ANBEFALNINGER FRA RAPPORTEN

Transkript

1 ANBEFALNINGER FRA RAPPORTEN Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014

2 Hva er søknadspliktig og hva er ikke det? Hjemmelsgrunnlag ved pålegg Tips om prosessen rundt utsendelse av pålegg Felles rutiner rundt søknad og pålegg om tilknytning Saksbehandlingsrutiner ved søknad om tilknytning Øvrige anbefalinger Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014

3 Hva er søknadspliktig? Type tiltak Søknadspliktig etter Plan og bygningsloven Krever søknad om sanitærabonnement Etablere tilknytning av avløp fra ny bebyggelse, til kommunalt nett X X Meldepliktig i forhold til avtalevilkårene Etablere tilknytning av avløp fra eksisterende bebyggelse, som har hatt separat avløpsanlegg, til kommunalt nett X X Reparasjon av brudd/lekkasje på eksisterende ledning - - X Sanering/separering av eksisterende ledning X - X *Ønsker kommunen også å unnta omlegging/rehabilitering av privat ledning? *Lag retningslinjer som gir forutsigbarhet og rettferdighet

4 Hjemmelsgrunnlag ved pålegg Bakgrunn for pålegg Sanering av kommunalt ledningsnett (pålegg om sanering/separering av eksisterende privat ledning) Med hjemmel i Plan og bygningsloven Med hjemmel i Forurensningsloven 22 Ulovlig forurensning/brudd på privat ledning (pålegg om sanering av eksisterende privat ledning) Ved etablering av nytt kommunalt ledningsnett slik at flere bygninger kommer i rimelig nærhet til kommunalt nett (pålegg om tilknytning) Det avdekkes bygninger i rimelig nærhet til eksisterende kommunal ledning som ikke er tilknyttet (pålegg om tilknytning) Det avdekkes bygninger i rimelig nærhet til eksisterende privat ledning som ikke er tilknyttet (pålegg om tilknytning)

5 Hjemmelsgrunnlag ved pålegg Hvis man henviser til begge lovverk når man sender ut pålegg om tilknytning er det viktig at man er tydelig på hvilken lov (og paragraf) som benyttes i forhold til sanksjoner Det bør i størst mulig grad benyttes Plan og bygningsloven, fremfor Forurensningsloven og ikke minst Sanitærreglementet, da denne inneholder klarere sanksjonsbestemmelser ved manglende oppfølging, i tillegg til at pengene da tilfaller kommunen

6 Tips om prosessen rundt utsendelse av pålegg Det lønner seg alltid å gå litt varsomt frem. Kommunen bør først snakke med den enkelte anleggseier for å informere og forklare, på denne måten er det flere som da tar initiativ selv. I forbindelse med at kommunen skal gjøre tiltak på eksisterende kommunal ledning, anbefales det å sende ut informasjonsbrev i god tid i forkant, kanskje 1 år, slik at folk får tid til å planlegge dette i forhold til økonomi.

7 Felles rutiner rundt søknad og pålegg om tilknytning Pålegg om tilknytning av avløp: Uformell kontakt/ informasjonsmøte. Informasjonsbrev om at kommunen ønsker at eiendommen tilknyttes kommunalt avløp, evt. utbedrer sin eksisterende stikkledning. Sendes ut i god tid. Rutine for saksbehandling av søknad om tilknytning starter her: Søknad mottas av kommunen. Kommunen mottar ikke søknad fra anleggseier. Varsel om pålegg om tilknytning sendes ut. Utsendelse av pålegg med tidsfrist for gjennomføring av tiltak og informasjon om sanksjoner/tvangsmulkt. Behandling av søknad om byggetillatelse og sanitærabonnement. NB! Søknad om sanitærabonnement skal være godkjent før byggesaken behandles. Oppfølging /purring av utsendt pålegg med varsel om sanksjoner. Godkjennelse av begge søknader sendes til anleggseier i et felles brev. Skjema for ferdigmelding skal være vedlagt utsendelsen. Når ferdigmelding mottas sender kommunen ut brukstillatelse/ ferdigattest. Det anbefales i tillegg at kommunen besiktiger tilkoblingspunktet. Evt. feil som avdekkes meldes til byggesaksavdelingen for videre oppfølging. Forurensningsloven Pålegg med fastsettelse av tvangsmulkt i hht Forurensningsloven. (Pengene tilfaller staten). Plan- og Bygningsloven Pålegg med fastsettelse av tvangsmulkt i hht Plan- og Bygningsloven. (Pengene tilfaller kommunen).. Kommunen utfører tiltaket på anleggseiers regning. NB! Kommunen må sende inn søknad.

8 Saksbehandlingsrutiner ved søknad om tilknytning Ulik praksis hos kommunene rundt hvem som behandler søknader etter plan- og bygningsloven og søknader om sanitærabonnement; -en saksbehandler på plan- og bygg som behandler begge -en saksbehandler på vann og avløp som behandler begge I begge disse tilfeller er samkjøringen enkel og saksbehandlingen effektiv. Saksbehandleren må ha kompetanse til å foreta nødvendige vurderinger. -en saksbehandler på byggesaksavdelingen som behandler etter Plan- og bygningsloven og en saksbehandler på vann og avløp som behandler søknad om sanitærabonnement Da kan det være mer problematisk med samordning. Det er da avgjørende at kommunen har gode saksbehandlingsrutiner og et godt saksbehandlingssystem.

9 Saksbehandlingsrutiner ved søknad om tilknytning Ikke gunstig for en huseier å få godkjenning av søknad om sanitærabonnement og byggesøknaden i to ulike forsendelser. Vanskelig å forstå at mottatt rammetillatelse på vilkår fra bygningsmyndigheten, ikke også gjelder tillatelse om tilknytning. Søker vil da fort kunne oppfatte at første vedtak er en tillatelse for alt og sette i gang. Kommunen bør lage skikkelige samordningsrutiner slik at de overfor innbyggerne framstår som en enhet. Den kommunale bygningsmyndigheten har en samordningsplikt. Kommunen bør oppfordre utbygger til å sende inn søknad om sanitærabonnement og byggesøknad samtidig, slik at saksbehandlerne er orientert og kan samordne seg. Men det er et viktig prinsipp at godkjenning av søknad om sanitærabonnement skal være gitt før en tomt skilles fra, eller byggesaken behandles.

10 Saksbehandlingsrutiner ved søknad om tilknytning Det anbefales på bakgrunn av ovenfor stående, at søker sender inn begge søknadene felles, og får et svar, da dette er mest oversiktlig og forståelig for søker. Den enkelte kommune må avgjøre om begge søknadene skal behandles av enten byggesaksavdelingen, eller kommunalteknisk avdeling, eller om de to søknadene skal behandles i hver sin avdeling. Dette vil bl.a. avhenge av bemanningssituasjonen i kommunen. Det er ofte et problem med ressursmangel i kommunen. Allikevel vil det være fornuftig å legge litt ressurser i grundig saksbehandling av søknader om tilknytning i stedet for å måtte rydde opp i dårlige anlegg i etterkant.

11 Øvrige anbefalinger Det anbefales å se på muligheten for å samarbeide med Tilsynskontoret om myndighetsutøvelse for tilknytning;. -tilsynskontoret har ikke myndighet, men kan utføre store deler av den praktiske jobben og deretter oversende til godkjennelse -vil kreve godt samarbeid og tett kommunikasjon -de personene som da jobber med dette vil bli mer spesialisert i oppgaven -det vil bli enklere å gjennomføre faste og felles rutiner -vil bli flere tilgjengelige ressurser til å gjennomføre disse oppgavene på en god måte -det vil også bli enklere å unngå problematikken rundt det at man kjenner den som søker, eller evt. at man påvirket av politikere i kommunen.

12 Øvrige anbefalinger Det bør gjøres en vurdering av hva som er den mest hensiktsmessige organiseringen av oppgavene rundt myndighetsutøvelse for tilknytning av bebyggelse; -skal søknadene kun behandles av byggesaksavdelingen, kun VA avdeling, eller deles mellom de to Hva som er optimalt i den enkelte kommune vil avhenge av organisering og bemanningssituasjon hos den enkelte. Det er derfor kanskje ikke praktisk mulig at dette gjøres likt i alle kommunene.

13 Øvrige anbefalinger Det bør foretas en gjennomgang og oppfriskning av myndigheten i de enkelte kommunene slik at det blir klart hva byggesak kan behandle og hva VA-avdelingen kan behandle. Det kan ha vært omorganiseringer i kommunen eller delegasjonene kan være gjort for lenge siden og ha gått i glemmeboka. En fordel om dette er mest mulig likt i kommunene Viktig å ha et godt system, og gode rutiner, for å følge opp at utsendte pålegg blir fulgt opp. Noen av GVD-kommunene mener de har et godt saksbehandlingssystem, men flere mangler dette. Det bør tas en gjennomgang i alle kommunene for å sikre at de har et godt saksbehandlingssystem

14 Øvrige anbefalinger Det bør igangsettes et prosjekt for å definere felles kriterier for å pålegge tilknytning, da dette i henhold til lovverket i mange tilfeller krever bruk av skjønn, og dette oppleves som utfordrende av kommunene (kriterier for kostnader, forurensning, avstand etc.) Samtidig bør det også defineres felles kriterier for hva som skal være søknadspliktig og ikke. Hvilke kriterier man skal sette for disse sakene er en politisk avgjørelse og bør behandles av de enkelte kommunestyrene.

15 Øvrige anbefalinger Flere gir tilskudd til tilknytning i enkelte tilfeller. Dette kan være nyttig, men det er da svært viktig at dette er en rettferdig ordning og gjøres i henhold til gjeldende lover og regler. Det anbefales at det utarbeides felles retningslinjer for bruken av, og størrelsen på, en tilskuddsordning. Det må avklares hvor disse tilskuddsmidlene skal tas fra, i henhold til gjeldende regelverk. Dette er en politisk avgjørelse og bør derfor behandles i kommunestyrene i de enkelte kommunene.

16 Øvrige anbefalinger Det anbefales sterkt at alle kommunene etablerer en fast rutine med å kreve ferdigmelding fra rørlegger/entreprenør før ferdigattest gis. Ferdigmeldingsskjema bør også sendes søker sammen med godkjenning av søknaden(e). Det anbefales at kommunalteknisk avdeling besiktiger påkoblingspunktene ved tilknytning og før igjenfylling av grøfta. Dette kan være en utfordring i forhold til tilgjengelige ressurser men vil på sikt allikevel lønne seg, da man erfaringsmessig unngår feilkoblinger og andre feil på denne måten, noe som vil være mye mer ressurskrevende å rydde opp i senere. Merk at en besiktigelse ikke er en kontroll/tilsyn og at den som foretar besiktigelsen må melde fra til byggesaksavdelingen hvis det oppdages feil.