FORPROSJEKT VA SENJAHOPEN INNLEDNING NOTAT

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Berg kommune Forprosjekt VA Senjahopen Dato: Skrevet av: Sigrid Anita Bjørck Kvalitetskontroll: Tor-Erik Iversen FORPROSJEKT VA SENJAHOPEN INNLEDNING Senjahopen, et lite tettsted i Berg kommune på Senja, ligger på den nord-vestre yttersiden av Senja, ved Hopsvannet, en bukt til Mefjorden. Senjahopen er et av de viktigste fiskeværene på Senja, med to aktive fiskemottak. Figur 1. Kartutsnitt som viser Senjahopens plassering på Senja.

2 Side 2 av 6 Senjahopen havn skal omreguleres og havnen utvides for å kunne øke kapasiteten; havnebassenget skal mudres og det skal reguleres for ny utbygging i den indre delen av havna. Som et resultat av dette er det behov for at vann- og avløpsledningene som i dag er plassert i havnebassenget flyttes, slik at de ikke kommer i konflikt øvrig utbygging og aktiviteter. Figur 2. Kartutsnitt som viser VA-kart for Senajhopen. Som det fremgår av kartet er det tre vannledninger i havnebassenget. Eksisterende vannledninger er blå, spillvannsledninger grønne og fellesavløpsledninger røde. har fått i oppdrag å vurdere traseer for etablering av vann- og avløpsledninger langs Hopsvatnets østre side, hvor det også skal bygges gang- og sykkelveg, og en vurdering av behov for omlegging av eksisterende VA i Senjahopen. I dette notatet er det spillvann og vann som er tatt med i ledningsnettet. Overvann må håndteres lokalt med egne utslipp til havnebassenget. Det gjøres oppmerksom på at dette notatet er utarbeidet uten kjennskap til høyder på stikkledninger og uten komplett kjennskap til høyder på eksisterende kommunalt

3 Side 3 av 6 ledningsnett. Det kan derfor dukke opp momenter i detaljprosjekteringen som forprosjektet ikke har hatt anledning til å fange opp. NY LEDNINGSTRASE FRA GRASHOPNESET Det er vurdert omregulering av et området på Grashopneset fra dagens LNF-område til boligformål. Området mangler avløpsinstallasjoner, men kan motta vann via dagens vannledning langs østre side av Hopsvannet. Arbeidene med å etablere ledningsnett i området kan utføres i kombinasjon med omlegging av vannledningene som i dag kommer fra Kvalvika og går inn i havnebassenget, slik at de nå går på den nord-østre siden av havna. Det kommunale ledningskartet mangler data for eksakt posisjon av ledningen i havet, slik at deler av traseen som er vist i sjøen er antatt. Dette har liten betydning for valg av øvrig trase, men det vil påvirke en ev. detaljprosjektering. Vannledningen legges om fra sjøen, slik at den i stedet for å gå inn i havna, går på land ved Grashopneset. Traseen følger deretter gang- og sykkelvegen inn til Steinneset. Traseen vises i vedlegg 1, tegning HB001. Samtidig som vannledningen legges om, etableres trase for avløp. Teoretisk sett kan avløpet fra Grashopneset ledes direkte til sjø, men det kreves da en egen utslippsledning for dette. I dette notatet er avløpet ført rundet Hopevannet til dagens utslippsledning. Utslipp direkte fra Grashopneset vil redusere pumpekostnadene i fremtiden, men det vil fordyre anleggskostnadene, ved at det må etableres et eget utslippspunkt. Berg kommune må selv velge hvilken løsning de vil foretrekke. Ved å etablere spillvannsledning langs østre side av Hopsvannet får man en mulighet til å avskjære utslippene fra eksisterende boligbebyggelse, som i dag går direkte i havnebassenget (med eller uten slamavskiller). Avløpsledningene starter ved kum S01. De første 400 meterne vil det være selvfall, men for de neste 500 meterne av traseen vil det være behov for trykkledning og pumpestasjon. Pumpestasjonen er plassert i punkt PS01. For å kunne håndtere avløp fra boligene som i dag ligger på den østre siden av havna, etableres en egen gravitasjonsledning parallelt med pumpeledningen, som fører avløpet til PS01. De fire sørligste boligene kan trolig knyttes til selvfallsledningen som starter i kum S02. Det vil ikke være mulig å ha gravitasjon fra S02 til S03, men må etableres ytterligere en pumpestasjon, PS02, like før Steinneset. Inntil det foreligger høyder for fyllingen, er det vanskelig å gi en eksakt plassering. Den kan flyttes både østover og vestover i forhold til foreslått plassering, alt avhengig av hvor dype grøfter det er ønskelig å tillate. Det anbefales at pumpestasjonen plasseres som vist i denne skissen i en ev. reguleringsplan. Profil-tegning for traseen sees i vedlegg 2, tegning HC002 og vedlegg 3, tegning HC003. OMLEGGING AV ØVRIG LEDNINGSNETT Nytt ledningsnett fra S03 og til dagens utslippsstasjon er vist i vedlegg 4, tegning HB002 og vedlegg 3, tegning HC002. Det er antatt at eks. ledningsnett fra pumpestasjonen i Steinneset opp til veien kan benyttes som i dag, slik at dette er ikke omtalt ytterligere. Ved behov for utbedringer ansees det som en mindre justering å ta dette inn i en ev. detaljprosjektering.

4 Side 4 av 6 Fra S03 er det foreslått at det legges nye vann- og spillvannsledninger frem til dagens eksisterende pumpestasjon A. Hvorvidt det er behov for en ny pumpestasjon, beror på ledningsdimensjoner, fall på ledningene, pumpesumpens størrelse og pumpenes kapasitet. Pumpestasjonens kapasitet vil både bero på hvor stor pumpesump den er utstyrt med, hvor store pumper som er installert og dimensjon på pumpeledningen. Det er mange tiltak som kan gjøres, uten å bytte hele pumpestasjonen. Dersom pumpesumpen er for liten, kan det graves ned fordrøyningstank i tilknytning til pumpesumpen. Det finnes også en rekke typer pumper og det være tilstrekkelig å skifte kun pumper eller andre enkeltkomponenter. Alt dette må vurderes spesifikt i en detaljprosjektering. Ny vannledning må videreføres frem til vannverket innenfor Hanslarsneset for en komplett omlegging av sjøledningen, og i dette notatet er også avløpet fornyet i samme trase (S03- Eksist. PS C). Dersom det først skal graves tradisjonelle grøfter, anbefales det at begge ledningene etableres samtidig. Hvilke ledninger som må fornyes bør bestemmes i samarbeid med Berg kommune under detaljprosjekteringen. Fra eksisterende pumpestasjon før Hanslarsneset (Eksisterende pumpestasjon A), må avløpet pumpes til kum S04, et ledningsstrekk på ca 500 m. Det etableres også selvfallsledning fra S04 tilbake til pumpestasjonen ved Hanslarsneset. Traseen blir stedvis dyp. Dette gir en litt høyere anleggskostnad, men det spares da midler til drift av pumpestasjon i framtiden. I samme trase legges vannledningen fra vannverket og til dagens pumpestasjon B. Man kan dermed sanere vannledningen i havnebassenget. Selvfall videre fra S04 er ledet til eksisterende pumpestasjon på kaia, merket Eksisterende pumpestasjon B. Det må gjøres samme vurdering for eksisterende pumpestasjonen B som for eksisterende pumpestasjon A, og behovet for utbedring må vurderes særskilt. Fra eksisterende pumpeledning B går det i dag en pumpespillvannsledning ut i havet. Denne pumpeledningen ser ut til å komme fra en annen kum/punkt enn pumpestasjon B. Dersom dette er avløpsvann fra fiskeforedling må det gjøres nøye vurderinger av hvorvidt dette skal tillates innkoblet i kommunalt ledningsnett. Prosessavløpvann fra fiskeindustrien inneholder mye fiskerester og fiskefett som kleber seg til installasjonene i pumpestasjonen. Dette vil gi store merkostnader for vedlikehold. Påslipp av dette næringsavfallet må ikke tillates uten at det er gjort en grundig vurdering av sammensetning av avløpsvannet og mengder som vil bli tilført det kommunale ledningsnettet. Det anbefales at påslippet reguleres med en påslippsavtale i henhold til forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 15A. Fra pumpestasjon B pumpes avløpet til S05, en avstand på ca 100 m. Etter denne pumpestasjonen vil det ikke være behov for ytterligere pumpestasjoner før eksisterende pumpestasjon C, som pumper utslippet ut i havet. Ledningsanlegget bør følge vegkanten for best mulig tilgjengelighet hele året, og alternativt kan det vurderes om etablering av fortau kan være tiltak som kan utføres samtidig som det etableres nye vann- og avløpsledninger. I forprosjektet er hele VA-trassen lagt på østsiden av veien, mens dagens ledningsnett stedvis befinner seg på vestsiden av veien. Dette er gjort fordi det er ansett som bedre plass på den østre siden. Fordelene med å flytte trassen til motsatt side av veien: - eksisterende ledningsanlegg kan være i full drift, mens nytt ledningsanlegg etableres

5 Side 5 av 6 - boliger som ligger svært tett inntil dagens ledningsnett unngår setnings- og eller rystningsskader fra anleggsarbeidene. - Unngår konflikt med fredningsområdet som strekker seg langs store deler av Senjahopens sør-vestre side. Ulempene med å legge ledningsnettet på motsatt side av dagens ledningsnett: - flere stikkledninger som må graves under FV Berg kommune får ekstra arbeid med grunnavståelse fra aktuelle hjemmelshavere. Ulempene ansees som mindre enn fordelene, og det er derfor valgt en plassering på den østre siden. Figur 3. Utsnitt fra riksantikvarens kart over fredede kulturminner. Det røde området innerst i Hopsvannet er registrert som automatisk fredet boplass fra yngre steinalder. ALTERNATIV TRASE FRA PUMPESTASJONEN PÅ KAIA Som et alternativ til traseen fra den pumpestasjon B og langs Mefjordveien er det vurdert om det er mulig å etablere en selvfallstrase for spillvann øst for fiskemottakene/øvrig næring på den vestre kaia, se vedlegg 5, tegning HC003. Denne vurderingen ble utført for å se om det var mulig å fjerne eksisterende pumpestasjon B. Resultatet er vist i vedlegg 5, tegning HC003. I tegningen er pumpestasjon B beholdt da det uansett ikke vil være mulig å etablere denne traseen uten at det også etableres en ny pumpestasjon langs kaia. Ved å beholde dagens pumpestasjon B sparer kommunen kostnadene ved å etablere en helt ny stasjon. Alternativ kan pumpestasjonen flyttes fra der den er i dag, til et øvrig punkt langs det som er vist som en pumpeledningstrase.

6 Side 6 av 6 Med ny kaifront vil terrenget fremstå som høyere enn det som vises i terrengprofilet. Den nye kaifronten er lagt inn med stiplet rød linje i lengdeprofilet, tegning HC003. Som det fremkommer av tegning HC003 vil grøftene på dette traseen bli svært dype. En annen faktor som taler mot dette trasevalget er fyllingen som i dag utgjør deler av kaianlegget. Fyllingen i sjø stedvis er utført med grov sprengstein. Andre steder er fyllingen ikke kjent. Ettersom det i dag er kai i området kan det være betongplater der hvor traseen er prosjektert. Dette vil det være svært kostbart å forsere. I tillegg blir tilgjengeligheten til ledningsanlegget lite tilfredsstillende da det er ansett som lite plass mellom kai og eksisterende bebyggelse. Det anbefales derfor ikke å etablere noen trase mellom topp sjeté og dagens næringsbygg langs den vestre kaia.