Vanndagene på Vestlandet 1.november 2017 Gro Gaarder. Fagleder Vann og Avløp, Marker kommune.

Transkript

1 Trykkavløp, løsning for eksisterende bebyggelse Trykkavløp i Aremark og Marker hva er trykkavløp? Erfaring fra opprydding i spredt avløp i 2 kommuner sett fra kommunal synsvinkel Vanndagene på Vestlandet 1.november 2017 Gro Gaarder Fagleder Vann og Avløp, Marker kommune gro.gaarder@marker.kommune.no

2 Haldenvassdraget 4 kommuner - 2 fylker Leirområder- 4 ligger kommuner under marin grense Problemer med vannkvaliteten, spesielt 15 mil langt øverst pga. stor 9 næringstilførsel mil elv Spesielt fokus på avrenning fra Landbruk Avløp fra spredt bebyggelse Kommunalt avløp Haldenvassdraget Ca innbyggere 6 mil innsjøer (grunne) dekar dyra mark 13% av jordbruksarealet i Akershus og Østfold 4000 boliger og 3500 hytter uten godkjente renseløsninger (2008) Stor artsrikdom Strømproduksjon Turisme Krepsepest - edelkreps Kulturminner Aurskog-Høland Marker Aremark Halden

3 Bakgrunn EU s vanndirektiv Vannforekomster skal minst opprettholde eller oppnå god tilstand Dårlig vannkvalitet i Haldenvassdraget For høyt innhold av næringsstoffet fosfor Bred politisk enighet om at opprydding var nødvendig Vedtatt lokal forskrift utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg Trykkavløp er kommet som et alternativ senere år

4 Trykkavløp Et trykkavløpssystem trenger ikke selvfall for å transportere avløpsvannet til kommunalt nett Mulighet for kloakkering av områder som per i dag ikke er tilknyttet til kommunalt avløp for en rimeligere pris enn konvensjonell teknikk Fordelaktig å få avløpet inn på det kommunale nettet hvor en har kontroll over rensegrad og utslipp mindre risiko for forurensning For innbyggerne mindre ansvar, lengre levetid, bedre infrastruktur For kommunen, flere abonnenter som betaler gebyr Trykkavløpssystemet benytter seg av rør med liten diameter som følger terrenget, helt uten hensyn til høydeforskjeller Avløpsvannet renner med selvfall de første meterne til en pumpestasjon som plasseres i tilknytting til huset I pumpestasjonen finnes en avløpspumpe som kverner opp kloakken og pumper det videre til en evt. større pumpestasjon som samler opp avløpet fra flere boliger Fra oppsamlingsstasjonen trykker deretter en eller flere avløpspumper avløpsvannet videre mot det kommunale avløpsnettet

5 Prinsippskisse trykkavløp

6 Bakgrunn, Aremark Sendte ut brev om pålegg 2008 i deler av kommunen Mye støy og negative tilbakemeldinger Politikerne ble tvunget «på banen» ønsket utredning om kommunalt nett som også ivaretok «spredt bebyggelse» Totalt skal ca. 650 nye knyttes til det kommunale nettet; hvorav ca. 350 hytter og ca.300 fastboende. Startet arbeid med hovedplan Vann, avløp, og miljø, kommunalt vedtak om oppstart Opprinnelig gjennomføring 12 år men ble forsert til 4 år. Vedtok en kostand på 40 mill NOK Tilknytningsgebyrer Nytt vedtak i september 2016 KS vedtok at kommunen skulle grave nærmere til flere, men flere kobles ikke på som følge av dette. Utgjør ca. 25 millioner i ekstra kostnader. Medfører økte gebyrer

7 Premisser Det bygges en rundlinje der det etableres påkoblingspunkter som er «best for flest». Finansieres ved tilkoblingsavgiftene (fra starten) Hyttefeltene private anlegg med ett tilkoblingspunkt på nettet. Alle hytter har samme type pumpestasjon enkel å skifte/ vedlikeholde. Kommunale ledningsnettet skal legges frostfritt. Det inngås grunneieravtaler med berørte parter Tinglyses og kopi sendes kommunen

8 Kostnader Budsjett 40 millioner + 25 millioner Kommunen kan pålegge til en kostnad av inntil 2 G (1G grunnbeløpet i Folketrygden 2016, Grunnbeløpet 1G er pr : kr ,-) Gjelder både fastboende og fritidsbebyggelse med innlagt vann Alle anleggskostnader fra hovedledning til husvegg inkludert pumpestasjon I tillegg kommer tilkoblingsavgift for vann og avløp Kr.15000,- vann eks mva Kr.35000,- kloakk eks mva Årlige kostnader økes ikke som følge av utbyggingen fra start 800,-/år

9 Hva er gjort VA 0 ( fjerning av fremmedvann og oppgradering av renseanlegget på Skodsberg) ble startet i 2014, Fremmedvann en kontinuerlig prosess men i 2014 ble ca % fjernet. Det kommer til å bli lagt ned utjevningstanker ved renseanlegget for å få en jevn drift i hele døgnet. Selve arbeidet med trykkavløp startet i 2014 anbudsprosess ( totalentreprise ) totalentreprise(juridisk definisjon) er et bygge- eller anleggsarbeid der entreprenøren i sin avtale med byggherren påtar seg både prosjektering og utførelse. De var også ansvarlig for å kjøpe pumpestasjoner Føringer fra kommunen

10 Hva er gjort forts. Entreprenør inkl. pumpeleverandør ble valgt i mars 2014 og oppstart april Kommunen har SWECO som byggherre/rådgiver SKT, (Skandinavisk kommunalteknikk), pumpeleverandør Are Anlegg totalentreprenør, Pöyry rådgiver Rørledninger dimensjoneres av SKT Vann- og avløpsledningene skal etableres med helsveisende PEledninger på frostfri dybde 2015/2016/2017 start/pågår og ferdigstilling av trinn 1 og 2. 4 store hyttefelt totalt hytter 1 hyttefelt koblet på høsten 2016 vårt «pilot felt»! Organisert gjennom eget Va-lag Ca. 100 fastboende. 2017/2018 oppstart av trinn 3 og 4

11 Erfaringer Fra start var det mange innbyggere som ikke var interessert i å bli koblet til det kommunale nettet, men var fornøyde med å få velge fritt. Nå er det heller spørsmål om ikke kommunen kan utvide hoved traséen med flere stikkledninger som gjør at fler kan koble seg på til en kostand som ikke overstiger 2 G eller mindre. Dette er et politisk spørsmål og handler om hvilke kostnader som man kan akseptere i fremtiden. Modeller, tilknytningsavgift ; og årlig avgift. «somler» med å vedta arealdelen slik at fritidsbebyggelse kan kreves tilkoblet offentlig avløp og vann Uheldig med uavklarte juridiske forhold/grensesnitt i begynnelsen

12 Utfordringer Politikerne må involvere seg i dette siden det er økonomien til innbyggerne viktig med forankring av modellvalg. Kostnaden per husstand 2 G og konsekvensen av dette Utfordring at man ikke benytter et «likhetsprinsipp»/sosial profil De som bor nært slipper billigere unna enn de som bor lengre fra Få inn samfunnsøkonomien og langsiktheten. Små kommuner er sin egen forurensningsmyndighet. Dyrt for kommunen å kontrollere og følge opp «små anlegg» Kompetansen hos personal i kommunen. Vanskelig å få folk til å innse at et pålegg blir en realitet, og at anlegg som har vært siden «tidenes begynnelse» ikke lenger er tillatt.

13 Skal alt kobles på kommunalt nett? Man må vurdere når strekningen blir for lang om det finnes alternative løsninger? Skal større private renseanlegg overtas av kommunen? Kan det kobles på fler brukere? Har et par større renseanlegg på hyttefelt der dette er en reell problemstilling Etablere/beholde private enkelthusanlegg/fellesanlegg

14 Marker kommune Vedtatt kostnadsgrense på kr ,- husstand («anleggsbidrag») Tilknytningsavgift kr 7500,- Graving og rør fra bolig til pumpestasjon tilkommer I utgangspunktet vedtak om at spredt bebyggelse skal ordne avløpet selv Har holdt igjen pålegg i to sentrumsnære områder og et spredt tettstedsområde med mange boliger og campingplass Både fordelaktig samfunnsøkonomisk og forurensningsmessig Strekningen Sletta-Vaterland utbygd og igangsatt høsten 2015 Kloakk og trekkerør for fiber Strekningen Aanonby er i gang i disse dager Utvides med tilleggsområde (nytt anbud) Kloakk, trekkerør for fiber og vann I tillegg utredes området Svendsbykrysset for mulig trykkavløp kombinert med infiltrasjonsanlegg

15 Gjennomføring Sletta Vaterland Marker kommune la pumpestasjoner ut som eget anbud vinteren 2013 Leverandør ble Xylem og Flügt pumper, kvernpumper Opsjon på pumpestasjoner (2+1+1) Forbereder nytt anbud Marker kommune hadde VA ingeniør som prosjekterte trasè, og gravingen ble i samarbeid med valgt pumpeleverandør lagt ut som eget anbud våren 2014 Are Anlegg entreprenør Oppstart sommeren 2014 Endelig trasèvalg ble foretatt i samarbeid med grunneiere, graveentreprenør og kommune underveis Alt er koordinatfestet og innlagt digitalt på kart

16 Sletta-Vaterland Marker kommune eier ledningsnettet til og med pumpestasjon Kommunen står også for drift og vedlikehold på lik linje med annet vann og avløpsnett i kommunen Pumpestasjonene er montert med tilsvarende gsm-varsling som andre pumpestasjoner, slik at er det feil går alarmen til den som har vakt Anlegget har vært i drift siden oktober/november 2015, og det har ikke vært rapportert feil av betydning Tilbakemeldingene fra brukerne er at de er fornøyde Det må installeres vannmåler

17 Vesentligste forskjeller kort oppsummert Marker kommune praktiserer et likhetsprinsipp/sosial profil hvor alle innbyggerne betaler det samme Ikke tvil om at inntil 2G og at det ikke praktiseres et likhetsprinsipp, er et tema for mye «uro» og misunnelse i Aremark Marker kommune bygger ut, eier og drifter ledningsnettet til og med pumpestasjon Har også vært gjenstand for mye debatt i Aremark Kommunen «velger» hva innbyggeren MÅ kjøpe av entreprenør Skal betale kommunale avgifter, og mulig serviceavtale? Marker kommune har delt gjennomføringen i to Pumpestasjoner Gravearbeidet (rammeavtale på rør og rørdeler) Enklere å håndtere Aremark kommune har valgt totalentreprise Har ikke intern kompetanse eller ressurser til å prosjektere selv Snakk om mye større anlegg totalt sett

18 Hva hadde vi gjort annerledes vedr opprydding private avløp i Marker? Satset mer på kommunalt trykkavløp Enklere å i imøtekomme fremtidige krav Fare for lokal forurensning reduseres «Trygg løsning» - enklere aksept hos bruker/forurenser Enkelt å legge i/krysse vann Lave investeringskostnader Pumpeledninger med små dimensjoner, legges enkelt i kupert terreng. Tåler store høydeforskjeller, også negative Mindre miljømessige inngrep Samfunnsøkonomisk lønnsomt Økt eiendomsverdi, lengre levetid, koordinert fremføring Flere abonnenter å fordele kommunale investeringer på, og det genererer inntekter Ser at der en utfordring å få mini RA til å fungere optimalt Private er dårlige driftsoperatører og skal kanskje heller ikke ha prosesskompetanse? Tilsyn og kontroll Kapasitet og prioritet, samt at det er en krevende og stor oppgave

19 Erfaringer/tips Private vannverk og drikkevannsbrønner med dårlig vannkvalitet har gitt et sterkt engasjement blant flere innbyggere for å bygge ut kommunalt vann Hovedrenseanlegget/hovedledningen trenger dette oppgradering? Viktig med politisk forankring, deltakelse og engasjement! Informasjon, informasjon og informasjon! Jo enklere, jo bedre! Snakk med grunneierne før anbudet legges ut Avhold informasjonsmøte både med grunneiere og berørte abonnenter Trasèvalg og kostnader Helt klart lettere å gjennomføre når alle betaler likt!! Eierskap til pumpestasjon og serviceavtaler har skapt mange diskusjoner

20 Grunneieravtaler, standard avtaler Statens kartverk Trekkerør for fiber og mulighet for kommunalt vann frister mange God infrastruktur knyttet til vann, avløp og fiber vil gjøre det mer attraktivt å bo og jobbe i kommunen Tenk fremtidsrettet, bygg anlegg som skal leve lenge og som skal klare fremtidige krav som eventuelt kommer Få inn samfunnsøkonomien og langsiktigheten. Små kommuner er sin egen forurensningsmyndighet. Dyrt for kommunen å kontrollere og følge opp «små anlegg» Kompetansen hos personalet i kommunen Eidsberg kommune, pilotprosjekt trykavløp Vurdering av tre modeller, spesielt fokus på grensesnitt, hva skal kommunen bygge/drifte, og hva skal innbyggerne bygge og drifte Finansiering Erfaringer fra andre kommuner Juridiske sider Norsk Vann kommer med rapport/veileder om Trykkavløp til sommeren

21 Konklusjon Utbygging av trykkavløp bør vurderes som et alternativ til oppgradering av private avløpsanlegg. Grensesnittet mellom kommunalt og privat anlegg må avklares tidlig i prosessen. Et trykkavløpsanlegg bør prosjekteres og bygges som en helhet. Kommunen bør stå for prosjektering, utbygging og kjøp av pumpestasjoner. Kommunal utbygging er enklere hvis vi får med innbyggerne frivillig i stedet for å pålegge tilknytning. «Team trykkavløp»! Alle innbyggerne bør betale det samme. Kostnaden for innbygger kan ikke være for høy.

22 Takk for oppmerksomheten - spørsmål?