UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE

Transkript

1 UTFORDRINGER KNYTTET TIL PÅLEGG OM OPPGRADERING AV AVLØPSANLEGG I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE MØTE UMB ÅS

2 BAKGRUNN Jobbet på VAR-avdelingen med kommunalt avløp fra 1976 Godt kjennskap til avløpsnettet Ca 65 % av eiendommer er inne på kommunalt avløpsnett 3 kommunale avløpsrenseanlegg i kommunen Gikk over i forvaltningsavdelingen i 2008 Begynte i nyopprettet stilling som prosjektansvarlig for spredt avløp

3 LITT OM AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Aurskog-Høland kommune har ca innbyggere Arealet er på nesten 1000 km2. Administrasjonssenteret ligger på Bjørkelangen Vi er en del av Haldenvassdraget Vassdraget starter ved Floen på grensa til Nes kommune Hovedvassdraget består av Ulviksjøen, Bjørkelangen, Botnersjøen, Fossersjøen og Skulerudsjøen. Lierelva og Hølandselva er de 2 største elvene 90 % av eiendommene har avrenning til Haldenvassdraget De resterende eiendommer renner til Glommavassdraget og Sverige Andre viktige sjøer er Mangensjøen, Setten, Mjermen og Hemnessjøen

4 SAMARBEIDE I HALDENVASSDRAGET Vi samarbeider med de øvrige kommuner i Haldenvassdraget, Marker, Aremark og Halden Avløpsgruppa startet opp arbeidet innen spredt avløp gjennom utarbeidelse av felles lokal forskrift ( ) Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Østfold deltok i dette arbeidet Aurskog-Høland kommune fikk politisk godkjenning for sin forskrift i desember 2006 Ikrafttredelse fra

5 AURSKOG-HØLAND 35 % av eiendommene ligger i spredt bebyggelse Totalt ca 2200 eiendommer Ca 20 % av eiendommene tilfredsstiller lokal forskrift gjennom eksisterende minirenseanlegg, naturlige infiltrasjonsanlegg, våtmarksanlegg eller tette tanker for alt avløpsvann De eldste av disse vil mot slutten av perioden frem til 2015 bli tilskrevet for å kunne dokumentere godkjent utslippskonsentrasjon eller renseeffekt gjennom en nøytral fagkyndig person eller firma Ca 1800 eiendommer må oppgradere sine avløpsanlegg i første omgang Kommunen har ca 950 hytter/fritidsbygg Det er sendt ut spørreskjema til alle disse. Svarprosenten var på 65 %. Foreløpig ser det ut som om ca halvparten av alle hytter har innlagt vann Aurskog-Høland har valgt å sende varsel om pålegg til hytteeiere mot slutten av perioden, dvs 2014 etter dagens fremdriftsplan Gjenstår mye registreringsarbeide med hytter og vi synes det er viktigere å konsentrere oss om boliger i den første perioden

6 AVLØPSSONER Aurskog-Høland kommune har vedtatt områdesoner for kommunal tilknytning Øvrige områder er delt i 10 avløpssoner Sonene er nummerert etter antatt forurensningsfare i vassdraget Startet opp med avløpssone 1 i 2008 og avslutter med sone 10 mot slutten av perioden Størst utslipp av fosfor ble ansett å være i området nord og vest for Bjørkelangen og det er her beliggenheten for de 5 første avløpssonene er

7 TIDSPLAN AVLØPSSONER SONE OMRÅDE INFOMØTE FRIST PÅLEGG 1 Bjørkelangen nord Mai 2008 Juni Liefoss-Ekeberg Februar 2009 August Gamle Aurskog-Ulviksjøen Oktober 2009 November Bjørkelangen sør, øst for vassdrag April 2010 Juli Bjørkelangen sør, vest for vassdrag Oktober 2010 Juli Momoen-Hemnes September 2011 November Hemnes-Skulerud April 2012 Juni Dalsroen-Ydersbotn Oktober 2012 Desember Setskog April 2013 Juni Mangenskogen Oktober 2013 November 2014 Hytter Hele kommunen April 2014 November 2015

8 ARBEIDSPROSEDYRE /INFOMØTE Varsel om pålegg sendes ut til alle eiendommer i en avløpssone Inviterer samtidig til informasjonsmøte på lokalt grendehus, skole eller rådhus Fremmøteprosent hittil på % Inviterer leverandører av minirenseanlegg og våtmarksanlegg Ordfører ønsker velkommen og sier noe generelt om bakgrunn for pålegg Finn Grimsrud tar for seg hele Haldenvassdraget med vekt på fosforfjerning Leverandørene presenterer seg Undertegnede redegjør for arbeidet i den aktuelle avløpssone Kontakt med kommunens representanter og leverandører etter informasjon Varighet på møtene ca 2,5 time Servering av kaffe og kringle

9 FRISTER/SAMARBEIDE Generell frist etter pålegg er ett år for nedsatt og igangkjørt anlegg Gir noe lengre frist i soner der det er mulighet for tilkopling til kommunalt nett Kommunen legger vekt på at det kan være økonomisk lønnsomt å samarbeide om fremføring til kommunalt nett eller bygge fellesanlegg I noen tilfeller vurderer kommunen å dekke deler av kostnadene for fremføring til kommunal ledning Undertegnede deltar i en del møter på kveldstid og skisserer løsninger for fellesanlegg eller fremføring til kommunalt nett. Grovt kostnadsoverslag dersom de ønsker det Mye besøk på kontoret der det gis generell informasjon, samt hjelp til utfylling av skjemaer. De som ønsker kart får det. Sjekker mulighet for infiltrasjon i grunn på kartverk

10 UTSLIPPSSØKNAD Generell saksbehandlingstid ligger på 1-2 uker dersom søknaden er komplett Saksbehandlingsgebyret på (2011) Kontrollgebyret ligger på Tilknytningsavgift til kommunalt nett er eks. mva for bygning med bruksareal inntil 150 m2 Ca utslippstillatelser pr år

11 UTFORDRINGER I AURSKOG- HØLAND KOMMUNE Dårlig bemanning Ikke fått tid til å starte arbeidet med kontroll av avløpsanlegg. Viktig å få til et godt system i løpet av 2012/2013. Testresultater skremmer oss. Det ser ut til at det generelt blir gjort for dårlig jobb under servicebesøk på minirenseanlegg Den enkelte bruker vet for lite om hva som ikke skal slippes i toalett eller sluk Vi må få en forbedret årsrapportering fra leverandørene Skjema for igangsatte anlegg må komme raskere til kommunen Vi må forbedre slamtømmesystemet i vår kommune Det har vært problematisk å vite hvem anlegg som er godkjente Vi har for få entreprenører som er godkjente til nedsetting av minirenseanlegg. Mange vil bruke entreprenør som har rimelig timepris Svært mange søknader er mangelfulle Enkelte kjøper anlegg og setter de ned uten å ha sendt inn søknad

12 BEMANNING AHK har kun en stilling på spredt avløp Lønnet gjennom saksbehandlingsgebyr og kontrollgebyr Har bare tid til å dra ut og se på enkelte anlegg, må stole på informasjon jeg får gjennom telefon og besøk på kontoret Burde hatt mer tid til å samarbeide med avdelingsingeniør avløp på kommunalt ledningsnett. Holder til i et annet bygg på Bjørkelangen. Foreløpig har jeg ikke funnet tid til å starte opp arbeidet med kommunal kontroll på avløpsanlegg. Får vi ikke en ny stilling må dette arbeidet settes bort på anbud slik som i Morsavassdraget

13 KONTROLL Testrapporter skremmer oss i Aurskog-Høland og øvrige kommuner i Haldenvassdraget. Det ser ut til at minirenseanlegg renser langt dårligere enn 90 % mht fosfor For å få mer oversikt over om disse tallene er reelle må en komme i gang med egenkontroll så raskt som mulig Vi har diskutert muligheten til å få et enklere og sikrere punkt å ta utløpsprøver, blant annet en enkel kum plassert etter avløpsanlegget. De fleste leverandører mener de har gode nok prøvekammer i selve minirenseanlegget og vi har fått lite gehør for tanken om prøvetakingskum. De nyeste minirenseanleggene har bedre mulighet for prøvetaking, men hva med de eldre? Hadde jeg startet opp i dag hadde jeg gitt påbud om kontrollkum etter hvert minirenseanlegg.

14 SERVICE Slik Aurskog-Høland ser det etter testrapporter blir det generelt gjort for dårlig jobb under service på minirenseanlegg. Både svenske og norske testrapporter viser at god service er en vesentlig faktor for at anleggene skal fungere best mulig. Leverandører må følge opp dette arbeidet langt bedre enn det blir gjort i dag. I dag er det stort sett 2 servicer i løpet av et år og det kan skje mye i løpet av 6 måneder på et minirenseanlegg Burde kanskje hatt hyppigere servicer, men dette gir selvfølgelig høyere avgift for den enkelte anleggseier. Kan vi pålegge anleggseier høyere serviceutgifter? Kommunale avløpsrenseanlegg har daglig oppfølgning. Burde vi satset mer på fremføring av avløp fra husklynger til kommunale renseanlegg?

15 ANLEGGSEIER Den vanlige anleggseier vet for lite om hva som ikke skal slippes i toalett eller sluk Har inntrykk av at væsker som f.eks whitesprit helles i sluk i de enkelte hjem og dette er ikke heldig for et lite minirenseanlegg Noen leverandører er flinke til å informere, men generelt er min oppfatning at det legges for liten vekt på skikkelig informasjon Når det skrives kjøpekontrakt må leverandør vektlegge dette punktet og informere om følgene for renseprosessen i anlegget En god og enkel veileder for hva som kan slippes på anlegget og hva som ikke kan slippes i avløpssystemet er en selvfølge

16 ÅRSRAPPORTERING AHK og de andre kommunene i Haldenvassdraget har tatt spørsmålet om årsrapportering med de enkelte leverandører gjennom møter med de enkelte Dagens årsrapport sier for lite. Det ser stort sett ut som om de aller fleste minirenseanleggene fungerer svært godt Jeg stiller et spørsmål om dette er riktig? Vi håper at alle leverandører kan gi en fyldigere og mer lik rapport og at vi enkelt kan gå inn på nettet og sjekke selv

17 SLAMTØMMING AHK har tvungen tømming av septik for alle med gamle anlegg Foreløpig har vi ikke denne ordningen for minirenseanlegg Har fra jeg startet opp arbeidet hatt inntrykk av at det ikke passer med en årlig tømming for alle typer anlegg Servicepersonell sjekker behov for tømming og informerer anleggseier om dette. Eier ringer så selv til tømmefirma. Noen dropper nok denne telefonen for å spare utgiftene Vi har hatt møter med alle leverandører og de fleste har nå gitt tilbakemelding på at en årlig tømming er ok. AHK vil etter dette innføre årlig tømming fra 2013 da kommunen da det er ny anbudsrunde i 2012.

18 GODKJENTE ANLEGG Vi har i likhet med andre kommuner vært frustrerte over godkjenningsordningen for minirenseanlegg og brukt svært mye tid på dette. Nå ser det heldigvis ut til å ha bedret seg og at andre enn kommunene tar ansvar for hvilke minirenseanlegg som er godkjente

19 ENTREPRENØRER AHK hadde for få godkjente entreprenører til nedsetting av minirenseanlegg fra starten av i Har blitt en gradvis bedring det siste året. Noen har tatt 2-dagerskurset til Norsk Rørsenter. Svært mange huseiere tenker økonomi og vil bruke entreprenører som er rimeligst. Dette innebærer at disse får mange oppdrag og mange overskrider frist for oppgradering Andre vil bruke de som de alltid har brukt til graveoppdrag, igjen fristoverskridelse. Enkelte entreprenører prioriterer andre graveoppdrag og utsetter nedsetting av avløpsanlegg

20 SØKNADER I Aurskog-Høland kommune er kanskje bare % av søknadene komplette. Mye av mitt arbeide går med til å ringe rundt og innformere om hva som skal være med i en søknad. Medfører også mye ekstrabesøk på kontoret for hjelp til utfylling og informasjon. Vi har to leverandører som ordner søknadene for huseier og disse gjør en grundig jobb. En stor takk til disse!

21 NEDSETTING AV ANLEGG Det har vist seg at enkelte har kjøpt minirenseanlegg og satt de ned uten å ha sendt inn søknad. Det kan gå tid før dette oppdages Noen entreprenører har vært for slepphendte og bare gått ut fra at vedkommende har utslippstillatelse Ved utsending av utslippsgodkjennelse blir det alltid sendt kopi av denne til ansvarshavende for nedgraving. Det er først når denne foreligger at anlegget kan settes ned og igangsettes

22 KLIMA Vi har hatt et par tøffe år med mye frost og tele. Dette har medført fristoverskridelse for forholdsvis mange Mye nedbør har også skapt problemer for entreprenørene Dette er faktorer vi ikke kan gjøre så mye med og vi er vel av den oppfatning at det viktigste er å få fullført arbeidet innen utgangen av Muligens må vi ha litt mer tid for få avsluttet prosjektet 100 %

23 KONKLUSJON Aurskog-Høland kommune har et stort ansvar for Haldenvassdraget. Store mengder fosfor renner inn i nabokommunen Marker og videre mot Aremark og Halden En vesentlig del av dette kommer fra landbruksområdene langs vassdraget. Det har vært jobbet med denne problematikken i svært mange år og en er avhengig av at myndighetene tar dette på alvor gjennom tilskuddsordninger Alt arbeide vil hjelpe og svært mange er fornøyd med det vi gjør på avløpsfronten Tror vi må være realistiske. Kanskje ser vi synlige bevis på et renere Haldenvassdrag i nordre del av vassdraget i løpet av en 20-årsperiode SKAL VI NÅ VÅRE MÅL MÅ SAMARBEIDET MELLOM DE ULIKE PARTER FORBEDRES. MYNDIGHET, KOMMUNE, LEVERANDØR OG BRUKER ER ALLE LIKE VIKTIGE BRIKKER I MÅLSETTINGEN OM ET RENERE VASSDRAG Dersom dette ikke går tror jeg langt flere må gjøre sine ærend på utedassen i fremtiden

24 NY GODKJENT UTEDASS I AURSKOG- HØLAND KOMMUNE