OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR"

Oliver Rasmus Borgen
5 år siden
Visninger:

1 Beregnet til Områderegulering Dammensvika Dokument type Fagrapport Dato 08/08/18 OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

2 OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR Oppdragsnavn Dammensvika Prosjekt nr Mottaker Dokument type Vedlegg til områderegulering Versjon 01 Dato Utført av Ragnhild Nordmelan Kontrollert av Rosa Gonzalez Godkjent av Sisanne Lund Johansen Beskrivelse Fagrapport overvann og VA Rambøll Vestvollveien 34 D N-2019 Skedsmokorset T F Rambøll Norge AS NO MVA

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelle utfordringer og krav Bestemmelser i kommuneplan Fra konsekvensutredning Fra «Retningslinjer for vann og avløpsanlegg» 3 2. Overvannshåndtering Dagens situasjon Hovedgrep for overvannshåndtering Nivå 1, over bakken Nivå 2, på bakken Nivå 3, under bakken VA-infrastruktur 11 FIGURLISTE Figur 1: Kart over flombekk og overvannsledning 4 Figur 2: Eksisterende flombekk og bekkeinntak 4 Figur 3: Treledd strategi (NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder) 5 Figur 4: Eksempelbilder på grønne tak (Malmø) 5 Figur 5: Høye trær absorbsjon av vann 6 Figur 6: Vegetasjon i eksisterende ravine (høst) 6 Figur 7: Gatebilde mellom bebyggelse, med beplanting. 6 Figur 8: Illustrasjonsplan med avrenning 7 Figur 9: Eksempel på fordrøyningsdam (Gjerdrum) og forsterket bekkekant (Malmø) 7 Figur 10: Eksempel på stort regnbed (verdensparken, Oslo) 8 Figur 11: Perspektivtgning over grensesnitt mellom ravine og bebygget areal 8 Figur 12: Plan med mulig utbredelse av parkeringskjellere. 9 Figur 13: Eksempel på etablering av delvis grønne oppholdsarealer og lekeområder på parkeringsdekke (København) 9 Figur 14: Perspektivtegning, overflate mellom bebyggelse og over parkeringskjeller 10 Figur 15: Eksempel på konstruert renne for overvann (København og Oslo) 10 Figur 16: Eksempler på fordrøysningsmagasin, kasetter og rørmagasin. 10 Figur 17: Kart over eksisterende ledningsanlegg. 11 Figur 18: Skisse over fremtidige ledningsgrøfter 11 2/11

4 1. GENERELLE UTFORDRINGER OG KRAV 1.1 Bestemmelser i kommuneplan 3.3 Kommunal vegnorm og VA-retningslinjer (pbl 11-9, nr. 3) Kommunal vegnorm og kommunale retningslinjer for vann- og avløpsanlegg gjelder ved kommunal overtakelse dersom det gjennom utbyggingsavtaler ikke er avtalt andre kvaliteter eller dimensjoner. Nye byggeområder skal tilrettelegges for tosidig vannforsyning. Overvann fra tak og overflater skal håndteres lokalt og ikke ledes direkte til kommunal ledning. Både overvann og drensvann må behandles på en slik måte at det ikke direkte eller indirekte påfører andre eiendommer ulemper. Overvann skal ikke tilføres terreng raskere enn før tiltak startes. 5.6 Vurdering av konsekvenser av klimaendringer (pbl. 11-9, nr. 6) I reguleringsplaner skal det foretas vurdering av konsekvenser av klimaendringer på lang sikt og hvordan tilpasninger kan gjøres. Innenfor nye reguleringsplaners avgrensning må det blant annet planlegges for fordrøyning av overvann før det ledes videre til overvannsledninger eller bekker, se 3.3 Kommunal vegnorm og VA-retningslinjer. 6.2 Inngrep i vassdrag og flomfare (pbl 11-9, nr. 6) På grunn av flomfare kreves det at ved søknad om bygging og ved andre tiltak i et belte på 20 m på hver side av mindre bekker/elver gjøres vurderinger av flomfare for tiltaket eller om tiltaket vil ha innvirkning på bekk/elv oppstrøms eller nedstrøms. 1.2 Fra konsekvensutredning Arealet nord for fv.120 er utsatt for 200-års flom og bygging på dette området krever oppfylling/forbygging. Det er en åpen bekk i dalen i sør. Det må gjøres tiltak i forhold til overvann ved utbygging. 1.3 Fra «Retningslinjer for vann og avløpsanlegg» Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann, avløpsvann og overvann. Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøynings-/ infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger. Ledningsnett og installasjoner skal utføres med samme kvalitet som spillvannsanleggene med henblikk på tetthet og funksjon. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. 3/11

2. OVERVANNSHÅNDTERING 2.1 Dagens situasjon Området ligger i hovedsak høyere enn nivået på 200 års flom (105,3).

Det kommer en flombekk fra ravinen i syd. Denne ledes inn i et betongrør under fylling inntil eneboligene.

Nedenfor vises bekk og antatt trase for overvannsledning.

5 2. OVERVANNSHÅNDTERING 2.1 Dagens situasjon Området ligger i hovedsak høyere enn nivået på 200 års flom (105,3). Unntaket er den delen av området som ligger mellom elva og Nedre Rælingsvei. Her må bebyggelsen sikres mot flom. Det kommer en flombekk fra ravinen i syd. Denne ledes inn i et betongrør under fylling inntil eneboligene. Nivået på bekkeinntaket ligger på ca kote Dette området bør heves noe, for å unngå tilbakeslag ved flom. Nedenfor vises bekk og antatt trase for overvannsledning. Overvannsledning, usikker trase og utløp Flombekk Figur 1: Kart over flombekk og overvannsledning Nedenfor vises eksisterende bekk og innløp i betongrør. Figur 2: Eksisterende flombekk og bekkeinntak 4/11

2.2 Hovedgrep for overvannshåndtering Overvann er tenkt håndtert i henhold til treledd strategien.

Samtidig tenkes overvannshåndtering i tre nivåer: Overbakken (tak, og store trær), på bakken (grønne og blå arealer) og under

6 2.2 Hovedgrep for overvannshåndtering Overvann er tenkt håndtert i henhold til treledd strategien. Denne ivaretar vannets løp, tilnærmet slik naturen selv fungerer. Samtidig tenkes overvannshåndtering i tre nivåer: Overbakken (tak, og store trær), på bakken (grønne og blå arealer) og under bakken (ledningsnett og fordrøyningsmagasin). Figur 3: Treledd strategi (NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder) NIVÅ 1, OVER BAKKEN For å fange opp mest mulig vann over bakkenivå, vil det bli etablert grønne tak for de takflater som ikke blir terrasse eller felles uteoppholdsareal. Nedenfor vises eksempler på grønne tak og takflater som har kombinert bruk i form av kasser for dyrking og uteoppholdsarea. Figur 4: Eksempelbilder på grønne tak (Malmø) 5/11

Figur 5: Høye trær absorbsjon av vann Etablering av høye trær i

direkte av trærne eller blir lagret på treets overflate, for senere å

7 Figur 5: Høye trær absorbsjon av vann Etablering av høye trær i randsonen og minst 10m avstand fra bebyggelse, vil bidra til at disse arealene absorberer mest mulig vann. Det er erfart at ca 50% av nedbøren i skog ikke når bakken, men opptas direkte av trærne eller blir lagret på treets overflate, for senere å fordampe. Figur 6: Vegetasjon i eksisterende ravine (høst) Figur 7: Gatebilde mellom bebyggelse, med beplanting. 6/11

2.2.2 NIVÅ 2, PÅ BAKKEN Planlagt avrenning på bakkenivå og utnyttelse av eksisterende grønnstruktur, vil forsinke og fordrøye

Overløp for overskudd av overvann, ny ledning Flomvegovervann Areal som kan oversvømmes Figur 8: Illustrasjonsplan med avrenning

Samtidig planlegges det avrenningslinjer på overflaten.

8 2.2.2 NIVÅ 2, PÅ BAKKEN Planlagt avrenning på bakkenivå og utnyttelse av eksisterende grønnstruktur, vil forsinke og fordrøye avrenning fra harde flater. Overløp for overskudd av overvann, ny ledning Flomvegovervann Areal som kan oversvømmes Figur 8: Illustrasjonsplan med avrenning Det må etableres fall fra alle boliger, slik at overvann ikke skader bebyggelse. Samtidig planlegges det avrenningslinjer på overflaten. Det forholdene ligger til rette for det, vil vannet ledes mot eksisterende flombekk. Området der ravinen møter bebyggelsen kan opparbeides slik at vann kan magasineres og det blå elementet kan forsterkes. Nye overvannsrør med utløp for overskuddsvann må etableres frem til Nitelva. Figur 9: Eksempel på fordrøyningsdam (Gjerdrum) og forsterket bekkekant (Malmø) 7/11

vedlikeholde. Nedenfor vises eksempel på regnbed fra Verdensparken i Oslo.

9 Område som kan oversvømmes og som ligger nær ny bebyggelse, kan med fordel opparbeides som et regnbed. Dette vil ha god kapasitet til fordrøyning, en del infiltrasjon og vil være et estetisk element som beboerne vil ha interesse av å vedlikeholde. Nedenfor vises eksempel på regnbed fra Verdensparken i Oslo. Figur 10: Eksempel på stort regnbed (verdensparken, Oslo) Figur 11: Perspektivtgning over grensesnitt mellom ravine og bebygget areal Det skal etableres parkeringskjeller under bebyggelsen og noen arealer på bakkeplan vil ikke over parkeringskjeller. 8/11

10 Figur 12: Plan med mulig utbredelse av parkeringskjellere. Arealer som ligger over parkeringskjeller er tenkt opparbeides som delvis grønne oppholdsområder og trafikkarealer. Fall ledes mot de grønne arealene, som vil absorbere regnvann. Figur 13: Eksempel på etablering av delvis grønne oppholdsarealer og lekeområder på parkeringsdekke (København) 9/11

Figur 14: Perspektivtegning, overflate mellom bebyggelse og over parkeringskjeller Mellom

sandfang, for å sikre god avrenning også i tine/fryse perioder.

(vist under). Figur 15: Eksempel på konstruert renne for overvann (København og Oslo) 2.

tine/fryse perioder, bør det etableres sandfang og overvannsnett på strategiste steder,

Overskuddsavrenning fra takflater, grønne arealer og vann som ikke kan føres til

11 Figur 14: Perspektivtegning, overflate mellom bebyggelse og over parkeringskjeller Mellom bebyggelse må det etableres renner på overflaten, samtidig som det bør settes ned noen sandfang, for å sikre god avrenning også i tine/fryse perioder. Renner kan etableres for eksempel med nedsenkede element eller med konstruerte renner (vist under). Figur 15: Eksempel på konstruert renne for overvann (København og Oslo) NIVÅ 3, UNDER BAKKEN For å ivareta overvannshåndtering ved større nedbørsmengder og i tine/fryse perioder, bør det etableres sandfang og overvannsnett på strategiste steder, som tar over når systemet på bakkenivå ikke fungerer tilfredsstillende. Overskuddsavrenning fra takflater, grønne arealer og vann som ikke kan føres til grøntområde, kan fordrøyes i magasiner under bakken, med kontrollert overløp til elva. Figur 16: Eksempler på fordrøysningsmagasin, kasetter og rørmagasin. 10/11

3. VA-INFRASTRUKTUR Eksisterende ledningsanlegg vil delvis komme i konflikt med ny bebyggelse. Nedenfor vises eksisterende ledningsanlegg.

12 3. VA-INFRASTRUKTUR Eksisterende ledningsanlegg vil delvis komme i konflikt med ny bebyggelse. Nedenfor vises eksisterende ledningsanlegg. Ledning fra flombekk til Nitelva vises ikke i kommunens kart. Figur 17: Kart over eksisterende ledningsanlegg. Eks. ledningstrase Ny ledningstrase Figur 18: Skisse over fremtidige ledningsgrøfter 11/11

Like dokumenter

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

NOTAT Oppdrag Overvannshåndtering Skjønnhaugtunet Dato 2016/08/22 Utarbeidet av: Ragnhild Nordmelan Rev. 03 18.05.17 Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune 1. Generelle