Pilotprosjekt Trykkavløp i Eidsberg

Transkript

1 Pilotprosjekt Trykkavløp i Eidsberg Erfaringer fra arbeidsgruppen Wenche Myhrvold Olsen Miljø- og avløpsrådgiver Norsk Vanns fagtreff 24. oktober2017

2 Eidsberg kommune Blir fra en del av Indre Østfold kommune innbyggere per 2. kvartal Omkring 1200 eiendommer med private avløpsanlegg. I 2012 var det behov for oppgradering av omkring 1000 av disse anleggene.

3 Opprydding i spredt avløp Plan for opprydding i spredt avløp ble vedtatt i Kommunen ble delt i 10 soner, og vi planla å gi pålegg om oppgradering i en ny sone hvert år. Planen omfattet ikke utbygging av trykkavløp. Kun sentrumsnære eiendommer og eiendommer nær eksisterende ledningsnett ble vurdert tilknyttet offentlig avløp.

4 Team trykkavløp En fagtur i 2014 og vedtak om utbygging av trykkavløp i flere kommuner i Østfold, gjorde at administrasjonen ble overbevist om at vi også burde bygge trykkavløp der det var mulig. Utbygging av trykkavløp gir den beste løsningen for: Miljøet (Mindre risiko for forurensning) Innbyggerne (Mindre ansvar, lengre levetid, bedre infrastruktur) Kommunen (Flere abonnenter som betaler gebyr) Vinn Vinn Vinn Men hvordan verver vi politikere og innbyggere til team trykkavløp?

5 Politisk sak og arbeidsgruppe : Pilotprosjekt trykkavløp: Sakens mål var å utrede muligheten for å bygge et trykkavløpsanlegg i Eidsberg kommune som et pilotprosjekt. Det ble underveis vedtatt å opprette en arbeidsgruppe som skulle utrede og diskutere alternative modeller for utbygging og finansiering av trykkavløp. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra kommunens administrasjon og politikere, samt representanter for berørte innbyggere. Det finnes ingen standardisert modell for utbygging av trykkavløp i Norge. Nesten ingen kommuner gjør det likt. Arbeidsgruppens mandat har således vært å finne frem til en hensiktsmessig modell for Eidsberg.

6 Hvorfor skal vi bygge trykkavløp? Trykkavløp er et godt og varig alternativ til minirenseanlegg. Tilknytning til offentlig nett gir mindre risiko for forurensning enn private avløpsanlegg. Trykkavløp gjør det mulig å knytte flere eiendommer til offentlig nett i områder der utbygging av tradisjonelt selvfallsanlegg blir for kostbart. Private vannverk og drikkevannsbrønner med dårlig vannkvalitet har gitt et sterkt engasjement blant flere innbyggere for å bygge ut kommunalt vann. God infrastruktur knyttet til vann, avløp og fiber vil gjøre det mer attraktivt å bo og jobbe i bygdene i Eidsberg.

7 Prinsippskisse av et trykkavløpsanlegg

8 Hvordan skal vi bygge trykkavløp? (Dette var vi enige om) Kommunen bygger hovedledningen inkludert alle fellesledninger i trykkavløpsanlegget. Kommunen legger kommunalt vann sammen med hovedledningen. Kommunen legger trekkerør for fiber sammen med hovedledningen. Det skal være en maksimal kostnad for innbyggerne i forbindelse med tilknytning.

9 Grensesnitt privat/kommunalt (Dette var vi uenige om) Arbeidsgruppen har vurdert tre ulike modeller for utbygging av trykkavløp. De tre modellene har ulike grensesnitt for hva som skal bygges og driftes av kommunen og hva som skal bygges og driftes av innbyggerne. Standard abonnementsvilkår er vedtatt i Eidsberg kommune. Trykkavløp utfordrer det definerte grensesnittet.

10 Modell 1 Kommunen bygger kun hovedledning. Innbygger bygger, eier og drifter egen stikkledning og pumpestasjon.

11 Kommunen bør ikke innhente felles anbud på pumpestasjoner Kan kommunen innhente felles anbud på pumpestasjoner og deretter pålegge innbyggerne å kjøpe disse? Så lenge det er flere typer pumper som tilfredsstiller de tekniske kravene, er svaret trolig nei. Arbeidsgruppen vurderte at Eidsberg kommune ikke bør innhente anbud på pumpestasjoner når pumpene både skal installeres og driftes av private. Modell 1 vil fungere best dersom de private danner et andelslag, som kan innhente felles anbud på graving av stikkledninger og kjøp av pumpestasjoner. I praksis kan vi ikke regne med at innbyggerne danner andelslag når de får pålegg fra kommunen.

12 Modell 1 Fordeler og ulemper Grensesnitt mellom kommunalt og privat anlegg blir i henhold til Standard abonnementsvilkår. Trykkavløpsanlegget blir ikke prosjektert og bygd som en helhet. Kommunen vil kun legge hovedledningen, mens de private får ansvaret for stikkledninger og kjøp av pumpestasjoner. Innbyggerne betaler ulik pris avhengig av stikkledningskostnad. Kommunen har trolig ikke hjemmel til å kreve serviceavtale for private pumpestasjoner.

13 Modell 2 Kommunal utbygging/ privat drift Kommunen bygger hele anlegget til og med pumpestasjon Etter ferdigstilling overtas stikkledning og pumpestasjon av huseier

14 Modell 2 Fordeler og ulemper Grensesnitt mellom kommunalt og privat anlegg blir i henhold til Standard abonnementsvilkår. Trykkavløpsanlegget blir prosjektert og bygd som en helhet. Innbyggerne betaler lik pris uavhengig av stikkledningskostnad. Kommunen har trolig ikke hjemmel til å kreve serviceavtale for private pumpestasjoner. Kommunen får ikke igjen moms for pumpestasjoner og stikkledninger. Utbygging blir dyrere enn modell 3. I utgangspunktet blir det kommunen bygger kommunalt. Modell 2 forutsetter detaljerte frivillige avtaler mellom kommune og innbygger. Innbyggere som ikke ønsker å inngå en slik avtale vil få pålegg om tilknytning.

15 Modell 3 Kommunen bygger, eier og drifter hele anlegget til og med pumpestasjon.

16 Modell 3 Fordeler og ulemper Ulikt grensesnitt for trykkavløpsabonnenter. Hvilke konsekvenser får dette for eksisterende abonnenter? Trykkavløpsanlegget blir prosjektert og bygd som en helhet. Innbyggerne betaler lik pris uavhengig av stikkledningskostnad. Kommunen har ansvar for drift av pumpestasjonene og kan sikre at de får tilfredsstillende service. Kommunen får igjen moms for pumpestasjoner og stikkledninger. Modell 3 forutsetter tinglyste avtaler mellom kommune og innbygger om kommunal pumpestasjon på deres grunn. Vi kan trolig ikke ekspropriere hvis de ikke vil. Skal de få lov til å grave selv og kjøpe privat pumpestasjon?

17 Vedtak Kommunestyret vedtok den 15. juni 2017 å bygge pilotprosjekt trykkavløp. Rådmannen innstilte på modell 2 og saksordfører innstilte på modell 3. Modell 3 ble enstemmig vedtatt. Administrasjonens bekymringer: Hva blir konsekvensene av at gjeldende grensesnitt mellom kommunalt og privat anlegg ikke skal gjelde for trykkavløpsanlegg? Hva gjør vi med innbyggere som ikke vil ha en kommunal pumpestasjon på sin eiendom? Vil det bli flere driftsproblemer når pumpestasjonene ikke er private?

18 Finansiering Utbygging av trykkavløp forutsetter et spleiselag mellom kommunen og innbyggerne. Kommunens bidrag: Vi investerer opp til en øvre grense på omkring kr per nye abonnent (både vann og avløp). Alle innbyggerne bør betale det samme uavhengig av hvor lang stikkledning de har. For at flest mulig skal ønske å knytte seg til det offentlige nettet, bør kostnadene være sammenlignbare med å installere minirenseanlegg. Siden det også legges med kommunalt vann, kan kostnaden være noe høyere. Kostnadsgrense for innbygger er satt til 1,3 G. G er folketrygdens grunnbeløp og var per 1. mai 2016 kr ,-. 1,3 G utgjør ca. kr ,-. Er den vedtatte kostnadsgrensen for lav?

19 Juridiske fallgruver Modell 1 Innkjøp av felles pumpestasjoner Er det lov? Modell 2 For dårlige avtaler med innbyggerne om overtakelse Det kommunen har bygd blir likevel kommunalt. Kommunen får bare momskompensasjon på deler av investeringen. Modell 3 Tinglyste avtaler med innbyggerne. Kan kommunen ekspropriere rett til pumpestasjon?

20 Anbefalinger Utbygging av trykkavløp bør vurderes som et alternativ til oppgradering av private avløpsanlegg. Grensesnittet mellom kommunalt og privat anlegg må avklares tidlig i prosessen. Et trykkavløpsanlegg bør prosjekteres og bygges som en helhet. Kommunen bør stå for prosjektering, utbygging og kjøp av pumpestasjoner. Kommunal utbygging er enklere hvis vi får med innbyggerne frivillig i stedet for å pålegge tilknytning. Team trykkavløp! Alle innbyggerne bør betale det samme. Kostnaden for innbygger kan ikke være for høy.

21 Rapport Rapporten finnes som pdfved å «google» Vurdering av tre modeller Finansiering Erfaringer fra andre kommuner Juridiske sider