OPPRYDDINGSPLAN FOR OPPGRADERING AV PRIVATE AVLØPSRENSEANLEGG

Transkript

1 OPPRYDDINGSPLAN FOR OPPGRADERING AV PRIVATE AVLØPSRENSEANLEGG Vedtatt i kommunestyremøte 1. mars 2016 Rev. C Nes kommune mars 2016

2 Rev. A : Høringsutkast Rev. B : Førsteutgave. Vedtatt i kommunestyret 1. mars Rev. C : Fjernet paragrafhenvisning til lovverk side 4. Lagt til avlopnorge.no og dibk.no under nyttige informasjonssider side 14. Lagt til vedtaksdato på forsiden. 1

3 Forord Gjennom EUs rammedirektiv vanndirektivet tatt inn i norsk lov gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), er kommunen som forurensningsmyndighet forpliktet til å overvåke miljøtilstand og om nødvendig iverksette tiltak i de lokale vassdragene. Opprydding i private avløpsrenseanlegg er et av tiltakene som skal utføres. Oppryddingsplanen er utarbeidet for perioden Formålet med planen er å gi en oversikt over hvordan og hvorfor arbeidet skal gjennomføres, hvilke undersøkelser som er lagt til grunn, miljøtilstand i lokale vassdrag samt saksbehandling og saksgang. Ved å tydeliggjøre formål og prosess ønsker Nes kommune å oppnå forståelse og smidighet i det krevende arbeidet som skal gjennomføres. Planen er utarbeidet av en arbeidsgruppe ved kommunalteknisk avdeling i Nes kommune. Arbeidsgruppen har bestått av Anne Karlsen, Kenneth Bjørnstad, Leiv Knutson, Mona Ellingsen og Thomas Sørby. For å høste erfaringer har vi deltatt på aktuelle kurs og fagseminarer samt avholdt møter med nabokommuner. Årnes, Kenneth Bjørnstad Prosjektleder 2

4 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Gjennomføring Saksbehandling Ordforklaring Litteratur og informasjon

5 1. Innledning Bilde 1 - Gjengroing (eutrofiering) i Kampåa Denne oppryddingsplanen skal synliggjøre arbeidet med opprydding i private avløpsrenseanlegg i perioden Oppryddingsplanen er politisk forankret og beskriver hvordan og hvorfor kommunen iverksetter tiltak for opprydding av private avløpsrenseanlegg. Planen skal bidra til en åpen, informativ og ryddig prosess og skape engasjement for et bedre vannmiljø. Kommunen er lokal forurensningsmyndighet. Lovverket med forskrifter er utarbeidet av sentrale myndigheter og kan i liten grad fravikes. Der det er rom for skjønn vil kommunen i størst mulig grad anvende dette skjønnet til fordel for kommunens innbyggere. Pr er det registrert 2900 private avløpsrenseanlegg som ikke er tilknyttet offentlig nett. Ca av disse vil bli krevd oppgradert innen Opprydningsprosessen bygger på lovverk med tilhørende forskrifter. Vannforskriften (vanndirektivet). Forurensningsloven Plan- og bygningsloven (søknadspliktige tiltak). Forurensningsforskriften 2. Bakgrunn I EUs rammedirektiv Vanndirektivet er det gitt konkrete miljømål som skal oppnås (se figur 1). Norge har som nevnt tatt vanndirektivet inn i norsk rett gjennom vannforskriften. Hovedmålet med innføring av direktivet i norsk lov er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Grensen for miljømålet er satt mellom god og moderat, dvs. at der hvor miljøtilstand er dårligere enn god skal det settes i verk tiltak. Bilde 2 - En av de mange beverhyttene i Kampåa Figur 1 - klassifisering av økologisk tilstand. 4

6 Miljøtilstand i vassdragene i Nes Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har gjennom en årrekke, på oppdrag fra Nes kommune, overvåket miljøtilstanden i de største vassdragene i kommunen. Overvåkingen er basert på tidsserier av kjemiske nøkkelparametre og på data av bunndyr og begroingsalger samt topografiske forhold. NIVA har konkludert med at miljøtilstanden for vassdragene i Nes er fra moderat til svært dårlig. I henhold til vannforskriften betyr det at Nes kommune må iverksette tiltak for å nå miljømålene. Bilde 3 - NIVA undersøker miljø i Kampåa Med bakgrunn innsamlede data fra NIVA er det utarbeidet faktaark om miljøtilstanden i utvalgte vassdrag i Nes kommune. Figur 2 viser et lite utsnitt fra faktaarkene. Kampåa Dyståa Drogga Sagstuåa Uåa Glomma Figur 2 - Miljøtilstand i vassdragene (utsnitt fra faktaark. Faktaarkene er tilgjengelig fra kommunens hjemmesider). Kilde: Vannområde Øyeren. 5

7 Anleggstyper i Nes I perioden 2008 til 2011 ble Bioforsk (nå NIBIO) engasjert av Nes kommune for å kartlegge alle private avløpsrenseanlegg i kommunen. Det ble ved kartleggingen registrert 2950 private avløpsrenseanlegg som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett (se figur 3). Dette tallet er nå nedjustert til ca som følge av at anlegg i nyere tid er tilknyttet offentlig nett. Figur 3 - Oversikt over de 2950 private avløpsrenseanleggene i Nes fordelt på type anlegg. Tiltakssoner Kommunen er delt inn i fem administrative soner (se figur 4). Sonene er gitt navn ut fra vassdraget som renner gjennom dem og senere tallfestet etter prioritering fra 1-5. Prioriteringen er gjort ut fra vassdragets brukerinteresser og miljøtilstand. (Fallåa/ Dyståa) Figur 4 Administrative tiltakssoner i Nes 6

8 3. Gjennomføring Utbygging av offentlig nett Kommunen har utarbeidet en tiltaksplan for perioden Tiltaksplanen er en del av Hovedplanen for vann- og avløp. Av denne fremgår hvilke områder i kommunen som skal utbygges med offentlig avløpsledning de neste 10 år. Enkelte anleggseiere vil derfor ikke motta pålegg om oppgradering, men vil på sikt motta pålegg om tilknytning til offentlig nett. Oversikt over eiendommer (gårds- og bruksnummer) som omfavnes av tiltaksplanen vil være tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Oversikten vil bli lagt ut sonevis. Sone 1. Kampåa, vil være tilgjengelig fra februar/mars Pålegg om oppgradering Nes kommune ligger i et følsomt område med hensyn til utslipp og hvor krav til rensegrad fra avløpsrenseanlegg er definert i forurensningsforskriften kapittel 12. Med bakgrunn i definisjon i sentral forskrift fokuserer Nes kommune på renseløsninger som med sikkerhet ikke tilfredsstiller disse kravene. Det er derfor ca anlegg som i denne omgang vil bli pålagt oppgradert. Dette gjelder direkte utslipp og slamavskillere med utslipp til terreng/vassdrag. Disse har i praksis ingen renseeffekt og er derfor en direkte årsak til forurensning i form av utslipp av næringssalter, bakterier, lukt og lignende. Anleggene fordeler seg på sonene som vist i tabell 1. Pålegg om oppgradering av renseanlegg vil bli gitt sonevis, med oppstart i sone 1. Kampåa. Tabell 1 - antall anleggstyper pr. desember 2015 fordelt pr. sone. Anlegg som omfattes av oppryddingsplanen vises i rødt. Forskjeller i tallgrunnlaget for antall anlegg pr sone og antall anlegg som mottar pålegg, skyldes utbygging av offentlig nett (se avsnittet over om utbygging av offentlig nett). 1.Kampåa 2.Uåa (Fallåa, 3.Drogga 4.Sagstuåa 5.Glomma Antall anlegg Anleggstype Dyståa) Ukjent anlegg Direkte utslipp Slamavskiller til terreng Slamavskiller til vassdrag Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Biologisk/kjemisk minira Biologisk minira Kjemisk minira Tett tank Tett tank for svartvann Biologisk toalett Konturert våtmark Tett tank og filtrering Biodo og filtrering Antall private anlegg Antall private anlegg som vil motta pålegg ( )

9 Kostnad og finansiering Private avløpsrenseanlegg er den enkelte huseiers ansvar. Dette betyr at alle kostnader knyttet til oppgradering bæres av huseier. Det er per i dag ingen offentlige støtteordninger. Husstander som ikke har oppsparte midler og/eller ikke oppnår finansiering i privat finansieringsinstitusjon vil bli henvist til boligkontoret for råd og veiledning. Boligkontoret kan etter en vurdering gi startlån dersom søker har varige boligetableringsproblemer. Det er gjort beregninger som indikerer kostnadsnivå ved oppgradering av avløpsrenseanlegg på henholdsvis 1- og 2-husanlegg. Tabellen viser at den økonomiske gevinsten ved å samarbeide om felles løsning vil være relativt stor. Tallene i tabellen anslår kostnadene pr husstand. Tabell 2 - investeringskostnader (2012) for ulike anleggstyper, henholdsvis 1- og 2- husanlegg. Kilde: NIBIO. 1-husanlegg 2-husanlegg Minirenseanlegg Infiltrasjon Gråvann Gråvann TT Filterbed Kommunens kostnader knyttet til saksbehandling er gebyrbelagt og må dekkes av anleggseier. Gebyrets størrelse reguleres årlig og vedtas av kommunestyret. Informasjon Bilde 4 - Elvekryssinga i Nes informasjonsmøte. For å skape forståelse for prosessen er det viktig med god informasjon. Nes kommune vil invitere til informasjonsmøter for den enkelte sone. Alle eiere av private avløpsrenseløsninger innenfor en sone vil bli invitert pr brev. Kommunen vil stille med fagperson(er) fra forskningsmiljøet samt invitere leverandører av godkjente avløpsrenseløsninger. Møtene vil så langt det er mulig bli avholdt lokalt i sonene. Denne oppryddingsplanen samt eget informasjonsskriv vedlegges invitasjon til Annen informasjon, veiledere og nyttige linker vil være tilgjengelig på kommunens hjemmesider eller ved direkte kontakt med kommunen. 8

10 Fremdrift Frist for gjennomføring av pålegg er to år fra vedtaksdato (se tabell 3). Dersom søknad ikke er mottatt innen 1 år vil anleggseier motta en påminnelse i brev fra kommunen. Dersom tiltaket ikke er gjennomført innen fristen på 2 år vil kommunen fatte vedtak om tvangsmulkt i henhold til Forurensningsloven 73. Tabell 3 fremdriftsplan. Antall pålegg er basert på tall pr og kan bli justert. Sone Antall pålegg Invitasjon/ infobrev Infomøte Varsel om pålegg Vedtak pålegg Tiltak ferdigstilt 1- Kampåa 243 Avholdt April 2016 Mai 2016 Mai Uåa 313 Januar 2017 Februar/Mars 2017 April 2017 Mai/Juni 2017 Juni Drogga 279 Januar 2018 Februar/Mars 2018 April 2018 Mai/Juni 2018 Juni Sagstuåa 160 Januar 2019 Februar/Mars 2019 April 2019 Mai/Juni 2019 Juni Glomma 520 Januar 2020 Februar/Mars 2020 April 2020 Mai/Juni 2020 Juni 2022 Total ant. anlegg 1515 Flaskehalser ved denne prosessen kan for eksempel være kapasitet hos kommunen, entreprenør eller leverandør av renseanlegg. Framdriften kan med bakgrunn i dette bli justert underveis. 4. Saksbehandling Kommunen legger til grunn en likeverdig og enhetlig saksbehandling. Prosessen skal være åpen, faglig profesjonell og legge opp til god dialog mellom saksbehandler og de berørte. Kommunen skal i arbeidet skape engasjement gjennom å fokusere på målsettingen om å bedre vannmiljøet. I opprydningsprosessen benyttes standardiserte maler tilpasset Nes kommune som vil bidra til en helhetlig og likelydende saksbehandling. Det er utarbeidet et flytskjema som viser saksgangen fra invitasjon til informasjonsmøte til utarbeidelse av ferdigattest (se figur 5). Saksgang ved klage er vist i eget flytskjema (se figur 6). Alle anlegg som omfattes av denne planen vil motta pålegg. Midlertidig utsettelse kan vurderes etter nærmere søknad. Eksempler på slike tilfeller kan være: kondemnable bygg, dødsbo, midlertidig fraflyttet/ikke bebodd, vann frakoblet, pågående søknadspliktig byggesak. 9

11 Invitasjon til informasjonsmøte Nes kommune inviterer eiere av private avløpsrenseanlegg til sonevise informasjonsmøter. Invitasjonsbrevet vil inneholde kortfattet informasjon om oppryddingsarbeidet. Vedlagt oversendes også denne oppryddingsplanen. Informasjonsmøte avholdes. Informasjonsmøtene vil så langt det er mulig bli gjennomført lokalt innenfor sonene. Kommunen vil stille med fagperson(er) fra forskningsmiljøet i tillegg inviteres leverandører av godkjente renseløsninger. Utsending av varsel om pålegg. Varsel om pålegg skal inneholde lettfattelig informasjon om bakgrunn for pålegget og hva pålegget innebærer, frist for uttalelse og gjennomføring, informasjon om videre saksgang og hjemmelsgrunnlag for pålegg/vedtak. I brevet henvises til informasjonssider og kontaktpersoner i kommunen. Utsending av vedtak om pålegg om oppgradering. Søknad om tiltak sendes inn til kommunen. Kommunen vedtar med hjemmel i forurensningsloven 18 og Forurensingsforskriften kap. 12 pålegg om oppgradering av privat renseanlegg. Vedtaket opplyser om hvilke lovhjemler som ligger til grunn og hvilke sanksjonsmidler kommunen har. Samtidig opplyses om klageadgang og tidsfrist for klage. Søknadsfrist 1 år, frist for gjennomføring 2 år. Vedlagt følger veileder for utfylling av søknadskjema samt oversikt over renseløsninger. Veileder vil også være tilgjengelig på kommunens nettsider. Tiltaket er etter Plan- og bygningsloven 20-1 søknadspliktig. Ansvarlig søker skal ha nødvendig godkjennelse for utførelse (minimum ADK1-sertifikat). Dersom valgt renseløsning er tilknytning til offentlig avløpsnett skal det også sendes egen søknad om tilknytning til offentlig nett. Behandling av søknad om tillatelse til tiltak. Kommunen vurderer valgt renseløsning. Tillatelse til tiltak sendes ansvarlig søker med kopi til tiltakshaver. Søknad etter Plan- og bygningsloven 20-1 er gebyrbelagt. Gebyrets størrelse vedtas av kommunestyret og reguleres årlig. Faktura for søknadsbehandling sendes tiltakshaver. Dersom valgt renseløsning er tilknytning til offentlig avløpsnett vil også tilknytningsgebyr bli fakturert. Søknad om ferdigattest sendes kommunen. Tiltaket er gjennomført. Ansvarlig søker sender inn søknad om ferdigattest til kommunen. Utarbeidelse av ferdigattest. Kommunen utsteder ferdigattest. Figur 5-Flytskjema saksgang 10

12 Klage kommer inn til kommunen og fordeles til underinstans Kommunen vurderer om vilkårene for å ta klagen til behandling er oppfylt Avvise klagen. Sende vedtak til klager, kopi til berørte parter Behandle klagen. Varsle andre parter i saken, gi frist for uttalelse. Vurdere utsatt iverksettelse av vedtak. Gjøre nødvendige undersøkelser og ta stilling til klagen. Klager får medhold. Vedtak oppheves. Vedtak sendes klager, kopi til berørte parter Klager får delvis medhold. Vedtak sendes klager, kopi til berørte parter. Ny klagerett Vedtak opprettholdes. Saken sendes til overordnet klageinstans. Kopi til saksparter Overordnet klageinstans Figur 6-Klageadgang. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningsloven 28. Kilde: miljokommune.no 11

13 5. Ordforklaring Anleggstype Ansvarlig søker Avløpsvann Brukerinteresser Direkte utslipp Miljømål Næringssalter Type renseløsning. F.eks. slamavskiller, minirenseanlegg, infiltrasjonsanlegg o.l. Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen og skal stå for all kontakt mellom kommunen, foretakene og tiltakshaver. Ansvarlig søker har en administrativ oppgave og skal blant annet koordinere prosjektet og påse at ansvarsoppgavene til foretakene blir ivaretatt. Omfatter både sanitært avløpsvann, industrielt avløp og overvann. Avløpsvann kan bestå av en blanding av alle komponentene, eller bare en av komponentene. Alle som har interesse av hvordan vassdragene påvirkes. Eksempler her kan være fiskeren, turgåeren, badegjesten etc. Avløpsvann som føres direkte til nærliggende terreng/vassdrag uten rensetrinn. Målsetting om god eller svært god vannkvalitet i alle vassdrag. Ulik grad av kjemisk bundet stoff som lett kan tas opp av planter og føre til uønsket vekst av planter i vassdragene (eutrofiering). Oppgradering Privat renseanlegg Rensegrad Bytte til et renseanlegg som tilfredsstiller rensekrav. Renseløsning som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett og derfor fungerer som eneste rensetrinn før utslipp til lokal resipient. Krav til fjerning av næringssalter og organiske stoffer med hensyn på områdetyper definert i forurensningsforskriften Slamavskiller Anretning hvor fast stoff holdes tilbake i slamavskiller og resten føres f. eks. direkte til terreng/vassdrag. Eneste rensetrinn er ved bortkjøring av slam ved tømming. Tillatelse til tiltak Tillatelse som gis etter søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven Tilstand Vannkvalitet i vassdrag målt ut fra gitte parametere i vannforskriften. 12

14 Tilstandsklasser Tiltakshaver Kjemisk og fysisk tilstand i et vassdrag etter vurderinger basert på tidsserier av kjemiske nøkkelparametre og på data av bunndyr og begroingsalger samt topografiske forhold. Tiltakshaver har hovedansvaret i alle byggesaker, også for betaling av byggesaksgebyret. Tiltakshaver kan enten være selvbygger og ha hele ansvaret for tiltaket, eller overføre deler eller hele ansvaret til et eller flere ansvarlige foretak. Opphører en ansvarsrett går imidlertid ansvaret tilbake til tiltakshaver. Tiltakssone Vanndirektivet Inndeling av kommunen basert på tilstand og brukerinteresser til vassdragene. Europaparlamentet og rådets direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU. Inntatt i norsk lov gjennom vannforskriften. For ytterligere ordforklaringer henvises det til miljokommune.no. 13

15 6. Litteratur og informasjon Rapporter 1. Økologisk tilstand i kampåa, Nes kommune: RAPPORT LNR Økologisk tilstand i Fallåa/Uåa, Nes: RAPPORT L.NR Økologisk tilstand i Drogga, Nes: RAPPORT LNR Økologisk tilstand i Dyståa, Nes kommune: RAPPORT L.NR Økologisk tilstand i Sagstuåa, Nes kommune: RAPPORT L.NR Faktaark utarbeidet av vannområde Øyeren 1. Kampåa 2. Uåa 3. Drogga 4. Dyståa 5. Sagstuåa 6. Glomma Nyttige informasjonssider (nettsider) 1. Nes kommune - nes-ak.kommune 2. Miljødirektoratet - miljøkommune.no 3. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - niva.no 4. Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO (tidl. Bioforsk) - nibio.no 5. NIBIO - avlop.no 6. Vann-nett.no 7. vannportalen.no 8. Vannområde Øyeren vo-oyeren.no 9. avlopnorge.no 10. Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) dibk.no Linker til rapporter, faktaark og aktuelle internettsider vil være tilgjengelig på kommunens hjemmesider (nes-ak.kommune.no). 14

16 Nes kommune Postboks 114, 2151 Årnes Telefon: Besøksadresse: Rådhusgata 2, 2150 Årnes 15