Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012

Transkript

1 Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen

2 Klimaendringene kommer fortere enn vi tror Det blir varmere Det damper mer av havet Det blir mer nedbør totalt, men ikke alle steder Det blir kortere vintre med hyppigere smelteperioder Lengre og (våtere) somre Dag Berge

3 Verdens energi forbruk er stort sett fossilt og det vil det fortsette å være i 50 år til 3

4 Og det vil bare øke på Det er liten tvil om at det kommer til å bli varmere

5 Men vil oppvarmingen føre til eutrofiproblemer? Ikke nødvendigvis -det finnes oligotrofe innsjøer og elver i tropene også mange av dem Algene vokser fortere når det blir varmere Nedbrytningsprosessene går også fortere Q 10 regelen: Hastigheten på biokjemiske prosesser 2-3 dobles når temperaturen øker 10 grader. 5

6 Eutrofiering i innsjøer (innsjøer er vassdragenes svakeste ledd derfor ser vi først og fremst på dem) Enkleste definisjon: Økning av fosfortilførsler til innsjøen og de konsekvenser det medfører 6

7 Eutrofiering fører til 2 hovedproblemer Økt algevekst med endret artssammensetning Oksygensvinn, først og fremst i dypvannet 7

8 Innsjøeutrofiering i ulike stadier 8

9 Det vil bli lengere sommerstagnasjon, varmere vann i dypvannet økt oksygenvinn økt fare for intern gjødsling økt fare for meromixis Økt temp i epilimnion vil kunne gi nye arter kanskje ennå mer brysomme enn de vi har 8-10 gr 9

10 Kortere vintre og mindre is Vil trolig gi mer gjengroing med vannplanter på grunn av tidligere vår 10

11 De store sjøene og elvene vil bli isfrie Innsjøene vil sirkulere store deler av vinteren Først og fremst et problem for drikkevann ikke så mye for eutrofiering Isfrie elver vil gi mer vegetasjonsproblemer, med for eksempel, krypsiv, moser, etc. 11

12 Mindre sjøer vil få økt gjennomstrømning Dette kan øke resipientkapasiteten Men næringssalttilførselen vil også øke, så vinninga vil gå opp i spinninga. 12

13 Hva skjer med næringssalttilførslene? I bebygde strøk: Økte lekkasjer og overvannsproblemer i kloakksystemene Økt utvasking av næringssalter fra jordbruksområder Økt erosjon behøver ikke nødvendigvis føre til eutrofiering. Vi ser en økende tendens til at de store sjøene nå har mer alger i våte år, før var det motsatt da «avløpet skal gå i lukket rør til nærmeste vassdrag» Vassdrag i fjellet og i utkantstrøk kan ble mer oligotrofe som følge av økt terrestrisk vekst og større opptak av fosfor fra jordvannsløsningen 13

14 Varmere-våtere-villere Utfordringer på tiltakssiden Kommunal avløpssektor Økt innlekking av villvann på kloakknettet Tynnere avløpsvann inn på renseanleggene-lavere tilføringsgradlavere renseeffekt Mer lekkasjer Mer i overløp Dette vil gi økt utbedrings- og vedlikeholdsbehov på avløpssektoren 14

15 Landbrukssektoren Erosjonsforebygging (mindre høstpløying, kantsoner) Skjerpede krav til spredning av naturgjødsel i aktiv vekstsesong Raskere igjenfylling av fangdammer disse må renses oftere 15

16 Spredt bebyggelse og hytter Større utvasking fra jordrenseanlegg, infiltrasjonsanlegg og spredegrøfter 16

17 Konklusjon I fjellet og grisgrendte strøk vil vassdragene kunne bli mindre produktive som følge av økt terrestrisk vekst Her vil imidlertid grunne sjøer kunne gro til med vannplanter pga. lengere isfri periode I bebodde strøk vil de fleste vassdrag kunne bli noe mer eutrofe, særlig mellomstore innsjøer med dyp m er utsatte for økt oksygensvinn og interngjødsling Nye problemarter vil trolig dukke opp Økt behov for utbedringer og vedlikehold av avløpsnett Erosjonsforebyggende tiltak i landbruket Skjerpet krav til spredning av naturgjødsel innenfor aktiv vekstsesong. 17