Godt Vann Drammensregionen, GVD. Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. Utgave: 1 Dato:

2 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: GVD, Myndighetsutøvelse tilknytning av avløp Oppdragsbeskrivelse: Kartlegge eksisterende rutiner omkring dette i medlemskommunene, litteraturstudie og utarbeidelse av notat med anbefaling av felles rutiner rundt pålegg og saksbehandling for tilknytning av avløp fra bebyggelse. Oppdragsleder: Desjardins Anette Kveldsvik Fag: Analyse Tema Forurensning Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Liv Brekke Eidsmoen og Anette Kveldsvik Desjardins Knut Robert Robertsen

3 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide et notat om myndighetsutøvelse for tilknytning av avløp. Arild Moen har vært GVD s kontaktperson for oppdraget. Anette Kveldsvik Desjardins har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Liv Brekke Eidsmoen har vært prosjektmedarbeider. Tønsberg, Anette Kveldsvik Desjardins Oppdragsleder Knut Robert Robertsen Kvalitetssikrer

4 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning resultat kartleggingsintervjuer Oppsummering av erfaringer fra GVD-kommunene Gjeldende lovverk Plan og bygningsloven Forurensningsloven Hva er søknadspliktig og hva er ikke søknadspliktig Hjemmelsgrunnlag ved pålegg Pålegg om tilkytning Hjemmelsgrunnlag De ulike løsninger for tilknytning til kommunalt ledningsnett Hvilke kriterier skal avgjøre om det gis pålegg Noen tips om hvordan bør prosessen rundt utsendelse av pålegg være Tilskuddsordning Reaksjoner ved overtredelse Søknader om tilknytning Hvordan bør saksbehandlingsrutinene for søknad om tilknytning være Saksbehandlingsgebyr Felles rutiner rundt søknad og pålegg om tilknytning eller utbedring av avløp fra bebyggelse Øvrige anbefalinger kilder...26

5 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 5 1 INNLEDNING Kommunene har etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven, myndighet til å pålegge bygninger tilknytning til vann- og avløpsnettet, samtidig er det utfordrende å få dette til på en god måte i praksis. Målet med dette prosjektet er å sikre felles, gode rutiner rundt pålegg og saksbehandling av søknader for tilknytning av avløp fra bebyggelse. Punkter som skal vurderes er; myndighetsutøvelse, hvilket lovverk legges til grunn, hva er søknadspliktig, hvordan behandle søknader og hvordan behandle pålegg om tilknytning. Det har som grunnlag for dette notatet blitt gjennomført en intervjurunde i alle medlemskommunene i GVD, i tillegg til en litteraturstudie rundt hva som er skrevet om punktene listet opp i avsnittet over. Vi har deretter forsøkt å beskrive de forhold som det er viktig å vite noe om i forhold til pålegg om tilknytning og behandling av søknader om tilknytning. Til slutt har vi anbefalt felles rutiner for gjennomføring av myndighetsutøvelsen, ved å samle den beste praktisen fra kommunene, hva som er riktig i forhold til gjeldende regelverk og hva som er mest effektivt både i forhold til arbeidsmengde for kommunen og i forhold til å oppnå kommunenes mål om redusert forurensning og etablering av forskriftsmessige anlegg.

6 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 6 2 RESULTAT KARTLEGGINGSINTERVJUER Det har blitt gjennomført intervjuer i alle de 9 medlemskommunene for å kartlegge hvordan rutinene rundt myndighetsutøvelse og saksbehandling er i dag, hvilken avdeling som utfører de ulike oppgavene og hva som er utfordringene. Det ble på forhånd utarbeidet et spørreskjema med 18 ulike spørsmål. Nedenfor følger en oppsummering av hovedkonklusjonene. 2.1 Oppsummering av erfaringer fra GVD-kommunene Hjemmelsgrunnlag Det er en del ulikheter i forhold til hvilket hjemmelsgrunnlag som benyttes i de ulike kommunene. Noen kommuner behandler saker, og pålegger tilknytning, med hjemmel i VAnormen eller sanitærreglementet. Dette er ikke et gyldig hjemmelsgrunnlag. Tilknytningsplikten er en klar utøvelse av offentlig myndighet og den utløsende handlingen for å stadfeste denne kan ikke foretas på bakgrunn av eierskapet til ledningene. Pålegg om tilknytning hjemles samtidig i både plan og bygningsloven og forurensningsloven i ca. halvparten av kommunene. I forhold til tiltak på privat ledning for eksisterende bygg, er det også ulik praksis, der noen krever kun melding, mens andre krever søknad om sanitærabonnement Organisering og ressursbruk I de fleste kommunene er det kommunalteknisk avdeling som håndterer pålegg om tilknytning. I forhold til behandling av søknader om tilknytning er det litt større usikkerhet og ulikheter. I noen kommuner behandler byggesak alt som har med nye anlegg å gjøre og kommunalteknisk avdeling alt som har med eksisterende bygg. I andre kommuner behandler byggesak alt som har med plan og bygningsloven og kommunalteknisk alt som har med forurensningsloven og søknader om tilknytning. De fleste kommunene bruker 0,1-0,2 årsverk på disse sakene. De fleste bruker også ansatte både på byggesaksavdelingen og kommunalteknisk avdeling Hva er søknadspliktig Det er mange ulikheter i praktiseringen av hva som er søknadspliktig, i henhold til plan og bygningsloven og avtalevilkårene, og hva som ikke er det. Hovedinntrykket er at en del søknadspliktige tiltak unntas søknadsplikten for å redusere litt på arbeidsomfanget. I slike tilfeller kreves vanligvis melding til kommunalteknisk avdeling i stedet. Samtidig er det flere kommuner som krever at søknad om tilknytning oversendes til kommunalteknisk avdeling, uansett om tiltaket ikke er søknadspliktig, for å ha oversikt over hva som skjer på ledningsnettet.

7 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett Kriterier for pålegg Mange kommuner synes det er vanskelig å vite når de skal sende pålegg om tilknytning, da kriteriene er uklare og krever bruk av skjønn i det enkelte tilfelle, i tillegg til at «ingen» saker er like. I enkelte kommuner sendes det ikke pålegg i enkelttilfeller som oppdages, da kommunen er redd for at pålegget kan oppfattes som urettferdig, og venter derfor heller til hele området skal saneres/ryddes opp i. Ved sanering/nylegging av kommunal ledning og ved oppdagelse av enkelttilfeller av forurensning sender allikevel flertallet av kommunene ut pålegg om tilknytning eller utbedring. I tillegg er det mange som pålegger tilknytning etter anbefalingene i rapporten fra Tilsynskontoret Saksbehandlingsrutiner pålegg Flere av kommunene prøver først å snakke med folk. Deretter sendes varsel om pålegg før selve pålegget sendes. Nesten ingen kommuner benytter seg av muligheten med tvangsmulkt. De fleste kommunene er fleksible i forhold til tidsfrister og søker også å gjøre det så billig som mulig for abonnenten. Omfanget av denne typen oppgaver i kommunen er relativt lite, slik at den enkelte avdeling/ansatt vanskelig får opparbeidet seg faste rutiner Utfordringene ved bruk av pålegg De fleste kommunene uttrykker at bruken av pålegg fungerer tålelig greit, men at det absolutt er et forbedringspotensial. Det som er utfordringene er usikkerhet rundt kriteriene for å gi pålegg, ressursmangel i kommunen og manglende rutiner Generelt I mange kommuner fungerer myndighetsutøvelsen bra i praksis, og kommunens mål om økt tilknytning og reduksjon av forurensningsutslipp oppnås, men samtidig gjøres ikke tingene i henhold til gjeldende regelverk. I en hektisk hverdag opplever mange at det er vanskelig å finne tid til å sette seg grundig nok inn i gjeldende lover og regler. Det er mye usikkerhet rundt kriteriene for å pålegge tilknytning. Det å sende ut pålegg er i noen kommuner et litt ømtålig tema. En del av problematikken rundt håndtering av pålegg og saksbehandling av søknader er knyttet til ressursmangel i flere av kommunene.

8 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 8 3 GJELDENDE LOVVERK Myndighetsutøvelsen i de ulike GVD-kommunene utøves i dag på flere ulike måter og gjeldende regelverk er i mange tilfeller ikke godt nok kjent i kommunene. Under følger noen punkter om Plan og bygningsloven og Forurensningsloven, som det i forbindelse med den gjennomførte intervjurunden hos GVD-kommunene, fremkom at det var usikkerhet rundt. 3.1 Plan og bygningsloven Hvem har myndigheten Kommunen er gitt myndighet til å pålegge bygninger tilknytning til vann- og avløpsnettet. Det vil avhenge av kommunens delegeringsreglement hvilken avdeling i kommunen myndigheten delegeres til. Plikten om tilknytning er imidlertid en litt spesiell bestemmelse, da plikten til bygningseieren følger direkte av bestemmelsen, men samtidig må kommunen foreta en form for utløsende handling for å kreve/pålegge tilknytning. Myndigheten er vanligvis lagt til byggesaksavdelingen i kommunen. I teorien er det også mulig å delegere myndigheten etter Plan og bygningsloven til kommunalteknisk avdeling, slik at saksbehandlingen kan foretas innenfor selvkostbudsjettet. Dette fordi fordeling av kostnader er et av formålene med tilknytningsplikten og de øvrige abonnentene vil være tjent med at flere abonnenter knyttes til ledningsnettet slik at det blir flere å fordele kostnadene på. Hva sier loven Plan- og bygningsloven, med forskrifter, stiller krav til prosjektering, utførelse, tilgjengelighet samt drift og vedlikehold av VA-anlegg. I hovedsak er alle utvendige VA-anlegg søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven Tilknytning til ledningsnett kan pålegges etter henholdsvis Plan- og bygningsloven 27-1, annet ledd (vann) og 27-2, annet ledd (avløp), når offentlig vann- eller avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal. Når særlige hensyn tilsier det kan kommunen også i andre tilfeller kreve at bygningen tilknyttes. Dette gjelder både til offentlige og private ledningsanlegg. Plan og bygningslovens 27-1 og 27-2, gjelder ikke for fritidsbebyggelse, med mindre kommunen aktivt har vedtatt at disse paragrafene skal gjelde i en av sine planer, jf. Plan og bygningslovens Ved aktiv bruk av planbestemmelser i kommune-/reguleringsplan, kan man likevel oppnå tilknytningsplikt for fritidsbebyggelse. Saksbehandling etter plan- og bygningsloven kan påklages Fylkesmannen. Tilknytning til kommunal ledning via privat ledning Med hjemmel i Plan og bygningslovens 27-3 (tilsvarende bestemmelse er gitt i Forurensningsloven 23) kan kommunen bestemme at den som skal knytte seg til offentlig ledning får rett til å gjøre dette via en privat ledning, uten å gå veien om ekspropriasjon. Kommunen kan imidlertid ikke gi rett til å legge ledninger over naboens eiendom. En slik rett må i så fall eksproprieres, dersom naboen ikke er interessert i en frivillig avtale. Det er reglene i Plan- og bygningsloven som gjelder i forhold til plikt til tilknytning til eksisterende avløpsledning. Vedtak etter plan- og bygningsloven kan likevel treffes av forurensningsmyndigheten. Skjer tilknytning til kommunal avløpsledning, betales tilknytningsavgift etter lov 31. mai 1974 nr. 171 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Skjer

9 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 9 tilknytning til privat avløpsanlegg, kan eieren av anlegget kreve at vedkommende foretar, eller betaler, de utvidelser og forandringer av avløpsanlegget som tilknytningen gjør nødvendig, evt. at det blir stilt sikkerhet for dette. Eieren kan også kreve refusjon for anleggsutgiftene i samsvar med plan- og bygningsloven. Kostnadene ved underskjønnet skal bæres av den som blir tilknyttet anlegget. Paragraf 27-3 gir ikke i seg selv anledning til å pålegge at en eiendom skal knytte seg til det private anlegget. Kommunal og regionaldepartementet anser imidlertid at en mulighet for å knytte seg til en offentlig ledning via et privat anlegg, vil kunne være et tungtveiende moment ved vurdering av om tilknytning kan kreves etter andre ledd i 27-1 og Det vil etter departementets mening være hensiktsmessig og lovlig om myndighetene tillater tilkobling til privat anlegg, og deretter legger kostnadene ved en slik tilknytning til grunn ved vurderingen av om den offentlige ledningen anlegget er koblet til går over nærliggende areal, herunder da også om kostnadene er uforholdsmessige. Beslutningen om å tillate tilknytning til privat anlegg er et enkeltvedtak som kan påklages av både anleggseier og den som kan knytte seg til. 3.2 Forurensningsloven Hvem har myndigheten Internt i kommunen utøves myndighet etter forurensningslovgivningen av kommunestyret, jamfør kommuneloven 6, om kommunestyre og fylkesting. Hvis myndigheten skal utøves av andre organer i kommunen enn kommunestyret, må myndigheten delegeres fra kommunestyret til vedkommende organ. Kommuneloven regulerer kommunens mulighet til å delegere myndighet på avløpsområdet, jamfør Forurensningsloven 83, om delegasjon av myndighet. I utgangspunktet kan ikke myndighet etter Forurensningsloven delegeres til organer utenfor kommunen, som for eksempel interkommunale selskaper. Unntaket er hvis flere kommuner samarbeider i et kommunesamarbeid og myndigheten delegeres til vertskommunen (eksempelvis Lier kommune i GVD sitt tilfelle). For at det ikke skal oppstå tvil om myndigheten er delegert, til hvem og på hvilke vilkår, bør delegeringen skje skriftlig. Delegeringen bør angi hvilke paragrafer i lovverket som delegeres. Hva sier loven Kommunens myndighet i forhold til forurensning fra avløp er gitt av Forurensningsloven (LOV nr. 6: Lov om forurensninger og om avfall) og Forurensningsforskriften. Forurensningsloven 7, plikt til å unngå forurensning, sier følgende: Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11. Vedrørende utbedring av avløpsledninger/4/ Ved for eksempel brudd på privat avløpsledning, gjelder følgende: 7, andre ledd, utdyper plikten som påhviler den ansvarlige for forurensing:

10 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 10 Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven, skal den ansvarlige for forurensningen sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås. Bestemmelsen i annet ledd gjelder også forurensning som er tillatt etter 11, dersom det er åpenbart at vedtaket kan omgjøres etter 18, første ledd nummer 1 eller 2. Tilsvarende gjelder dersom det av samme grunner er åpenbart at det etter 9, tredje ledd, kan gjøres unntak fra forskrift som tillater forurensning. Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak etter annet ledd, første til tredje punktum, innen en nærmere angitt frist. Pålegg om separering av stikkledning ved sanering av kommunalt nett eller av andre grunner Følgende bestemmelse gjelder hvis kommunen sanerer sin ledning og ønsker at de private skal separere/sanere i sammenheng med dette: 22. (krav til utførelse av avløpsanlegg) Ved omlegging eller utbedring av avløpsledninger kan forurensningsmyndigheten kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. Også ellers kan forurensningsmyndigheten kreve omlegging eller utbedring av stikkledning, når særlige grunner tilsier det. Tilknytning til kommunal ledning via privat ledning Kommunen kan pålegge en huseier tilknytning til kommunal ledning via en eksisterende privat ledning. Dette med bakgrunn i Forurensningsloven 23, (rett og plikt til tilknytning til eksisterende avløpsanlegg) som lyder: Forurensningsmyndigheten kan bestemme at avløpsvann kan ledes inn i en annens avløpsanlegg. Om plikt til tilknytning til eksisterende avløpsledning gjelder reglene i plan- og bygningsloven. Vedtak etter plan- og bygningsloven kan likevel treffes av forurensningsmyndigheten. Skjer tilknytning til kommunal avløpsledning, betales tilknytningsavgift etter lov 31. mai 1974 nr. 171 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Skjer tilknytning til privat avløpsanlegg, kan eieren av anlegget kreve at vedkommende foretar eller betaler de utvidelser og forandringer av avløpsanlegget som tilknytningen gjør nødvendig, eller at det blir stilt sikkerhet for dette. Eieren kan også kreve refusjon for anleggsutgiftene i samsvar med plan- og bygningsloven. Kostnadene ved underskjønnet skal bæres av den som blir tilknyttet anlegget. Saksbehandlingsgebyr

11 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 11 Kommunen kan kreve inn saksbehandlingsgebyr i enkelte tilfeller hvis kommunen har vedtatt forskrift om saksbehandlingsgebyr, jamfør forurensningsforskriftens 11-4 om kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer. Har kommunen en slik forskrift, bør søker så tidlig som mulig få informasjon om at behandlingen av søknaden er gebyrpliktig, og om hvilken gebyrsats søker kan regne med å få krav om, jamfør forvaltningslovens 11 om veiledningsplikt. 3.3 Hva er søknadspliktig og hva er ikke søknadspliktig Under følger en oversikt over hvilke tiltak som er søknadspliktig i henhold til Plan og bygningsloven, hvilke tiltak som krever søknad om sanitærabonnement og hvilke tiltak som er unntatt fra søknadsplikt og dermed kun krever melding. Type tiltak Etablere tilknytning av avløp fra ny bebyggelse, til kommunalt nett Søknadspliktig etter Plan og bygningsloven X Krever søknad om sanitærabonnement X Meldepliktig i forhold til avtalevilkårene Etablere tilknytning av avløp fra eksisterende bebyggelse, som har hatt separat avløpsanlegg, til kommunalt nett Reparasjon av brudd/lekkasje på eksisterende ledning Sanering/separering av eksisterende ledning X X - - X X - X Tiltak som ikke er søknadspliktig, er allikevel meldepliktig. Dette er for at kommunen skal ha oversikt over hva som skjer på ledningsnettet og for at den skal kunne forvalte hovedledningsnettet på best mulig måte. Det er allikevel en del saker/forhold som må vurderes i den enkelte kommune. For eksempel er det bare reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd som, etter Byggesaksforskriften 4-1 bokstav c) nr. 8, er unntatt fra søknadsplikten etter Plan- og bygningsloven I veiledningen til SAK vises det imidlertid til et brev fra KRD av som fastslår at kommunene kan unnta andre mindre tiltak, eksempelvis omlegging av stikkledninger. KRD skriver at kommunen må gjøre en konkret vurdering, der det må tas hensyn til størrelse, plassering, omgivelser mv. Kommunen skal i utgangspunktet vurdere det enkelte tilfelle, men det kan allikevel være praktisk at kommunen lager retningslinjer for hvilke tiltak kommunen ønsker å unnta, og eventuelt hvilke vilkår som må oppfylles for å unnta tiltaket fra søknadsplikten. På den måten sikrer man både forutsigbarhet og likebehandling. For de saker som ikke krever søknad kreves melding. Se brosjyrer fra Norsk Vann «Plikt til å separere avløpsledninger» og «Plikt til å knytte bygning til offentlig ledning for vann og avløp» for mer utfyllende informasjon om pålegg og tilknytningsplikt.

12 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett Hjemmelsgrunnlag ved pålegg Det er også noe ulik praksis i bruk av hjemmelsgrunnlag ved pålegg i de ulike kommunene. Under følger en oversikt over riktig hjemmelsbruk: Bakgrunn for pålegg Sanering av kommunalt ledningsnett (pålegg om sanering/separering av eksisterende privat ledning) Med hjemmel i Plan og bygningsloven Med hjemmel i Forurensningsloven 22 Ulovlig forurensning/brudd på privat ledning (pålegg om sanering av eksisterende privat ledning) Ved etablering av nytt kommunalt ledningsnett slik at flere bygninger kommer i rimelig nærhet til kommunalt nett (pålegg om tilknytning) Det avdekkes bygninger i rimelig nærhet til eksisterende kommunal ledning som ikke er tilknyttet (pålegg om tilknytning) Det avdekkes bygninger i rimelig nærhet til eksisterende privat ledning som ikke er tilknyttet (pålegg om tilknytning) Ved aktiv bruk av planbestemmelser i kommune-/reguleringsplan, kan kommunen oppnå tilknytningsplikt for fritidsbebyggelse også.

13 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett PÅLEGG OM TILKYTNING 4.1 Hjemmelsgrunnlag Pålegg om tilknytning til kommunalt ledningsnett kan kun gjøres med hjemmel i Forurensningsloven eller Plan og bygningsloven. Noen kommuner pålegger i dag tilknytning med hjemmel i sitt sanitærreglement. Dette er ikke et gyldig hjemmelsgrunnlag. Tilknytningsplikten er en klar utøvelse av offentlig myndighet og den utløsende handlingen for å stadfeste denne kan ikke foretas på bakgrunn av eierskapet til ledningene. Hvis man henviser til begge lovverk når man sender ut pålegg om tilknytning er det viktig at man er tydelig på hvilken lov (og paragraf) som benyttes i forhold til sanksjoner. I Pedersen, Sandvik m.fl. Plan og bygningsrett (2. utgave 2011) vises det på s. 473 til at tilknytningsplikten følger direkte av loven, og at det ikke er nødvendig med nye vedtak når lovens kriterier er oppfylt. Departementet er i prinsippet enige i dette, men vil peke på at det forutsettes en utløsende handling fra myndighetenes side for at eiendommer må knytte seg til; det er ikke et brudd på plan- og bygningslovens regler om grunneiere unnlater å knytte seg til en ny ledning på eget initiativ når den legges langs eller over eiendommen. 4.2 De ulike løsninger for tilknytning til kommunalt ledningsnett Det er ulike løsningsmodeller for hvordan tilknytning av avløp fra en bygning til kommunal ledning kan skje, disse er listet opp under: Transport av avløp fra bolig til kommunalt nett, ved direkte tilkobling av privat stikkledning til eksisterende kommunal avløpsledning. Transport av avløp fra bolig til kommunalt nett, via tilkobling til annen eksisterende privat stikkledning. Transport av avløp fra boligfelt til kommunalt nett, via tilkobling til ny felles privat, eller kommunal, hovedledning. 4.3 Hvilke kriterier skal avgjøre om det gis pålegg I henhold til Plan- og Bygningsloven kan kommunen pålegge tilknytning til kommunalt avløpsnett. Her er tankegangen at dersom eiendommen ligger nær nok (dvs. anleggskostnadene er lave nok), kreves tilknytning uavhengig av eksisterende anleggs tilstand, kun begrunnet i at man «skal bidra til fellesskapet». Hva som er «rimelig nærhet til» ledningsnett er betinget av lokale forhold, valg av tilkoblingsløsning, kostnader og samfunnsøkonomiske faktorer. I tillegg benyttes ordene uforholdsmessige kostnader og spesielle hensyn, som også betyr at den enkelte kommune må utøve skjønn. Dette gir derfor kommunene en stor utfordring i forhold til å sette kriterier som kan være allmenngyldige, rettferdige og tydelige. I henhold til Forurensingsloven, etter Forurensningsloven 7 fjerde ledd, om plikt til å unngå forurensning, kan kommunen pålegge tilknytning til kommunalt avløpsnett. Pålegg etter 7 kan benyttes i tilfeller hvor kommunen oppdager utslipp som må stanses raskt. I saker hvor det er behov for å plassere ansvar for forurensningen, slik at lokale konflikter rundt

14 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 14 ansvarsforhold unngås, kan pålegg etter 7 også være aktuelt. Også i forbindelse med forurensning er det utfordrende for den enkelte kommune å vite nøyaktig hvilke kriterier som skal gjelde for å sende ut pålegg om tilknytning. Da det som beskrevet over er utfordrende å sette kriterier for pålegg som er allmenngyldige, rettferdige og tydelige, anbefales det at GVD kommunene i fellesskap utarbeider et sett med kriterier som skal gjelde i alle GVD kommunene. Hvordan en kommune prioriterer hvilke bygninger som skal gis pålegg om tilknytning er en politisk avgjørelse. Settet av kriterier som utarbeides, bør derfor behandles i hvert enkelt kommunestyre. I Norsk Vann sin rapport «Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse» /3/, er det nevnt flere konkrete eksempler på kriterier som enkelte kommuner har valgt. GVD har tidligere sagt at det anbefales å gjennomføre tilknytning av eiendommer i to faser /6/: a. Gi pålegg om tilknytning av eiendommer i tilfeller hvor anleggskostnadene ligger innenfor en kostnadsgrense på 2G b. Lage en plan for en bærekraftig utvidelse av det kommunale avløpsnettet til prioriterte områder og gi pålegg til de eiendommer som da vil ligge innenfor en kostnadsgrense på 2G Definisjon av begrepene «nærliggende areal», «uforholdsmessig stor kostnad» og «særlige hensyn» Under følger definisjon av begrepene i Pbl og 27-2 (kilde: /3/): Begrepet «nærliggende areal», har blitt presisert av KRD i et brev til FM i Hedmark (ref. 11/312-2, ): Tilknytningsplikt for eksisterende bebyggelse anses som mer tyngende for eiendommens eier enn tilknytningsplikt for nybygg, særlig fordi eksisterende bebyggelse allerede har en lovlig løsning. Eieren er ikke forberedt på utgiftene. Videre kan kostnadene bli større når arbeidet ikke gjøres i sammenheng med oppføringen av bebyggelsen. Det er derfor noen vilkår for at kommunen skal kunne gjøre kravet om tilknytning for henholdsvis vann og avløp, i 27-1 andre ledd og 27-2 andre ledd, gjeldende overfor eksisterende bebyggelse. o Nærliggende areal i) Selv om bestemmelsene bruker begrepet eiendommen, legges det til grunn at det er avstanden til bebyggelsen som er avgjørende. ii) En avstand på meter kan ikke anses urimelig (KRD 93/3328), og at en avstand på 500 meter vanligvis vil ligge innenfor begrepet nærliggende areal (KRD 98/76). Begrepet nærliggende areal er ikke gitt noen nærmere definisjon i lovens forarbeider. Det er heller ikke trukket opp klare retningslinjer i rettspraksis eller forvaltningspraksis. Nærliggende areal er altså et ganske vidt begrep. Dette har bakgrunn i at begrepet ble innført for å fange opp tilfeller der ledningen ofte går i noen avstand fra byggetomta og ikke alltid følger gate eller veg (Ot.prp. nr. 1 ( ) s. 110).

15 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 15 Det er også grunn til å anta at nærliggende areal ikke skal skille seg nevneverdig fra bestemmelsens øvrige kriterier; tilfellene der ledning går over eiendommen eller i veg som grenser til eiendommen. Avstanden fra eiendomsgrensen inn til bebyggelsen kan også være relativt lang, uten at bestemmelsen trekker grenser for tilknytningsplikten i slike tilfeller. Imidlertid er den fysiske avstanden mellom ledningsnettet og eiendommen ikke i seg selv avgjørende. Utgangspunktet er at det må foretas en konkret vurdering, der også andre faktorer vektlegges. Dette ble lagt til grunn i Rt 1983 s Begrepet «uforholdsmessig stor kostnad» sammen med begrepet «særlige hensyn» er avgjørende for kommunens hjemmel til å unnta fra tilknytningsplikten og dermed godkjenne en annen løsning. Ordlyden er presisert i samme brev fra KRD til FM i Hedmark: o Uforholdsmessig stor kostnad i) Det avgjørende vil være om tilknytningskostnadene kan anses som akseptable sett i forhold til hva som vil være en forventet kostnad ved tilknytning. Ved vurderingen bør kommunen ta hensyn til tomtestørrelsen, tomtens utnyttingsgrad, bebyggelsens bruksformål, terrenget og grunnforholdene. Hvilke kostnader det skal sammenlignes med vil altså kunne variere i betydelig grad, avhengig av bl.a. grunnforholdene i området. For å gjøre rammene for tilknytningsplikten mer forutsigbar for grunneierne vil det være en fordel om kommunen kan angi et tak eller anslå en normalkostnad for forskjellige områder i kommunen. Dette kan imidlertid være vanskelig der det er store variasjoner i grunnforholdene. ii) Kostnadene for eiendommen vil være summen av alle utgiftene for å få lagt ledning frem til bebyggelse, inkludert eventuelle kostnader til ekspropriasjon av rett til å føre ledningen over naboeiendom. Eventuelle reduksjoner i kostnadene kommer til fratrekk, for eksempel tilskudd fra kommunen, fordel ved å spleise med naboer, jf. også muligheten for å knytte seg til privat vann- og avløpsanlegg. Ved vurdering av kostnadene for eiendommen kan det tilsvarende legges vekt på eiendommens utnytting og formål. Høyere kostnader kan således være akseptabelt for flere boliger, for næringsbygg fremfor boliger osv. Økonomien til eieren av den aktuelle eiendommen vil ikke være avgjørende ved vurderingen. Gebyrene for tilknytning holdes utenom. iii) Uforholdsmessige kostnader: Tilknytning kan foreligge også der kostnadene for tilknytning blir betydelige (se under). Imidlertid kan tilknytning ikke lenger kreves når gevinsten av tilknytning ikke lenger står i forhold til kostnaden. I slike tilfeller vil heller holdbarheten av eksisterende vann- og avløpsløsninger måtte vurderes av helse- eller forurensningsmyndigheten, eventuelt med det resultat at det nedlegges forbud mot bruk av vannkilde eller gjeldende avløpsløsning. iv) Departementet bemerker i anledning en klagesak fra fylkesmannen i Hedmark fra april 2007 på generelt grunnlag at både en kostnad tilsvarende tre ganger normalkostnad og en kostnad på kr kan ligge innenfor rammene av andre ledd i 27-1 og Det er overlapp mellom vurderingen av om ledning går over nærliggende areal, og om det foreligger uforholdsmessige kostnader slik at kommunen kan godkjenne en annen ordning. Pedersen, Sandvik m.fl. anser i Plan og bygningsrett (2. utgave 2011) at det følger av praksis at det ikke foreligger tilknytningsplikt hvis kostnadene er uforholdsmessig stor.

16 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 16 Motsatt hevder Guttorm Jakobsen i Vann og avløpsrett (utgitt av Norsk vann, 2010) at bestemmelsens formål og ordlyd tilsier at tilknytning også kan kreves der kostnadene kan bli betydelige, for eksempel fordi det kan foreligge et forurensingsproblem fra eiendommen. Etter Regional og kommunaldepartementets mening er det ikke egentlig motstrid mellom de to standpunktene. De er enige i at tilknytningsplikt kan foreligge også der kostnadene blir betydelige o Særlige hensyn i) Kommunen kan også unnta fra krav om tilknytning når særlige hensyn tilsier det. Dette gir en mulighet for unntak også der kostnadene ikke er uforholdsmessige: Det foreligger gode løsninger for vann og avløp på eiendommen, slik at tilknytning ikke er nødvendig av hensyn til helse eller for å hindre forurensing. Det er nylig investert i et anlegg på eiendommen. Mange kommuner opererer med vesentlig kortere avstand når de definerer hva som er nærliggende areal (gjerne 100 meter) enn det ovenstående, noe som delvis kan forklares med rådende valg av teknisk løsning for tilkobling i tillegg til grunnforhold og topografi i området. Men der man f.eks. har valgt trykkavløp kan avstanden på 500 meter virke fornuftig. Mange kommuner har også lagt kostnadsgrensen for krav om tilknytning vesentlig lavere ved at de gjerne har sagt at tilknytning ikke kan pålegges hvis kostnaden per eiendom for tilkoblingen i vesentlig grad overskrider kostnadene ved etablering av en akseptert separat løsning. En plikt til tilknytning etter andre ledd i 27-1 og 27-2 vil som oftest ikke by på problemer. Der det kommer på spissen om kostnadene er uforholdsmessige, eller om det foreligger særlige hensyn, vil det i realiteten ofte bero på en helhetsvurdering om tilknytningsplikten slår inn. Et sentralt moment vil være om det foreligger helsemessige forhold eller fare for forurensing som kun kan løses tilfredsstillende ved tilknytning til offentlig ledning. I så fall kan tilknytning kreves også der kostnadene er betydelige. 4.4 Noen tips om hvordan bør prosessen rundt utsendelse av pålegg være Generelt sett har en i mange kommuner erfart at det alltid lønner seg å gå litt varsomt frem. Kommunen bør først snakke med den enkelte anleggseier for å informere og forklare, på denne måten er det flere som da tar initiativ selv. Deretter bør det sendes brev med varsel om pålegg osv. Videre saksgang avhenger av om abonnenten ordner opp med en gang eller ikke. I forbindelse med at kommunen skal legge nytt kommunalt anlegg eller rehabilitere eksisterende kommunal ledning, anbefales det å sende ut informasjonsbrev i god tid i forkant, kanskje 1 år, slik at folk får tid til å planlegge dette i forhold til økonomi. På denne måten får man flest mulig private med på å sanere sin private ledning uten at man må sende ut pålegg.

17 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 17 På siden står det følgende anbefaling: Kommunen kan velge å varsle pålegg og tvangsmulkt i samme brev, eller varsle tvangsmulkt i brevet der pålegget vedtas. Miljødirektoratet skriver i sin veiledning TA-2758/2011, bruk av tvangsmulkt: Det kan ofte være hensiktsmessig når det treffes vedtak om å gjennomføre plikter, samtidig å gjøre oppmerksom på den adgangen forurensningsmyndighetene har til å treffe vedtak om tvangsmulkt dersom pålegg eller forbud ikke etterleves. 4.5 Tilskuddsordning Mange kommuner har tilskuddsordninger til tilknytning av bygg som får store utgifter med å knytte seg til vann- og avløpsnettet som en følge av pålegg om tilknytning. Det fremkommer ikke i gebyrreglementet om det er lovlig eller ikke å gi slike tilskudd fra selvkostbudsjettet. Dette er derfor en litt uklar gråsone, selv om en del kommuner har praktisert det slik. Samtidig er fordeling av kostnader et av formålene med tilknytningsplikten og de øvrige abonnentene vil være tjent med at flere abonnenter knyttes til ledningsnettet, slik at det blir flere å fordele kostnadene på. En tilskuddsordning vil også kunne bidra til at kommunene i større grad oppnår mål om redusert forurensning eller økt tilknytning. Ofte fungerer tilskuddsordningen slik at ved utsendelse av pålegg, dekker kommunen anleggseiers kostnader over 2G, eller tillater privat anlegg hvis tilknytningskostnadene overstiger 2G. Anleggseiere som søker om tilknytning mottar derimot ingen tilskudd til dette. Dette kan virke svært urettferdig for mange. Hvis f.eks. et nytt bolighus søker om tilknytning i henhold til Plan og bygningsloven og betaler f.eks kr for dette. I etterkant får oppstrøms bygninger med eksisterende dårlig fungerende private anlegg pålegg om tilknytning og disse betaler da maksimalt 2G. Samtidig er det en forskjell på eiere av nye bygg og eksisterende bygg. De som bygger nytt ser på vann- og avløpsanlegg som en del av tomtekostnaden. Eiere av eksisterende bygg har allerede etablert og betalt for godkjent avløpsløsning, og ønsker derfor ikke å betale på nytt for å bli tilknyttet kommunalt ledningsnett. For å oppnå et mål om størst mulig tilknytning kan det da være nødvendig med en gulrot. Det anbefales at GVD kommunene utarbeider felles retningslinjer for tilskuddsordning og foretar en avklaring av hvor disse tilskuddsmidlene i så fall skal tas fra i henhold til gjeldende regelverk. 4.6 Reaksjoner ved overtredelse Kommunen har følgende sanksjonsmuligheter dersom tidsfrist for oppgradering av avløpsanlegg ikke er overholdt: 1. Uformell kontakt med forurenseren/grunneier 2. Sanksjoner i form av varsel om pålegg og tvangsmulkt; jf. standardbrev i Norsk Vann sitt prosjektsystem (se under) 3. Anmeldelse til politiet Merk at tvangsmulkt ikke er straff. Tvangsmulkt har virket etter sin hensikt dersom den ansvarlige innretter seg slik at han ikke må betale. Tvangsmulkt er et økonomisk virkemiddel for å stoppe eller unngå et ulovlig forhold.

18 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 18 Bruken av tvangsmulkt er hjemlet i Forurensningsloven 73. Det henvises til Miljødirektoratets veileder TA om bruk av tvangsmulkt og for detaljer rundt dette. Hvis pålegget ikke etterfølges og kommunen ikke ønsker å benytte seg av muligheten med tvangsmulkt, kan det også være en annen mulighet. Hvis pålegget er sendt med hjemmel i forurensningsloven og den aktuelle forurensningen medfører helsefare, kan kommunelegen kontaktes og man kan diskutere med denne hvilke hjemler som bør benyttes og hvem som tar saken videre Hva sier lovverket om tvangsmulkt Forurensningsloven 73. (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven) For å sikre at bestemmelsene i denne lov eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan forurensningsmyndigheten fatte vedtak om tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som forurensningsmyndigheten har fastsatt. Tvangsmulkt kan også fastsettes på forhånd og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, eller at det forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at det forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning, en stiftelse, en kommune,

19 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 19 fylkeskommune eller annen offentlig innretning, skal tvangsmulkten vanligvis pålegges virksomheten som sådan. Er overtredelsen skjedd på vegne av en beredskapsorganisasjon opprettet etter 42, kan tvangsmulkten pålegges de deltagende selskaper. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt. 74. (umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten) Har forurensningsmyndigheten gitt pålegg i medhold av 7 fjerde ledd eller 37 første eller annet ledd som ikke etterkommes av den ansvarlige, kan forurensningsmyndigheten sørge for iverksetting av tiltakene. Forurensningsmyndigheten kan også sørge for iverksetting av tiltakene dersom slikt pålegg kan medføre at iverksettelsen av tiltakene forsinkes eller dersom det er uvisst hvem som er ansvarlig. Ved iverksetting av tiltak etter første og annet ledd kan forurensningsmyndigheten gjøre bruk av og om nødvendig volde skade på den ansvarliges eiendom. Plan- og bygningsloven 32-5 Tvangsmulkt Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan planog bygningsmyndighetene fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som en kombinasjon av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller kommunen. Når det ulovlige forhold er rettet, kan kommunen nedsette eller frafalle ilagt tvangsmulkt.

20 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett SØKNADER OM TILKNYTNING I forbindelse med nye bygg, evt. eksisterende bygg der eier av ulike årsaker ønsker tilknytning til kommunalt nett, sendes byggesøknad etter plan- og bygningsloven og søknad om sanitærabonnement, til kommunen. Byggesøknaden går enten til byggesaksavdelingen eller til kommunalteknisk avdeling, hvis denne har fått delegert myndighet til å behandle søknader etter Plan og bygningsloven. 5.1 Hvordan bør saksbehandlingsrutinene for søknad om tilknytning være Samordning i saksbehandlingen /5/ Det er ulik praksis hos kommunene rundt hvem som behandler søknader etter plan- og bygningsloven og søknader om sanitærabonnement. Noen har en saksbehandler på plan- og bygg som behandler begge søknader. Andre har en saksbehandler på vann og avløp som behandler begge søknader. I begge disse tilfeller er samkjøringen enkel og saksbehandlingen effektiv. Saksbehandleren må ha kompetanse til å foreta nødvendige vurderinger. Andre kommuner igjen har en saksbehandler på byggesaksavdelingen som behandler etter Plan- og bygningsloven og en saksbehandler på vann og avløp som behandler søknad om sanitærabonnement. I det siste tilfelle kan det være mer problematisk med samordning. Det er da avgjørende at kommunen har gode saksbehandlingsrutiner og et godt saksbehandlingssystem. Det er i utgangspunktet ikke gunstig for en huseier å få godkjenning av søknad om sanitærabonnement og byggesøknaden i to ulike forsendelser. Særlig hvis huseier først får en rammetillatelse på vilkår fra bygningsmyndigheten, er det vanskelig å forstå at denne ikke også gjelder tillatelse om tilknytning. Søker vil da fort kunne oppfatte at første vedtak er en tillatelse for alt og sette i gang. Kommunen bør lage skikkelige samordningsrutiner slik at de overfor innbyggerne framstår som en enhet. Den kommunale bygningsmyndigheten har en samordningsplikt, jamfør plan- og bygningsloven For å sikre samordning kan kommunen gjerne oppfordre utbygger til å sende inn søknad om sanitærabonnement og byggesøknad samtidig, slik at saksbehandlerne er orientert og kan samordne seg. Men det er et viktig prinsipp at godkjenning av søknad om sanitærabonnement skal være gitt før en tomt skilles fra, eller byggesaken behandles, jamfør plan- og bygningslovens 27-2 om avløp. Det anbefales på bakgrunn av ovenfor stående, at søker sender inn begge søknadene felles, og får et svar, da dette er mest oversiktlig og forståelig for søker. Den enkelte kommune må avgjøre om begge søknadene skal behandles av enten byggesaksavdelingen, eller kommunalteknisk avdeling, eller om de to søknadene skal behandles i hver sin avdeling. Dette vil bl.a. avhenge av bemanningssituasjonen i kommunen. Det er ofte et problem med ressursmangel i kommunen. Allikevel vil det være fornuftig å legge litt ressurser i grundig saksbehandling av søknader om tilknytning i stedet for å måtte rydde opp i dårlige anlegg i etterkant.

21 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett Saksbehandlingsgebyr I forhold til pålegg av saksbehandlingsgebyr i GVD-kommunene, er det mest vanlig at byggesaksavdelingen krever byggesaksgebyr for behandling av byggesøknader og kommunalteknisk avdeling behandler søknader om tilknytning på selvkostbudsjettet. Det er litt usikkerhet rundt hva som er rettferdig og hva som er riktig etter regelverket, i forhold til pålegg av gebyr. Hvis myndigheten etter Plan og bygningsloven er delegert til kommunalteknisk avdeling, kan all saksbehandlingen foretas innenfor selvkostbudsjettet og søker slipper å betale gebyr (ref. kap. 3.1). Motsatt kan kommunen kreve inn saksbehandlingsgebyr hvis kommunen har vedtatt forskrift om saksbehandlingsgebyr, jamfør forurensningsforskriftens 11-4 om kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer (jfr. Kap. 3.2).

22 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett FELLES RUTINER RUNDT SØKNAD OG PÅLEGG OM TILKNYTNING ELLER UTBEDRING AV AVLØP FRA BEBYGGELSE I utgangspunktet bør det være på plass et sett av felles kriterier for når man skal sende pålegg om tilknytning som skal være felles for alle GVD kommunene. Gjeldende retningslinjer for alle GVD kommunene for hva som skal være søknadspliktig og hva som kun er meldepliktig bør også avklares. Begge disse punktene anbefales som tiltak senere i rapporten. Saksgang for søknad og pålegg om tilknytning til kommunalt nett og sanering av privat ledning vises i flytskjema vises under:

23 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 23 Pålegg om tilknytning av avløp: Uformell kontakt/ informasjonsmøte. Informasjonsfolder Informasjonsbrev om at kommunen ønsker at eiendommen tilknyttes kommunalt avløp, evt. utbedrer sin eksisterende stikkledning. Sendes ut i god tid. Informasjonsbrev Rutine for saksbehandling av søknad om tilknytning starter her: Søknad mottas av kommunen. Behandling av søknad om byggetillatelse og sanitærabonnement. NB! Søknad om sanitærabonnement skal være godkjent før byggesaken behandles. Kommunen mottar ikke søknad fra anleggseier. Varsel om pålegg om tilknytning sendes ut. Varsel pålegg forelegg og tvangsmulkt tilknytningsplikt Utsendelse av pålegg med tidsfrist for gjennomføring av tiltak og informasjon om sanksjoner/tvangsmulkt. Pålegg og tvangsmulkt Oppfølging /purring av utsendt pålegg med varsel om sanksjoner. Varsel tvangsmulkt. Varsel forelegg Godkjennelse av begge søknader sendes til anleggseier i et felles brev. Skjema for ferdigmelding skal være vedlagt utsendelsen. Forurensningsloven Pålegg med fastsettelse av tvangsmulkt i hht Forurensningsloven. (Pengene tilfaller staten). Plan- og Bygningsloven Pålegg med fastsettelse av tvangsmulkt i hht Plan- og Bygningsloven. (Pengene tilfaller kommunen). Tvangsmulkt. Forelegg Når ferdigmelding mottas sender kommunen ut brukstillatelse/ ferdigattest. Det anbefales i tillegg at kommunen besiktiger tilkoblingspunktet. Evt. feil som avdekkes meldes til byggesaksavdelingen for videre oppfølging. Kommunen utfører tiltaket på anleggseiers regning. NB! Kommunen må sende inn søknad.. Vedlegg: Oversikt om rett til å klage på forvaltningsvedtak mv. Lovbestemmelser tilknytningsplikt

24 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett ØVRIGE ANBEFALINGER Det anbefales at GVD-kommunene ser på muligheten for å samarbeide med Tilsynskontoret om myndighetsutøvelse for tilknytning av avløp fra -bygninger. Tilsynskontoret har ikke myndighet i henhold til lovverket, men kan utføre store deler av den praktiske jobben og deretter oversende sakene til den enkelte kommune til gjennomsyn og godkjennelse. Denne ordningen vil medføre at Tilsynskontoret må øke antall ansatte, og krever godt samarbeid og tett kommunikasjon mellom den enkelte kommune og Tilsynskontoret. Fordelene ved denne ordningen er at de personene som da jobber med dette vil bli mer spesialisert i oppgaven, i tillegg til at det vil bli enklere å gjennomføre faste og felles rutiner og i forhold til den ressursmangelen som oppleves i mange av GVD-kommunene i dag vil det bli flere tilgjengelige ressurser til å gjennomføre disse oppgavene på en god måte. Det vil også bli enklere å unngå problematikken rundt det at man kjenner den som søker, eller evt. at man påvirket av politikere i kommunen. GVD-kommunene bør i fellesskap gjøre en vurdering av hva som er den mest hensiktsmessige organiseringen rundt oppgavene rundt myndighetsutøvelse tilknytning av bebyggelse. Dvs. om søknadene kun skal behandles av byggesaksavdelingen, kun av kommunalteknisk avdeling, eller om byggesøknader skal behandles av byggesakskontoret og søknader om sanitærabonnement skal behandles av kommunalteknisk avdeling og at disse to avdelingene har et tett og godt samarbeide om oppgavene. Hva som er optimalt i den enkelte kommune vil avhenge av organisering og bemanningssituasjon hos den enkelte. Det er derfor kanskje ikke praktisk mulig at dette gjøres likt i alle kommunene. Da både eventuelle delegasjoner i kommunene kan ha skjedd for en god stund tilbake og at det kan ha vært omorganiseringer i kommunene, anbefales det at det foretas en gjennomgang og oppfriskning av myndigheten i de enkelte kommunene. Det er viktig at kommunene har et godt system, og gode rutiner, for å følge opp at utsendte pålegg blir fulgt opp. Noen av GVD-kommunene mener de har et godt saksbehandlingssystem, men flere mangler dette. Eksempelvis har en av GVDkommunene et system som fungerer slik at elektronisk søknad kommer rett inn i kommunens saksbehandlingssystem, hvor det er etablert milepæler for utkvittering av hver enkelt oppgave. Saksbehandlingssystemet sender for eksempel automatisk melding til aktuelle personer i riktig rekkefølge. Det bør tas en gjennomgang i alle kommunene for å sikre at de har et godt saksbehandlingssystem. Vi anbefaler GVD å igangsette et prosjekt for å definere felles kriterier for å pålegge tilknytning, da dette i henhold til lovverket i mange tilfeller krever bruk av skjønn, og dette oppleves som utfordrende av kommunene (kriterier for kostnader, forurensning, avstand etc.) I det samme prosjektet bør det også defineres felles kriterier for hva som skal være søknadspliktig og ikke. I Norsk Vann sin rapport «Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse» /3/, er det nevnt flere konkrete eksempler på

25 Myndighetsutøvelse for tilknytning av sanitæravløp til kommunalt nett. 25 kriterier som enkelte kommuner har valgt og disse bør man se på i denne forbindelse. Hvilke kriterier man skal sette for disse sakene er en politisk avgjørelse og bør behandles av de enkelte kommunestyrene. Flere kommuner gir tilskudd til tilknytning i enkelte tilfeller og dette kan på flere måter være nyttig, men det er da svært viktig at dette er en rettferdig ordning og gjøres i henhold til gjeldende lover og regler. Gebyrregelverket er uklart på dette området og det anbefales derfor at GVD-kommunene utarbeider felles retningslinjer for bruken av, og størrelsen på, en tilskuddsordning. Det må også avklares hvor disse tilskuddsmidlene i så fall skal tas fra, i henhold til gjeldende regelverk. Dette er en politisk avgjørelse og bør derfor behandles i kommunestyrene i de enkelte kommunene. Det anbefales sterkt at alle kommunene etablerer en fast rutine med å kreve ferdigmelding fra rørlegger/entreprenør før ferdigattest gis. Ferdigmeldingsskjema bør også sendes søker sammen med godkjenning av søknaden(e). Det anbefales at kommunalteknisk avdeling besiktiger påkoblingspunktene ved tilknytning. Påkoblingspunktet skal besiktiges før gjennfylling av grøfta. Selv om dette kan være en utfordring i forhold til tilgjengelige ressurser i kommunen, vil det på sikt allikevel lønne seg, da man erfaringsmessig unngår feilkoblinger og andre feil på denne måten, noe som vil være mye mer ressurskrevende å rydde opp i senere. Merk at en besiktigelse ikke er en kontroll/tilsyn og at den som foretar besiktigelsen må melde fra til byggesaksavdelingen hvis det oppdages feil.