjøer. Dette har i størst mulig grad blitt lagt til grunn ved utarbeidelsen av sprogrammet. abell 2: Kvalitetselementer som er anbefalt for å vise effekt av ulike påvirkninger Påvirkning Biologisk kvalitetselement Fysisk-kjemisk kvalitetselement Overgjødsling (næringssalter) Organisk belastning (kloakk, industriutslipp med mer) Forsuring Hydrologisk (vannføring) Miljøgifter Påvekstalger (elv) Planteplankton (innsjø) Bunndyr (elv) Heterotrof begroing (elv) Påvekstalger (elv) Bunndyr (elv og innsjø) Fisk, elvemusling (elv) Vannplanter, krepsdyr (innsjø) ot-p, ot-n, ammonium, oksygen, OC, BOF, oksygen ph, ANC, LAL Konsentrasjon av aktuelle stoffer 10

11 1.4 Kostnader Kostnadene knyttet til en av de ulike kvalitetselementene vil variere, avhengig av oppdragstager, tilgjengelighet, omfang, egeninnsats med mer. Det har derfor blitt funnet hensiktsmessig å bruke faste priser (sjablong-verdier) der det har vært mulig. Disse bygger på erfaring fra gjennomførte sprogram. abell 3: Sjablongverdier brukt til beregning av kostnader for, priser inkl. mva. Påvirkning Vanntype Kvalitetselement Frekvens Kostnad Overgjødsling Innsjø Planteplankton,kjemi 9/år 6/år /år /år Elv Påvekstalger, Vannkjemi Hvert 3. år 26/år /gang, /år Kyst Bunndyr, vannkjemi?? /år Organisk belastning Elv Bunndyr (makroinvertebrater) Hvert 3. år /gang Elv Heterotrof begroing (bakterier og sopp) Hvert 3. år /gang Forsuring Elv Påvekstalger Hvert 3. år /gang Elv, Innsjø Bunndyr (makroinvertebrater) Hvert 3. år /gang Elv, innsjø Fysisk-kjemisk oppfølging av kalking 1/år 2500/år Hydrologisk (vannføring) Innsjø Vannplanter Hvert 6. år /gang Elv Fisk Hvert 3. år /gang Miljøgifter Elv, innsjø Img 4/år-hvert 2.år 9.000/år Basis (alle kvalitetselementer) Elv Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år /gang, /gang Innsjø Økologi, Miljøgifter Hvert 6. år /gang, /gang ( for fisk) 11

12 1.5 Ansvarsfordeling Basis Nasjonale miljømyndigheter, Miljødirektoratet, har ansvar for å utarbeide og gjennomføre programmer for basis i samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheter. Miljødirektoratet har ansvar for å holde regionale myndigheter informert om basisa som gjennomføres i de ulike vannregionene. Miljødirektoratet har utarbeidet forslag til basis, disse listene er lagt til grunn i dette dokumentet. iltaksorientert iltaksorientert skal i utgangspunktet finansieres etter prinsippet om «påvirker betaler», slik som for pålagte sundersøkelser. En del av den tiltaksorienterte a bør derfor hjemles i konsesjonsvilkår eller vilkår for utslippstillatelser. Det er viktig at planlegginga skjer i samarbeid med aktuelle sektormyndigheter. I tilfeller der finansiering ikke kan hjemles i konsesjonsvilkår eller annet lovverk må det søkes å finne fram til frivillige ordninger og f.eks. gjennom spleiselag. Spleiselag mellom flere aktører i samme område, offentlige og private, kan generelt være en fornuftig ordning for en rasjonell gjennomføring av vanna i en vannregion eller et vannområde. Problemkartlegging Problemkartlegging må ses i sammenheng med den tiltaksorienterte a og det vil være glidende overganger mellom de to typene, avhengig av hvor klare problemstillingene er. Problemkartlegging vil som regel være av kortvarig karakter og opplegg og metodikk må i større grad tilpasses den enkelte problemstilling enn ved tiltaksorientert. Hensikten med problemkartlegging er å avklare årsak og problemomfang for et miljøproblem. Det kan derfor være vanskelig å håndheve prinsippet om «påvirker betaler» og det vil i større grad være behov for å finansiere problemkartlegging gjennom offentlige myndigheter. I de tilfeller hvor problemkartleggingen gjennomføres for å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensingsuhell, vil den som har forårsaket uhellet måtte finansiere undersøkelsene. 1.6 Mangler Innspill fra sektormyndigheter abellene viser foreslått på de fagområder hvor Fylkesmannen og delvis Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet. I tabellen inngår også vannforekomster hvor prosjektlederne for vannområdene og andre ansvarlige myndigheter har kommet med innspill til sprogrammet. Vannforekomster hvor ikke er relevant I enkelte vannforekomster i er det knapt mulig å gjennomføre noe relevant og det er heller ikke særlig realistisk å kunne gjennomføre tiltak som gir god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale. Et eksempel er der hvor det er gitt tillatelse til å overføre elver og bekker 12

13 gjennom såkalte takrenneprosjekter for å produsere kraft. Slike «vannforekomster», som i praksis består av tørrlagte elver et godt stykke nedenfor uttakspunktene, er utelatt. Det samme gjelder tørre elveleier nedenfor demninger til kraftverksmagasinene, hvor det ikke er satt krav om minstevannføring. Fiskeinteresser i regulerte vassdrag I en del innsjøer som er sterkt påvirket av vannkraftproduksjon vil det ikke være mulig å oppnå målet om god økologisk tilstand. Det vil trolig heller ikke være realistisk å oppnå et godt økologisk potensial, dersom dette også skal innebære at disse innsjøene skal være attraktive for vanlig fritidsfiske. I slike sterkt modifiserte vannforekomster har vi lagt mer vekt på brukerinteressene enn økologisk og kjemisk tilstand ved vurdering av aktuelle tiltak og ved vurdering av tiltaks. Brukerinteressene er i stor grad knyttet til fiskemulighetene og statusen til fiskebestandene. Av den grunn, og fordi fisk er arter på toppen av økosystemene i vassdragene, finner vi det riktig å konsentrere en til undersøkelser av fiskebestandene i innsjøene. Fisk er også en mer stabil parameter gjennom året enn eksempelvis bunndyr og plankton. Ved undersøkelse av mageinnholdet i fisk, vil det for øvrig være mulig å få artsbestemt næringsdyr som er tilstede i vassdragene på den tiden av året undersøkelsene blir gjennomført. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at dagens konsesjonsvilkår for flere av de regulerte vassdragene ikke gir hjemmel for å pålegge den en som her blir foreslått. Leirpåvirkede vassdrag Mange av vassdragene i Vannregion Glomma ligger i områder under marin grense hvor det er stort innslag av leire i nedbørfeltet. I disse elvene og bekkene er det veldig utfordrende å lage et sprogram som dekker kravene i vannforskriften. Bunnforholdene består for det meste av leiresedimenter hvor det er svært vanskelig å finne egnede prøvestasjoner. De kvalitetselementene man vanligvis ønsker å undersøke, bunndyr og påvekstalger, trenger grovere substrat av grus og stein. Også når det gjelder støtteparametere som næringsstoffer (fosfor og nitrogen) og partikler er det vanskelig å få gode, representative data i leirepåvirkede vassdrag. Forholdene varierer mye over kort tid som følge av varierende vannføring i nedbørsperioder. Det vil derfor kreve et svært omfattende sprogram for å fange opp variasjonen og få representative data. En annen utfordring er at klassifiseringssystemet og klassegrensene ikke er tilpasset leirvassdrag, og resultatene blir vanskelige å tolke. Fylkesmennene og andre har påpekt disse problemene for Miljødirektoratet, og det jobbes med å utarbeide retningslinjer for og klassifisering av leirpåvirkede vassdrag. Inntil dette foreligger vil man prøve å tilpasse de eksisterende systemene så godt det lar seg gjøre. Erfaringene viser at det vil være vannforekomster hvor det er umulig å finne egnede prøvetakingsstasjoner eller få tilfredsstillende sresultater. 13

14 2. Sammendrag av alle vannområdenes sprogram Oversikt over behovet for tiltaksorientert og problemkartlegging i vannområdene. abell 4 viser antall vannforekomster der det er foreslått tiltaksorientert () og problemkartlegging (P). abell 4: Samletabell med kun tiltaksorientert og problemkartlegging for vannområdene i Vannregion Glomma. Noen av vannforekomstene har både tiltaks- og problem og er ført opp i begge kolonner Vannområde - elv - innsjø - kystvann P - elv P - innsjø P - kystvann Enningdalsvassdraget* 19 5 Haldenvassdraget Morsa Glomma sør for Øyeren Indre Oslofjord vest Oslo PURA Leira/Nitelva Øyeren Hurdalsvassdraget/Vorma Mjøsa Glomma Grensevassdragene *Vil bli samordnet med i Sverige 3. Sammendrag av hvert vannområdes sprogram Resten av dette dokumentet består av planer for i hvert av vannområdene. Det presenteres oversiktstabeller som viser hvilke vannforekomster som trenger og hvilke typer som er planlagt. Oversiktstabellene bygger på tabeller som viser basis, tiltaksorientert og problemkartlegging. Disse underliggende tabellene er tilgjengelig i Vannportalen ( 3.1 Vannområde Enningdalen Oversikt Hovedutfordringene for vannkvaliteten i Enningdalen er knyttet til forsuring forårsaket av langtransportert forurensning. I noen lokale bekker er det litt overgjødsling fra landbruk og avløp. Vassdraget strekker seg fra Norge, inn i Sverige og tilbake til Norge med utløp innerst i Iddefjorden. I all hovedsak er vannkvaliteten i hovedvassdraget god, med sterke bestander av blant annet laks, 14

15 sjøørret og elvemusling. På svensk side er det noe belastning fra jordbruk rundt Bullaresjøene, tidligere var det oppdrett av regnbueørret og tilfeller av fiskesykdommen gyrodactylus salaris i Bullaresjøen, men oppdrettet er avsluttet og villfiskene ble ikke smittet. Svenske myndigheter har en nasjonal sstasjon i Enningdalselven ved grensen til Norge hvor en rekke parametere blir undersøkt. I Norge blir det tatt prøver av kalka vann vår og høst, tettheten av lakseunger undersøkes og eutrofisituasjonen i elva ved Berby blir undersøkt hver 14. dag gjennom hele året. Halden kommune gjennomfører undersøkelser i Folkestadbekken. I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For å vurdere forsuringssituasjonen i elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet å bruke er bunndyr. I forsura innsjøer mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken best vil gi grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. Påvekstalger er foreslått undersøkt der det er overgjødsling som er problemet, mens bunndyr blir brukt for å påvise belastning fra kloakkutslipp. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). abell 5: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) ype Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Enningdalselva R Elv God Kitterødbekken R Elv Moderat Enningdalselva bekkefelt R Elv Moderat Kornsjø bekkefelt R Elv Moderat Brannbekken R Elv God Brannbekken bekkefelt R Elv Moderat Elja bekkefelt R Elv Moderat Ørelva bekkefelt R Elv Moderat Ørsjøen bekkefelt R Elv Moderat bekkefelt indre Iddefjord R Elv God Folkåa bekkefelt R Elv Moderat Elja R Elv Moderat Hallandelven-Svartbekken R Elv God Hallerødelva R Elv God Hallandelven - Svartbekken R Elv God bekkefelt Nordre Boksjø bekkefelt R Elv God Bekk mellom Boksjøene R Elv God 15

16 ype Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Grensebekk i Budalsvika R Elv God Søndre Boksjø bekkefelt R Elv God restikket L Innsjø Svært dårlig N Kornsjø L Innsjø God S Boksjø L Innsjø Moderat N Boksjø L Innsjø Moderat Ørsjøen L Innsjø God Basis Det er ikke foreslått basis i den norske delen av Enningdalsvassdraget. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 24 vannforekomster på norsk side av Enningdalsvassdraget. Fem innsjøer og 19 elver. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er bunndyr. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 1. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene Problemkartlegging Det er ikke behov for problemkartlegging i Enningdalsvassdraget. Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i Enningdalsvassdraget. Det kommunale renseanlegget på Prestebakke hører inn under kommunens myndighetsområde. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablong-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). 16

17 Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis i underkant av ,- årlig for tiltaksen. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i Enningdalsvassdraget. 3.2 Vannområde Haldenvassdraget Oversikt Overvåking av vannkvaliteten har pågått i Haldenvassdraget siden 1960-tallet. Hovedutfordringene for vassdraget er knyttet til overgjødsling og en har derfor vært rettet inn mot parametere som er relevante (tot-p, tot-n, OC, klorofyll a, planktonalger med mer). I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Mange vannforekomster, spesielt elver, har blitt undersøkt mht. påvekstalger (begroing) og bunndyr (makroinvertebrater). Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket er påvekstalger. Bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. I praksis er dette som regel utslipp av kloakk fra kommunale anlegg eller spredt bebyggelse. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, da er også begge kvalitetselementene tatt med i planen. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). Noen vassdrag og mindre innsjøer er forsuret. For disse mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken vil gi best grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. I innsjøene vil planteplanktonindeksen gi best kunnskap om tilstanden. Denne indeksen består av klorofyll a, artssammensetning og biomasse av alger. Det blir også foreslått vannkjemiske analyser i innsjøene. abell 6: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning, fysiske Asakbekken R Elv Moderat Bekkefelt Rødnessjøen R Elv Moderat Bekkefelt Ara R Elv Moderat Bekkefelt Bjørkelangen R Elv Moderat ype 17

18 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Bekkefelt Hemnessjøen R Elv Dårlig Bekkefelt Holsvann R Elv Dårlig P Bekkefelt Mjerma og Setten R Elv God B Bekkefelt nedstrøms Bjørkelangen R Elv Dårlig Bekkefelt Stenselva R Elv Moderat,B Bekkefelt Store Erte R Elv Moderat P Bekkefelt til Aspern fra Ertemarka R Elv Moderat,B Bekkefelt til Skulerud R Elv Moderat P Bekkefelt ved Aurskog R Elv Moderat Braneselva m/brutjernene R Elv Moderat Buneselva R Elv Moderat P Elvestrekning mellom Ara og Aspern R Elv Moderat Biologisk P Ganerødelva R Elv Moderat P Gunnengbekken R Elv Dårlig Gåsebybekkene R Elv Dårlig Hafsteinelva R Elv Dårlig Halvorsrudbekken R Elv Moderat Hellesjøvatnet innløpsbekk R Elv Dårlig P, fysiske Hellesjøvatnet utløpsbekk R Elv Dårlig Holsvannbekken R Elv Moderat Hølandselva nedstrøms Bjørkelangen R Elv Moderat,P Iddebekkene R Elv Moderat Kinnbekken R Elv Dårlig Korsa R Elv Dårlig, fysiske Korsas sidebekker R Elv Dårlig P Lierelva R Elv Moderat Meieribekken R Elv Dårlig Melbyelva R Elv Moderat Orødbekken R Elv Moderat P Osbekken R Elv Svært dårlig, fysiske Remmenbekken R Elv Svært dårlig Bøenselva R Elv Dårlig, fysiske Stenselva R Elv Moderat, biologisk Strømsfoss - elvestrekning mellom Øymarksjøen og Aremarksjøen R Elv Moderat, fysiske, biologisk Svarelva R Elv Moderat Svarelva bekkefelt R Elv Moderat P ype P 18

19 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Svenskebekken med flere R Elv Moderat ista R Elv Dårlig, fysiske P Unnebergbekken og nærliggende småvassdrag R Elv Svært dårlig Ystehedebekken og bekkefelt til Iddefjorden R Elv Moderat Bekkefelt Sannerød R Elv Moderat Ørjeelva R Elv Moderat Ara/Aremarksjøen L Innsjø Moderat Aspern L Innsjø Moderat P Bjørkelangen L Innsjø Dårlig Bunessjøen L Innsjø Moderat Femsjøen L Innsjø God Gjølsjøen L Innsjø Svært dårlig Hallangen L Innsjø Svært god B Hellesjøvatnet L Innsjø Svært dårlig Hemnessjøen (Øgderen) L Innsjø Moderat Holevann L Innsjø God P Holvatn L Innsjø Dårlig P Krokvann L Innsjø Moderat P Langfoss-sjøen L Innsjø God P Remne L Innsjø Dårlig P Rødenessjøen L Innsjø Moderat Skulerudsjøen L Innsjø Moderat unnsjøen L Innsjø God P ævsjøen L Innsjø God P Øymarksjøen L Innsjø Moderat P Svært, fysiske Halden havnebasseng 2-C Kystvann dårlig Iddefjorden hovedbasseng C Kystvann Dårlig Iddefjorden-ytre C Kystvann Moderat ype Basis Det er foreslått basis i 4 vannforekomster i Haldenvassdraget. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet framgår i vedlegg 2. 19

20 iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 43 vannforekomster i Haldenvassdraget. re kystvann, 9 innsjøer og 33 elver. I noen av vannforekomstene er det foreslått prøvestasjoner på flere lokaliteter. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er påvekstalger, bunndyr og planteplankton. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 2. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 13 elver og 9 innsjøer i Haldenvassdraget for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. For både innsjøer og elver er det snakk om mange vannforekomster vi tror er påvirket av forsuring. Noen steder er det også behov for å undersøke hvor omfattende påvirkningene av tilførsler av næringssalter er. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 2. Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i Haldenvassdraget. De kommunale renseanleggene som hører inn under fylkesmannens myndighetsområde (Aurskog-Høland, Marker og Halden) har krav om resipient. Norske Skog Saugbruks i Halden har også krav om resipient. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablon-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis ,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av ,- årlig for tiltaksen. For i kystvann er det satt opp ,- årlig til tiltaks. For basisen har det ikke lykkes å komme opp med noen beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i Haldenvassdraget. 20

21 3.3 Vannområde Morsa Oversikt Overvåking av vannkvaliteten har pågått i Vansjø-Hobølvassdraget siden 1960-tallet. Hovedutfordringene for vassdraget er knyttet til overgjødsling og en har derfor vært rettet inn mot parametere som er relevante (tot-p, tot-n, OC, klorofyll a, planktonalger med mer). I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Mange vannforekomster, spesielt elver, har blitt undersøkt mht. påvekstalger (begroing) og bunndyr (makroinvertebrater). Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket er påvekstalger. Bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. I praksis er dette som regel utslipp av kloakk fra kommunale anlegg eller spredt bebyggelse. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, da er også begge kvalitetselementene tatt med i planen. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). Noen vassdrag og mindre innsjøer er forsuret, der mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken best vil gi grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. I innsjøene vil planteplanktonindeksen gi best kunnskap om tilstanden. Denne indeksen består av klorofyll a, artssammensetning og biomasse av alger. Det blir også foreslått vannkjemiske analyser i innsjøene. I Vansjø-Storefjorden og Vansjø-Vanemfjorden har det de siste årene blitt gjennomført svært hyppig og omfattende for å prøve å finne tiltak mot oppblomstring av uønskede alger og andre negative effekter av overgjødsling. Overvåkingen har vært betydelig mer omfattende enn de kravene som stilles i vannforskriften. Forslagene i denne splanen er ikke på tilsvarende nivå og vil i realiteten føre til en reduksjon i en. Hvis det blir mulig å finansiere en mer omfattende, vil det gi bedre grunnlag for å se om tiltakene som er gjennomført har ønsket effekt i innsjøen. abell 7: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Svært,fysiske Arnebergkanalen R Elv dårlig Bekk som munner ut i Brevikbukta R Elv Udefinert P Brevikbekken R Elv Moderat P ype 21

22 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Bekk ved Ås på Jeløya R Elv Moderat P Svært Bekker i Rygge til Vansjø R Elv dårlig Bekker til Hobølelva R Elv Moderat Bekker til Mjær R Elv Moderat Bekker til Vanemfjorden R Elv Dårlig,P Bekker til Vågvannet R Elv Moderat P Mørkelva R Elv Moderat Bjørnebekk, Hukeberg og Starengbekken R Elv Dårlig Guthusbekken R Elv Dårlig Svært,fysiske Heiabekken R Elv dårlig,fysiske Hobølelva fra og med omter R Elv Moderat Hobølelva Mjær-Vegger R Elv Moderat Hogstvetbekken og Fallentinbekken R Elv Dårlig P Hølenselva R Elv Moderat Svært Kambobekken R Elv dårlig Kjennsbekken R Elv Moderat Kråkstadelva R Elv Moderat,fysiske Svært Kureåa R Elv dårlig Kystbekker Råde og Rygge R Elv Dårlig Mosseelva fra Årvolltangen til dammen R Elv Dårlig Mosseelva utløp R Elv Svært dårlig,fysiske Norebekken R Elv Dårlig Svært,fysiske Raskebekken R Elv dårlig Reierbekken R Elv Svært dårlig Skogsbekker til Sæbyvannet R Elv Dårlig Solbergbekken med nabobekker R Elv Moderat Stamnesbekken R Elv Moderat P Svinna mm oppstrøms Sæbyvannet R Elv Moderat Svinna nedstrøms Sæbyvannet R Elv Moderat Såna R Elv Dårlig Veidalselva R Elv Dårlig Svært Ørejordetbekken R Elv dårlig Hananbekken R Elv Dårlig Bindingsvatnet L Innsjø Moderat ype P 22

23 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype Langen L Innsjø Moderat Mjær L Innsjø Moderat Ravnsjøen L Innsjø Svært dårlig Sæbyvatnet L Innsjø Dårlig Vansjø - Grepperødfjorden L Innsjø Dårlig Vansjø - Storefjorden L Innsjø Moderat Vansjø - Vanemfjorden L Innsjø Moderat Hurum C Kystvann God B, Krokstadfjorden C Kystvann Moderat Kurefjorden C Kystvann Moderat B, Midtre Oslofjord C Kystvann God B Mossesundet- indre C Kystvann Moderat,fysiske Mossesundet-ytre C Kystvann Moderat,fysiske Breiangen-øst C Kystvann God B Basis Det er ikke foreslått basis i ferskvann i Morsa, men 8 stasjoner i 4 vannforekomster i Oslofjorden er foreslått som lokaliteter for basis. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet framgår i vedlegg 3. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 45 vannforekomster i Morsavassdraget. Fem kystvann, 8 innsjøer og 32 elver. I noen av vannforekomstene er det foreslått prøvestasjoner på flere lokaliteter. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er påvekstalger, bunndyr og planteplankton. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 3. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes, fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 7 elver i Morsavassdraget for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. Dette er hovedsakelig bekker og elver hvor det er behov for å undersøke hvor omfattende påvirkningene av tilførsler av næringssalter er. 23

24 abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 3. Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i Morsavassdraget. De kommunale renseanleggene som hører inn under fylkesmannens myndighetsområde har krav om resipient. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablon-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis ,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av ,- årlig for tiltaksen. For i kystvann er det satt opp ,- årlig for tiltaksen. For basisen har det ikke lykkes å komme opp med noen beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i Morsavassdraget. 3.4 Vannområde Glomma sør for Øyeren Oversikt Overvåking av vannkvaliteten har pågått i et par tiår i de mest næringsrike innsjøene i vannområdet. Hovedutfordringene for vassdraget er knyttet til overgjødsling og en har derfor vært rettet inn mot parametere som er relevante (tot-p, tot-n, OC, klorofyll a, planktonalger med mer). Det er også en del mindre vann og vassdrag hvor forsuring er et problem. Mange vann blir kalka og det er gjennomført av forsuringsrelevante parametere. I senere år har en blitt dreiet over mot de biologiske kvalitetselementene som beskrives i vannforskriften og veiledere. Mange vannforekomster, spesielt elver, har blitt undersøkt mht. påvekstalger (begroing) og bunndyr (makroinvertebrater). Nye klassegrenser er brukt i tilstandsvurderingene. I splanen har det blitt tatt utgangspunkt i vurderingene av påvirkninger som er presentert i Vann-Nett. For elver og bekker mener vi at det beste kvalitetselementet for å vurdere påvirkning av diffuse tilførsler av næringssalter fra landbruket er påvekstalger, mens bunndyr er foreslått der påvirkningen er tilførsler av organisk materiale som fører til lave konsentrasjoner av oksygen i vannmassene. I praksis er dette som regel utslipp av kloakk fra kommunale anlegg eller spredt bebyggelse. Flere vannforekomster er påvirket av begge typer tilførsler, da er også begge 24

25 kvalitetselementene tatt med i planen. På sentrale steder i vassdraget hvor det er viktig å ha oversikt over tilførslene av næringssalter har vi foreslått av konsentrasjoner av næringssalter (vannkjemi). Noen vassdrag og mindre innsjøer er forsuret. For disse mener vi at en undersøkelse av bunndyrene i utløpsbekken best vil gi grunnlag for riktig tilstandsbeskrivelse. I innsjøene vil planteplanktonindeksen gi best kunnskap om tilstanden. Denne indeksen består av klorofyll a, artssammensetning og biomasse av alger. Det blir også foreslått vannkjemiske analyser i innsjøene. abell 8: Oversikt over vannforekomstene i vannområdet hvor det foregår eller er foreslått problemkartlegging (P), tiltaksorientert () eller basis (B) Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori Bekkefelt Ertevannet R Elv 2021 ilstand Påvirkning ype Moderat Småbekker til Glomma sør for Sarpsfoss R Elv Dårlig P Svært Bekkefelt Hafslundskogen R Elv dårlig Bekkefelt Hunnebunn R Elv Dårlig Svært Bekkefelt Nipa R Elv dårlig P Bekkefelt Skinnerflo R Elv Dårlig Bekkefelt til Glomma oppstrøms Solbergfoss R Elv Moderat P Bekkefelt til Glomma sør for Solbergfoss R Elv Moderat P Bekkefelt orsjøkilen R Elv Moderat P Bekkefelt Visterflo R Elv Moderat Bekker til Lyseren R Elv Moderat P Bergerbekken R Elv Dårlig Bølju, Holmbekken, Bølibekken, Bergbekken R Elv Moderat P Dugla/Visterbekken R Elv Dårlig Dørja R Elv Moderat Engerbekken R Elv Dårlig Engerbekken nedstrøms renseanlegget R Elv Udefinert Fjelle/Dale bekken R Elv Dårlig Fuskbekken/Moenbekken R Elv Dårlig P Glomma fra Øyeren til Solbergfoss R Elv God Glomma fra Sarpsfossen til samløp Visterflo ved Greåker R Elv Svært dårlig Gretnesbekken og Moumbekken R Elv Dårlig Guslundbekken R Elv Dårlig Haugen/Libru bekken R Elv Moderat P 25

26 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Hera/Lekumelva R Elv Moderat Hjelmungbekken R Elv Moderat Hoelsbekken / Vidnesåa R Elv Dårlig P Hyllibekken R Elv Moderat Hæra nord for Ramstad R Elv Moderat Ingedalsbekken R Elv Moderat Isoa R Elv Moderat Kallerødbekken R Elv Dårlig Kjosbekken R Elv Moderat Kolstadbekken R Elv Dårlig Kystbekker Onsøy R Elv Dårlig Landbrukspåvirka bekkefelt Glommas vestre løp R Elv Moderat P Levernesbekken R Elv Dårlig Lundebybekken (Dalselva) R Elv Moderat Løkkebekken R Elv Dårlig Mjølkebergbekken R Elv Moderat Moenbekken R Elv Dårlig P Nakkimbekken R Elv Moderat Nedre deler av Rakkestadelva R Elv Moderat Svært Oldenborgbekken R Elv dårlig Påvirkede småvassdrag til Singlefjorden R Elv Dårlig Seutelva med bekkefelt R Elv Dårlig P Sidebekker til Glommas østre løp i Sarpsborg R Elv Moderat P Svært Sidebekker til Hera R Elv dårlig P Sidebekker til Rakkestadelva R Elv Moderat P Skarnesbekken R Elv Moderat P Skisvassdraget R Elv Moderat P Skjebergbekken R Elv Dårlig P Skjørenbekken R Elv Moderat Svært Slevikbekken R Elv dårlig Smalelva R Elv Moderat Små landbrukspåvirka bekker til Glomma i Skiptvet R Elv Moderat P Små sidebekker til Glomma Rakkestad og Eidsberg R Elv Moderat Spydevollbekken R Elv Moderat P orpebekken R Elv Dårlig veterbekken R Elv Moderat Svært Veumbekken/Råbekken/Åledalsbekken R Elv dårlig ype 26

27 Navn vannforekomst Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning Øverbybekken R Elv Moderat Øvre deler av Glomma i Østfold R Elv Moderat Øvre deler av Rakkestadelva R Elv Moderat P Åkentobekken/Bjønnengbekken R Elv Moderat Ertevatnet L Innsjø Moderat Frønessjøen L Innsjø God Honningen L Innsjø Moderat Isesjøen L Innsjø Dårlig Kløsa L Innsjø Dårlig Lundebyvannet L Innsjø Svært dårlig Lyseren L Innsjø God Rokkevatnet L Innsjø Dårlig Skinnerflo L Innsjø Moderat Svært Skjeklesjøen L Innsjø dårlig unevatnet L Innsjø Moderat vetervatn L Innsjø Moderat B Asmalsundet C Kystvann Moderat P Bolærne - Færder 1-C Kystvann God B Elingårdskilen C Kystvann Dårlig P Færder - orbjørnskjær C Kystvann God B Grimsøykilen C Kystvann Moderat P Hankøsundet C Kystvann Moderat, fysiske P Hunnebotn C Kystvann Dårlig Lera C Kystvann Moderat P Løperen C Kystvann Moderat P Ramsøflaket - Østerelva C Kystvann Moderat,B Risholmsundet C Kystvann Moderat Røsneskilen C Kystvann Moderat P Sandholmene C Kystvann Moderat P,B Singlefjorden C Kystvann Moderat,B Skjebergkilen C Kystvann Moderat P,B Skjelsbusundet C Kystvann Moderat P ype 27

28 Navn vannforekomst Svalerødkilen osekilen Vauerkilen Ytre Oslofjord Østerelva Id-Vann-nett Kategori 2021 ilstand Påvirkning ype C Kystvann Moderat P C Kystvann Moderat,B C Kystvann Moderat P C Kystvann God B C Kystvann Moderat, fysiske Basis Det er foreslått basis i hovedløpet til Glomma ved utløpet i Sarpsfossen. Årsaken til at stasjonen ikke er lagt nedenfor fossen er at der kommer det inn saltvann fra havet som gjør det umulig å få representative resultater. Det er også foreslått at et vann med forsuringsproblemer (vetervann) inngår i basissprogrammet. I tillegg er det foreslått basis i 8 kystvannforekomster i Oslofjorden, noen av dem har flere stasjoner. abell med opplysninger om pågående og planlagt basis i vannområdet framgår i vedlegg 4. iltaksorientert Det er planlagt tiltaks i totalt 78 vannforekomster i vannområdet. Seks kystvann, 11 innsjøer og 46 elver. I noen av vannforekomstene er det foreslått prøvestasjoner på flere lokaliteter. De viktigste kvalitetselementene som bør overvåkes er påvekstalger, bunndyr og planteplankton. abell med opplysninger om planlagt tiltaksorientert i vannområdet framgår i vedlegg 4. abellen inneholder opplysninger om hvert enkelt kvalitetselement som skal overvåkes. Dette fordi prøvetakingsfrekvens, omdrev, stasjon og tidsperiode kan variere for de ulike kvalitetselementene. Problemkartlegging Det er behov for problemkartlegging i 21 elver og 12 kystvannforekomster i vannområdet for å finne ut om vår foreløpige vurdering av tilstanden er riktig. Dette er hovedsakelig bekker og elver hvor det er behov for å undersøke hvor omfattende påvirkningene av tilførsler av næringssalter eller sur nedbør er. abell med opplysninger om planlagt problemkartlegging i vannområdet framgår i vedlegg 4. 28

29 Oversikt over relevante konsesjoner og utslippstillatelser Det er ikke så mange eksempler på krav om knyttet til konsesjoner eller utslippstillatelser i vannområde Glomma sør for Øyeren. De kommunale renseanleggene som hører inn under fylkesmannens myndighetsområde har krav om resipient. I tillegg kommer krav til Borregaard og Kronos itan. Kostnader og finansiering Det har vært vanskelig å sette opp komplette oversikter over kostnader knyttet til alle kvalitetselementer som skal overvåkes, men det er brukt sjablong-verdier der det har forekommet. Finansieringsplanen er ikke på plass, men det er klart at mye av en også i fremtiden vil måtte finansieres av offentlige midler (kommune, fylkeskommune og stat). Slik splanen foreligger nå, vil kostnadene beløpe seg til anslagsvis ,- til problemkartlegging i planperioden og i underkant av ,- årlig for tiltaksen i ferskvann. For i kystvann er det satt opp ,- til problemkartlegging og ,- årlig for tiltaksen. For basisen har det ikke lykkes å komme opp med noen beløp. Det er mange forhold som vil påvirke kostnadene ved et sprogram. allene i tiltakstabellene må derfor betraktes som kostnadsanslag som kan være nyttige å ha med seg i den videre planlegging av. Det er ikke lagt opp til representativ i vannområdet. 3.5 Vannområde Indre Oslofjord vest Oversikt Mange av vannforekomstene har stort biologisk mangfold, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Spesielt de kalkrike områdene med kalksjøer og dammer har betydelige naturverdier med mange rødlistearter. Rekreasjonsverdiene for befolkningen som lever langs og rundt vannforekomstene er store, og bærekraftig bruk og forvaltning av vannforekomstene er nødvendig. Spredte avløp, utlekking og feilkobling i avløpsnettet, landbruk og avrenning fra urbane flater, samt transport og infrastruktur påvirker vannkvaliteten i vannforekomstene negativt. Enkelte av vassdragene er blitt overvåket gjennom lengre tid i regi av kommunene. De tre kystforekomstene i vannområdet ivaretas av Fagrådet for Indre Oslofjord. Vannområdet er delt inn i 144 vannforekomster hvorav 38 er innsjøvannforekomster og 103 er elvevannforekomster. I tillegg kommer 3 kystvannforekomster. Vannforekomstene ble hovedsakelig karakterisert i perioden Det gjøres både basis- og tiltaks i tillegg til problemkartlegging og av beskyttede områder. Overvåkingen er omfattende med undersøkelser av miljøgifter, næringssalter, begroingsalger, bunndyr og bakterier for enkelte forekomster. I ble det i regi av vannområdet gjennomført undersøkelser av bunndyr og begroingsalger. 29