Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Transkript

1 Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

2 Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner, ingen påvirkning Søknadspliktig liste = planter vi har mulighet å få vurdert men avgjøres på myndighetsnivå Miljørisikovurderte arter = planter som vi velger og har ansvar for.

3 Hva skjer ved neste revisjon av forskriften? forbudsarter Planter som forsvinner Søknadspliktige arter Miljørisikovurderte arter

4 Hva er målet? overordnet strategi Minst mulig administrasjon, kostnader og mest mulig forutsigbarhet. Forutsetter at vi finner enkle systemer så som lister og generelle tekster som kan gjenbrukes. Og/eller at man prøver å unngå å bruke planter. Beholde så mye vi kan av eksisterende palett. Lite å ta av som det er og vi ønsker et mangfold i våre anlegg. Forutsetter at vi tør å bruke plantene som finnes (ikke unngår søknader og miljørisikovurderinger) slik at vi får kunnskap om hva som fungerer og ikke. Og at vi er innstilt på at det koster. Flere «norske» planter. Forutsetter at vi synliggjør behovet og etterspørselen og at det blir produsert. Utfordring: Har alle aktører i grøntanleggsektoren de samme målene? Det VI velger å gjøre vil avgjøre den fremtidige bruken av planter!

5 Miljørisikovurdering det som blir det samme for alle: Før utsetting av fremmede landlevende planter som skjer i forbindelse med etablering eller utvidelse av parkanlegg eller transport og næringsutbyggingsområder, skal den ansvarlige utarbeide en skriftlig vurdering, av rimelig omfang Vurderingen skal ved forespørsel gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet. Altså: Gjelder fremmede planter. Gjelder parkanlegg eller transport og næringsutbyggingsområder. Skal ikke lages for søknadspliktige planter. Ved etablering eller utvidelse, ikke komplettering Kun oppbevares

6 Miljørisikovurdering den delen som kan tolkes forskjellig skriftlig vurdering, av rimelig omfang, av de aktuelle plantenes spredningsevne og den risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold utsettingen medfører, der eventuelle forebyggende tiltak etter 18 inngår. Er det enkelt å fortelle om dette? NB! AT EN PLANTE SPRER SEG ER IKKE SVARET PÅ VERKEN EVNE ELLER RISIKO Ja for disse: Men for de andre ikke risikovurderte plantene??? Spredningsevne: Spredning = den forflytning som skjer av individer fra en generasjon til den neste. Skjer i to faser. 1. forflytning av spredningsenheten og 2. etablering av denne. Risiko/skade/»uheldige følger»: Plante plante: sånn ca nesten alltid noe med konkurranse om ressurser (næring, lys, vann, plass) eller genetisk risiko eller overføring av sykdom Plante andre: sånn ca nesten alltid noe med økologiske forstyrrelser.

7 Er det enklest å starte med området før man kaster seg over planten? Svar Ja! Det er både lov og riktig. Min tolking av innhold: Målet er å vise at man opptrer aktsomt og det kan gjøres på mange måter. Også i noen tilfeller uten å måtte si et ord om plantenes spredningsevne og risiko forbundet med dem. Fra otprp nr 52 ( ): I plikten til å opptre aktsomt ligger for det første en plikt til å søke å gjøre seg kjent med hvilke skadelidende naturverdier som kan bli (= hvordan ser området ut). Dette er en forutsetning for å gjøre aktsomhetsplikten effektiv. Det andre elementet i aktsomhetsplikten er at den enkelte skal gjøre det som er rimelig for å unngå skade (= uheldige følger) på naturmangfoldet. 1. Hvordan ser planteområdet ut og hva kan ev skades? (område= til barriere for naturlig spredning) 2. Hvordan ser området omkring ut, hvilke naturverdier og hvordan kan de ev. skades? 3. Hva er sannsynligheten for at mine planter kommer til området omkring (realistisk sannsynlighet)? 4. Er de skader som kan oppstå sammenfallende med «mine» planter hvis de kommer seg dit?

8 Hvis ting var som før hva ville jeg ha plantet da? (tenk anleggets bruk mål osv; f. eks herdighetskrav, salttoleranse osv.) 1.Er planten født og oppvokst i Norge? Plantevalg flytskjema (Grønn pil er foretrukket vei) Finnes «stedegne» plantealternativer med samme egenskaper? Forutsatte basiskunnskaper i plantekjennskap Forutsatte basiskunnskaper: Utvalgte naturtyper, artskart, naturbase og rødlister Truer disse plantene ømfintlig natur i området? Finnes det andre «snillere» «stedegne alternativer» (som svarer mot anleggets mål)? Bruk Bruk 2. Skal det plantes i et område som er ømfintlig for planten(e)s egenskaper? Ikke bruk Er de ikke så «snille» plantene snillere enn de «fremmede» plantealternativene som ble valgt? Bruk 3. Er området «utenfor» planteplassen ømfintlig for plantens egenskaper? Kunnskap / kjennskap til: 1. Utvidet plantekjennskap Risikovurdering i Artsdatabanken, Spredningsmekanismer (omfang, veier, hvor langt), Konkurransefaktorer 2. Naturtyper, artskart, rødlister, Naturbase Finnes det «formildende» omstendigheter (f.eks skjøtselstiltak) som forebygger «skade». Vil du definere området som naturområde Vurdere å bruke Ikke bruk Er planten søknadspliktig (står oppført på vedlegg V) Søknad Tillatelse? Alternative planter kan vurderes istedenfor søknad (Gå til pkt 1) skriv miljørisikovurdering og bruk. Bruk (trenger ikke lage skriftlig miljørisikovurdering) Ikke bruk

9 Eksempel 1 «norske/stedegne trusler» Et anlegg hvor det er ønskelig med grønn vinteraspekt. Krav til herdighet, men ellers ingen krav spesielle krav (ligger langt fra vei, ikke område til rekreasjon eller spesielle krav til prydverdi). En fordel hvis noe av vegetasjonen blir høy og fyldig. Gjerne litt naturlig viltvoksende preg på anlegget. En av artene skulle være Abies Koreana men tenker dette da like gjerne kan erstattes med Picea Abies. Etter søk i naturbase ser du i dette tilfelle at det er en kalklindeskog like ved. Dette er en utvalgt naturtype. Når man leser om kalklindeskog ser man at nettopp gran er en stor trussel for naturtypen. Det er altså ikke et veldig godt valg. Her kan man vurdere andre stedegne bartrær/busker. Hvis man mener disse går like godt til opprinnelig plan (eller alternativ plan) og de kan skaffes så gjør man det. Hvis ikke er det «tilbake til start». Strengt tatt bør man jo ikke plante gran i det hele tatt her, men hvis man velger dette: Abies Koreana er vurdert med lav risiko i Artsdatabankens risikovurdering. Det finnes ikke noe fakta ark som forteller hvorfor, men i henhold til risikovurdering har den både lav invasjonspotensial og lav økologisk effekt. Dette vil da være et bedre alternativ enn vår norske gran i akkurat dette område. Finnes den norskprodusert uten import = supert Trinn2 + 3 lav risiko i artsdatabankens risikovurdering som kan henvises til Parkanlegg Abies Koreana er ikke søknadspliktig plante Skriv miljørisikovurdering

10 Smestadaksen, Holmendammen sør og nord

11 Eksempel 2 «Enkel» vurdering Smestadaksen Dette er et prydanlegg og utelukkende det som er hensikten med anlegget. Hva kan uheldige følger i området bli? Ingen. Omkringliggende områder, dvs Smestadparken? Ingen mye pga skjøtsel Min miljørisikovurdering: Beskrivelse av området, områdets hensikt og omkringliggende områder og konkludere med at det så langt jeg kan se ikke vil bli noen uheldige følger av mine tiltak. Og i tilfelle vil begrensende tiltak bestå i intensivert skjøtsel og luking.

12 Eksempel 3 Krever litt mer ettertanke Holmendammen sør er et område med dam, sumpskog, mange hekkende fugler, noen kjente sjeldne arter og inneholder også en slåtteng. Hensikten med anlegget er at det skal være en naturpark. Området rundt inneholder parklandskap, og noen hule eiker, og nå begynner vi også å nærme oss marka. Uansett fremdeles rimelig intens skjøtsel og ettersyn. Konklusjon: Jeg luker vekk arter som kan bli invaderende og vanskelige å holde kontroll med i sumpskogen og legger større flid i å finne norske arter, men fremdeles vil det meste fungere.

13 Eksempel 4 Det er her vi skal bruke tiden vår: Hensikten med Holmendammen nord parkskog. Ingen registrerte naturverdier i området MEN: Vassdrag Svært lite skjøtsel Kun et «steinkast» fra skogsområde (som ikke skjøttes i det hele tatt) og gode forbindelser opp i marka.

14 Hvordan gjøre det «enkelt»? Oppsummering: Se på miljørisikovurderinger og søknader som argumentsamlinger som skal «overbevise» noen (deg selv eller myndigheter) om at de valgene som er tatt er forsvarlig vurdert ikke plantekartotek. Argumenter utefra en planteplan som fyller hensikten med anlegget, fler planter kan fungere enn det man tror når man ser på svartelisten og risikovurderingene. Bruk området som argument kan det ikke bli «uheldige følger» så er det ikke noen problemer. Finnes det positive effekter så kan de synliggjøres? Regionale hensyn er et argument Arbeid utefra realistiske sannsynligheter, ikke hypotetiske Noen har gjort en jobb for oss allerede: NK og LO i risikovurderingene Ikke bruk energien på feil ting du skal argumentere utefra eksisterende kunnskap, ikke finne den opp (om genetikk og spredningsevner vet vi lite for ikke risikovurderte planter). Vi må finne systemer for å dele argumenter