SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Steinar Strøm Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 09/855 GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN FOR SØLAND-LANGSETERMARK KLAGE PÅ VEDTAK

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Strøm Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 09/855 GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN FOR SØLAND-LANGSETERMARK KLAGE PÅ VEDTAK Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til sakens utredning og avviser klagen. Saken sendes til Fylkesmannen for videre behandling. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Vedtak i sak KS-12/57 Klage fra Christian Ihlen Saksutredning Konklusjon: Det er ikke momenter i saken som tilsier at vedtaket bør endre. Sigdal kommune kan ikke dokumentere at innsigelse til planen er trukket. Bakgrunn: Reguleringsplanen for Søland langsetermark ble lagt ut til offentlig ettersyn i Fylkesmannen hadde innsigelser til planen, som var forholdsvis generelle. Bakgrunn for innsigelsene var at tiltaket stred med den tids kommuneplan. Det var også nevnt områder innen planområder hvor det ble anført eksponering av tomter. Hovedutvalget hadde planen til 2.gangsbehandling hvor det ble vedtatt å gå til mekling på saken. Planen ble egengodkjent av kommunestyret i møte den uten at mekling ble foretatt. Dette er en feil som har måttet bli rettet opp i. Fylkesmannen presiserte sin innsigelse og det ble senere foretatt befaring mellom kommuneadministrasjonen og fylkesmannen hvor det ble enighet i å stryke til sammen 9 av tomtene fra planforslaget. Reguleringsplanen ble dermed egengodkjent av Sigdal kommune i sak KS-12/57 Det har vært mye korrespondanse rundt saken lengre tid. Dette er kommentert i saksutredningen til saken om egengodkjenning. Vedtak om egengodkjenning er påklaget av grunneier. Vurdering: Grunneier har følgende momenter i sin klage:

2 Han skriver at han ikke påklager selve egengodkjenningen, men prosessen frem til å fjerne 9 tomter fra planforslaget. - En klage og saksbehandlingen av denne styres av forvaltningsloven KAP VI. Vi må uansett se på dette som en klage på vedtak om egengodkjenning. Det vises til Fylkesmannens brev til kommunen , hvor fylkesmannen uttaler at det ikke er hensiktsmessig å reversere gitte byggetillatelser. Men kommunen har ikke anledning til å gi nye byggetillatelser i området. Dette brevet ble sendt noe før rettssak mellom Ihlen og Staten, hvor Ihlen tapte. Under rettsaken blir det opplyst fra fylkesmannen at det er ingen reguleringsplaner som gjelder for området. I ovennevnte brev skriver også fylkesmannen: Sigdal kommune har siden 1980 behandlet byggesaker i Søland langsetermark selv om planene ikke er lovlig vedtatt. Vi oppfatter Ihlen at dette brevet er sendt kommunen strategisk i forhold til nevnte rettssak. Brevet det vises til, oppfatter kommunen som et brev om hvordan Fylkesmannen vil håndtere videre arbeid med planen. Opplysningen om at det ikke finnes gyldige planer er feil. Reguleringsplan fra 1980 og 1997 er stående reguleringsplaner som ikke er vedtatt trukket. Det vises til brev fra Fylkesmannen til Ihlen datert Her skriver fylkesmannen: Fylkesmannen vil med dette bekrefte at det pågående verneplanarbeidet for skogvern i Trillemarka Rollag østfjell, ikke vil vår direkte konsekvenser for din reguleringsplan for Søland Langsetermark g.nr. 136 b.nr. 5, godkjent av kommunestyret i Sigdal i 1998 Ihlen mener at med dette brevet mener Fylkesmannen at planen er gjeldende. Det var en gjengs oppfattelse, også hos fylkesmannen, den gangen at reguleringsplanen var korrekt avsluttet og dermed gjeldende. Vi kan ikke se at dette er noen trekking av innsigelsen i saken. Ihlen går gjennom innsigelsen fra 1998 og fra Her kommenterer han saksprosessen. - Innsigelsen fra 1998 er vage og lite konkrete, de relaterte seg til en arealplan som var under revidering. - Fylkesmannen sammenholdt ikke reguleringsplansforslaget og forslag til ny kommuneplan, som var under arbeid. - De forhold som det er innsigelser til ble i møtekommet av kommunen i den nye arealplanen. - Det vises til notat fra tidligere teknisk sjef som skriver: Kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen for Søland Langsetermark må sees i sammenheng, da det foreligger innsigelser til planene på samme grunnlag fra fylkesmannens miljøavdeling - Det vises til brev fra Rådmannen til Fylkesmannen datert hvor det vises til meklingsmøte for kommuneplanens arealdel. Det ble enighet at man trakk innsigelsene til kommuneplanen bortsett fra to områder. Ihlen sin plan er ikke i noen av disse områdene. - Det vises til at planen legger opp til tett fortetting. Dette var en del av meklingen det ble enighet om. - Området rundt Breiløk og Storvassåsen har en mindre tetthet enn på 4 naboeiendommer. - Befaringen som ble foretatt av administrasjonen i Sigdal kommune og representanter fra fylkesmannen i 2012 viste at det ikke var stor tetthet. Det ble fjernet to tomter med begrunnelse i forhold til rekreasjonsverdien ved østre siden av Breiløk. Vi er enige i at innsigelsene til reguleringsplanen er vage og lite konkrete. Disse ble presisert først i 2010 og korrigert i At man trakk innsigelsen for området i kommuneplanen oppfatter vi som grunnlag for å jobbe videre med reguleringsplansforslage, ikke gå rett til egengodkjenning av reguleringsplanen. Notatet fra tidligere teknisk sjef forteller om at disse planene måtte ses i sammenheng. Dette er helt riktig, disse må ses i sammenheng. Men vi kan ikke se at prosessen rundt trekking av innsigelsen for kommuneplanen også omhandlet trekking av innsigelse for

3 reguleringsplanen. Hvor tett områder blir bygget ut, vil være avhengig av forholdene innenfor planområde. Det vil være vanskelig å sammenligne områder med hverandre slik. Det kommenteres videre på faktiske forhold innenfor planområdet. - Fylkesmannen skriver i sin innsigelse at bebyggelsen øst for Storvassåsen kan bli svært godt eksponert. Ihlen kommenterer at dette ble skrevet rett etter at en større hogst ble gjennomført, bortsett fra ved tomtene 145 og 146. Hvor det står gammelskog. Det er ca 25 år siden nå. - Det kommenteres befaringen som ble gjennomført av administrasjonen i Sigdal kommune og representanter fra fylkesmannen. At man ikke ville se bort til tomtene 145 og Bonkliåsen ble befart i 1996, hvor det ikke var kommentarer. - Området nord for Svansvatn ble vurdert innlemmet i vern av Trillemarka, men dette ble trukket tilbake. - Fylkesmannen ønsker en buffersone utenfor barskogvernet. - Ihlen mener det ikke foreligger restinnsigelser til reguleringsplanen på bakgrunn av brev av Når en regulerer et område vil en vurdere et område også ut fra hvordan hogst vil påvirke opplevelsen av området. Så forhold til mulig hogst er like aktuell i dag som den gangen det var nylig hogget der. Det stemmer at man verken var på, eller så opp til tomtene 145 og 146 på befaringen mellom kommunen og fylkesmannen. Vurderingen rundt disse tomtene var basert på tidligere befaringer gjort separat av kommunen og fylkesmannen. Sigdal kommune har og stilt spørsmålstegn hvorvidt det er riktig at fylkesmannen hadde innsigelse til tomter på Bonkliåsen. Siden planen ikke kan dokumenteres ferdig, og at innsigelsen fra 1997var så vag, er det kun presisjonen til fylkesmannen som vi videre måtte bygge saken på. At det var deler av Ihlen sitt regulerte område som ble vurdert vernet vil vi anse som en arbeidsmetode knyttet til vernet. I forhold til om det ikke forelå restinnsigelser knyttet til planen, tolker vi Ihlen at heller ikke vernet påvirket disse tomtene mellom Breiløk og Svansvann. Vi har kommentert dette før. Vi kunne ikke dokumentere at innsigelsen til denne reguleringsplanen var trukket. Vi hadde også behov for å få denne presisert. Ihlen kommenterer etterarbeid med reguleringsplanen i Planen ble sendt over til fylkesmannen til arkivering som ferdig egengodkjent plan. - Fylkesmannen burde reagert på dette. Vi ser at her kunne feilen vært oppdaget allerede i Det har trulig vært en av grunnene til at man har oppfattet reguleringsplanen som ferdig godkjent. Uansett er ikke dette heller grunn til å påstå at innsigelsen er trukket. Det kommenteres brev fra Fylkesmannen datert Innholdet i brevet bekrefter at vernearbeidet ikke vil få konsekvens og at han kan bygget ut i henhold til hans reguleringsplan godkjent i Det er denne planen her det siktes til i dette brevet. Selv om brevet er skrevet av avdelingsdirektør hos fylkesmannen er ikke dette brevet noen bekreftelse på at innsigelsen er trukket. I høringsforslag og vedtak for felles kommunedelplanen for Trillemarka Rollag østfjell er denne reguleringsplanen blant de i tabellen for planer som fortsatt skal gjelde. At denne planen er med på lista endrer ikke på det faktum det er en uavklart innsigelse til planen.

4 Det vises til fylkesmannens brev av Brevets innhold går på forholdet til vedtatte planer hvor innsigelsen ikke er trukket. Brevet gir og en beskrivelse av hvordan fylkesmannen vil håndtere oppryddingen av disse planene. Vi opplever dette brevet som en informasjon om hvordan fylkesmannen vil kunne bidra til å løse uløste innsigelser på saker som er egengodkjent. Sigdal kommune opplever at fylkesmannen her forventet et forslag som de skulle ta stilling til i videre saksbehandling. Fylkesmannen har i brev sagt at alle byggetillatelser etter 1998 planen er ulovlige. Ihlen påpeker at dette er feil. Det er tillatelser som er gitt som er i tråd med reguleringsplan av 1980 og Det stemmer hva Ihlen her påpeker. Men vi ser ikke at dette har noe med sakens betydning. Ihlen påpeker at datoen for godkjenningen av planen er feil. Egengodkjenningen av reguleringsplanen er den Arealplanen for Sigdal kommune er godkjent i Vi opererer med datoen for egengodkjenningen av reguleringsplanen. Ihlen bemerker påstand om avstand fra vassdrag til tomt. Om denne er under 50 meter eller ikke. Vi opplever ikke at det er avstanden til vann- og vassdrag som er grunn til innsigelsen i den senere behandlingen. Ihlen kommenterer at i fylkesmannens brev av så kommer enkelte tomter nær grensen til barskogvern. Han kommenterer at vernet har en buffersone i seg selv. Vi er enig med Ihlen. Men vi kan ikke se at dette har hatt betydning for sakens utfall. Ihlen kommenterer fylkesmannens konkretisering av innsigelsen. At det ikke var lett å anse hvilke tomter som skulle tas ut. Her nevnes enkelt områder innenfor planområdet. Han viser og til at Bonkeliåsen ble akseptert med utbygging knyttet til 1997 planen. På bakgrunn av fylkesmannens signaler om at man ikke skulle reversere gitte byggetillatelser valgte kommunen å foreslå en løsning. Vi tolket fylkesmannens signaler annerledes enn hva fylkesmannen selv la i hva som var skrevet. Det endte i en presisering at man hadde innsigelse til 20 tomter. Det var innsigelser ved Storvassåsen og område Breiløk - Svansvann. Dette området var opprinnelig nevnt i innsigelsen fra Innsigelsen på Bonkeliåsen var for kommunen overraskende. Dette området var ikke nevnt i den opprinnelige innsigelsen. Siden planen ikke kunne bli ansett som ferdig, ser vi at fylkesmannen kan komme med innsigelser slik det her er gjort. Etter befaring med kommuneadministrasjonen valgte fylkesmannen å redusere antall tomter med innsigelse til. De gikk fra å ha innsigelse fra 20 til 9 tomter. Etter anmodning fra kommunen ble innsigelsen trukket. Vi hadde da fjernet 9 av de tomtene som lå til opprinnelig planforslag. Ihlen viser til forholdet til gitte tillatelser, og at kommunen sluttet å behandle saker for tomter i 1998 planen. Han viser til en tomt som ble gitt byggetillatelse, så oppdages feilen hvor kommunen ikke tar hans nye saker til realitetsbehandling. I dette tilfellet ble det gitt byggetillatelse for en tomt, senere tok ikke kommunen sak om deling til realitetsbehandling. Vi ser at enkelte tomter fikk en slik behandling. Dette har med når søknader ble mottatt og behandlingen av saker i kommunen. Ihlen prosederer til slutt at det må være en misforståelse at denne saken er tatt opp igjen. Han mener at Fylkesmannen gjennom brev og handling har flere ganger vist at planen er akseptert egengodkjent.

5 Vi kan ikke se at det foreligger dokumentasjon som tilsier at innsigelsen er trukket på et tidligere tidspunkt. Administrasjonen anbefaler at klagen avvises.