Eiendom og Infrastruktur

Transkript

1 Lunner kommune Eiendom og Infrastruktur INTERNT NOTAT Sak: Internt notat om økning av gebyr på septiktømming Underskrevet av: Atle Hermansen avdelingsleder Arkiv nr : Dokumentkode: Dato: I:\A -Teknisk Drift\Driftvedlikehold_VA\Avtaler\Anbud septik\ Notat om økning av gebyr på septiktømming INNHOLD. 1. BAKGRUNN 2. TYPER UTSLIPPSANLEGG 3. PRISER PÅ GEBYRER 4. UTSLIPPSANLEGG HOS MARIT BEKKEVOLD SKOGLUND 5. MULIGE TILTAK 6. VEDLEGG 6.1 Prisskjema Miljøservice 6.2 Oversikt gebyrutvikling 1

2 1. Bakgrunn Det har vært oppslag i avisen Hadeland om økning av gebyrer for tømming av tette tanker. Det var intervju med Marit Bekkevold Skoglund i Dæhlinvegen 67 som tømmer sin tette tank 5 ganger pr år og betaler kr 4227,50 pr ekstra tømming. Den tette tanken blir i tillegg tømt hver høst da det er tømming av tette tanker i rute. Gebyret for slamtømming har økt med 44,6 % fra 2015 til 2016 og dette notatet vil forklare hvorfor denne økningen har vært nødvendig. 2. Typer utslippsanlegg Oversikt over de vanligste utslippsanlegg tilknyttet boliger i Lunner kommune. Antall Beskrivelse av anlegg m3 Slamavskiller med spredegrøfter eller jordhauganlegg. 80 Tett tank 3-6m3 og 2 kamret slamavskiller for gråvann med spredegrøfter eller jordhauganlegg. 40 Minirenseanlegg med og uten spredegrøfter. 3. Pris på gebyrer Tjeneste 3541, tømming av slamavskillere, er et selvkostområde og er 100 % finansiert av gebyrer. Lunner kommune utfører vedlikehold av abonnementsregisteret og utsendelse av fakturaer for tømming. Selve tømmingen er satt bort til private tømmefirmaer. Lunner kommune har de siste 10 år hatt felles anbud med Gran kommune om tømming av slamavskillere, sist anbud ble gjennomført i 2013 med oppstart av ny kontrakt Prisene fra anbudet er gjengitt i tabellen under. Anleggstype Pris 2013 Pris 2016 Økning i % Slamavskiller pr. m3, minimum 4 m ,15 % Tett tank pr. m3, minimum 3 m % Oppmøte utenom rute ,09 % Hastetillegg 24 innenfor 24 timer ,01 % Lunner kommune sin prisliste etter påslag for interne kostnader eksklusive moms. 2

3 Gran kommune sin prisliste Jevnaker kommune sin prisliste eksklusive moms. Ringerike kommune sin prisliste Lunner kommune har avtale med Miljøservice om tømming. Slamavskillere tømmes hvert 2. år og tette tanker hvert år. Abonnenter er pålagt å bruke Miljøservice til ekstratømminger, men det er Ringerike septikservice som utfører dette som en underlevrandør for Miljøservice. Tømming av 4 m 3 slamavskiller i rute koster 2480 kr inklusive moms pr gang, tømming av 6 m 3 tett tank i rute koster 3015 kr inklusive moms pr gang. Ekstratømming av 6 m 3 tett tank koster 4227,5 kr. All fakturering utføres av kommunen. Gran kommune har avtale med Miljøservice og har samme ordning som Lunner (beskrevet over). Tømming av 4 m 3 slamavskiller rute koster 2600 kr inklusive moms pr gang, tømming av 6 m 3 tett tank i rute koster 2892 kr inklusive moms pr gang. Ekstratømming av 6 m 3 tett tank koster 3789,5 kr. All fakturering utføres av kommunen. Jevnaker kommune har avtale med KLM og der tømmes alle slamavskillere og tette tanker 1 gang pr.år med tømmebil uten avvanning. Faktura kommer fra kommunen og dette koster 1400 kr inklusive moms for en 4 m 3 slamavskiller og 2100 kr for tømming av en tett tank. 3

4 Ekstratømming av alle tette tanker bestilles fra abonnent og faktureres direkte fra utførende firma. Hvis man bruker Ringerike septikservice koster dette 2025 kr inklusive moms for en tank opp til 6 m 3. Ringerike kommune har avtale med Ringerike septikservice, der tømmer de kun slamavskillere hvert 2. år. Faktura kommer fra kommunen og dette koster 3076,25 kr inklusive moms pr tømming av en 4 m 3 tank. Tømming av alle tette tanker bestilles fra abonnent og faktureres direkte fra utførende firma, hvis man bruker Ringerike septikservice koster dette 2913 kr inklusive moms for en tank opp til 6 m 3. Ringerike kommune var ikke fornøyd med denne løsning og ønsket å ha bedre kontroll over tømming av tette tanker på grunn av forurensningsfaren. Lunner kommune har den rimligste prisen på tømming av slamavskillere pr år, men er dyrest når det gjelder ekstratømminger. Priseksempel på tømming av ulike anleggstyper pr år inkludert moms fakturert fra Lunner kommune. Anleggstype Tømmefrekvens Pris pr år inkl moms mᶾ Slamavskiller med sprede-grøfter Hvert 2. år Slamavskiller i rute kr 1240 eller jordhauganlegg. Tett tank 6 mᶾ og 2 kamret Hvert år i rute Tett tank i rute kr 3015 slamavskiller for gråvann med spredegrøfter Hvert 2. år i rute Slamavskiller i rute kr 1240 eller jordhauganlegg. Oppmøte Ekstratømming volum kr utenom rute 4 Oppmøtegebyr kr 4850 ganger Sum kr Minirenseanlegg Hvert år Årlig i rute kr 2010 Som man ser av tabellen er en tradisjonell slamavskiller det billigste alternativet, disse anleggene fungerer bra om de er prosjektert riktig og trenger ikke service eller ettersyn annet enn tømming hvert 2. år. Tett tank er det dyreste alternativet og blir kostbart når det bor mange i husstanden, det er ikke uvanlig med 3-4 ekstra tømminger pr år. Det er ikke lov å bygge nye anlegg av denne typen i henhold til lokal forskrift. Minirenseanlegg trenger vanligvis 1 tømming i året men må i tillegg ha service og ettersyn 1-2 ganger i året. 4. Utslippsanlegg hos Marit Bekkevold Skoglund I 2003/04 ble det søkt om byggetillatelse for å bygge enebolig på eiendommen 113/67. For å kunne bygge bolig, må en har ha en godkjent utslippstillatelse før en kan begynne å bygge. Søknad om utslippstillatelse kom inn til Lunner kommune og tillatelse ble gitt Utslippsløsningen som det ble gitt tillatelse til, består av tett tank for svartvann (fra toalett) og infiltrasjon av gråvann (fra vask, dusj og lignende) i biofilter og etterpolering i stedlige masser. Det er ikke overalt en kan få til utslippsløsning og årsaken kan være ugunstige grunnforhold, nærhet til drikkevannskilder m.m. Får en ikke til en forsvarlig utslippsløsning, vil det heller ikke være mulig å bygge bolig på stedet. I dette tilfellet viste prosjektering fra fagkyndig at det ikke var brukbare løsmasser for å infiltrere alt avløpsvann, men en kunne få til en delt 4

5 løsning ved å benytte tett tank for svartvannet. Det var også nærhet til drikkevannskilder som spilte inn her. Dette var ingen løsning som kommunen påla utbygger, dette var løsningen det ble søkt om og den gangen var det lov å etablere tett tank for svartvannet fra bolig. I 2007 ble det vedtatt lokal forskrift med forbud mot etablering av tett tank. Siden 2003 har det kommet en del nye utslippsløsninger på markedet, bl.a. ulike minirenseanlegg. I utgangspunktet bør en velge en løsning hvor alt avløpsvann renses i stedlige jordmasser. Der det ikke er mulig, kan en i følge lokal forskrift for Lunner kommune fra 2007, velge jordhauganlegg (tilkjørte masser) eller minirenseanlegg. Avløpsanlegget på eiendommen 113/67 kan kanskje bygges om, men da kreves det at eier av eiendommen engasjerer en prosjekterende som vurderer en ny løsning og sender inn søknad om utslippstillatelse til kommunen. 5. Mulige tiltak Eiere med slamavskiller eller minirenseanlegg vil i mindre grad merke gebyrøkningen på tømming da de årlige kostnadene er håndterbare for de aller fleste. Mange har kommunalt vann og gebyret for denne tjenesten ble satt ned med 35,9 % i Eiere med tett tank har store årlige utgifter og vil godt merke en slik økning i gebyret som har skjedd det siste året. Tett tank er en kostbar og lite miljøvennlig løsning og eiere bør oppfordres til å sanere bort slike anlegg der det er mulig å velge andre løsninger. Det skjer noe utskifting av tette tanker i forbindelse med rehabilitering av eldre anlegg. Frem til og med 2013 ble oppmøtegebyr utenom rute satt mye lavere enn prisen fra Miljøservice. Dette ble gjort for å motvirke klager på prisnivået. En slik ordning subsidierer de med tett tank eller de som har feil på anlegget. Et av hovedprinsippene i gebyrberegningen og selvkostprinsippet er betaling etter forbruk, og det kan diskuteres om det er riktig og omfordele utgiftene mellom tømming tett tank og tømming av slamavskillere. Det vil imidlertid påvirke gebyrene for tømming av slamavskillere i liten grad da det så mange av denne typen anlegg i forhold til tette tanker. Det er satt i gang en opprydding i abonnementsdatabasen for septiktømming (KomTek) da denne inneholder en del feil. Det er knyttet opp en 50 % stilling til dette arbeidet og man kan fjerne denne stillingen når arbeidet er sluttført, antageligvis fra Marit Bekkevold Skoglund påpeker, som riktig er, at Ringerike Septikservice utfører ekstratømminger billigere enn Lunner kommunens avtale med Miljøservice. Vi kan utrede muligheten for at ekstratømminger kan bestilles av abonnenten selv og at dette faktureres direkte fra tømmefirmaet til abonnenten. Det må da vurderes om kontrakten med Miljøservice tillater en slik løsning. Avtalen som kommunen har med Miljøservice er gyldig fra til I tillegg må det vurderes om tømmeforskriften til Lunner kommune må endres hvis en vil gå for en løsning hvor abonnenten bestiller tømming selv og det faktureres direkte fra tømmefirma. 5

6 6. Vedlegg 6.1 Prisskjema Miljøservice 6.2 Oversikt gebyrutvikling Atle Hermansen 6