Overordnet VA-rammeplan

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Overordnet VA-rammeplan"

Kristin Espeland
5 år siden
Visninger:

Overordnet VA-rammeplan Prosjekt Tananger sentrum Områderegulering, plan 0444 Oppdragsgiver Sola kommune Arealbruk v /Anne Helene Hana Utarbeidet av Richard Riska Dato 25.05.

1 Overordnet VA-rammeplan Prosjekt Tananger sentrum Områderegulering, plan 0444 Oppdragsgiver Sola kommune Arealbruk v /Anne Helene Hana Utarbeidet av Richard Riska Dato Revisjon TANANGER SENTRUM, Sola kommune 1. Innledning I forbindelse med plan 0444, områderegulering for Tananger sentrum, er Riska Anleggsteknikk AS engasjert av Sola kommune for å utarbeide en VA-rammeplan for området. Hensikten med planen er at håndtering av vann, spillvann og overvann skal ivaretas i en tidlig fase, og sette premisser, slik at best mulig løsninger kan implementeres i områdeplanen og videre detaljreguleringer. Grunnlaget for denne VA-rammeplanen er en foreløpig områdeplan mottatt av Anne Helene Hana 15/5-18 (vedlegg 1), samt foreløpige bestemmelser mottatt av samme person 4/5-18 (vedlegg 2). 2. Eksisterende forhold Planområdet kan i hovedsak deles i to hvor den vestre delen i hovedsak består av eneboligområder, mens østre del i hovedsak består av næringstomter. I tillegg kommer tilhørende offentlig og privat veinett, kaianlegg, grøntdrag samt fv 375 Tananger Ring som mer eller mindre skjærer gjennom planområdet. Innenfor planområdet finnes også et par større næringsbygg som er revet i løpet av de siste åra. Skråfoto av vestre del av eksisterende situasjon, sett fra sør. Kilde: 1

Topografisk heller hele planområdet mot sør, men på

utløp; ett i Tananger havn og ett ved næringsområdet

Utløpet i Tananger havn har et forholdsvis stort

Skissene nedenfor viser lavbrekk/flomveien iht.

2 Topografisk heller hele planområdet mot sør, men på en slik måte at overflatevann fra området vil ha to utløp; ett i Tananger havn og ett ved næringsområdet i Risavika. Utløpet i Tananger havn har et forholdsvis stort nedslagsfelt. Skissene nedenfor viser lavbrekk/flomveien iht. laserskannede data fra Lavbrekk/flomveier iht. laserdata. Kilde: Jan Arvid Jakobsen Lavbrekk/flomveier iht. laserdata. Kilde: Jan Arvid Jakobsen 2

Lavbrekk/flomveier iht. laserdata. Kilde: Jan Arvid Jakobsen Med henvisning til skissene over vil det være svært viktig at høydesettingen av bygg og evt.

146 hektar. Inkludert i dette arealet er nedslagsfeltet til Storamyr (ca. 30 hektar) som ligger helt nord på ortofotoet nedenfor. Normalt vil Storamyr gi en vesentlig fordrøyning av overvann.

3 Lavbrekk/flomveier iht. laserdata. Kilde: Jan Arvid Jakobsen Med henvisning til skissene over vil det være svært viktig at høydesettingen av bygg og evt. nedkjøringen til p-kjellere planlegges slik at overvann ledes som sikker flomvei forbi bygg og nedkjøringsramper. Nedslagsfeltet som har vannvei gjennom planområdet har en total størrelse på ca. 146 hektar. Inkludert i dette arealet er nedslagsfeltet til Storamyr (ca. 30 hektar) som ligger helt nord på ortofotoet nedenfor. Normalt vil Storamyr gi en vesentlig fordrøyning av overvann. I enkelte situasjoner, hvor Storamyr er full/mettet og allerede belaster nedstrøms ledningsnett, vil man ved ekstreme nedbørshendelser få økt belastning i nedstrøms ledningsnett. Nedbørsfelt med Storamyr i nord. Kilde: Jan Arvid Jakobsen 3

Kilde: Jan Arvid Jakobsen Gjennom planområdet går også Torkelsbekken. Torkelsbekken ble lagt i rør rundt år 1970, og er i dag et lukket rørsystem.

4 Eksisterende VA i området er vist på skissen nedenfor, og også på vedlegg 3. Som det fremkommer av vedlegget er det i dag flere større VA-trasèer gjennom planområdet i tillegg til en kommunal pumpestasjon for avløp. Pumpestasjonen står inne på område S6. Eksisterende VA-nett. Kilde: Jan Arvid Jakobsen Gjennom planområdet går også Torkelsbekken. Torkelsbekken ble lagt i rør rundt år 1970, og er i dag et lukket rørsystem. Planens bestemmelser legger opp til at det igjen kan være åpent vannspeil i Torkelsparken. Skissen nedenfor viser Torkelsbekkens opprinnelige plassering. Trasèen for bekkens opprinnelige plassering er i dag et lavbrekk gjennom planområdet. Opprinnelig bekkeløp og lavbrekk er ikke hensynstatt i utformingen av plan 0444, og det er derfor spesielt viktig at det ved høydesetting av bygg langs bekk sikres flomvei slik at overvann ledes forbi bygninger uten å påføre skade på disse. Torkelsbekkens opprinnelige/historiske trasè. Kilde: Jan Arvid Jakobsen 4

5 Slik den foreløpige områdeplanen (vedlegg 1) er utformet vil det være behov for en vesentlig omlegging av offentlig VA-nett; både som følge av nye byggverk og nye veitrasèer, men også som følge av opparbeidelsen/utbedringen av Tananger Ring. Vi forstår at selve Tananger Ring er i en reguleringsprosess som nå kjøres parallelt med områdeplanen for Tananger sentrum. Løsning for Tananger Ring vil kunne påvirke løsning for fremtidig VA-anlegg. Noe av utfordringen med utarbeidelsen av denne VA-rammeplan er at det ikke er lagt føringer for utbyggingsrekkefølge. Skissert løsning viser derfor endelig løsning dersom hele planen hadde blitt utbygd i en engang. 3. Prinsippløsning for VA Prinsippløsning for nytt VA-anlegg er vist på vedlegg 4. Prinsippløsningen legger opp følgende hovedelement: Åpent vannspeil i Torkelsparken God brannvannsdekning Vannledning som ringledninger i størst mulig grad Eksisterende kommunal pumpestasjon for avløp må erstattes og bygges ny Skissert løsning ved delfelt A1 og B2a er mest uviss da det for dette området skal gjennomføres arkitektkonkurranse. I arkitektkonkurransen må det sikres trasèer for omlegging av eks. VA-trasèer, samt legges til rette for nye. Skissert løsning illustrerer videre kommunal separering av avløp mot nord Skissert løsning oppgir ingen rørdimensjoner. Dette må avklares i detaljprosjekteringen for hvert enkelt delfelt/område. Det er verdt å merke seg at utbyggingstakt og rekkefølge kan gi behov for andre løsninger enn skissert. 4. Vannforsyning For hver vannkum er det på vedlegg 4 tegnet en sirkel med radius 50 meter for å vise brannvannsdekningen. Flere av disse kummene eksisterer allerede i dag. Det vil være god brannvannsdekning i «korridorene» langs Tananger Ring og Nye Torkelstien (SV2). Resterende brannsvannsdekning for hvert enkelt delfelt må løses internt på det enkelte delfelt. Det legges Ø250 mm vannledning langs Tananger Ring, og Ø150mm og Ø200mm for øvrig vannledningsnett. Det vil ikke være behov for verken trykkøkning eller -reduserende tiltak på anlegget. 5. Spillvann Prosjektet vil gi en del økning i spillvannsmengder inn på kommunalt avløpsnett. Den kommunale pumpestasjonen ved havna som skal ta imot dette spillvannet må bl.a. som følge av økt tilrenning fornyes innen få år. Iht. kommunalteknisk norm legges minimumsdimensjon Ø160mm som spillvannsledning i mindre gater, mens det for ledninger som skal dekke større områder/utbygginger eller gjennomgående ledninger legges større dimensjoner. Dette må avklares i detaljprosjekteringen for hvert enkelt delfelt/område. 6. Overvannshåndtering Iht. kommunens VA-norm skal overvann i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystemet. Utbyggingen vil gi økt grad av tette flater i forhold til dagens situasjon. Ved detaljprosjektering må før- og etter-situasjon mtp. avrenning beregnes. Som nevnt innledningsvis har OV-trasèen med utløp i Tananger havn forholdsvis stort nedslagsfelt. Denne OV-trasèen går i dag i lukket rør gjennom Torkelsparken. Den omtalte åpningen av bekken gjennom Torkelsparken bør gjøres på en måte som sikrer begrenset, men tilnærmet konstant vannføring i bekken, samtidig som resterende vannføring ledes i lukket rørsystem til sjøen. På vedlegg 4 er den åpne del av Torkelsbekken skissert med lyse blå strek. I detaljprosjekteringen av dette VA-anlegget og selve Torkelsparken må det vurderes hvor og hvordan bekken skal ha sitt løp gjennom parken. 5

6 Lokal overvannshåndtering: Håndtering og disponering av overvann lokalt innenfor planområdet kan gjøres på flere måter. F.eks. kan det for veiareal etableres permeable dekker og monteres infiltrasjonssandfangkummer. Tomtene kan opparbeides med permeable dekker i gårdsrom, og de kan også opparbeides med regnbed slik at f.eks. takvann ledes via regnbed før utløp til kommunal OV-ledning. Disse tiltakene kan også kombineres med infiltrasjonssandfangkum på hver enkelt tomt. Infiltrasjonsevnen for hvert enkelt delfelt må da i tilfelle kartlegges. Det må i detaljprosjekteringen avklares om det skal etableres fordrøyningsbasseng. Enkelte av delfeltene har imidlertid stor nærhet til sjø at det da bør vurderer å legge ny OV-ledning til sjø i stedet for å etablere fordrøyningsbasseng. Dimensjoner for nye OV-ledninger beregnes i forbindelse med detaljprosjektering og når både fallforhold, avrenningsflater, vannmengder og aktuelle tiltak for lokal overvannshåndtering er kjent. 7. Flom og flomveier Formålet med flomveier er å gi en kontrollert avledning av flomvann på terreng. På vedlegg 4 er utbyggingsområdets flomveier illustrert samtidig som viktige punkter på veiene er påskrevet kotehøyder. For å oppnå naturlig flomvei må enkelte veier/plasser høydejusteres Spesielt gjelder dette for rundkjøringen Tananger Ring x Skibmannsvegen og deler av Skibmannsvegen. Slike høydejusteringen kan være utfordrende å få til med tanke på utbyggingsrekkefølge og takt. 8. Andre betraktninger Prinsippløsningen på vedlegg 4 illustrerer at Kommunalteknikk i egenregi vil foreta separering av eksisterende avløp oppstrøm denne planens begrensning. Denne VA-rammeplan er ment som en overordnet plan. Det må for hvert enkelt delfelt lages egen VArammeplan i forbindelse med utarbeidelse av detaljregulering. Kommunens VA-norm har krav om 4 meters avstand fra ytterkant VA-ledning til byggverk/konstruksjon. I forbindelse med utarbeidelse av VA-planer for hver enkelt delfelt må det synliggjøres at dette avstandskravet kan opprettholdes. Som nevnt tidligere planlegges bygging av bussvei/utvidelse av Tananger Ring. Det er ikke kjent hvordan dette vil kunne påvirke denne planens VA-anlegg. Bl.a. vil plassering av evt. støyskjermer kunne gi konflikter mot VA-ledninger. Utbyggingen på delfelt A8 kan komme i direkte konflikt med nødvendige VA-trasèer. Det kan være verdt å merke seg at Torkelsbekken helt frem til ca. midten av 70-tallet gikk åpen over A8 helt inn til Tananger Ring. Eksisterende kaifront i Tananger havn ligger forholdsvis lavt (kote +1,0). For å møte fremtidens havnivåstigning er det foreslått at denne heves til kote +2,0. Bygg lavere enn kote +3,0 må sikres med vanntett konstruksjon evt. pumping av overvann og spillvann. Vedlegg: 1. Foreløpig reguleringsplan 2. Foreløpige bestemmelser 3. Eksisterende VA-anlegg 4. Prinsippløsning VA 6

Like dokumenter

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan