Spredt avløp - praktisering av politisk vedtak. tilknytning til offentlig avløp

Transkript

1 tilknytning til offentlig avløp

2 BAKGRUNN: Politisk sak 61/14 «Prosjekt spredt avløp» Med følgende vedtak: 1 Tilsynsrapport for tilstand på utvalgte private avløpsanlegg i Asker tas til orientering. 2 Følgende virkemidler forberedes for iverksettelse for å forhindre forurensning fra private avløpsanlegg til det lokale vannmiljøet: a) Øvre beløpsgrense for pålegg om tilknytning settes til kr inkl.mva. b) Ny lokal forskrift for private avløpsanlegg c) Utarbeidelse av sanksjoneringsverktøy for oppfølging av pålegg om tilknytning til offentlig avløp/oppgradering av privat avløpsanlegg 3 Forslag til lokal forskrift for utslipp fra private avløpsanlegg, jfr vedlegg 2 legges ut til høring. Etter høring legges forskriften frem for behandling i kommunestyret. 4 Det må i de enkelte områder vurderes utvidelse av det kommunale avløpsnettet.

3 DEFINISJONER: Hovedledninger spillvannsledning med dimensjon fra og med 160mm som eies (eller skal overtas), driftes og vedlikeholdes av kommunen Stikkledninger privat ledning fra hovedledning eller fellesledning og til enkelthus Fellesledninger privat samleledning fra hovedledning og til flere hus

4 BYGGING AV HOVEDLEDNINGER: Det vurderes i det enkelte område hvorvidt det kommunale avløpssystemet skal utvides. Det bør være Asker kommune som etter en faglig vurdering avgjør hvor det skal bygges hovedledninger. Tilnærmingene under er kun relevante i de tilfellene hvor kommunen har vurdert at det skal bygges hovedledninger.

5 ULIKE TILNÆRMINGER TIL POLITISK VEDTAK: 1. Kommunen bekoster hovedledning, mens huseier(e) bekoster stikkledning/ fellesledning. 2. Huseier(e) bekoster både hovedledning og stikkledning/fellesledning. 3. Kommunen og huseier deler kostnadene på hovedledning, mens huseier bekoster stikkledning/fellesledning. Politisk vedtak åpner for alle de tre tilnærmingene. Det er imidlertid satt et økonomisk tak på totalt kr ,- inkl. mva. for hva som kan pålegges den enkelte huseier. Dette taket er uavhengig av type ledninger (hovedledning, stikkledning og fellesledning). Kommunen kan dessuten ikke bruke midler fra det kommunale vann- og avløpsgebyret til å bekoste private stikkledninger eller fellesledninger.

6 DRØFTING AV DE ULIKE TILNÆRMINGENE FOR KOSTNADSDEKNING: Tilnærming 1 (Kommunen bekoster hovedledning, mens huseier(e) bekoster stikkledning/ fellesledning.) Ryddig og grei fordeling av kostnader. Gir huseier minst kostnader som igjen vil skape minst motstand fra huseier. Kommunen tar en stor andel av kostnadene knyttet til å rydde opp i spredt avløp. Dette vil gå på bekostning av andre rehabiliteringsoppgaver på hovedledningsnettet. Prinsippet om at forurenser skal betale fravikes i større grad enn nødvendig. Skaper mange vanskelige avveininger i forhold til regulerte boligfelt for nye boliger og kombinasjon av eksisterende boliger og nye tomter. Her har plan- og bygningsloven regler for hvordan infrastruktur skal bygges ut. Utbygger skal etablere vei, vann og avløp til og langs eiendommen. Refusjonsreglene regulerer hvordan kostnader skal fordeles dersom ikke hele boligfeltet blir bygd ut samtidig.

7

8

9 DRØFTING AV DE ULIKE TILNÆRMINGENE FOR KOSTNADSDEKNING: Tilnærming 2 (Huseier(e) bekoster både hovedledning og stikkledning/fellesledning.) Følger prinsippet om at forurenser skal betale. Dette er den tilnærmingen hvor kommunen bruker minst økonomiske resurser til å løse problemstillingen med spredt avløp. Ved denne tilnærmingen vil imidlertid det økonomiske taket på kr ,- inkl. mva. for pålegg nås mye raskere enn ved de andre tilnærmingene. Dette igjen vil føre til langt flere lokale renseløsninger eller lange stikkledninger/fellesledninger enn de to andre tilnærmingene.

10 DRØFTING AV DE ULIKE TILNÆRMINGENE FOR KOSTNADSDEKNING: Tilnærming 3 (Kommunen og huseier deler kostnadene på hovedledning, mens huseier bekoster private ledninger) Dette er en mellomting mellom alternativ 1 og 2. I utgangspunktet er dette alternativ 2, men kommunen går inn og tar de kostnadene som er nødvendige for å få til ønsket løsning. Det understrekes at dette kun gjelder hovedledninger. Kostnadsdelingen på hovedledning kan skje på mange måter, som f.eks.: a. Kommunen dekker kostnadene over det økonomiske taket på kr ,- inkl. mva. b. Kommunen ønsker å grave grøft for ny vannledning eller rehabilitering av eksisterende vannledning og huseier(ne) dekker kun tilleggskostnadene for å legge spillvannsledning (hovedledning, stikkledning eller fellesledning) i den samme grøften. c. Det forhandles/avtales en fordelingsnøkkel i hvert enkelt tilfelle. Følger også prinsippet om at forurenser betaler, men gir kommunen mulighet til å styre valg av løsning gjennom økonomiske bidrag.

11

12 KTA S VURDERING AV TILNÆRMING OG FORSLAG TIL PRAKSIS: KTA ønsker en praksis som bygger på noen prinsipper, men med rom for skjønnsutøvelse for å oppnå gode og framtidsrettede løsninger. Tilnærming 1 (Kommunen bekoster hovedledning, mens huseier(e) bekoster stikkledning/ fellesledning.) beskriver et enkelt prinsipp, men vil føre til at kommunen må bekoste langt mere VAanlegg enn hva som er nødvendig for å løse spredt avløp-problematikken. Denne tilnærmingen vil skape vanskelige avveininger når hus som ikke er tilknyttet offentlig avløp enten ligger innenfor område med utbyggingsklare tomter eller område med potensiell ny utbygging. Tilnærming 2 (Huseier(e) bekoster både hovedledning og stikkledning/fellesledning.) Dette er også et enkelt prinsipp, men gir ikke kommunen mulighet til å få på plass gode og framtidsrettede løsninger som er gode for fellesskapet. Vi risikerer lange stikkledninger og fellesledninger der det hadde vært ønskelig med hovedledninger. Vi risikerer også større bruk av lokale løsninger en ønskelig.

13 KTA anbefaler derfor tilnærming 3 med følgende praktisering: (Kommunen og huseier deler kostnadene på hovedledning, mens huseier bekoster private ledninger) Først vurderes om området med spredt avløp bør sikres tilknytning til offentlig nett ved at det bygges ny hovedledning. Det vurderes videre om kommunen skal grave ny grøft for enten rehabilitering av eksisterende eller bygging av ny vannledning i det samme området. Hvis svaret er ja på begge disse spørsmålene, tilbys huseier(ne)/grunneier(ne) å benytte samme grøft som for vannledning og dekker kun merkostnadene ved å ta med spillvann. Hvis svaret er ja på første spørsmål og nei på andre spørsmål, dekker huseier(ne)/grunneier(ne) alle kostnadene for hovedledning. I begge tilfeller vil kostnadstaket for hver huseier være kr ,- inkl. mva. I de tilfellene der kommunen har bestemt at det skal bygges hovedledning, men kostnaden for den enkelte huseier overstiger kr ,- inkl. mva., dekker kommunen det overskytende beløpet.

14 Der kommunen skal bygge vannledning eller dekke en del av kostnadene med spillvannsledningen, kan den etter avtale med huseier(ne)/grunneier(ne) påta seg byggherreansvaret for hovedledningen. En forutsetning er at huseier(ne)/grunneier(ne) på forhånd har gjort avtale seg imellom om hvordan kostandene skal fordeles og det er gjort en felles avtale med kommunen om hvordan og når den enkeltes andel skal betales kommunen. Kommunen overtar, uavhengig av hvem som har vært byggherre, det fulle eierskapet til hovedledningen (for drift og vedlikehold) når denne er ferdig bygd. Kommunen kan gjøre avtale med private utbyggere av hovedledning om at kommunal overtagelse skjer inntil 5 år etter ferdigstillelse dersom dette er avgjørende for å få med alle huseierne/grunneierne på en felles kostnadsdeling.

15 TAKK!!