Norsk Vann prosjekt om grunne ledninger og trykkavløp. Kjersti Tau Strand

Transkript

1 Norsk Vann prosjekt om grunne ledninger og trykkavløp Kjersti Tau Strand

2 Bakgrunn Gjennom rammeavtale for utviklingstjenester innen vann og avløp har Norsk Vann lyst ut mini-konkurranse om prosjektet «Grunne ledninger og trykkavløp». Prosjektet er foreslått av avløpskomiteen i Norsk Vann. Asplan Viak ble tildelt oppdraget i september 2016.

3 Overordna mål med prosjektet Fra Norsk Vann sin prosjektbeskrivelse: Prosjektet skal beskrive grunne grøfter med frostsikring og trykkavløp både som miljøvennlig løsning i spesielt sårbare områder, og som en mer skånsom saneringsmetode i byer og tettsteder. Det skal utarbeides en rapport som gir anbefalinger om valg av metode under ulike forutsetninger.

4 Prosjektorganisasjon Prosjektleder Norsk Vann Gjertrud Eid Styringsgruppe: Rolf Helge Ingebrigtsen, Tromsø kommune Terje Johansen, Fredrikstad kommune Gro Gaarder, Marker kommune Hanne Rolsdorph, GIVAS Olav Seim, Odda kommune Prosjektleder Asplan Viak Kjersti Tau Strand Medarbeidere: Geir Henning Hansen Rolf Lunde Ludolf Furland Alexander Borg I tillegg er det etablert en referansegruppe med personer fra kommuner, leverandører og rådgiver.

5 Gjennomføring Oppstartsmøte med styringsgruppe 9. november 2016 Trykkavløp som tema på ½ dag av fagtreff 8. februar 2017 Work-shop med styrings- og referansegruppe 9. februar 2017 Utkast rapport klar til påske 2017 Høringsrunde etter påske 2017 Ferdigstilling av rapport før sommerferien 2017

6 Prosjektbeskrivelse - Beskrive grunne grøfter med frostsikring og trykkavløp både som miljøvennlig løsning i spesielt sårbare områder, og som en mer skånsom saneringsmetode i byer og tettsteder. - Belyse muligheter og begrensninger i forhold til tradisjonelt selvfallssystem og dype grøfter, - deriblant mulighet for alternative løsninger for overvannshåndtering kombinert med trykkavløp i urbane strøk. - Gi anbefalinger om valg av metode under ulike forutsetninger. - Finne aktuelle og hensiktsmessige miljøfaktorer som kan brukes ved vurdering av grunne grøfter og trykkavløp i forhold til tradisjonelt selvfallssystem.

7 To hovedproblemstillinger 1. Bruk av grunne ledninger og trykkavløp i spredt bygd strøk. 2. Bruk av grunne ledninger og trykkavløp i urbane strøk.

8 Faglitteratur og veiledninger

9

10 Kristian Friis, DANVA

11

12 Trykkavløp i spredt bygd strøk Type områder og anlegg: Boliger og gårdsbruk Områder der det ikke er etablert felles private eller kommunale avløpsanlegg Områder der det er behov for opprydding / sanering av private avløpsanlegg Områder der ønske om fortetting kan utløse krav om etablering av felles privat eller kommunalt avløpsanlegg Hyttefelt Eksisterende hyttefelt Nye hyttefelt / fortetting i eksisterende hyttefelt Vinterhytter helårsdrift og isolerte ledninger Sommerhytter (ved sjø) uisolerte ledninger, nedtapping og avstenging om vinteren

13 Trykkavløp i spredt bygd strøk Anleggsmessig - Hva er fordelen med trykkavløp og grunneledninger? Terreng og avstand Mindre rørdimensjon, fleksible rør, færre kummer Tilbakeslag Miljø På grunn av flatt terreng eller høyt grunnvannsnivå Mulighet for å ta hensyn til naturmangfold/spesielle biotoper Kan kombineres med No Dig Rør kan legges i sjø/vassdrag Kan bruke lettere/mindre anleggsmaskiner Estetikk Mindre skjemmende terrenginngrep på grunn av grunne grøfter og mindre sprenging Bruke sjø/vassdrag og utnytte terrengformasjoner

14 Trykkavløp i spredt bygd strøk Anleggstekniske utfordringer med trykkavløp i forhold til selvfallssystem: Slurv i anleggsutførelsen Stor stein i omfyllingsmasser deformasjon/knekk i ledning Hydraulisk utforming av avgreininger Kvalitetskontroll ved sveising / skjøting Kvalitetskontroll ved plassering / montering av pumpestasjonene

15

16 Trykkavløp i spredt bygd strøk Drift Forutsetninger Strøm både til pumper og varmekabler Jevnlig tilsyn og vedlikehold av pumper og pumpeledninger Begrenset levetid på pumper Løyning i Odda kommune - systemskisse for varmekabler Utfordringer Pumper og pumpeledning fare for gjentetting Langvarig strømstans Lukt nedstrøms tilknytningspunkt i selvfallssystem Mindre fleksibilitet ved videre utbygging / tilkobling

17 Trykkavløp i spredt bygd strøk Ansvar og eierforhold: Avgrensning mellom privat stikkledning og felles hovedledning Definisjon av stikkledning i et trykkavløpssystem? Hvem skal eie trykkavløpspumpa? Grensesnitt privat kommunalt anlegg Ved tilkoblingspunkt i selvfallssystem? Ved tilkoblingspunkt for privat pumpeledning til felles kommunal pumpeledning?

18

19 Trykkavløp i urbane strøk Type områder og anlegg: Villastrøk Sentrumsområder Nye utbyggingsområder

20 Villastrøk Eksisterende eneboligområde der det er behov for å sanere / utbedre eller etablere avløpsanlegg, men der det er utfordrende å benytte vanlig selvfallssystem. På grunn av krevende terreng eller at området ligger langs sjø/vassdrag Områder der eks. boliger har separate avløpsanlegg, men der ønske om fortetting utløser krav om felles privat eller kommunalt avløpsanlegg På grunn av tekniske utfordringer ved eksisterende avløpsanlegg Fordi et selvfallssystem vil gi uforholdsmessig store inngrep i gater og hager. Fra masteroppgave av Øystein Arctander Pettersen, Trykkavløp i urbane områder

21 Sentrumsområder I eksisterende sentrumsområder kan det være krevende å sanere eller utbedre eksisterende avløpsanlegg på grunn av: Verna bebyggelse og trange gateløp Kamp om plassen i forhold til øvrig infrastruktur som f.eks. veg/bane, fjernvarme/-kjøling. Geotekniske forhold og/eller høyt grunnvannsnivå Fare for tilbakeslag fra selvfallssystem i lavtliggende / flate områder

22 Nye utbyggingsområder I mange byer og tettsteder er det aktuelt å etablere nye utbyggingsområder f.eks. ved utfylling i sjø eller vassdrag, eller ved å etablere nye utbyggingsområder i areal / områder med spesielle grunnforhold. I slike områder kan det være krevende å etablere et tradisjonelt selvfallssystem for avløp fordi: Det er utfordringer med høyt havnivå og/eller vannstand i vassdrag Områdene ofte blir liggende nedstrøms eksisterende kommunale avløpsanlegg Områdene ofte blir flate.

23 Villastrøk Anleggsmessige fordeler: Terreng og avstand Miljø Reduserte inngrep, mulighet for å ta hensyn til private hager Kan kombineres med No Dig-løsninger Kan bruke lettere / mindre maskiner ved anleggsutførelse Estetikk Mindre skjemmende terrenginngrep og mindre sprenging Kan bruke sjø/vassdrag og utnytte terrengformasjoner

24 Sentrumsområder Anleggsmessige fordeler: Mindre rørdimensjon, fleksible rør og færre kummer Mulig å bruke eksisterende avløp felles ledning som overvannsledning Kan kombineres med andre løsninger for lokal overvannshåndtering Kan kombineres med bruk av No Dig-løsninger I lavtliggende sentrumsområder kan rør for trykkavløp ev. legges ut i vassdrag eller sjø Anleggsmessig ulemper / utfordring? Hvor plasseres trykkavløpspumpene i et tettbygd sentrumsområde?

25 Nye utbyggingsområder Anleggsmessige fordeler: Enklere utbygging der hvor havnivå og/eller grunnvannsnivå legger begrensninger i forhold til bruk av selvfallssystem Der hvor utbyggingsområdet ligger lavere enn eksisterende kommunalt avløpsanlegg Anleggsmessig ulemper / utfordring? Hvordan ta hensyn til usikkerhet i utbygging både i forhold til framdrift og rekkefølge på hvilke tomter / områder som bygges ut når?

26 Trykkavløp i urbane strøk Drift Samme type utfordringer som for trykkavløp i spredt bygd strøk Sentrumsområder Forutsetninger og utfordringer knytta til drift av trykkavløpssystem vil i stor grad avhenge av grensesnittet mellom privat og kommunalt anlegg Nye utbyggingsområder Mulige utfordringer knytta til drift av trykkavløpssystem der utbyggingen skjer trinnvis og over lang tid

27 Villastrøk Trykkavløp i urbane strøk ansvar og eierforhold Definisjon av stikkledning? Fra bolig fram til trykkavløpspumpe? Fra bolig til trykkavløpspumpe og videre i pumpeledning helt fram til felles/kommunal hovedledning? Hvem eier trykkavløpspumpa? Antar at trykkavløpspumpene i villastrøk kan etableres på egen tomt, men skal den eies av abonnenten eller kommunen?

28 Trykkavløp i urbane strøk ansvar og eierforhold Sentrumsområder En utfordring ved etablering av trykkavløpssystem i sentrumsområder er å finne en hensiktsmessig plassering av pumpene. Er det en forutsetning at pumpene plasseres på private tomter, eller kan trykkavløpspumpene også ligge i gata? Hvordan håndteres eierforhold for bygg med flere boliger / eiere, eller der det er mest hensiktsmessig å etablere en felles pumpekum for et kvartal eller del av et kvartal?

29 Trykkavløp i urbane strøk ansvar og eierforhold Nye utbyggingsområder Avgrensning mellom kommunalt og privat anlegg må avklares i planleggings- og prosjekteringsfasen, og kan da legges som premiss for organisering av utbygging og salg av boliger og/eller næringseiendommer

30 Miljøaspekt knytta til trykkavløp Redusert graving i forhold til konvensjonelt selvfallssystem CO2-utslipp Lokal luftforurensning i anleggsfasen Beslagt areal (grøftebredde / anleggsbelte) Redusert massebehov Støy i anleggsfasen Trafikkulemper og anleggstid Energiforbruk I anleggsfasen I driftsfasen Produksjon av materialer og pumper Livssyklusanalyser av produksjon av rørmaterial og pumper til trykkavløpssystem

31 Takk for meg!